Hvordan en kan oppnå evig lykke
«Å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.» — Pred. 7: 12.
1. Hva viser at rikdom ikke kan føre til varig lykke?
HAR du nå det som må til forat du skal være lykkelig? Kommer du i så fall til å ha det lenge? Livet er kort. I likhet med gresset som tørker inn og blomsten som visner bort og skyggen som forsvinner, lever mennesket noen få dager og vender så tilbake til støvet. Når livet er forbi, opphører lykken. Den kan ikke bevares ved hjelp av rikdom. «Ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik,» sa Jesus. Og salmisten uttalte: «En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham — for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid — så han skulle bli ved å leve evindelig og ikke se graven. Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor! For han skal intet ta med seg når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned etter ham. Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser deg fordi du gjør deg til gode, så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig. Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.» — Luk. 12: 15; Sl. 49: 8—10, 17—21.
Ingen evig lykke ved noen udødelig sjel
2. Ved å støtte seg til hvilken lære nekter mange mennesker å forsone seg med dødens virkelighet, men hva viser Bibelen?
2 Fordi menneskene ikke har villet forsone seg med tanken på utslettelse, har de skjult sannheten om døden bak myten om udødelighet. Deres religioner lærer at menneskesjelen er udødelig, og at de derfor ikke vil forsvinne fullstendig i støvet i tidens løp. De mener at de ikke vil bli totalt utslettet etterat noen år har skredet fram over dem. De mener at sjelen vil fortsette å leve etterat legemet har smuldret hen i graven. De vil være ved bevissthet etter døden, sier de. Men det sier ikke Bibelen: «Farer hans ånd [ånde, NW, fotnote] ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» De tenker at de vil ha kunnskap om det som foregår, men Bibelen sier noe annet: «For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke noen ting, . . . For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket [sheol, NW], dit du går.» De lærer at deres udødelige sjel hever dem over dyrene. Bibelen lærer noe annet: «For det går menneskenes barn som det går — dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og én livs ånde har de alle; mennesket har ikke noe fortrin framfor dyret; for alt er tomhet. De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.» En syndig sjel er ikke udødelig: «Den sjel som synder, den skal dø.» Til og med den eneste syndfrie sjel som har levd på jorden som et menneske, døde, for det står skrevet om Jesus: «Han uttømte sin sjel til døden.» — Sl. 146: 4; Pred. 9: 5, 10; 3: 19, 20; Esek. 18: 4, eldre norsk overs.; Es. 53: 12.
3. Hvilke velsignelser fører visdommen til?
3 Hvis vårt håp om fortsatt liv ikke er knyttet til noen udødelig sjel, hva er det da knyttet til? Til visdom: «For å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.» Og den fører ikke bare til liv, men til et lykkelig liv: «Salig [lykkelig, NW] er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand; for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull. Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke. Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.» — Pred. 7: 12; Ordspr. 3: 13—18.
Guds visdom og makt
4. Referer hovedinnholdet i 1 Korintierne 1: 18—25.
4 Hvilken visdom er det egentlig som utfrir fra døden og fører til liv? Om hvilken visdom kan en si at dens veier er fagre, at dens stier fører til fred eller lykke, og at de som eier den, er lykkelige? Første Korintierne 1: 18—25 viser hvilken visdom som peker ut veien til en lykke uten ende: «For ordet om korset [torturpelen, NW] er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft; for det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker i denne verden? har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? For etter som verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror, etter som både jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet [pelfestet, NW], for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.»
5. Er all menneskenes visdom dårskap for Gud, og er all Guds visdom dårskap for vantro mennesker?
5 Hva betyr nå dette? Betyr det at all menneskenes visdom er dårskap i Guds øyne? Når menneskenes visdom blir anvendt, fører det ofte til at syke mennesker blir helbredet og at døende mennesker friskner til igjen. Menneskenes visdom har også resultert i maskiner som kan frakte folk langs bakken eller over havet eller gjennom luften. Den muliggjør komfortable hjem med mange bekvemmeligheter. Ved dens hjelp kan menneskene overføre tale og musikk og til og med levende bilder over strekninger på tusenvis av kilometer. Når menneskenes utrolige oppfinnsomhet blir benyttet på rette måte, er den ikke dårskap for Gud. Hvordan kunne den være det når det var Gud som utstyrte mennesket med visdom? Og hvordan kunne den være det når Jesus sa at «denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn»? Vi kan heller ikke si at menneskene betrakter absolutt all Guds visdom som dårskap. De beundrer den guddommelige visdom som åpenbarer seg i stjernehimlene, den grønne jord, det betagende dyreliv og deres egen kropp, som er «virket på forferdelig underfull vis». Hvilken menneskelig visdom er det da Gud kaller dårskap, og hvilket utslag av Guds visdom er det mange mennesker betrakter som dårskap? — Luk. 16: 8; Sl. 139: 14.
6. Hvilket utslag av Guds visdom og kraft fortoner seg som dårskap og svakhet for mennesker?
6 Det er ordet om torturpelen som fortoner seg som svakhet og dårskap for vantro mennesker. Kristus pelfestet, for jødene en svakhet! Kristus pelfestet, for folkeslagene dårskap! Men Kristus pelfestet, for dem som blir frelst, Guds kraft og Guds visdom! Kristi død på torturpelen er den visdom og kraft Gud har lagt for dagen for å beseire døden og gjøre ende på graven. Men Kristus forekom jødene å være svak. De foraktet ham på grunn av de beskjedne kår han vokste opp i. Pleide det noensinne å komme noe godt fra Nasaret? Han var ikke utdannet i deres skoler, han motsa deres anerkjente religion, og han hadde omgang med syndere. Da han døde på torturpelen, spottet de og hånte ham som et svakt menneske: «Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse!» Og Kristus pelfestet forekom grekerne å være en stor dårskap. De så ned på Judea, og hvorfor skulle de da vente frelse fra det hold? De avviste med forakt en lære som gikk ut på at frelsen avhang av en ringeaktet jødes vanærende død. De hovmodet seg av sitt filosofiske prat, og var alltid parat til å låne øre til høyttravende retoriske utgytelser om utviklingslære og sjelens udødelighet, men uvillige til å høre på det de betraktet som tåpelig snakk om Jesus fra uvitende og ulærte jøders side. — Matt. 27: 42.
7. Hvilken menneskelig visdom er dårskap i Guds øyne?
7 Men selv om jødene betraktet gjenløsningsofferet Jesus som en svakhet og grekerne så på det som dårskap, er ikke desto mindre denne Guds dårskap visere enn noen frelsesplan menneskene kan få i stand, og denne Guds svakheter sterkere enn noen anstrengelse menneskene kan gjøre seg for å unnslippe døden. Når vise mennesker kommer med en lære som setter Kristi gjenløsningsverk eller kongeverdighet ut av betraktning, når de ved sine planer regner med å utrette det som bare Kristi gjenløsningsoffer eller hans rike kan utrette, da er deres visdom dårskap og uten verdi i Jehovas øyne. De bør kvitte seg med en slik dårskap, slik at de kan bli virkelig vise, og anerkjenne Kristus pelfestet, Guds visdom og krav. Paulus gir dette råd: «Ingen dåre seg selv! Om noen iblant eder tykkes seg å være vis i denne verden, han bli en dåre, forat han kan bli vis; for denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet: Han fanger de vise i deres kløkt, og atter: Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.» — 1 Kor. 3: 18—20.
8. Hva kan man stort sett si angående hvilken klasse mennesker Gud kaller, og hvilken klasse mennesker han forkaster, og hvorfor?
8 Fordi verdsligvise mennesker betraktet Kristus pelfestet som en svakhet eller dårskap, sa Paulus videre: «For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange høybårne; men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme, og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noe, forat intet kjød skal rose seg for Gud.» Paulus fordømmer ikke kunnskapen. Han hadde en god utdannelse. Han oppfordrer de kristne til å studere. Ikke alle menneskenes visdom er dårskap. Men når den forsøker å skyve til side Guds visdom og makt, er den dårskap og svakhet, og den som eier en slik visdom, er vis bare i sin egen innbilning. — 1 Kor. 1: 26—29.
9. Hvorfor kommer millioner av mennesker i vår tid i klasse med jødene og grekerne på Paulus’ tid?
9 Det finnes millioner av mennesker i vår tid som i likhet med fortidens grekere avviser gjenløsningen som dårskap og søker visdom i sine filosofier og vitenskaper. Det finnes også millioner av mennesker som i likhet med de religiøse jøder hånlig betrakter gjenløsningen som en svakhet og søker styrke i tradisjoner og trosbekjennelser. En religiøs publikasjon sier: «Strengt tatt var Kristi død ikke nødvendig for menneskets frelse.» Det religiøse amerikanske tidsskriftet The Christian Beacon (Kristen opplysning) inneholdt engang følgende uttalelse av den kjente presten Harry Emerson Fosdick: «Selvfølgelig tror jeg ikke på jomfrufødselen, eller på den gammeldagse læren om forsoning ved en stedfortreder; og jeg kjenner ingen intelligent kristen prest som gjør det.» Presten Lloyd C. Douglas sa i sin bok The Living Faith (Den levende tro): «Jeg har sagt dere at dette konvensjonelle syn på forsoningen . . . var uberettiget fordi det ikke finnes noe tilstrekkelig grunnlag for historien om Adam.» Stort sett er det fremdeles slik at de som tror, er å finne blant «det som er ringeaktet», «det som ingenting er», mennesker som ikke regnes for å være noe, mens «det som er noe», folk som er store i denne verdens øyne, forkaster Jehovas visdom og kraft.
Hvordan oppnå evig lykke
10. Hva må vi gjøre for å få nyte gagn av den pelfestede Kristi offers fortjeneste?
10 Hvordan kan vi få nyte gagn av den pelfestede Kristi offers fortjeneste? Hebreerne 5: 9 sier at ’han ble opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham’. Hvilke befalinger har han pålagt oss å adlyde? «I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» — Ap. gj. 1: 8; Matt. 28: 19, 20 og 24: 14, NW.
11. Hva må vi gjøre for å adlyde disse befalinger og hvorfor er det klokt?
11 For å kunne adlyde disse befalinger må vi studere privat, komme sammen med andre og studere med dem og dessuten få opplæring i vitnearbeidet. Etterat vi har fått alt dette for intet, gjør vi det tilgjengelig for andre for intet. Verden i sin alminnelighet synes nok at denne forkynnelsen bunner i svakhet og dårskap, men i fordums tid «var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror», og det er det fremdeles. Jødene på Jesu tid betraktet ham nok som et anstøt, og folkeslagene for øvrig betraktet nok hans død som dårskap, og folk i vår tid håner nok Jesu gjenløsningsordning, og modernistiske prester i kristenheten betegner den nok som dårskap, men uansett hva alle disse verdsligvise mennesker sier, finnes det ikke noe annet navn under himmelen hvorved vi kan oppnå varig lykke, for det er «ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst». — Ap. gj. 4: 12.
12. Hvorfor er det for sent å angre og omvende seg på dødsleiet og hva viser at rikdom ikke kan befri noen i Harmageddon?
12 Du er kanskje lykkelig nå. Hvis du har mat og klær og hus i overflod, føler du deg kanskje trygg. Men når den tid kommer da du skal dø, hvor lykkelig vil du være da? Hva vil du gi for ditt liv? Vil du prøve å redde det ved anger på dødsleiet? Det er like fåfengt som å holde seg til myten om at sjelen er udødelig. På det tidspunkt er det for sent å legge seg opp en skatt i himmelen ved å tjene Jehova i lydighet og i overensstemmelse med Kristi befalinger, og jordiske skatter som består i sølv og gull, kan ikke løskjøpe deg. Kanskje din dødsdag kommer i forbindelse med Jehovas Harmageddon-krig. Rikdom som er opphopet ved materialistisk streben, kan ikke befri noen: «Sitt sølv skal de kaste på gatene, og sitt gull skal de akte for urent; deres sølv og deres gull skal ikke kunne berge dem på [Jehovas] vredes dag.» Hvilken handlemåte er det vist å følge nå og for framtiden? — Esek. 7: 19.
13. Hva trenger vi for å kunne være lykkelige nå, og hva trenger vi for å oppnå evig lykke?
13 Vi prøver ikke å ta oss fram over land med et skip eller kjøre bil over havet eller slå en gressplen med en skrivemaskin. Vi bør heller ikke prøve å bruke oss selv til noe vi ikke er skapt til. En del mat og drikke og penger er på sin plass, men Gud bestemte oss ikke til å være fråtsere eller drankere eller griske materialister. Litt lek og spill er bra, men vi må ikke bli ansvarsløse og unyttige individer. Vi må studere for å tilegne oss Jehovas visdom, vi må arbeide i hans tjeneste, vi må handle rettferdig mot alle, og vi må elske oss selv og vår neste og vår Gud. Vi trenger en del materielle goder, men må ikke bli materialister. Vi trenger en del penger, men må ikke få pengekløe. Vi trenger Jehovas ånd, og bør derfor gi rom for den. Vi har trang til å tilbe, og bør derfor følge denne trangen med nidkjærhet. Hvis vi gjør dette, vil vi bli lykkelige nå. Men hva så hvis vi dør og blir til støv? Hva kan gjøre støv lykkelig? Ingenting, hvis da ikke Jehova kaller oss tilbake fra støvet og gir oss liv igjen. Og dette vil han bare gjøre hvis vi har benyttet oss av den eneste passende, effektive og virksomme løsepenge. Hva må derfor til forat vi skal kunne oppnå evig lykke? Det som må til, er Kristus pelfestet, Guds visdom og Guds kraft. Ta imot denne gaven nå!