Død for den gamle verden — levende for den nye verden

DENNE gamle verden er dømt til ødeleggelse. En ny verden blir opprettet i rettferdighet, og den skal bestå til evig tid. Alle mennesker som lever i dag, har anledning til å lære sannheten å kjenne og deretter treffe en avgjørelse som bestemmer deres egen skjebne. Et valg må finne sted: Vil du fortsette å leve som den nåværende onde verden og delta i alle dens urette gjøremål, være en del av den og dø sammen med den? Eller vil du lære om den nye verden, trakte etter dens rettferdighet, leve for den og få leve i den i all evighet? Vil du vende ryggen til den nåværende urettferdige verden og leve for den nye, rettferdige verden?

Den nåværende verden er ikke den første verden som blir ødelagt. En verden har allerede gått til grunne. Den autentiske beretningen om dette lyder slik: «Det . . . var himler og en jord som var blitt til ut av vann og gjennom vann ved Guds ord, og derved gikk den verden som da var, under i vannflommen.» «Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd, i hvilken noen få — åtte sjeler — ble frelst ved vann [ble ført trygt gjennom vannet, NW].» «Men de himler som nå er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt [ødelegges, NW]. Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» En ugudelig verden som var dømt til ødeleggelse, gikk til grunne da den ble oversvømt av vann. Alle mennesker på åtte nær druknet i den store flommen. Nå står en annen ond verden foran sin ødeleggelse, og ugudelige mennesker skal gå til grunne sammen med den. Deretter vil det bli opprettet en ny verden hvor rettferdige skapninger skal bo. — 2 Pet. 3: 5, 6; 1 Pet. 3: 20; 2 Pet. 3: 7, 13.

Den nåværende onde verden er underlagt Satan, mørkets hersker. Apostelen Paulus skriver følgende til menigheten om forkynnelsen av det gode budskap om den nye verden og om ødeleggelsen av den gamle verden: «Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blant dem som går fortapt, i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn.» Jesus sa: «Nå holdes dom over denne verden; nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» Satan Djevelen er mørkets hersker og fyrste. — 2 Kor. 4: 3, 4; Joh. 12: 31.

Er det mulig å fri seg fra denne mørkets makt? Ja, vi må komme fri fra den hvis vi ikke skal bli ødelagt som en del av den gamle verden. Apostelen Paulus sa: «Han . . . fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike, i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse.» Herren Jesus ba: «Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, liksom jeg ikke er av verden. Jeg ber ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde [den onde, NW].» Dette betyr ganske enkelt at vi må leve i den onde verden, men likevel ikke være noen del av den. Dette er ikke lett, for verden hater dem som gjør det. — Kol. 1: 13, 14; Joh. 17: 14, 15.

Herren Jesus uttalte: «Lykkelige er de milde, for de skal arve jorden.» «Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» Dette rike vil bringe glede til alle lydige: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» Ja, den gamle verden skal vike bort, og alle ting skal bli nye. For et herlig rike å bli overført til! — Matt. 5: 5, NW; 25: 34; Åpb. 21: 3, 4.

Den nye verden kommer til å bli en verden med glede, fred, sunnhet, frihet og liv, en verden det er verd å lære om og trakte etter. Ønsker du å leve i og for en slik verden? Det finnes faktisk ingen sanne verdier i denne gamle verden, gjør det vel? Tiden er så kort. «Vi har levd våre år til ende som et sukk.» (Sl. 90: 9) Våre år er så få — bare sytti — og de går så fort. Denne gamle verden er full av selviskhet, bedrag, løgn, hykleri, ondskap, vold, urenhet, sykdom og død. Hvorfor ikke bryte med den nå ved å bli ’død’ for den og ’levende’ for Guds nye verden? Tror du ikke det er bedre å benytte dine få år for Guds nye, rettferdige verden og la den nåværende verden være overlatt til seg selv?

Gjør ikke «folkeslagenes vilje»!

Det blir en stor forandring for dem som følger en slik handlemåte, men det blir i sannhet en forandring til det bedre. Men vær forberedt på at du vil støte på mange problemer. Resultatene vil imidlertid bli meget tilfredsstillende. Herren Jesus stakk ut kursen, og apostlene fulgte i hans fotspor. Hvordan gjorde de det? Kan vi gjøre det samme? Ja, hvis vi har det samme sinnelag og mål og den samme besluttsomhet. Vi må være forberedt på alle slags angrep. Våre omgivelser vil ikke forstå vår nye og forandrede levemåte, hvorfor vi har forlatt den gamle verden og blitt ’døde’ for den. Noen vil ganske enkelt ikke bry seg mer om oss, andre vil gi uttrykk for sin misbilligelse, og mange vil øve motstand og gjøre alt som står i deres makt for å hindre at vi blir ’satt over i hans elskede Sønns rike’. Hva vil du gjøre?

Hør nå hva apostelen Peter sier om en som tar sikte på Guds nye verden: «Forat han resten av sitt liv i kjødet kan leve, ikke for menneskers lyster, men for Guds vilje.» Det er ikke tvil om hva han mener med disse ord. Det ligger en meget positiv befaling i dem, men hvor mange følger den? Spør deg selv: Gjør jeg det? Vi må ikke bruke de årene vi har igjen å leve, til å følge menneskenes lyster. Nei, det må det være slutt på, for heretter må vi leve i samsvar med Guds vilje. Apostelen utdyper dette spørsmålet ytterligere ved å rette disse ord til dem som ønsker å leve for den nye verden: «For det er nok at dere i den tid som er gått, har gjort folkeslagenes vilje.» Hva sikter han til med uttrykket «folkeslagenes vilje»? Hva det enn kan være, så er han tydeligvis overbevist om at det er mer enn nok at en har gjort det i den tid som er gått. — 1 Pet. 4: 2, 3, NW.

La oss nå lese videre og se hva «folkeslagenes vilje» går ut på, slik at vi kan holde oss vekk fra dem: «. . . da dere for fram i løsaktig oppførsel, lyster, overdreven nytelse av vin, turing, drikkelag og avgudsdyrkelse som ikke lot seg hemme av lover.» Om det samme emne sier apostelen Paulus: «Derfor sier jeg og vitner dette i Herren, så dere ikke lenger skal fortsette å vandre liksom folkeslagene også vandrer i sitt sinns gagnløshet, mens de er i mørke åndelig sett og fremmedgjort for det liv som tilhører Gud, på grunn av den uvitenhet som er i dem på grunn av deres hjertes følelsesløshet. Da de har tapt all moralsk sans, har de gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de driver all slags urenhet med begjærlighet. . . . dere bør legge vekk den gamle personlighet som svarer til deres tidligere ferd, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske ønsker.» Ytterligere detaljer kan vi finne i Romerne 1: 18—32. Når du har lest disse versene, vil du sikkert ikke undre deg over hvorfor apostelen Peter sier: «For det er nok at dere i den tid som er gått, har gjort folkeslagenes vilje.» — 1 Pet. 4: 3; Ef. 4: 17—19, 22, NW.

Lignende forhold råder i dag i alle folkeslag. Legg nå merke til hva apostelen sier: «Fordi dere ikke fortsetter å løpe med dem på denne veien til den samme sump av utsvevelser, blir de forbauset og snakker nedsettende om dere.» (1 Pet. 4: 4, NW) Du må ikke bli overrasket hvis du kommer ut for noe slikt, for vår Herre Jesus Kristus sa at det skulle så skje: «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld.» (Matt. 5: 11, NW) Folk som er lydige mot «folkeslagenes vilje», kommer kanskje til å gjøre slikt mot deg, men de skal bli nødt til å svare for sine urette gjerninger. Det neste verset (5) lyder slik: «Men disse menneskene skal gjøre regnskap for ham som er rede til å dømme dem som lever, og dem som er døde.»

Jesu sinnsinnstilling

Selv om slike motstandere skal bli nødt til å avlegge regnskap, er vi enkeltvis mest interessert i hvordan vi skal kunne klare å holde stand mot dem. Hvordan kan vi fortsette å stile mot den nye verden trass i all forfølgelse fra deres side? Apostelen Peter besvarer dette spørsmålet for oss: «Derfor, etter som Kristus led i kjødet, bør også dere væpne dere med den samme sinnsinnstilling, for den som har lidd i kjødet, har avholdt seg fra synder.» (1 Pet. 4: 1, NW) Å være væpnet vil si å være rustet eller utstyrt med midler til forsvar og angrep, å være forberedt til å gjøre motstand, å styrke seg. Vi kan væpne oss ved å sørge for at vårt hjerte og sinn blir bedre skikket til å holde stand mot angrep. Vi trenger å være rustet på denne måten fordi vi har til hensikt å være død for den gamle verden og levende for den nye verden. Vi er med i en krigføring, og vi må gå aktivt inn for den for å bli funnet verdige til å unnslippe den nåværende dødsdømte onde verden og til å bli ’satt over i riket’.

La oss tenke på Kristus Jesus. Hvilken sinnsinnstilling hadde han? Vi må ligne ham hvis vi ikke skal ’leve resten av vårt liv etter menneskers lyster’. For det første tilegnet han seg kunnskap om den gjerning han skulle gjøre, og han ga seg også i kast med å gjøre den. Han lot ikke noe hindre seg, ikke engang urette forslag fra sine egne disipler. Satan og demonene motarbeidet ham, og likeledes deres jordiske redskaper, men ikke noe fikk ham til å svikte. Han fortsatte uforstyrrelig å tjene sin Far. Slik var hans sinnsinnstilling. Fordi han var væpnet på denne måten, kunne han kjempe og seire. Vi må være væpnet med den samme sinnsinnstilling.

I alle sine lidelser viste Kristus Jesus seg å være tro mot Jehova. Han avviste fullstendig Satan, demonene og hele verden, og opphøyde Jehovas navn. Han var tro til døden på torturpelen. Husk at han led for alle som nyter godt av hans offer, for alle dem som er blitt gagnet og kommer til å bli gagnet av hans utgytte blod. Han døde for å forlike dem med Gud. Den viktigste grunnen til at Kristus Jesus kom i kjødet, var altså at han skulle lide og opphøye sin Far og gi sitt liv for de lydige og opprette den nye verden.

Kan vi alle skaffe oss hans sinnsinnstilling? Ja, hvis vi blir ’døde’ for den gamle verden. Den må ikke få ha noe grep på oss. «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Joh. 2: 15—17) Bli død for den gamle verden, dens lyster, dens synder, dens opprør mot Gud. Hvis du er død for den, vil ikke lenger den gamle verden ha noe tak på deg. Den vil ikke bety noe for deg. Du er livløs hva den angår — du er i den så lenge den varer, men du er ikke av den. De som er dens venner, er Guds fiender. — Jak. 4: 4.

Men vær levende for den nye verden, for dens håp, dens mål og dens muligheter. Gud elsker den nye verden. «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Vi bør alle elske det Gud elsker, og være sterkt interessert i det han har anerkjent. Gjør vi det? Hvis du ikke gjør det, bør du straks beslutte deg for å stille alt annet i annen rekke, så du ikke spiller mer tid. Den nye verden skal fortsette i all evighet. Følg derfor den handlemåte som vil føre deg til den og bevare deg i den og bevirke at du holder deg levende for den. La den styrke deg. Bli levende. Gjør noe positivt. Bli delaktig i det ærefulle privilegium å arbeide og leve for den nye verden.