Kvalifisert til å undervise med forvissning og fortrøstning
1. Hva er det som gleder Jehovas vitner, og som de vil gjøre så ofte de har anledning til det?
NÅR noen får høre et godt budskap som bringer dem sann trøst og glede, har de som regel lyst til å fortelle det videre til andre. Jehovas vitner har vendt seg til Guds Ord og studert det omhyggelig, og de vet at det er fylt av et godt budskap. Jo mer de studerer de sekstiseks bøkene i Guds Ord Bibelen, alle bøkene fra 1 Mosebok til Åpenbaringen, desto bedre forstår de dette gode budskap, og de gleder seg over det. Når en kristen har anledning til å snakke med et annet menneske om Guds rikes goder, er det virkelig en glede for ham. Han behøver ikke å stride, sier apostelen Paulus, for å få vedkommende til å forstå. Nei, man må være taktfull og forsiktig i sine uttalelser. Den som snakker, vil forsøke å lære sin tilhører noe. Det er grunnen til at Paulus sa følgende da han skrev til Timoteus: «Men en Herrens slave behøver ikke å stride, men må være taktfull mot alle, kvalifisert til å undervise.» — 2 Tim. 2: 24, NW.
2. Hvilken oppfatning angående forkynnelsen gjorde seg ofte gjeldende før i tiden, og hvordan er det synet nå blitt forandret?
2 Det arbeidet Jehovas vitner i første rekke er opptatt med nå i endens tid for Djevelens organisasjon, er å undervise folk individuelt. Selv om Jehovas vitner har holdt på med å forkynne det gode budskap om Guds rike i førti år siden 1918, er de klar over at det nå hviler et stadig større ansvar på dem, ansvaret for å undervise folk om Guds rike. Før i tiden mente de at alt som var påkrevd, var å snakke litt om Riket og fortelle folk om Harmageddon-slaget, og dermed hadde de avlagt sitt vitnesbyrd for dem. Men nå er folk sunket så dypt i uvitenhet og mørke angående Guds Ord at det er nødvendig å gjøre mer enn bare å minne dem om hva som står i Bibelen. Det er nødvendig å gå inn i deres hjem når man blir invitert til det, bruke deres bibel og virkelig vise dem hva som står i den, og hvor man kan finne sannhetene angående Guds rike, menneskehetens eneste håp. Jehovas vitner har gode grunner for at de nå er så energiske i sitt arbeid med å forkynne og undervise folk. De har Skriftens støtte for å gå fra hus til hus. (Se Apostlenes gjerninger 5: 42 og 20: 20.) Dessuten er det et skriftsted i Salme 96: 2 som sier at vi skal være opptatt med det hver dag: «Fortell fra dag til dag det gode budskap om hans frelse.» (NW) Det er i sannhet et godt budskap det som blir fortalt om Guds rike, under hvis herredømme alle mennesker på jorden vil bli velsignet med et sunt liv under paradisiske forhold.
3, 4. a) Hvordan svarte Jesus da disiplene spurte om tegnet på avslutningen på denne tingenes ordning? b) Hvem er det nå som adlyder Jesu befaling?
3 Det er fordi Jehovas vitner har et slikt budskap at de ønsker å gå fra hus til hus hver dag eller så mange ganger i uken som de kan, for å snakke om den frelse Jehova Gud har tilveiebrakt for menneskeheten. David forsto at han måtte forkynne for sine medmennesker mens han levde, og da Jesus var på jorden, understrekte han betydningen av å forkynne. Han var meget bestemt da han fortalte sine disipler hva de skulle gjøre. I det tjuefjerde kapitel i Matteus berettes det om at disiplene kom til Jesus og spurte ham hva som skulle være tegnet på denne verdens ende. De var meget interessert i det. Da Jesus satt på Oljeberget like utenfor Jerusalem, kom derfor fire disipler bort til ham i enrom og sa: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matt. 24: 3, NW.
4 Jesus forklarte dem da i detaljer hva slags tilstander som ville rå på jorden i endens tid når denne tingenes ordning skulle opphøre, og hvilke ting de ville få se, slik at de kunne vite at hans usynlige annet nærvær hadde begynt. Foruten alle disse tingene, som for eksempel kriger, pest og hungersnød og forbrytelser og opprettelsen av et forbund av nasjoner, slo han fast at det ville foregå noe meget spesielt som ikke bare hans eget folk, men hele verden ville bli oppmerksom på. Det var dette: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, for at det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 14, NW) I dag kan det ikke benektes at Jehovas vitner, som utgjør en kristen organisasjon, har vært mer aktive enn noen annen religiøs organisasjon når det gjelder å forkynne det gode budskap om Guds rike. I betraktning av de faktiske forhold tør vi si at Jehovas vitner er de eneste som forkynner at Guds rike er menneskehetens eneste håp, og at alle de anstrengelser menneskene nå gjør ved sine politiske organisasjoner, som blir støttet av religionslederne og storfinansen, kommer til å mislykkes. Vi hevder at det må forkynnes over hele verden at Guds rike er det eneste som vil føre til velsignelse for menneskeheten. Når dette forkynnelsesarbeidet er blitt fullført, sa Jesus, kommer enden for denne tingenes ordning.
5. Hvilken befaling i Matteus 28: 19, 20 adlyder de sanne kristne, og hva får de derved fortrøstning til?
5 Like før Jesus steg opp til himmelen, ga han en meget bestemt befaling til sine disipler, og han sa til dem: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se! jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Ja, Kristus Jesus er nå med sitt folk og sørger for at det gode budskap om Riket blir forkynt og at arbeidet med å gjøre disipler ved å undervise folk blir utført over hele jorden. Folk blir undervist, det blir ikke bare fortalt dem om Guds rike, men det blir arrangert studier i deres hjem, og der blir de undervist i Guds Ord. Paulus sa til Timoteus: ’Du må være kvalifisert til å undervise.’ Følgelig må også Jehovas vitner dyktiggjøre seg til det. Enhver kristen skal undervise andre så snart han kan, og må derfor være godt kjent i Bibelen. Han må ha grunnfestet sin ulastelighet ved gode gjerninger, studium og tjeneste, og en gang må han bli i stand til å si som David: «Døm meg, o Jehova, for jeg har vandret i min ulastelighet.»
Ulastelighet et krav til dem som underviser
6. Hvordan beviser Jehovas vitner sin ulastelighet, og hva slags mennesker søker de etter?
6 I denne tiden må hvert enkelt Jehovas vitne bevise sin ulastelighet. Hver og en har et personlig ansvar overfor Jehova Gud og hans jordiske organisasjon for at arbeidet med å forkynne og undervise blir utført før enden kommer. Det er blitt sagt at Jehovas vitner utgjør den hurtigst voksende religiøse organisasjon i vår tid. Hvis det er tilfelle, hva er så grunnen? Det er sikkert at det ikke kommer av at de legger an på å ha den hurtigst voksende religiøse organisasjon. Men hvis det er slik, så kommer det av at de innser at det hviler et ansvar på dem, nemlig ansvaret for å samle alle de får som tilhører Guds hjord. De som elsker sannhet og rett, og som ikke ønsker at deres liv skal bli tatt bort sammen med menn med blodskyld, og som heller ikke ønsker å ha noen befatning med slike som har en løsaktig oppførsel, kommer til å søke etter Jehovas sanne folk. Det er disse menneskene som sukker og jamrer over alle vederstyggelighetene i verden, som Jehovas vitner anstrenger seg for å finne. Forat de skal finne dem, må de gå fra dør til dør, og det må de gjøre om og om igjen, år ut og år inn. Jehovas vitner har sannsynligvis besøkt deg mange ganger, hvis du da ikke bor på et slikt sted hvor huseieren ikke vil la Jehovas vitner slippe inn. Men hvis de kan komme dit du bor, og er velkommen, vil de snakke med deg; og du kan være sikker på at de vil gjøre det med glede.
7. Hvilket ansvar var det David følte, og som Jehovas vitner nå føler, og hvis eksempel bestreber de seg på å følge med hensyn til å forkynne?
7 Jehovas vitner føler det samme ansvar som David følte, nemlig ansvaret for å bevare sin ulastelighet og ta et bestemt standpunkt for det som er rett og imot det onde, og ikke ha noen befatning med denne gamle tingenes ordning, som fører forderv over menneskeheten. Etter som de har Bibelen i sin hånd og er godt kjent med den, føler de seg skikket til å undervise, og derfor oppsøker de folk i deres hjem og prøver å bibringe dem bibelkunnskap. På samme tid fortsetter de selv å studere på sine menighetsmøter for å bli bedre kvalifisert til å undervise. De husker at deres leder, Jesus Kristus, var den største lærer som noensinne har levd på jorden. Han klarte å innprente sannheten i sine etterfølgeres sinn, og de ble så overbevist av det de hørte, at de trodde ham, for det han sa, hadde støtte i Bibelen. De ble hans disipler.
8. Hvilke krav stilles det til en Kristi Jesu elev og er de fleste mennesker nå ulastelige?
8 Kristi Jesu etterfølgere må være hans oppmerksomme elever, og de må være ivrig etter å få vite hva deres lærer har å si. En elev må være interessert og glad i sin lærer for å kunne fatte hans tanker. Hvis læreren har anledning til å være sammen med en nidkjær elev tilstrekkelig lenge, vil eleven snart begynne å ligne sin lærer og snakke og oppføre seg som han. Det er nettopp dette som skjedde med Kristi Jesu disipler. Da han sa til dem: ’Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg,’ mente han at han ville ta seg tid til å forklare alle livets vanskeligheter og problemer for dem, og at han ville hjelpe dem til å seire over verden liksom han hadde seiret over verden. (Matt. 11: 28) Det er få som er ulastelige, men det har alltid vært noen sanne vitner for Jehova på jorden. Hvis du lar Jehovas vitner få komme hjem til deg og lar dem snakke med deg og studere med deg ved å benytte din egen bibel, enten det er en katolsk, protestantisk, jødisk eller en hvilken som helst annen oversettelse på et hvilket som helst språk, vil du få se at Bibelen inneholder løsningen på dine problemer og på alle de problemer menneskeheten strir med.
9. Hvilken positiv innstilling viser Salme 25: 4, 5 at de sanne kristne bør ha, og hvilket tilbud får de som søker kunnskap?
9 Du vil imidlertid ikke forstå alt på ti minutter. Men gi ikke opp. Ta deg tid til å studere med Jehovas vitner og tilegn deg i hvert fall kunnskapen, selv om du ikke med en gang er enig i den veiledning som blir gitt. Du burde ha samme innstilling som David: «[Jehova], la meg kjenne dine veier, lær meg dine stier! Led meg fram i din trofasthet og lær meg! for du er min frelses Gud.» (Sl. 25: 4, 5) La Jehovas vitner få anledning til å komme hjem til deg en gang i uken og studere med deg i en eller en og en halv time, på en tid som passer for deg. Gå straks i gang med å studere Bibelen, slå opp skriftstedene og les dem nøye, og du kommer til å bli forundret over hvor mye du får lære bare i løpet av en seks måneders tid. Alt dette er fullstendig gratis. Hvis ingen av Jehovas vitner har studert med deg noen gang, eller hvis de har det, men nå ikke gjør det lenger, og du ønsker å begynne igjen, kan du bare skrive et kort til Vakttårnet, Inkognitogaten 28 B, Oslo, og si at du ønsker et bibelstudium, så vil det snart komme noen for å hjelpe deg i ditt studium av Jehovas Ord. Husk på å fortelle oss hva du heter og hvor du bor, så skal vi nok finne deg. Hundretusenvis av mennesker som har hatt bibelstudium med Jehovas vitner i sine hjem, har lært sannheten å kjenne og går nå i Kristi Jesu fotspor og praktiserer sann tilbedelse av Jehova Gud.
10. Hvorfor var Jesu lære ikke ny, og hvilken belønning skulle de få som holdt fast på sin ulastelighet? De som ikke gjorde det?
10 Da Jesus var på jorden, forkynte han noe som mange kalte en ny lære, men den var ikke ny. Han ga folk en sammenfatning av Loven. Den lød: Elsk Gud — elsk din neste. Han viste dem veien til evig liv. Han åpnet en vei for alle mennesker, for alle folkeslag, for alle slekter og tunger. Guds Ords sannhet og hans lover var ikke lenger bare for Israels folk, men snart skulle alle få sin anledning. Jesus kom ikke for å tilintetgjøre loven, men han kom for å oppfylle den og for å vise alle mennesker hvor verdifull den var. Jesus verdsatte Guds Ord fullt ut og levde i overensstemmelse med det, og han sa: «Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.» — Matt. 5: 19, 20.
11. Hva viste de skriftlærdes og fariseernes framferd, hvem er det som er lik dem i vår tid, og hvordan?
11 Da Jesus underviste sine disipler, lærte han dem å holde Jehovas bud og leve etter dem. Når han betraktet de skriftlærdes og fariseernes liv og lære, så han at de framholdt sine egne og andre menneskers tradisjoner og overleveringer i stedet for Guds Ords lære, som Jehova hadde gitt dem skriftlig ved de profeter han hadde sendt i fordums dager. Det samme er tilfelle med kristenheten i vår tid. Kristenhetens presteskap lærer ikke folk om Bibelen. De har sine egne tradisjoner, sine egne idéer, og praktisk talt hver eneste prest sier i virkeligheten at det er De Forente Nasjoner som er menneskehetens eneste håp, og ikke Guds rike. Bare hva dette ene punktet angår, har de vendt menneskeheten bort fra Guds Ord, og de har fornektet Jehova og hans Sønn og hans rike, og derfor burde de ikke lenger gi seg ut for å være kristne eller Guds Ords tjenere. De «kommer . . . ingenlunde inn i himlenes rike».
12. Etter som kristenheten har spedd ut sannheten, hva er så de nødt til å gjøre som søker virkelig sannhet,
12 Kristenheten har spedd ut Bibelens sannhet i den grad at det er vanskelig for folk som påberoper seg å være kristne, å forstå hva som er sannhet. Jesus sa: «Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten.» (Joh. 18: 37) Vend deg derfor til Bibelen og finn sannheten. Det er påkrevd at hvert enkelt menneske vender seg direkte til Guds Ord og ser hva det sier, i stedet for å høre på menneskers tradisjoner og overleveringer. Gå til den kristne læres opprinnelige utspring. Hvorfor ikke følge det rådet som Paulus, en god Ordets tjener og Kristi etterfølger, ga til menigheten i Efesus? Han sa: «Dette sier jeg da og vitner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene [folkeslagene, NW] vandrer i sitt sinns tomhet, formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse, de som følelsesløse har overgitt seg til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.» — Ef. 4: 17—19.
«Lært av Jehova»
13. Nevn de kravene en må fylle for å oppnå evig liv
13 Jesus var en utmerket lærer, og han lærte sine disipler hvordan de skulle drive undervisningsarbeidet. Først og fremst bør man alltid benytte Bibelen; på den måten vil en lære folk om den sanne Gud, Jehova. Hvis noen skal få evig liv, må de bli kjent med livets opphavsmann, Faderen, og hans lære. Hans lære står nedtegnet i hans eget Ord, Bibelen, som Jehova har latt nedskrive og bevart helt fram til vår tid til formaning og lærdom for oss. Jesus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag. Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud [Jehova, NW]. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til meg.» (Joh. 6: 44, 45) Vi ser derfor hvor nødvendig det er først å lære eller høre hva Jehova har å si, og hvis vi noensinne skal få høre hva Jehova har å si, må vi lese hans Ord og studere det. Når man blir kjent med hva Jehova Gud lærer, vil det helt naturlig lede en til Kristus Jesus, og etter som det er Bibelen man lærer fra, så henviser den en til Kristus Jesus som menneskehetens eneste gjenløser, idet han er i stand til å gi liv ved sitt offers fortjeneste. Han vil «oppreise [den troende] på den ytterste dag». — Joh. 6: 54.
14. Hvilket råd ga Paulus til Timoteus som er av verdi for vår tids kristne?
14 Paulus var klar over at noen som gikk inn for den kristne tjeneste, senere ville forsøke å vende sine tilhengere bort fra den sanne tilbedelse av den sanne Gud, Jehova. Det er grunnen til at han ga dette råd: «Men vis fra deg de vanhellige og kjerringaktige eventyr; øv deg derimot i gudsfrykt! For den legemlige øvelse er nyttig til lite, men gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer. Det er et troverdig ord og fullt verd å motta. For derfor arbeider vi og lider hån, fordi vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er alle menneskers frelser, mest deres som tror. Dette skal du byde og lære.» — 1 Tim. 4: 7—11.
15, 16. a) Hva er den eneste måten en kan oppnå kunnskap på, og hvilken verdi har det å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner? b) Hvorfor slutter enkelte mennesker å studere med Jehovas vitner, og hvorfor kan likevel ikke Jehovas vitner gå på akkord med hensyn til de kristne prinsipper?
15 Den eneste måten man kan øve seg i gudsfrykt på, er ved å studere Guds Ord. Når man leser Bibelen og studerer den omhyggelig sammen med noen som har øvelse i bibelstudium, vil man få se at det man leser, er troverdig og fullt verd å motta. Jehovas vitner arbeider hardt og anstrenger seg forat de kan bevare sitt håp og også hjelpe andre til å få samme faste håp og tro. Jehovas vitner som studerer med folk i deres hjem, vil rette seg etter Guds bud og lære andre om dem, selv om Bibelens sannhet strider mot folks private oppfatninger. Undertiden blir noen som studerer Bibelen, foruroliget når de lærer Guds rettferdige lover å kjenne, og derfor slutter de med hele studiet. De vil ikke lenger fortsette med det, for det ville medføre slik en kolossal omveltning i deres liv. Men vi kan ikke gå på akkord med hensyn til Guds lover og samtidig fortsette å være kvalifisert til å undervise med forvissning og fortrøstning.
16 «Hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial, eller hva lodd og del har en troende med en vantro? Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblant dem og ferdes iblant dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier [Jehova], og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder, og jeg vil være eder en far, og I skal være meg sønner og døtre, sier [Jehova], den Allmektige.» (2 Kor. 6: 14—18) Dem Jehova vil ta imot og være en far for, er de som vil bli lært av ham, og de vil oppnå evig liv. Det finnes ikke noen annen måte å oppnå det på. Jo snarere man vender seg til Guds Ord, leser det, studerer det og blir en disippel, jo snarere kommer man til å finne trøst, glede og velsignelser og få øvelse i gudsfrykt. Og som Paulus sa til Timoteus: «Den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer.»
17. Hvor lenge må man vente før man kan begynne å undervise andre?
17 Det finnes fremdeles millioner av mennesker i dag som trenger å få lære sannheten i Guds Ord, men det er ikke nok kvalifiserte Ordets tjenere til å undervise dem. Mange av Jehovas vitner er selv nye i sannheten og har ennå ikke påtatt seg det ansvar å undervise andre. De forkynner fra hus til hus, men de har ikke påtatt seg en lærers plikter. Hvor lenge må man vente før man kan undervise andre? Det er det ikke vanskelig å avgjøre. Paulus viser at så snart man kjenner de grunnleggende lærdommer i Guds Ord, bør man i hvert fall begynne å lære disse sannhetene videre til andre; Etter hvert som man blir mer moden, kan man hjelpe andre ved å studere de dypere ting i Guds Ord med dem, men man kan være en lærer før man kommer så langt. Hvis den en møter når en er ute på feltet og forkynner, vet lite eller ingenting om Guds Ord, da kan den nye Rikets forkynner i det minste lære sin tilhører det han selv vet, ved å benytte Bibelen som sin lærebok.
18. a) Hvordan bebreidet Paulus dem som holdt opp med å undervise på hans tid? b) Gjelder dette for de kristne nå?
18 Paulus var skarp i sine uttalelser overfor dem som hadde en del kunnskap, men som ganske enkelt ikke brydde seg om å fortelle andre det de visste. Han sa: «Skjønt I etter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hva som er de første grunner i Guds ord.» (Heb. 5: 12) Hvor lenge har du påberopt deg å være et Jehovas vitne, eller en kristen for den saks skyld? Enhver som kaller seg en kristen, burde på dette tidspunkt være en lærer såfremt han har nådd en moden alder og har vokst opp i den kristne lære. De kristne kan ikke unndra seg sitt ansvar ved å si: ’Min prest studerer Bibelen for meg.’ Paulus snakker ikke her til menighetenes tilsynsmenn, slik som kristenhetens presteskap hevder at de er. Han snakker til alle som bekjenner seg som kristne. Hva gjør du for å undervise andre utifra Guds Ord? Paulus sier: «Etter tiden burde [I] være lærere.» Du har gått til Guds menighet tilstrekkelig lenge til å vite hva sannheten er. Hvorfor lærer du da ikke andre om den? Det som gjelder for Jehovas vitner, gjelder likeledes for alle i hele kristenheten, nemlig at de bør forkynne og lære andre dette gode budskap om Guds rike. Skrider du nå framover mot modenhet ved å studere sammen med Guds menighet, og går du så hver uke ut til andre som ikke er tilsluttet samme menighet som du, og studerer de tingene du har lært, med dem?
Undervisning på Guds bud
19. Hvorfor hadde den religiøse gruppen som ble kalt Sanhedrinet, imot at apostlene forkynte, og hvordan virket det på apostlene?
19 Mange steder i verden blir Jehovas vitner utsatt for kraftig forfølgelse fordi de forkynner og lærer andre det gode budskap, men de gir ikke opp av den grunn. Også Peter var meget ivrig til å forkynne det gode budskap om Guds rike da han levde. Han ble kastet i fengsel på grunn av at han helbredet syke og forkynte. De religiøse lederne på den tiden, de som satt i Sanhedrinet, det høye råd, hadde meget imot at apostlene lærte folket om Kristus Jesus. På grunn av deres gagnlige arbeid med å undervise folk om Bibelen, «kalte [de religiøse lederne] dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulle tale eller lære i Jesu navn». (Ap. gj. 4: 18) Men apostlene holdt ikke opp med å forkynne bare fordi noen mennesker bød at de skulle det. Beretningen i Apostlenes gjerninger 5: 20 viser at da denne herskende gruppe kastet apostlene i fengsel, ble fengselsdørene åpnet av en Jehovas engel som sa: «Gå av sted, og stå fram og tal i templet alle dette livs ord for folket!» Dette budet som apostlene fikk fra Jehovas engel, er fremdeles en del av Guds Ord, og gjelder i like høy grad de kristne i vår tid. Dette livs ord og ordene om det liv som skal komme, må fortsatt bli forkynt like til jordens ende. Dengang i fortiden ønsket ikke de religiøse lederne at det skulle bli forkynt, for det virket forstyrrende på deres egen virksomhet. Det førte til at det var så altfor mange som tok avstand fra deres forfalne religionssystem og gikk inn for Kristi Jesu nye, sanne religion.
20—22. a) Hvilket prinsipp angående lydighet framsatte Peter og apostlene i Apostlenes gjerninger 5: 29? Enn David i Salme 26: 11? b) Hvordan blir dette prinsippet nå fulgt av Jehovas vitner, og hvordan viser de at de er kvalifisert til å undervise med forvissning og fortrøstning?
20 Etterat det var blitt oppdaget at apostlene hadde forsvunnet fra fengslet, kom det beskjed om at de «står i templet og lærer folket». De ble øyeblikkelig hentet og stilt fram for Sanhedrinet. Bibelens beretning sier: «Da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa: Vi bød eder strengt at I ikke skulle lære i dette navn, og nå har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss! Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Ap. gj. 5: 27—29) Apostlene var ikke redd for herskerne. Gud hadde gitt dem befaling om å undervise og forkynne. De var lik Jesus, som David var et forbilde på. David sa: «Jeg for min del vil vandre i min ulastelighet.» (Sl. 26: 11, NW) Både ved sitt ord og sitt eksempel lærte de på en enestående måte andre til å være trofaste. Kristus Jesus var deres forbilde, og de vaklet ikke, men fortsatte å vende folks sinn og hjerte bort fra den gamle tradisjonelle, hyklerske religion og til sannhetens og livets ord, til en religion som viste dem at Guds rike var menneskehetens eneste håp.
21 I vår tid skjer akkurat det samme som på apostlenes tid. Herskerne i Den dominikanske republikk har under ledelse av de katolske prestene skamslått Jehovas vitner og kastet dem i fengsel fordi de forkynner det gode budskap om Riket. I Polen og andre land bak jernteppet sier herskerne at sannheten ikke må forkynnes, for den strider mot den kommunistiske lære. Dette får imidlertid ikke Jehovas vitner til å slutte med å forkynne på samme måte som apostlene forkynte på sin tid. De går om nødvendig under jorden og fortsetter med sitt forkynnelses og undervisningsarbeid. De lyder Gud mer enn mennesker! Til og med i land hvor Jehovas vitner har anledning til å forkynne fritt, blir deres arbeid ofte møtt med motstand fra de religiøse lederne. Hvis disse ugudelige menneskene ønsker å stille seg i veien for forkynnelsen av Jehovas sannhet, da la dem også bli dømt av Jehova.
22 En sann kristen vil imidlertid følge Guds Ord og ikke la seg bringe til taushet, men vise at han er kvalifisert til å undervise. Han vil fortsette å gå til de møtene som holdes blant Guds forsamlede folkemengder, og der ta til seg lærdom og studere flittig, slik at han kan bli bedre kvalifisert til fortrøstningsfullt å framlegge sannheten for andre. Han er klar over at han må gå i Kristi Jesu fotspor og forkynne og undervise. Han må være tro mot Guds Ord og rette seg etter Jehovas bud. Han må dyktiggjøre seg til all god gjerning og være kvalifisert til å undervise. Han må gå alvorlig inn for å forkynne om Riket, akkurat slik de første disiplene gjorde, og på den måten bevise sin ulastelighet.
23. Hva hjelper et menneske til å bli en sann kristen, og hva gjør derfor Jehovas vitner?
23 Det er ingen forskjell mellom den måten apostlene utførte sin forkynnelse av Riket på da de levde, og den måten Jehovas vitner utfører sitt arbeid på nå. En nasjon blir ikke kristen på grunn av store religiøse vekkelsesmøter, ved at det reises store kirkebygninger, ved at mektige religiøse grupper øver sin innflytelse på politikerne, eller ved at forskjellige religiøse samfunn blir sammensluttet til ett. Disse tingene hjelper ikke folk til å få forståelse av Jehovas hensikter. Nei, men når noen går fra hus til hus, finner dem som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer, og lærer dem sannheten, kan det få folk til å se annerledes på religion. Når en sann kristen går hjem til en fremmed og trøster ham med Guds Ord, kan det bevirke at vedkommende forandrer hele sitt liv. Det ville ikke være deres felles bestrebelser, men sannheten en kunne takke for det. Husk: «En Herrens slave behøver ikke å stride, men må være taktfull mot alle, kvalifisert til å undervise, holde seg i tømme når han lider ondt, med mildhet belære dem som ikke er velvillig stemt.» — 2 Tim. 2: 24, 25, NW.
24. Hvordan er de metoder falske religiøse ledere har benyttet, i sammenligning med dem som blir benyttet av de kristne, hva det angår å undervise andre?
24 Flere ganger i tidens løp har folk reist seg til kamp mot andre folk og utkjempet religionskriger for å forsøke å få dem til å forandre sin religion. Religiøse ledere forskjellige steder i verden har opprettet kjetterdomstoler for å få folk til å anta samme religion som landets herskere. Religiøse ledere har forfulgt indianere og andre med en annerledes tro, og forsøkt å tvinge dem til å anta deres tro. Paulus benyttet seg aldri av slike metoder, og Kristus Jesus tenkte heller ikke på noe slikt. De første kristne benyttet seg av den enkle metode å forkynne sannheten, å sette seg ned hos folk og taktfullt, tålmodig, rolig og ydmykt fortelle dem hva Guds Ord har å si. Man kan til og med undervise dem som er under dårlig påvirkning, om sannheten, bare man belærer dem med mildhet. Til og med de som ikke er velvillig stemt overfor Bibelen, vil høre på en Guds Ords tjener hvis han henvender seg til dem på en taktfull måte.
25. Hva vil Jehovas vitner fortsette å gjøre, og hva blir de som søker etter sannhet, oppmuntret til?
25 Derfor vil nå Jehovas vitner fortsette med å forkynne dette gode budskap til et vitnesbyrd over hele verden, like til enden kommer, og i løpet av hele denne tiden vil også de kunne si: «Døm meg, o Jehova, for jeg har vandret i min ulastelighet.» Hvorfor ikke studere Guds Ord med dem og anvende den kunnskapen du kan få fra Bibelen, og på den måten omgås med vise mennesker og bli vis selv? Hvis du gjør det, kommer du til å forstå at den som har omgang med dårene, kommer det til å gå ille, men at visdommen er et livsens tre for dem som finner den. Elsker du livet, og ønsker du å leve i Guds nye rettferdige verden under himlenes rike? Stå da ’på et jevnt sted blant de forsamlede folkemengder’ og velsign Jehova. Da kan du alltid si med besluttsomhet: «Jeg for min del vil vandre i min ulastelighet.»