Påta deg ansvar i den nye verdens samfunn

«Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.» — Luk. 16: 10.

 1. Hvordan ser vi på utnevnelser til å tjene i den nye verdens samfunn?

NÅR en anerkjenner Jehovas nye verdens samfunn, erkjenner en også at det er et gledelig privilegium å tjene innen dette samfunn. David ga en treffende beskrivelse av sine følelser overfor tjenesten: «En dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørterskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.» (Sl. 84: 11) Jesus tilbyr oss noe helt annet enn de forstemmende byrder som hviler på menneskene i den gamle verden: «Ta mitt åk på dere og bli mine disipler, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne styrke for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde er lett.» (Matt. 11: 29, 30, NW) Det er en kilde til glede for sanne kristne å få ansvar og bli i stand til å gjøre mer for å tjene sine brødre.

 2. Hvordan og hvorfor bør en ’trakte etter en stilling som tilsynsmann’?

² I 1 Timoteus 3: 1 står det skrevet: «Hvis en mann trakter etter en stilling som tilsynsmann, da ønsker han seg rette slags arbeid.» (NW) Hvis det er riktig å gjøre det, da ønsker vi å gjøre det. Hvordan? Ikke ved å trenge oss fram i organisasjonen og agitere for å få en stilling. Nei, vår organisasjon er i stadig vekst, og det eksisterer et konstant behov for flere tjenere som kan føre tilsyn med Rikets interesser. Når det blir dannet nye menigheter, eller når nye tjenestesentre blir organisert i en menighet, er det behov for flere modne brødre som kan påta seg ansvar i den forbindelse. Vil du sørge for at du blir kvalifisert til å tjene? Da du innvigde deg til å tjene Jehova, sa du: «Her er jeg, send meg!» (Es. 6: 8) Nå er du forpliktet til å handle i samsvar med det løfte du ga Jehova Gud. Du er fullt på det rene med at han ikke vil sende deg ut og la deg representere ham som tilsynsmann over en menighet av hans tilbedere med mindre du fyller de krav Bibelen fastsetter. Derfor bør du streve for å oppnå modenhet og gå iherdig inn for å holde mål med de høye normer tilsynsmenn skal følge. (Heb. 5: 12—6: 3) Når det så blir behov for en tilsynsmann, vil Jehova sende deg fordi du svarer til beskrivelsen i hans Ord. Men selv om det ikke skulle oppstå et slikt behov med det samme, er ingen skade skjedd. Enhver moden forkynner i den nye verdens samfunn bør være like levende interessert i organisasjonens trivsel som de utnevnte tjenerne er. Slike modne forkynnere samarbeider derfor villig med dem som er utnevnt, og benytter sine evner til å utvide arbeidet på teokratisk vis.

 3. Hvilke tiltak blir klokelig truffet med tanke på framgangen i tiden som kommer?

³ Tilsynsmennene i menigheten bør likeledes være framsynte. De bør være klar over at den dag vil komme da det trengs flere brødre som kan fylle tjenerstillinger. De gjør derfor klokt i å være framsynte nok til å lære opp dem som legger for dagen den nødvendige kjærlighet og ydmykhet, og som alvorlig ønsker å tjene sine brødre, slik at de blir dyktiggjort til å tjene. Når så behovet oppstår, er det ikke umulig å dekke det, for menn som allerede er opplært og ifølge Bibelen kvalifisert til å tjene, står parat til å ta seg av arbeidet. Denne opplæringen skal selvfølgelig ikke skje ved at de faktisk får overta møteledelsen eller utføre tjenerens arbeid hvis han er til stede og i stand til å ta seg av sine oppgaver selv. Men den som blir opplært, kan arbeide sammen med den utnevnte tjeneren og være våken, og den utnevnte tjeneren kan undervise ham omhyggelig akkurat som Jesus underviste sine apostler og Paulus underviste Timoteus.

 4. Hvilken holdning skal en tilsynsmann ha ifølge 1 Peter 5: 1—5?

⁴ Hvis du ved den hellige ånd blir utnevnt til å være tilsynsmann, hva så? Du finner veiledning om den handlemåte du skal følge, i 1 Peter 5: 1—5: «Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden; . . . I alle skal ikle eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» Husk at det er blitt deg betrodd å røkte Guds hjord — mennesker som han elsker, både folk som tilhører hans utvalgte, salvede levning, og folk som han regner for å være alle folkenes kosteligste skatter, hans «andre får» — og du bør derfor være deg ditt store ansvar fullt bevisst. En slik stilling skaper ingen følelse av overlegenhet hos et virkelig teokratisk menneske, men snarere ydmykhet. Det er hans ønske å tjene Jehova og sine brødre, ikke å bli oppvartet av andre. — Mika 6: 8; Matt. 20: 26, 27.

 5. Hvorfor er det så viktig å være trofast i sin tjeneste nå?

⁵ De som tilhører den salvede levning, er Kongen Kristi Jesu brødre. Den trofaste tjeneste de nå utfører enkeltvis for å fremme Rikets interesser, er viktig. Hvis de ikke oppfyller tjenestens krav nå, vil de bli forkastet som mennesker som er urettferdige i smått, og de vil da gå glipp av sin Herres glede og ikke bli tildelt himmelsk kongeverdighet. De ønsker å vinne den prisen som er satt foran dem. (Matt. 25: 14—30) De «andre får» må likeledes legge trofasthet for dagen i sitt arbeid med å fremme sin Herres interesser. Hvis de gjør det, vil de kanskje bli blant de lykkelige som får fortsette sin fyrstelige tjeneste gjennom Harmageddon og videre inn i Guds nye verden. — Es. 32: 1.

 6. Hva er det som viser at en er en Ordets tjener?

⁶ Det som gjør et menneske til en Ordets tjener i den nye verdens samfunn, er ikke et brev hvor hans navn er påført. Han henvender seg ikke til noe menneske for å få et anbefalingsbrev og et bevis for at han er en Guds tjener. Det er Jehova Gud som har betrodd ham tjenesten, og fruktene av hans tjeneste er det anbefalingsbrev som viser at han utfører sin tjeneste. Dette brevet er skrevet på menneskehjerter og er synlig for alle mennesker. (2 Kor. 3: 1—3) Slik er det også med de tilsyns-embeter Herren betror modne Ordets tjenere. Men dette er ikke alt. Slike utvidede tjenesteprivilegier viser at Gud anerkjenner vedkommende tjeneres tidligere trofaste tjeneste, men de kan ikke fortsette å leve på sine tidligere gjerninger. De må konsentrere sin oppmerksomhet om sin nåværende oppgave og fortsette å frambringe frukt til ære for sin Gud. — Joh. 15: 1—8; Matt. 21: 18, 19.

 7. Hvilket fint mønster gir Bibelen tilsynsmennene å følge?

⁷ Forat tjenerne på rette måte skal kunne føre tilsyn med menigheten, må de nøye etterligne Kristus Jesus, som er vår leder og vårt forbilde, mens Jehova selv er våre «sjelers hyrde og tilsynsmann». (1 Pet. 2: 25) Jesus var klar over at Jehova behandler sitt folk forståelsesfullt, at han er tålmodig og overbærende med våre feil, og at han tar hensyn til behovene til alle sine skapninger enda de er så mange at ikke noe menneske kan telle dem. (Es. 49: 13; Sl. 103: 14; 145: 14—16) Selv om det er så mange som samler seg om å tilbe ham, tar han i sin uendelige kjærlighet også hensyn til de tilsynelatende ubetydelige blant dem. Fordi de kaller på ham i sannhet, hører han deres bønner og leder dem. (Sl. 145: 18, 19) Jesus sa: «Likeledes ønsker ikke min Far, som er i himmelen, at en eneste av disse små omkommer.» (Matt. 18: 12—14, NW) Profeten Esaias ga uttrykk for Faderens inderlige kjærlighet til fårene med disse ord: «Se, Herren, [Jehova], kommer med velde, . . . Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.» (Es. 40: 10, 11) Jesus fulgte sin Fars eksempel og utgjorde derfor et godt forbilde for oss.

 8. Hvorfor er det nødvendig å vise personlig interesse for hver enkelt forkynner, og hvordan kan en gjøre det?

⁸ Sann kjærlighet til Guds hjord er noe en viser ved å legge for dagen personlig interesse for de enkelte forkynneres behov. (1 Kor. 10: 24) De skal ikke bare behandles som en gruppe, men hver enkelt må også få den nødvendige hjelp til å holde tritt med hele menighetens åndelige vekst. En av de viktigste grunner til at det blir samlet inn rapporter over Jehovas vitners forkynnelsesvirksomhet, er at en på grunnlag av disse rapportene kan yte de enkelte i menigheten den hjelp de trenger for å forbedre sin tjeneste. Rapportene er ikke noe mål i seg selv. De viser bare at et godt arbeid er blitt utført, og åpenbarer hvor det trengs hjelp forat det skal gå framover. De som er iherdige i tjenesten, gjør vel. Jehova velsigner deres anstrengelser, og de oppnår resultater. Det fører til at de blir lykkelige, energiske og ivrige etter å gjøre mer. La oss nå se på hva som kan gjøres for å hjelpe de andre i menigheten til å delta like aktivt og oppnå den samme glede i sin tjeneste.

Delta i opplæringen til tjenesten

 9. Hvordan bør en svare på et tilbud om opplæring i tjenesten?

⁹ Når en lærer sannheten å kjenne og verdsetter det privilegium å tjene den allmektige Gud som et av hans vitner, går en til det skritt å innvie seg og la seg døpe som et symbol på sin uforbeholdne beslutning om å tjene Jehova. (Heb. 10: 9) Et menneske som kommer så langt, forstår at dette uten tvil er det viktigste skritt han har å foreta seg i forbindelse med tjenesten for Gud, men han vet også at det ikke er det eneste. Han vil fortsette å gjøre framskritt ved å benytte seg av de tiltak som blir truffet for å hjelpe ham til å vokse fram til full modenhet som en Ordets tjener. Tilsynsmennene og andre i menigheten vet at han trenger undervisning i å framholde Rikets budskap på rette måte og overvinne problemer som han kan støte på når han er opptatt med å forklare sannheten for andre. Etter som de er klar over dette behovet, sender de ikke bare den nye broren av sted for å forkynne og ønsker ham lykke til uten å tilby ham praktisk hjelp. (Jak. 2: 14—17) Nei, den teokratiske organisasjon er godt organisert til å ta seg av opplæringen til tjenestegjerningen. (Ef. 4: 11—13) Både nye og slike som har vært knyttet til menigheten i årevis, får hjelp i kjærlighet. De som får slik hjelp, bør ’se til hvorledes de hører’. (Luk. 8: 18) Vær ikke likeglad slik at hensikten med denne hjelpen, som er et utslag av Guds ufortjente godhet, ikke blir oppnådd. Streb alvorlig etter å oppfatte poengene ved undervisningen, og sett dem ut i livet. Umak deg for å benytte deg av alle anledninger til å vokse fram til modenhet. Du har større velsignelser i vente.

10. Hva er det neste en bør gjøre når en er blitt opplært, og hvordan bør en stille seg til dette?

¹⁰ Angående dem som selv er blitt opplært, sier apostelen Paulus at de «etter tiden burde være lærere». (Heb. 5: 12) Derfor bør du ikke trekke deg tilbake og si at du ikke kan påta deg en slik oppgave, at du ikke kan lære andre å forkynne ved dørene, lede hjemmebibelstudier og bidra til å gjøre menighetens møter effektive. (Heb. 10: 38, 39) Jehova lover å gi deg sin ånd, og ved dens hjelp kan du gjøre dette. Du har funnet glede ved å ta imot den hjelp som er blitt deg budt, og gradvis gjøre framskritt i din tjeneste. Les nå hva som står skrevet i Apostlenes gjerninger 20: 35: «Jeg har i alle ting vist dere at dere ved å streve slik må hjelpe dem som er svake, og huske Herren Jesu ord, som han selv har sagt: ’Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.’» (NW) Du har sett hvilket eksempel dine brødre har foregått med. Følg nå dette eksempel og finn ut ved egen erfaring at du har større gleder i vente, at det er enda mer lykke ved å hjelpe andre enn det er ved å få hjelp selv. Vær takknemlig for dette privilegiet, og utfør ditt arbeid som for Jehova. (Kol. 3: 23, 24) «For øvrig ventes det i denne henseende av forvaltere at de må finnes trofaste.» (1 Kor. 4: 2, NW) En trofast forvalter nøyer seg ikke med å yte minimal tjeneste. Hvis han ikke ser påtagelige resultater av sitt arbeid, gransker han den måten han utfører sin oppgave på. Han elsker sin Herre, og han ønsker å gjøre sitt arbeid godt. En tilsynsmann er også interessert i hver enkelt forkynners framgang, og i forbindelse med opplæringsprogrammet viser han dette ved regelmessig å kontrollere hvordan alle sammen tar seg av de oppdrag de har fått. Han ser av de enkeltes tjenesterapporter hvilken framgang som blir gjort, og han går sammen med hver og en når han besøker andre menneskers hjem for å forklare det gode budskap om Riket. På denne måten kan han komme med vennlige forslag og legge merke til hvem som er blitt kvalifisert til å hjelpe andre.

11. Hvorfor er det viktig at tilsynsmannen er et godt eksempel for menigheten?

¹¹ En tjener må aldri spille herre over dem som er Guds arv. Nei, han skal derimot være et eksempel for hjorden. (Matt. 23: 8—11; 2 Kor. 1: 24) Det vil si at han ikke bare må opplyse andre om hva de har å gjøre, men at han må gjøre det sammen med dem. Menighetene tar vanligvis etter tjenerne. Hvis tjenerne er nidkjære, er menigheten levende. Når de er likegyldige, mangler menigheten også liv, og det blir liten framgang. Det er derfor viktig at tilsynsmennene er levende interessert i sitt arbeid. Den nye verdens samfunn er på hurtig og stadig frammarsj, og forat en mann skal være kvalifisert til å virke som tilsynsmann, er det høyst påkrevet at han også er framgangsrik. Han må være så forstandig at han ikke løper foran organisasjonen, men samtidig passer på at han ikke beveger seg så sakte at han blir liggende etter organisasjonen. Han deltar i løpet med utholdenhet og holder tritt med den nye verdens samfunn. — Fil. 3: 16; Heb. 12: 1, 2.

12. Hvordan kan en forhindre at en lar seg distrahere av uvesentlige saker?

¹² En som har vokst fram til kristen modenhet, har utviklet et sunt syn. Han lar seg ikke lett distrahere og vende vekk fra det viktige arbeid han har å gjøre. «Dette ber jeg om at eders kjærlighet ennå må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet, forat I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag, fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov.» (Fil. 1: 9—11) Hva er det da han anser for å være så viktig at han samler sin oppmerksomhet om det? Det er ikke de timene han fører opp på en rapport han leverer inn, og heller ikke den mengde litteratur han sprer. Nei, dette tilkjennegir bare i hvilken grad han verdsetter det som er av størst betydning, og hvor stor dyktighet han har utviklet i å forklare det for andre.

13. Hvilke virkelig betydningsfulle ting bør vi samle vår oppmerksomhet om, og hvordan vil dette gi seg utslag i vår tjeneste?

¹³ Det som er av størst betydning, er opphøyelsen av Jehovas navn ved hans rike, og vi har det privilegium å støtte ham i denne saken ved å holde oss ulastelige og fortsette å vitne om sannheten. (Job 2: 1—6; Ordspr. 27: 11) Det er derfor en tilsynsmanns viktigste oppgave å hjelpe alle i menigheten til å passe på å anerkjenne Jehovas suverenitet og opphøye Ham til enhver tid, og han bør henlede alles oppmerksomhet på at Jehovas organisasjon er den eneste ordning Hans folk har å støtte seg til hvis de ønsker å tilbe Ham. Når et menneske har en dyp verdsettelse av sitt privilegium å støtte Jehova i den store striden ved å være hengitt til ham, og når dette menneske forstår at formålet med den sanne tilbedelse ikke bare er å tjene menneskene, men at den er vår tjeneste for Gud, da ser han sitt forhold til den levende Gud i det rette lys. Hvis vi drives av en slik verdsettelse av det som er mest betydningsfullt, kan vi være sikker på at fruktene av vår tjeneste vil bli til pris for Faderen. Hvis en som ikke kan gjøre mer, kommer med en «enkens skjerv» ved å delta i forkynnelsen av Riket en time eller to i måneden, så har Jehova behag i hans bidrag. (Mark. 12: 41—44) Men hvis en som forstår stridsspørsmålet, kan benytte femti timer i måneden i tjenesten på feltet, eller hvis han kunne forbedre sin måte å forkynne sannheten på, da bør han gå inn for å gjøre det. Og hvis han har muligheter til å ordne sine forhold slik at han kan være heltidsforkynner eller pioner, da vil hans nøyaktige kunnskap om sakens betydning og hans inderlige kjærlighet drive ham til å lovprise Gud i en slik stilling. — 2 Kor. 9: 7.

14. a) Hvordan kan vi vise at vi er «rede til å lyde»? b) Hva må til hvis det skal bli økning?

¹⁴ «Visdommen ovenfra er . . . rede til å lyde.» (Jak. 3: 17, NW) Hvis vi drives av visdommen ovenfra, vil vi også være rede til å lyde. Ja, vi ville være så rede til å lyde at vi ville gjøre oss ekstra umak for å finne ut hvordan vi kan lyde. Jehovas vitner er helt på det rene med at den vekst som den nye verdens samfunn har erfart, ikke skyldes noe menneske. Selv om en av dem et sted planter sannhetens sæd som finnes i Guds Ord, og selv om en annen vanner idet han følger Bibelens formaning om å gå tilbake til får-lignende mennesker, så er det i siste instans Gud som gir vekst. (1 Kor. 3: 6) Hans hellige ånd eller virksomme kraft må til hvis det skal bli noen økning, og hans ånd virker i tilknytning til hans Ord og hans organisasjon. Derfor er det viktig å holde fast ved det skrevne Ord og studere det og følge det i praksis hvis det skal bli vekst. — Jos. 1: 8.

15. Hvordan bør vi ta imot instrukser fra Selskapet, og hva bør gjøres forat de skal bli nøye fulgt?

¹⁵ Slik er det også med instruksene fra den «tro og kloke slave», enten de blir sendt ut i trykt form eller står å lese på en rapport som er utarbeidet av en områdetjener eller noen annen som er utsendt for å representere Selskapet Vakttårnet. Prestene i fortidens Israel lærte seg utenat alle de instrukser som gjaldt deres tempeltjeneste, forat de ikke skulle komme til kort. Vår tids tilsynsmenn bør likeledes sette seg godt inn i de instrukser de får fra Selskapet, og gjennomgå dem punkt for punkt for å forvisse seg om at de alle blir fulgt i deres menighet. De vil arrangere lærerike og praktiske ukentlige tjenestemøter hvor disse instruksene blir behandlet, og de vil ta tilbørlig hensyn til forholdene i den lokale menighet når de tilrettelegger møtene, slik at alle kan forstå at instruksene gjelder dem. De gir seg ikke engang med dette, for de er interessert i å se at hver enkelt Ordets tjener følger instruksene. De passer derfor på å drøfte de forskjellige punktene ved tjenestesentrene når brødrene kommer sammen for å delta i tjenesten på feltet, og de arbeider selv sammen med dem for å hjelpe dem til å omsette det de har hørt, i praksis. Slik blir alle hjulpet til å handle helt i samsvar med den veiledning som kommer fra den organisasjonen som Jehovas ånd virker på. Alle vil da få se beviser for at Jehovas velsignelse hviler over deres tjeneste. Alle vil i fellesskap bevege seg framover med den nye verdens samfunn. Tilsynsmennene er ikke bare interessert i sin egen tjeneste, men de holder også interessert øye med at det går deres brødre vel. — Fil. 2: 1—4.

16. Hvilke gode råd ga Paulus til Timoteus, og hvordan kan vi kontrollere vår egen framgang?

¹⁶ Apostelen Paulus skrev disse tankevekkende ord til den unge mann Timoteus: «Grunn på disse ting, vær oppslukt av dem, så din framgang kan bli åpenbar for alle mennesker. Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med disse ting, for ved å gjøre det vil du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» (1 Tim. 4: 15, 16, NW) Dette rådet kan vi alle legge oss på hjerte. Benytter du deg av de anledninger du har som en Guds tjener? Utfører du din tjeneste med grundighet som en menighetsforkynner eller en heltidsforkynner? Er framgangen åpenbar? Utvider du din tjeneste, og anstrenger du deg stadig for å forbedre din yteevne på det teokratiske område, slik at du kan tjene i større utstrekning i den nye verdens samfunn? Støtter du 100 prosent opp om de teokratisk utnevnte tjenere, og legger du deg selv på hjerte all den veiledning som kommer fra den teokratiske organisasjon?

17. Hvilken veiledning får tjenerne her?

¹⁷ Hvis du er en av tjenerne i menigheten, en av dem som er utnevnt til å assistere menighetens tilsynsmann, ta deg da godt av din tildelte oppgave. Innfri de forpliktelser den teokratiske organisasjon har pålagt deg, og gjør det villig, ikke av tvang. Gå inn for ditt arbeid av hele ditt hjerte fordi du fryder deg over å fremme den rene tilbedelse. Til dem som fører tilsyn med menigheter, områder, seksjoner og avdelingskontorer, vil vi si: Gjør deres ytterste for å leve etter de høye normer Bibelen fastsetter for dere. Søk alltid dens veiledning. Hold fast ved den teokratiske organisasjon. Hør på dens råd, og vær alltid våkne for å finne nye utveier til å forbedre deres tjeneste som tilsynsmenn ved å studere de instrukser som utgår fra den. Følg samme handlemåte som apostelen Paulus, som kunne si følgende til sine brødre: «Bli etterlignere av meg, akkurat som jeg er av Kristus.» (1 Kor. 11: 1, NW) Meget er blitt dere betrodd. Det vil også bli fordret meget av dere. Men allerede nå kan dere få komme inn til Herrens glede ved at dere trofast utfører deres oppdrag. — Matt. 13: 12.

18. Hvilken plass i vårt liv bør våre teokratiske oppdrag innta?

¹⁸ Det er ingen tvil om at Jehova nå utruster sin nye verdens samfunn til livet i den nye verden. Ditt mål i livet er å tjene Jehova. Han har skjenket deg det gledebringende privilegium å tjene i hans organisasjon. Hva kan da behage Gud mer enn at du tar imot hans innbydelse til å tjene og av hele ditt hjerte innretter hele ditt liv etter den tjenesten han har betrodd deg? En veldig oppgave skal utføres nå i denne tiden, og den blir også utført slik den skal fordi den har Jehovas ånds velsignelse. Hvis du gjør ditt på en tilfredsstillende måte, vil du kanskje få leve evig og føre tilsyn med Guds interesser i hans nye verden.