Tiden da den nye sang synges

 1, 2. a) Hva fikk Jesus som mål fra han var tretti år av? b) Hvordan ble Jesus da mer enn et menneske?

I SIN gudsgivne fullkommenhet nådde Jesus en alder av tretti år som menneske. Da inntrådte det en stor forandring i hans liv. Han forlot sitt tømmermannsyrke i Nasaret og ble døpt av Johannes i Jordan-elva. Da han ble unnfanget i Marias liv, var det et nytt slags mirakel som skjedde, men nå var det en enda større ny ting som fant sted for å føre ham inn i et åndelig liv; hvor han skulle ha himmelen, sitt opprinnelige hjem, som mål.

² Da Jesus steg opp av vannet etterat han var blitt døpt, se, da åpnet himmelen seg «for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag [som jeg har godkjent, NW].» (Matt. 3: 13—17) Både Jesus og Johannes hørte Gud tale fra himmelen og erklære at den døpte Jesus var hans Sønn. Dette viste at Gud nå hadde født Jesus ved sin virksomme kraft eller ånd til igjen å bli en åndelig Guds Sønn, det vil si mer enn bare en menneskelig sønn slik Adam hadde vært i Edens paradis. Gud salvet deretter Jesus med sin ånd som kong Davids rettmessige arving, men som arving til en trone som var høyere og større enn Davids, nemlig til setet ved Guds høyre hånd på hans himmelske trone. (Sl. 110: 1, 2; Matt. 22: 41—45; Heb. 10: 12, 13) Skjønt Jesus fortsatte å leve i kjødet på jorden i tre og et halvt år, var han nå en «ny skapning», en salvet åndelig Guds Sønn. — 2 Kor. 5: 17.

 3. Hvordan kan det sies at Jesus forkynte et nytt budskap, og hvilken profeti ble på en smertelig måte oppfylt som følge av det?

³ Etter dette gikk Jesus ut og forkynte et nytt budskap for sin kjødelige mors folk, jødene eller israelittene. Det var et budskap om et nytt styre over menneskeheten: «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» Døperen Johannes hadde forkynt et lignende budskap i seks måneder før Jesus sto fram, men da Jesus forkynte det, kunne han gi det en dypere betydning enn Johannes hadde kunnet. Jesus forkynte at himlenes rike var nær fordi han selv var nærværende som den Jehova Gud hadde salvet til å ta sete på den himmelske trone. Jesus sendte også mange av sine disipler ut for å forkynne dette budskapet for jødene. (Matt. 3: 1, 2; 4: 17; 10: 1—7; Luk. 10: 1—9) Forkynnelsen av dette kongelige budskapet førte til at Jesus fikk sin hæl knust av Slangen Satan Djevelen og hans ætt.

 4. Hvorfor ble disiplene forvirret da Jesus døde, men hva for noe storslagent nytt utførte Gud deretter?

⁴ Disiplene trodde at Jesus var «Messias, den levende Guds Sønn» og «Israels konge», og derfor ble de meget forvirret da han i år 33 e. Kr. ble drept på en torturpel av sine fiender i stedet for å bli kronet som konge og satt på tronen i Jerusalem. (Matt. 16: 16; Joh. 1: 50) På det daværende tidspunkt forsto de ikke Guds profetier angående Guds kvinnes ætt, profetiene om at Ætten først måtte få sin hæl knust før han skulle begynne å herske som konge og knuse Slangens hode. På den tredje dag etter Jesu død utførte hans himmelske Far igjen noe nytt, noe som langt overgår vår forstand fordi det ble bevirket av «hans veldige kraft, som han viste på Kristus da han oppvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende». (Ef. 1: 19—21) Riktignok hadde Jehovas profeter og til og med Jesus selv oppreist døde, men aldri før hadde det forekommet en oppstandelse som kunne sammenlignes med den som ble bevirket i Jesu tilfelle. (Heb. 11: 35; Joh. 11: 1—44) Hvorfor ikke?

 5. Hvorfor hadde det aldri før vært en oppstandelse som kunne sammenlignes med Jesu oppstandelse?

⁵ I de oppstandelser som hadde vært før, var mennesker blitt gjenreist til menneskelig liv, men senere døde de igjen på grunn av ufullkommenhet og dødens fordømmelse. Den allmektige Gud oppreiste på et øyeblikk sin trofaste Sønn til et himmelsk livs fullkommenhet. Gud oppreiste ikke Jesus som et menneske, men som en ånd, for Jesus «led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden». (1 Pet. 3: 18) Gud oppreiste ham udødelig, slik at han ikke lenger var underlagt døden, men ikledd udødelighet. (Rom. 6: 9, 10; 1 Kor. 15: 42—54) Jesu oppstandelse var begynnelsen til den «første oppstandelse». (Åpb. 20: 6) Den var virkelig en ny slags oppstandelse!

 6. Hvordan framsto det nå en ny udødelig person i himmelen, og hva frambar han der som fører til hvilket gagn for dem som har tro?

⁶ Takket være denne storslagne tilkjennegivelse av Guds allmakt framsto det en ny udødelig person i himmelen. Jehova Gud er udødelig, for han er Gud «fra evighet til evighet». (Sl. 90: 2) Nå hadde han skjenket sin alltid trofaste enbårne Sønn, Jesus Kristus, den uforlignelige belønning som består i udødelighet og uforgjengelighet. I førti dager etter sin oppstandelse fra de døde materialiserte Jesus seg ved forskjellige anledninger og viste seg for sine disipler. Deretter for han opp til himmelen og trådte fram for sin himmelske Fars åsyn, og han frambar for ham verdien av sitt ofre de menneskeliv. På grunn av hans offers fortjeneste kan alle som viser tro på Jehovas foranstaltning ved sin Sønn, få tilgivelse for sine synder, ja, faktisk få dem vasket bort med blodet av det syndfrie Guds Lam.

 7. Hva ble således grunnlaget lagt for, og hvorfor var tiden inne til at det skulle frambringes?

⁷ Således ble grunnlaget lagt for et nytt folk. Bortsett fra en liten levning av troende jøder anerkjente ikke det kjødelige Israels folk Guds kvinnes Ætt som Messias, og godtok heller ikke hans offer. Derved viste Israel at det fortjente å bli støtt bort fra Gud. Like før Jesus døde som et vitne for Jehova Gud, erklærte han at Gud ville forlate Israels hus, dets tempel i Jerusalem, og at de dyreofrene som ble frambåret der, ikke lenger skulle ha noen verdi i Guds øyne. Tiden var kommet da Gud skulle frambringe sitt nye folk, et åndelig Israel som skulle bestå av mennesker som var jøder i sitt indre og omskåret på sitt hjerte, uten hensyn til hva de var i det ytre eller av fødsel.

 8. Hvordan ble det nye folk frambrakt, hvilken kongelig pakt ble det ført inn i, og hvorfor må dets medlemmer være trofaste til døden?

⁸ Dagen opprant da dette nye folk skulle frambringes. På pinsedagen gjorde Gud det samme med dette folks første medlemmer som han gjorde med Jesus etterat han var blitt døpt i Jordan. Gjennom Jesus, som var ved hans høyre hånd i himmelen, utgjøt nå Jehova sin ånd over de 120 trofaste disiplene som befant seg i en sal i Jerusalem. Slik var det han fødte dem til å bli hans åndelige sønner, et hellig folk av ’nye skapninger’ med Jesus Kristus som sitt Hode. Med denne ånd salvet han dem også til å forkynne om Guds rike og til å være Jesu medarvinger til dette himmelske rike. De ble således ført inn i ’pakten om riket’. (Luk. 22: 29, NW) For å bevise seg verdig til å få en krone og en trone i denne himmelske regjering, må de vandre trofast i Jesu fotspor like til sin død i kjødet, slik at de i Guds tid kan få del i den «første oppstandelse» til udødelig liv sammen med sitt Hode, Jesus Kristus. — Rom. 8: 16, 17; Åpb. 2: 10.

 9. Hva opprettet Gud med dem med Kristus som Mellommann, hvilken enestående fordel har de av det, og for hva må de gi avkall på sitt liv som mennesker?

⁹ Etter som det kjødelige Israels folk ble forkastet fordi det ikke tok imot Guds kvinnes Ætt, opphørte den pakten eller overenskomsten Jehova Gud hadde inngått med dette folket med profeten Moses som mellommann. Ved at Guds Sønn ofret sitt menneskeliv, ble det blod tilveiebrakt som var nødvendig for å gjøre gyldig eller iverksette en ny pakt som var basert på nye og bedre løfter fra Gud, og som ville føre til en virkelig tilgivelse av synder som man angret. (Heb. 8: 7—13; 10: 9—18) Derfor gjorde nå Jehova Gud en ny pakt med det nye, åndelige Israels folk, som han hadde avlet ved sin ånd, ved det offer Kristus hadde frambåret i egenskap av Mellommann. Gud førte også det nye folk inn i sin pakt om det evige rike, noe som medfører at de som tilhører dette folket, for alltid må gi avkall på sitt liv som menneske. — Luk. 12: 32; 2 Tim. 2: 11, 12.

10. Hvordan påpekte Peter at de var kongelige, og hvordan bar de derfor den tilbørlige frukt?

¹⁰ Gjennom apostelen Peter sa Gud følgende til dette nye folk, det åndelige Israel: «I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.» (1 Pet. 2: 9) Dette hellige folk fikk til oppgave å bære det lovte rikes frukter. For å gjøre det gikk alle som var blitt salvet til medlemmer av dette folket, ut og forkynte om Riket. De gjorde dette på en tilsynelatende ny måte, nemlig ved å forkynne fra hus til hus og ikke bare offentlig.

Hvorfor tiden til å synge den nye sang er kommet

11. Hva er tilbake på jorden av Guds hellige folk, og hvorfor har ikke de gjort noe forsøk på å komme inn i De Forente Nasjoner?

¹¹ Finnes det noen av dette hellige nye folk på jorden nå i den kristne tidsalders tjuende århundre? Ja, det gjør det. Det er bare en levning eller et lite antall tilbake på jorden av disse ånds-salvede som Gud har gitt den forsikring at han har beredt dem plass i det himmelske rike. Men til tross for at de utgjør levningen av en nasjon eller et folk, det nye folk som kalles det åndelige Israel, finner vi ikke at de står tilsluttet De Forente Nasjoner som medlem av den organisasjonen i likhet med den nylig opprettede Israels nasjon av i dag. De åttito medlemslandene i De Forente Nasjoner viser at de ikke ønsker det hellige nye folk inn i sin organisasjon, men levningen av Jehovas folk under Kristus har heller aldri bedt om å bli opptatt i den. De Forente Nasjoner tilhører denne gamle verden, som raskt går en ulykkelig ende i møte. Levningen av det åndelige Israel tilhører den nye verden, som er grunnlagt på den himmelske Konge Jesus Kristus. Det er bestemt at den gamle verden skal forsvinne i vår tid. Det er bestemt at den nye skal bestå for evig.

12. Hvorfor er ikke dette tiden til å sørge og klage sammen med denne syke gamle verden?

¹² Det har allerede gått førtifire år siden 1914. Siden da har problemene og vanskelighetene i denne gamle verden økt til det mangedobbelte. I betraktning av dette er kanskje tiden kommet til at vi bør sørge og klage sammen med denne gamle verden? Nei, tiden er kommet til at vi bør gjøre det stikk motsatte. Og hva er så det? Det er å synge en ny sang! Da musikkens guddommelige opphavsmann så fram til denne fryktinngytende dag for menneskeheten og lot følgende oppfordring nedskrive, var det som om han henvendte seg til et stort kor som var spredt utover hele verden: «Syng for Jehova en ny sang, syng for Jehova, all jorden [all jordens folk]! Syng for Jehova, velsign hans navn. Fortell fra dag til dag det gode budskap om hans frelse.» — Sl. 96: 1, 2, NW.

13. Hvorfor spør vi om det finnes noe nytt å synge om, og hvilken kunnskap manglet de som forkynte budskapet i tidligere århundrer?

¹³ Men hvordan kan egentlig de mennesker av god vilje som den himmelske hærskare sang om da Jesus ble født for nitten hundre år siden, synge en ny sang for Jehova? Hva er det som er nytt? Finnes det noe nytt å synge om? Da Jesus Kristus var på jorden, for nitten hundre år siden, ble det underlige budskap «Himlenes rike er kommet nær» forkynt på kryss og tvers i israelittenes land. Da Guds kvinnes Ætt, som var salvet til å være kongenes Konge, ble oppreist i ånden og vendte tilbake til himmelen igjen, adlød hans salvede etterfølgere på jorden hans befaling og forkynte om Guds rike vidt og bredt og forsøkte å nå ut til alle folkeslag. (Matt. 28: 19, 20; Ap. gj. 20: 25) De som forkynte om Riket på den tiden, visste ikke når dette rike ville bli født i himlene og ta makten over hele jorden og alle dens folkeslag. — Åpb. 12: 1—10.

14, 15. a) Hvorfor mangler ikke vi denne kunnskapen? b) Når begynte de forutsagte begivenheter å finne sted, og hvordan ble det årstallet regnet ut mange år i forveien?

¹⁴ Men nå vet vi det! Ja, vi vet det! Det er ikke ved hjelp av menneskelig kunnskap eller det tjuende århundres vitenskap vi har fått vite det, for slik viten befatter seg ikke med Guds lovte rike i det hele tatt. Men Jehova Gud har latt oss få se bevisene. Hvordan kunne vi ellers vite at et guddommelig styre var blitt født i himlene? Mindre enn to måneder før Jesus Kristus for opp til himmelen og en engel sa til de disiplene som sto og så etter ham, at han skulle komme igjen, uttalte han selv en profeti angående denne gamle verdens ende. I den fortalte han sine etterfølgere om de ting som skulle komme til å inntreffe i vår tid, og som ville få velvillige mennesker til å forstå at han var innsatt på tronen i sitt himmelske rike og hadde begynt å herske midt iblant sine fiender. Når de kunne se at de ting som Bibelen berettet om, fant sted i denne gamle verden, ville de vite at riket var blitt født i himlene og at han var blitt innsatt på tronen og kronet!

¹⁵ Hvis det er noen som tviler på dette, kan de bare lese Matteus, kapitlene 24 og 25, Markus, kapitel 13, Lukas, kapitel 21, og Åpenbaringen, kapitel 6, og de vil bli klar over at de begivenheter som er omtalt der, virkelig begynte å finne sted i året 1914, noe som avmerket at denne gamle verden da begynte å gå mot sin voldsomme ende i det forutsagte ’Harmageddon-slag’. (Åpb. 16: 14, 16) På grunnlag av den tidsregning som finnes i Bibelen, og de sikre årstall i den verdslige historie, ble det så langt tilbake som i 1877 foretatt visse beregninger som ble offentliggjort av en bibelstudent som senere ble den første redaktør av bladet Vakttårnets engelske moderorgan. Det betydningsfulle år man under bønn kom fram til ved hjelp av disse beregninger, var det året den første verdenskrig brøt ut, ja, 1914! Beregningene stemte — ingen kan være i tvil om at dette årstallet er riktig!

16. Hvorfor ble det nødvendig med en forandring i budskapet i 1914, og hva ble derfor tilveiebrakt for å bli sunget?

¹⁶ Før dette uforglemmelige år kunngjorde de salvede kristne det gode budskap om Guds rike som skulle komme. Etter det året har Gud skaffet til veie et tema for en ny sang. I 1914 lot nemlig den himmelske Far og Opphavsmannen til teokratisk styre sitt herlige rike bli født ved å innsette og krone sin kvinnes Ætt, Arvingen til den pakt om det evige rike som ble inngått med David. Det var i sannhet noe nytt. Dette messianske styres fødsel innebar at en ny herskende organisasjon for hele universet, for engler og for mennesker, trådte i virksomhet. Det innebar at hovedstaden i Jehovas universelle organisasjon ble til, og alle hellige engler og alle mennesker av god vilje må bøye seg for den i overensstemmelse med Guds befaling. Aldri før hadde det eksistert noe lignende i universet. For hele skaperverket utgjorde dette et godt budskap. I 1914 var derfor det gode budskap om at Guds rike skulle komme, blitt gammelt eller foreldet. Det budskap som de kristne som var salvet med Guds ånd, skulle forkynne fra da av, måtte gå ut på at Guds rike var kommet. Det måtte gå ut på at Guds rike var født, at det var blitt opprettet i himlene og var i virksomhet midt blant alle sine fiender i himmelen og på jorden. Dette var det oppildnende tema for en ny sang for Jehova, og det var Jehova selv som både hadde forutsagt og frambrakt alle de hellige tingene å synge om.

17, 18. Hvordan forutsa Jesus at hans salvede etterfølgere skulle synge denne nye sangen, og hvem må mange millioner mennesker innrømme at den blir sunget av?

¹⁷ I sin egen profeti forutsa Jesus at hans salvede etterfølgere måtte synge denne nye sangen, og at de ville komme til å gjøre det. Etter å ha nevnt at den første verdenskrig og dertil hunger, pest, jordskjelv og forfølgelse av de kristne skulle avmerke begynnelsen til enden for denne gamle tingenes ordning, sa Jesus: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 14, NW) Blir det gode budskap om det nyopprettede rike virkelig forkynt på hele den bebodde jord nå i endens tid etter 1914, til og med i det kommunistiske Sovjet og dets vasallstater?

¹⁸ De mange hundre millioner mennesker over hele jorden som hører Rikets budskap bli forkynt både offentlig og fra hus til hus, er nødt til å svare Ja! på det spørsmålet. Hvem må vi innrømme det er som gjør det? Det er Jehovas vitner. I deres rekker finnes det en levning av salvede kristne som er fullstendig innvigd til Gud, og som er arvinger til det himmelske rike, og dessuten er det hundretusenvis av andre mennesker av god vilje som tjener side om side med disse salvede.

19. Hvem skulle ifølge profetien være de første til å synge sangen, men hvem tar nå i stort antall del i å synge?

¹⁹ Alle sammen adlyder de den guddommelige befaling: «Syng for Jehova en ny sang.» Som forutsagt i Åpenbaringen 14: 1—5 var det denne levning av de 144 000 arvinger til det himmelske rike som skulle være de første til å lære og synge den «nye sang». Men denne «nye sang», som aldri har hatt sin like, har allerede vunnet anklang hos hundretusenvis av lykkelige mennesker av god vilje, og de er nå selv med på å synge blant alle folkeslag: «Jehova selv er blitt konge.» (Sl. 96: 10, NW) Siden 1914 har Jehova utøvet sitt herredømme med henblikk på jorden, og det gjør han ved sin Konge Jesus Kristus, som nå er innsatt på tronen og har fått myndighet til å herske.

20. Hva annet nytt fant sted i himmelen etterat Riket var født, og hva forteller derfor den nye sang også om?

²⁰ Tiden nærmer seg derfor raskt da Guds kvinnes herskende Ætt skal knuse den store slange Satan Djevelens hode og dessuten hele hans djevelske ætt både i himmelen og på jorden. Før denne store begivenhet finner sted, og følgelig før ondskapen blir fjernet både fra himmelen og jorden, men likevel straks etterat Riket ble født i himlene, og mens den første verdenskrig raste på jorden, skjedde det noe nytt som forstyrret freden i himmelen. Den profetiske beretning om denne ualminnelige begivenheten lyder slik: «Det ble en strid i himmelen.» Denne striden eller krigen ble utkjempet mellom den nyinnsatte Kongen og hans hellige engler på den ene siden, og den store drage, den gamle slange, Satan Djevelen, og hans vanhellige engler, hans ætt av demoner, på den andre siden. Til slutt satte de seierrike engler under kongenes Konge i å synge: «Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, . . . Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» (Åpb. 12: 7—12) Den store Slange og hans djevelske ætt er fullstendig rasende fordi de vet at det nå er en meget kort tid igjen før Guds kvinnes seierrike Ætt knuser Slangens hode i den universelle Harmageddon-krig. Den nye sang forteller om denne ’krig i himmelen’ og om den seier den fører til for Kristus.

21. Hva ser alle sangene fram til, som også er med på å danne temaet for den nye sang?

²¹ Satan og hans demoners gamle himler kommer snart til å forsvinne. Om kort tid vil menneskeheten ikke lenger føle deres undertrykkende, fordervende makt. De nye himler, som nå består av Jesus Kristus og dem av hans trofaste etterfølgere som har fått del i den «første oppstandelse» sammen med ham, har begynt å herske, men vil avholde seg fra å tilintetgjøre hans fiender inntil alle mennesker av god vilje, i tillegg til den salvede levning av sangere er blitt samlet inn i det enorme kor som framfører den nye sang. Alle disse ser med begeistring fram til at en ny verden i nær framtid vil bli fullstendig opprettet etterat denne gamle verden er lagt i ruiner. De husker på apostelen Peters ord: «Dere venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene, dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og elementene vil smelte i en intens hete. Men det er nye himler og en ny jord som vi venter ifølge hans løfte, og i dem skal rettferdigheten bo.» (2 Pet. 3: 12, 13, NW) Den kommende verden som vil bestå av de rettferdige nye himler og den nye jord, er også med på å danne temaet for den «nye sang» som blir sunget for Jehova.

22. Hvilken strofe i den nye sang, som det ikke har vært mulig å synge på over fire tusen år, er blitt sunget siden tidlig i 1918?

²² Men hør! Oppfattet dine ører denne bemerkelsesverdige strofe i denne fullstendig egenartede sang? Hvilken strofe? Jo, en strofe som tidligere generasjoner av menneskeslekten ikke har kunnet synge i minst fire tusen to hundre år. Det er noe som først begynte å bli forkynt etter Rikets fødsel i 1914, og som det først da ble mulig å høre. Det er noe som Jehovas salvede levning har holdt på med å synge for mennesker av god vilje siden tidlig i 1918. Det har fått utallige millioner til å le i vantro, men det har trøstet nedbøyde mennesker av god vilje og gitt dem noe enestående å se fram til som de vil fryde seg over å oppnå. Det er nemlig den åpenbarte bibelske sannhet som går ut på at en stor skare, et ukjent antall velvillige mennesker som nå lever, aldri kommer til å dø. Det kan hende at denne store skare, som det ikke er noe fastsatt tall på, vil fortsette å vokse til den omfatter millioner av nålevende mennesker. Det vil vi vite mer bestemt når det til slutt blir helt klart hvem som står på Guds rikes side på Harmageddons slagmark.

23, 24. I betraktning av hvilke ord av Jesus er det viktig for mennesker av denne generasjon å huske på at Noah fikk overleve vannflommen?

²³ Men hvordan kan det ha seg at den nye sang gir mennesker av god vilje håp om å få fortsette å leve her på jorden uten å dø? Vel, kan du huske den historiske beretning om at Noah og hans familie i arken overlevde den forrige ugudelige verdens ende og ga menneskeslekten en ny start i denne nåværende verden? Det er viktig at mennesker av denne generasjon som lever etter 1914, tenker over dette mirakel som Gud lot skje i fordums tid. Hvorfor det? Fordi Jesus i Matteus 24: 33—42 innlemmet følgende ord i sin profeti om denne verdens ende og sin innsettelse på Rikets trone:

²⁴ «Når dere ser alle disse ting, [vit] at han er nær for døren. Sannelig sier jeg dere at denne generasjon skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. Den dag og time vet ingen om, hverken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen. For akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være. For som menneskene var i dagene før vannflommen, de spiste og drakk, giftet seg og ga til ekte, inntil den dag da Noah gikk inn i arken, og de enset det ikke før vannflommen kom og feide dem alle vekk, slik skal også Menneskesønnens nærvær være. . . . Vær derfor på vakt, for dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer.» (NW)

25. Hvorfor er det nettopp av denne generasjon noen vil få overleve den gamle verdens ende, og hvilket håp har den salvede levning?

²⁵ Mens vi har vært på vakt, har vi sett at alt det Jesus forutsa som skulle avmerke endens tid for denne verden, har funnet sted siden 1914. Vi vet at det er vår generasjon som opplevde at mange av disse forutsagte tingene begynte å skje. Det er derfor vår generasjon som må oppleve at alt sammen skjer som en oppfyllelse av Jesu ord. Følgelig er det vår generasjon som kommer til å oppleve enden på denne gamle verden, i likhet med det som fant sted i Noahs dager. På samme måte som Noah og hans familiemedlemmer og de dyrene som befant seg i arken, overlevde enden på den verden som var før vannflommen, på samme måte må noen vitner for Jehova som ligner Noah og hans familie, som en oppfyllelse av det profetiske drama overleve denne gamle verdens tilintetgjørelse. De mennesker av denne generasjon som overlever, vil komme inn i Guds verden som skal bestå av nye himler og en ny jord. Den salvede levning håper å få bli en del av de nye himler ved å være trofast til døden og bli delaktig i den «første oppstandelse» i likhet med de øvrige av de 144 000 arvinger til Riket.

26. Hvordan vil det bli mulig for de andre som overlever, å få leve uten noensinne å dø?

²⁶ De andre velvillige som overlever, har håp om å få være med og danne den jordiske del av den nye verden. Ved at de deretter alltid tilber Jehova Gud og er lydige mot hans messianske rike, vil de bevise seg verdige til å få den Guds gave som består i evig liv gjennom Kristus Jesus, vår Herre. Følgelig vil slike trofaste mennesker som får fortsette å leve på jorden etter den universelle Harmageddon-krigen, aldri dø bort fra den, men de vil for bestandig bebo det nye paradis på jorden under Guds rikes herredømme. For en stor glede det vil bli for dem å hilse de menneskene velkommen tilbake som blir oppreist fra minnegravstedene, etter hvert som den herskende Konge kaller dem fram! — Joh. 5: 28, 29, NW.

27. Hvorfor har vi all god grunn til å vise tro på den nye sang, og hvordan vil vi behage Jehova mest med hensyn til denne sangen?

²⁷ Finnes det noen grunn til å la være å tro på alle de enestående tingene som omhandles i denne nye sang for Jehova? Nei, på bakgrunn av hans Ord og i betraktning av at dets profetier går i oppfyllelse, har vi all god grunn til å vise tro på den nye sang. Angående Jehova Gud er det sagt: «Han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til meg: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.» (Åpb. 21: 5) Hvis vi tror på den nye sang som han har komponert, vil det behage ham, og han vil gi oss sin godkjennelse. Det vil behage ham i enda større grad hvis vi beviser vår tro ved å lære om alle de enestående ting som den nye sang handler om, og selv være med på å synge den slik at alle, ja også Han, kan høre det.

28. Hva vil det føre til hvis vi adlyder den guddommelige befaling om å synge?

²⁸ «Syng for Jehova en ny sang.» Slik lyder Guds befaling til oss som lever nå. Lykkelige er vi hvis vi adlyder denne befaling og kjærlig og fryktløst synger den nye sang. Det vil føre til frelse for oss og til frelse for mennesker av god vilje som hører oss og slutter seg til oss i å synge til ære for Jehova Gud og hans lovte Ætt, den nye verdens konge.