Spørsmål fra leserne
• Hvis Jehova er den Høyeste, hvorfor har han så tillatt det onde å fortsette ned gjennom århundrene?
Det er dette stridsspørsmål om overherredømmet det hele egentlig dreier seg om. Det onde hadde sin begynnelse da en av Guds åndesønner gjorde opprør mot hans overherredømme. Om denne opprørske åndeskapning sier Bibelen: «Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg.» (Esek. 28: 15) Ved å gjøre opprør mot Guds universelle overherredømme gjorde denne åndeskapningen seg selv til en djevel, og han ble kalt Satan Djevelen og «den gamle slange». — Åpb. 12: 9.
Satan drev Adam og Eva til å gjøre opprør mot Guds universelle overherredømme. Satan påsto skrytende at han kunne forderve alle mennesker og vende dem imot Guds universelle overherredømme, akkurat som han hadde gjort med Adam og Eva. I kapitel en og to i Jobs bok kan vi lese om den påstand Satan kom med overfor Gud. Satan utfordret i virkeligheten Gud og sa at han ikke var i stand til å sette mennesker på jorden som ville bevare sin ulastelighet overfor Gud når de ble fristet. Jehova lot Djevelen få sette Job på prøve, og det at Job holdt fast på sin ulastelighet, beviste at Djevelen tok feil. Slik har det vært ned gjennom århundrene — Gud har tillatt det onde slik at dette høyst betydningsfulle stridsspørsmål om det universelle overherredømme kunne bli avgjort ved en prøve. Og i nær tilknytning til dette største av alle stridsspørsmål er spørsmålet om menneskenes ulastelighet.
Men kunne ikke Gud ha henrettet opprøreren Satan og hans jordiske undersåtter, Adam og Eva, med én gang, og derved satt en stopper for alt ondt? Jo, men hvis Gud hadde gjort det, ville ikke vi ha vært i live i dag, og — viktigst av det hele — stridsspørsmålet ville ikke ha blitt avgjort til full tilfredsstillelse for alle levende skapninger. Det ville ha vært gjenstand for diskusjon i all evighet — og det ville ha gitt grunn til å reise slike spørsmål som: Hvis Gud hadde gitt Satan større handlefrihet, ville da den onde ha klart å bevise sin påstand? Og: Har Gud skapt menneskene slik at det ikke ville være til å unngå at de gjorde opprør mot Gud hvis de ble fristet til det? Det måtte gis avgjørende svar på disse spørsmålene.
Derfor har det vært nødvendig med tid, slik at Satan kunne få tilstrekkelig anledning til å forsøke å bevise sin påstand, og slik at «folk kan vite at du, hvis navn er Jehova, alene du er den Høyeste over all jorden». På grunn av stridsspørsmålet har Gud tillatt det onde, men han vil ikke tillate det lenger enn til at stridsspørsmålet er avgjort og hans universelle overherredømme er hevdet. Grunnen til at Gud midlertidig har tillatt det onde, kommer tydelig fram av hans ord til den ugudelige Farao: «Derfor lot jeg deg bli i live at jeg kunne vise deg min makt, og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden.» — Sl. 83: 18, NW; 2 Mos. 9: 16.
• Hvorfor er det så tiltagende mye ondt nå vår tid?
Det er ikke noen tilfeldighet at det onde har tiltatt så meget. Fra den første verdenskrig brøt ut, har veene over jorden tiltatt. Året 1914 avmerket i virkeligheten begynnelsen på «endens tid». Endens tid for hva? For Satans onde styre over jorden og menneskene. I 1 Johannes 5: 19 sies det at «hele verden er i den ondes vold.» (LB) Men hvorfor skulle det at det er «endens tid» for Satans onde styre føre til at det onde tiltar på jorden? Bibelen forklarer det.
«Det ble en strid i himmelen,» forteller Bibelen. Denne krigen var selvfølgelig usynlig for menneskeøyne. I denne himmelske kampen førte Kristus Jesus som Jehovas innsatte Konge himmelens hærer mot Satan og hans demoner. Djevelen led et ydmykende nederlag i denne kampen, som Bibelen viser: «Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.» — Åpb. 12: 7—9.
Det at Satan ble kastet ned og fikk sitt virkeområde begrenset til jordens nærhet, ville uvegerlig få betydning for jordens innbyggere, som det profetiske Ord slår fast: «Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» — Åpb. 12: 12.
Det er altså Djevelen som i sin vrede er årsak til at det onde tiltar på jorden. Denne dramatiske økning av alt som er ondt, er i virkeligheten meget betydningsfull. Kristus forutsa at det skulle være en del av det store tegn på «endens tid». Foruten å profetere at det skulle bli verdenskriger i «endens tid», forutsa Jesus at ’lovløsheten skulle tilta’. (Matt. 24: 7, 12, NW) Og Kristi apostel forutsa at det ville bli et moralsk sammenbrudd i det offentlige og det private liv, noe som ville innbefatte ungdomskriminalitet: «Dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode.» — 2 Tim. 3: 1—3.
Det at det onde tiltar i så iøynefallende stor grad nå, skyldes således at denne verden er kommet inn i «endens tid», og at Satan, som har fått sitt virkeområde begrenset til jordens nærhet og «vet at han bare har en liten tid», har opphisset folk og nasjoner til å gjøre mer og mer ondt i tross mot Jehovas universelle overherredømme. Derfor er det ikke noe rart at menneskenes politimyndigheter, som ikke har noen makt over Satan, har vært hjelpeløse hva det angår å stagge den ’tiltagende lovløshet’!
• Hva kan hvert enkelt menneske gjøre for å stanse den økende flom av umoral og gudløshet?
Mange mener at den beste måten å gjøre dette på, er ved å gå inn i et trossamfunn, ved å utføre sosialt arbeid eller ved å ta del i politikk. Men selv om medlemstallet i forskjellige kirker og trossamfunn i enkelte land er blitt større i den senere tid — på grunn av såkalt religiøs vekkelse — har ikke det ført til at den økende flom av gudløshet har stanset, og det har heller ikke alt det sosiale arbeid som er blitt utført. Etter å ha trådt inn i det politiske liv, finner rettskafne mennesker snart ut at de enten må forlate politikken eller selv la seg forderve til en viss grad. Når vi husker at det er Satan som er skyld i den tiltagende gudløshet, forstår vi hvor nytteløst det er å forsøke å råde bot på situasjonen ved sosiale og politiske tiltak. Guds Ord stikker ut den rette vei som hvert enkelt menneske bør følge.
«Øv deg . . . i gudsfrykt.» Slik lyder Bibelens råd. Hvert ærlig menneske kan derfor gjøre noe for å demme opp for flommen av gudløshet ved å begynne med seg selv. De øver seg i gudsfrykt og ifører seg det Bibelen kaller en «ny personlighet». «Legg av den gamle personlighet med dens vaner, og kle dere med den nye personlighet som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av ham som skapte den.» — 1 Tim. 4: 7; Kol. 3: 9, 10, NW.
For å kunne kle seg med den «nye personlighet» må man ta til seg nøyaktig kunnskap ved å studere Guds Ord. Man må la dets rettferdige prinsipper synke inn i ens sinn og anvende disse prinsipper på sitt liv. Ja, man må fornye sitt sinn: «Slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje.» — Rom. 12: 2, NW.
Ved å fornye sitt sinn og ikle seg den «nye personlighet» trygger man seg mot den økende flom av gudløshet. Man bør gjøre mer. En bibelsk regel slår fast: «Dårlig omgang forderver gode seder.» Derfor bør man ha omgang med mennesker som ikke forderver ens gode seder, men som vil oppmuntre en til å holde fast på dem. Man bør slutte seg til den nye verdens samfunn av Jehovas vitner, for disse kristne vitner vil oppmuntre en til gudsfrykt. — 1 Kor. 15: 33.
Når man selv har funnet beskyttelse mot den økende flom av gudløshet, må man hjelpe andre til også å finne beskyttelse. Hvordan kan man gjøre det? Ved å forkynne for dem, både ved sitt ord og sitt eksempel.
• Hvilket håp er det for menneskene og for jorden, i betraktning av at det stadig blir framstilt mer ødeleggende krigsvåpen samtidig med at moralen stadig synker og kjærligheten til rette prinsipper blir mindre og mindre? Kommer det onde noensinne til å bli fjernet?
Trass i at det arbeides febrilsk for å framstille de mest dødbringende våpen i menneskehetens historie, er det håp for rettferdselskende mennesker, håp om å få leve evig her på jorden under fredelige forhold. Menneskenes våpen og deres ondskap umuliggjør ikke en slik ny verden. Det forholder seg naturligvis slik som Jesus sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.» Og Gud har gitt sitt løfte om det: «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — Matt. 19: 26; 2 Pet. 3: 13.
En rettferdig ny verden vil medføre fred for jorden, og det er allerede dannet et fredelig ny verdens samfunn. De som tilhører dette samfunn, lever allerede nå i harmoni med Bibelens profeti: «De skal smi sine sverd om til hakker.» — Es. 2: 4.
Den nye verdens samfunn nærer ingen frykt for at jorden skal bli ødelagt som en følge av menneskenes dårskap. Gud forsikrer oss: «Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.» Heller ikke vil de kjernefysiske våpen komme til å gjøre jorden ubeboelig, for Gud «dannet jorden og gjorde den, han . . . grunnfestet den, han [skapte den ikke] til å være øde, men dannet den til bolig for folk». — Sl. 104: 5; Es. 45: 18.
Guds Ord erkjenner imidlertid at menneskene er i ferd med å ødelegge jorden. Derfor har den Høyeste Gud lovt at han skal skride til handling og «ødelegge dem som ødelegger jorden». Om kort tid kommer han til å gjøre det i den universelle Harmageddon-krig, som kalles «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Denne rettferdige krig kommer til å avgjøre det store stridsspørsmål, stridsspørsmålet angående Jehovas universelle overhøyhet. Satan, som vet at han bare har en kort tid igjen, kommer ikke til å unnslippe. Han og hans demoner kommer til å bli holdt bundet som fanger i avgrunnen. Således kommer Harmageddon til å utrette det som ingen menneskelig krig noensinne har klart — nemlig fjerne selve årsaken til alt det onde. Alle mennesker som gjør det som ondt er, kommer også til å bli henrettet, for i Harmageddon kommer Jehovas styrker «for å fullbyrde dommen mot alle og for å straffe alle de ugudelige for alle deres ugudelige gjerninger». — Åpb. 11: 18; 16: 14; 20: 1—3; Jud. 15, NW.
Før Harmageddon baner vei for Guds nye verden, må det bli gitt en advarsel. Det fredelige nye verdens samfunn av Jehovas vitner lar denne advarsel lyde, slik at alle som elsker det som er rent og sant, kan fly ut fra Satans dødsdømte verden og finne beskyttelse ved å sette sin lit til Jehova: «Bi på [Jehova] og ta vare på hans vei! Så skal han opphøye deg til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes. Men de saktmodige skal arve landet og glede seg ved megen fred.» — Sl. 37: 34, 11.