Hold blikket festet på prisen
«Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den!» — 1 Kor. 9: 24.
1. Hvorfor benytter Bibelen så ofte ord som har med kappløp å gjøre?
NÅR du har lest i Bibelen, har du sikkert ofte lagt merke til ordene løpe og løp, særlig i apostelen Paulus’ skrifter. Hvorfor benytter han seg så ofte av ord som har med kappløp å gjøre? Det er fordi et slikt løp er et godt bilde på den løpebane som de kristne må følge; det er fordi det å løpe innebærer handling og bevegelse, bevegelse framover; det er fordi å løpe er et av de kraftigste og mest treffende ord apostelen kunne bruke for å beskrive de anstrengelser de kristne må gjøre seg for å vinne den pris som består i evig liv i Guds nye verden.
2, 3. Hvor god kjennskap hadde fortidens korintiere til kappløp, og hvilken formaning ga derfor apostelen de kristne korintierne?
2 Paulus benyttet slike malende uttrykk fra fortidens idrettsleker for å oppmuntre de kristne i Korint til å løpe slik at de kunne vinne prisen. Av de fire idrettslekene som ble feiret mest i datidens verden, var det en som ble holdt i nærheten av Korint, på den stadion som lå på Korintistmen eller tangen. En av de konkurranser under de istmiske leker som ble omfattet med størst interesse, var kappløpet. Nesten hver eneste korintier hadde en eller annen gang vært til stede ved disse lekene og vært tilskuer til et kappløp. For de ikke-kristne korintierne var det en selvfølge; det gjaldt jo deres nasjonalidrett, noe hele folket var opptatt av. Men de konkurransene som ble arrangert dengang, spilte en langt mer betydningsfull rolle enn idretten gjør for vår tids mennesker, for disse konkurransene hadde meget nær tilknytning til datidens greske religion. Fordi Paulus visste hvor god kjennskap hans lesere hadde til kappløpet, spurte han dem:
3 «Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen?» De var klar over det. Disse kristne korintierne visste at det var mange som deltok i løpet, men at det bare var én som fikk prisen; de visste at hver og en av løperne anstrengte seg til det ytterste for å vinne denne prisen; de visste at alle deltagerne løp med tanke på å vinne den. Paulus viser at de kristne må løpe på en lignende måte: «Løp da således, forat I kan vinne den!» Ja, løp for å vinne! I motsetning til fortidens kappløp hvor bare én fikk prisen, byr det kristne løp på en seierspris for alle som løper godt, for alle som når fram til målet. — 1 Kor. 9: 24.
4. Hva var det skikk og bruk å gjøre med seiersprisen under datidens kappløp, og hvilken virkning hadde det på løperne?
4 Det hersker ingen tvil om at de, greske løperne på den tiden løp for å vinne prisen; de løp ikke bare for å delta. Hvor nidkjært de gikk inn for å oppnå prisen! Hvor energisk de løp! Hvor fast de holdt blikket rettet bent framover! Det var skikk og bruk å plasere seiersprisen på et iøynefallende sted akkurat der hvor kappløpet skulle slutte. Synet av den ansporet løperne til å anstrenge hver fiber i kroppen, til å glemme alt uten dette ene — å vinne prisen. De løp med blikket festet på prisen. Hvor meget mer bør ikke de kristne gjøre det!
5. Hva slags pris var det disse løperne konkurrerte om?
5 For hva var den prisen de så nidkjært strebet etter å vinne, i sammenligning med den prisen de kristne kan få? De kjempet, sa apostelen, «for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig». Den prisen som fortidens løpere oppnådde, var en krans av oljeblader, laurbærblader eller granbar. Ved de istmiske leker var det en krans av granbar. Det var en slik krans og den ære som fulgte med den, disse løperne løp av alle sine krefter for å vinne. Men med tiden ville selv en granbar-krans falme og tørke bort. Deres seierspris falmet, visnet, forgikk! Ja, det var en visnende krans — men likevel anstrengte de seg så kraftig for å vinne den. De løp med blikket festet på prisen! — 1 Kor. 9: 25.
Verdsettelse av prisen
6. Hvorledes er den belønning Gud så kjærlig gir dem som løper godt, i sammenligning med den pris som de hedenske løperne oppnådde?
6 Apostelen forteller de kristne at den prisen som vil bli skjenket dem som løper hele løpet til ende, er en krans som aldri vil forgå, i motsetning til den visnende krans som ble gitt under datidens idrettsleker. I forbindelse med denne kransen skrev apostelen Peter: «Når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans,» eller som en fotnote i New World-oversettelsen sier, ’bære den bort som en seierspris’. For en pris de salvede kristne kan vinne, de som er kalt til det himmelske rike! Kan noen pris som denne verden stiller opp, måle seg med den pris Gud stiller opp — uforgjengelighetens pris, en pris som består i evig liv i himmelsk herlighet sammen med Kongen Kristus? I dag er det hundretusenvis av kristne med i løpet som ikke er salvet av Gud til å være hans åndelige barn i det himmelske rike, men Gud tilbyr også dem en pris som ikke skal forgå. Den består i evig liv i fullkommenhet på jorden under himlenes rike. Hvilken pris det enn er den enkelte kristne har sitt blikk festet på, fortjener den at han bruker like meget av sine krefter og sin energi for å vinne den som fortidens sprintere brukte. De kristne bør faktisk løpe med enda større besluttsomhet og kraft, for den prisen Gud så kjærlig lover dem, kommer aldri til å visne: «Dette er det løfte han lovte oss: det evige liv.» — 1 Pet. 5: 4; 1 Joh. 2: 25.
7, 8. Hvorledes viser Paulus’ eksempel at de som er med i det kristne løp, bør betrakte den pris Gud stiller opp?
7 Når en som har slått inn på den kristne løpebane, har utsikter til å vinne en slik uforlignelig pris, hvorledes burde han da betrakte denne verdens priser? Han burde betrakte dem på samme måte som Paulus, som sa: «Jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn.» Og hvordan var det så Paulus løp? «Brødre! jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som er foran, jager jeg mot målet, til [seiersprisen].» — Fil. 3: 8, 13, 14.
8 De løperne som deltok i idrettslekene i fortiden, løp med blikket festet på seiersprisen uten å ense noen annen pris, og de glemte alt som hørte fortiden til, og strakte seg etter det som var foran, og slik var det også Paulus løp. Det kunne lages følgende omskrivning av hans ord: ’Tro meg, det finnes bare én ting i hele verden som har noen betydning — den seierspris jeg har festet blikket på. Ingenting kan måle seg med den, absolutt ingenting. Alt hva denne verden har å by på, om det så er den flotteste vogn, den største herskapsbolig, de vakreste klær eller de mest utsøkte fornøyelser, så regner jeg det bare for skrap, for søppel som skal kastes vekk, forat jeg kan gå fullstendig inn for å vinne prisen. Derfor løper jeg ikke på en uordentlig eller likeglad måte, som om jeg var i tvil om målet. Jeg løper målbevisst og med fast besluttsomhet. Jeg har målet i sikte. Hvorfor skulle jeg la mine øyne vike fra det? Derfor lever jeg, og derfor løper jeg med blikket festet på seiersprisen!’
9. Hvilken fare er det som truer de kristne, og som gjør det påkrevet for dem å ha den rette sinnsinnstilling?
9 Paulus hadde et realistisk syn på prisen. Han hadde den rette verdsettelse av den. Han hadde også et rett syn på de priser som denne verden stiller opp. Han oppfordrer alle som deltar i det kristne løp, til det samme: «La oss da, så mange av oss som er modne, ha denne sinnsinnstilling.» Hvor betydningsfullt dette er nå i denne «endens tid» da verden byr på så mange priser — priser i form av karriere, priser i form av fornøyelser, priser i form av eiendeler! Vi forstår hvilken fare det er som truer — faren for at en kristen skal begynne å løpe med glede og kraft, men så la denne verdens priser fange hans oppmerksomhet slik at han tar blikket vekk fra den pris som vil bety liv for ham. Hva er det da som skjer? Han saktner farten og begynner å slentre av sted på en likeglad måte. Se hvor usikkert han nå løper. Han løper ikke lenger som en som streber etter å vinne livets pris. Det som er bak, de priser denne gamle verden har å by på, har fanget hans oppmerksomhet slik at han har mistet den spore og drivkraft til å løpe som man bare kan få ved å holde blikket festet på det som er foran, den seierspris Gud holder fram. Demas, som en tid løp sammen med Paulus, lot sitt blikk vike fra prisen; han lot seg distrahere av denne verdens priser og sluttet å løpe. Vi trenger å ha en rett sinnsinnstilling med hensyn til denne verdens priser, «for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». — Fil. 3: 15, NW; 2 Tim. 4: 10; 1 Joh. 2: 16, 17.
10, 11. a) Hvorfor er ingen pris som verden stiller opp, verdt så meget at den burde få oss til å la blikket vike fra den pris Gud stiller opp? b) Hvilken følelse sitter ofte mennesker som har traktet etter materiell rikdom, tilbake med når det går mot slutten på deres liv, men hva ga apostelen uttrykk for?
10 Hvilken verdi har da denne verdens priser, priser som er dømt til å visne og forgå akkurat som de kransene som fortidens løpere fikk? Er den største prisen som denne verden stiller opp — det som så mange mennesker i vår tid gjør til sitt mål i livet, nemlig den såkalte økonomiske sikkerhet — er den virkelig verdt så meget at den burde få oss til å ta blikket fra den seierspris som betyr liv? Nei, ikke for et øyeblikk! De som løper i det kristne løp, må skaffe seg det de trenger til livets opphold, men likevel aldri la blikket vike fra seiersprisen. Paulus laget telt for å kunne skaffe seg noe av det han trengte, men han lot aldri teltmakervirksomheten få ham til å ta blikket fra prisen. Paulus jaget ikke mot det fruktesløse mål som kalles økonomisk sikkerhet. Han var klar over at penger, rikdom og eiendeler er uten verdi for en som ikke har liv. Selv de som oppnår det de betrakter som økonomisk sikkerhet ved å hope seg opp en formue på mange millioner, kommer ofte dithen at de innser hvilken skrøpelig skatt det er de har brukt et helt liv for å vinne. I verket Treasury of the Christian World (Den kristne verdens skattkammer) finner vi følgende: «Herr T. P. O’Connor beretter om en samtale med herr Andrew Carnegie: ’Da vi kjørte til stasjonen, nevnte jeg hvor jeg misunte ham hans store rikdom. Han sa: «Det er ikke noe å misunne meg. Hvorledes kan min rikdom hjelpe meg? Jeg er seksti år gammel, og kan ikke fordøye den maten jeg spiser. Jeg ville gi avkall på alle mine millioner hvis jeg kunne få ungdom og sunnhet.» Jeg kommer aldri til å glemme hva han deretter sa. Vi hadde kjørt et stykke i taushet da herr Carnegie plutselig snudde seg og med hviskende stemme og i et utbrudd av en bitterhet og oppgitthet så stor at den ikke lar seg beskrive, sa: «Hvis jeg hadde fått anledning til å gjøre samme handel som Faust, ville jeg ha gjort det. Jeg ville med glede gi hva som helst for å få leve livet omigjen.» Og jeg så at hånden hans knyttet seg da han sa det.’»
11 Hvor annerledes den uttalelsen var som apostelen Paulus kom med, han som etter å ha brukt sitt liv til å jage mot den himmelske pris, kunne si: «Jeg har . . . fullendt løpet, bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på hin dag.» — 2 Tim. 4: 7, 8.
Utholdenhet gjennom målbevissthet
12. Hva skyldtes det hovedsakelig at Paulus var så utholdende?
12 Paulus’ enestående utholdenhet skyldtes at han var så målbevisst. Og målbevisst ble han fordi han holdt blikket festet på prisen. Det har derfor avgjørende betydning for vår utholdenhet at også vi holder blikket festet på prisen. La det være klart at det er påkrevet med utholdenhet. «La oss løpe med utholdenhet i det løp som vi har foran oss.» Det kristne løp er ikke bare en kort spurt; det er både langt og krevende. På grunn av at man ikke oppnår prisen før man har gått over mål, kan det hende at noen sakker bakut under løpet. Blant Jesu mest alvorlige lignelser er de han fortalte for å påpeke hvor ille det var at enkelte mennesker som hadde en god start, ikke klarte å holde ut til enden. — Heb. 12: 1, NW.
13. Hva pekte Jesus på i sin lignelse om såmannen, som kunne være årsak til at noen snublet og gikk glipp av prisen, og hvilket råd ga han i forbindelse med materielle eiendeler?
13 Da Jesus hadde fortalt lignelsen om såmannen, forklarte han hva det betydde at noe av sæden falt på stengrunn og noe blant torner. Han sa: «Men den som ble sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede; men han har ikke rot i seg, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt. Men den som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.» Det er altså noen som bryter løpet fordi de tar anstøt på grunn av «trengsel eller forfølgelse». Andre taper sin utholdenhet på grunn av denne «verdens bekymring». Etter å ha fortalt en lignelse om en som skulle bygge et tårn, og om en konge som skulle dra i krig, erklærte Jesus: «Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier.» — Matt. 13: 20—22; Luk. 14: 33.
14. Hvorledes bør de kristne betrakte materielle eiendeler?
14 De som løper på den kristne løpebane, er ikke forpliktet til å gi fra seg sine materielle eiendeler, men de må rette seg etter det prinsipp Jesus slo fast, nemlig: Hvis noen oppdager at materielle eiendeler får dem til å la blikket vike fra livets pris, bør de heller skille seg av med slike forstyrrende ting enn beholde dem og dermed komme i fare for å tape løpet. Ingen av dem som er med i løpet, må noensinne la materielle ting og eiendeler bli så viktige eller få så stor betydning i deres liv at de får dem til å tape seiersprisen av syne. Slik det er i denne verden, er det imidlertid ikke sannsynlig at en enkelt ting som man eier, vil få en til å ta øynene fra prisen; det som er farlig, er hele mengden av gjenstander, eiendeler, fornøyelser, fritidsbeskjeftigelser, bekymringer og forskjellige gjøremål som livet har å by på. Hele denne mangfoldighet av forskjellige ting som legger beslag på vår oppmerksomhet, utøver et sterkt press som gjør det vanskelig — og samtidig mer påkrevet enn noensinne — å adlyde Bibelens påbud i forbindelse med løpet: «La dine øyne se bent fram og dine øyelokk vende rett fram for deg! Gjør din fots sti jevn, og la alle dine veier være rette! Bøy ikke av til høyre eller til venstre.» Hvordan man kan oppnå denne målbevissthet som styrker ens utholdenhet — det er noe som enhver som er med i løpet, må lære. — Ordspr. 4: 25—27.
Forstyrrelsenes tidsalder
15. Hva har en verdslig taler sagt i forbindelse med «verdens bekymring»?
15 Amerikaneren Bernard M. Baruch har uttalt seg i forbindelse med denne «verdens bekymring». I en tale til en gruppe collegestudenter ved City College i New York sa han: «Aldri før i historien har menneskene kunnet rose seg av mer overlegne meddelelsesmidler, hurtigpresser, overdådig illustrerte magasiner, radio, film og fjernsyn. Men alle disse mirakuløse meddelelsesmidler synes ikke å være mer stimulerende for tankevirksomheten enn en trestokk ute i skogen. Disse ultramoderne meddelelsesmidlene ser faktisk nesten ut til å være tenkningens fiender. De bombarderer oss daglig med nye forstyrrelser. . . . Vår energi . . . blir sløst bort på sidespørsmål. . . . For ikke så altfor lenge siden tenkte man troskyldig at dette var opplysningens tidsalder’. Det går mer og mer over til å bli ’forstyrrelsenes tidsalder’.» — Vital Speeches of the Day, juni 1953.
16, 17. a) Hvilke ord som Jesus uttalte, bør de som er travelt opptatt av mange ting, høste lærdom av? b) Hva har en kvinnelig forfatter uttalt angående alle de ting i et moderne samfunn som krever tid og oppmerksomhet?
16 Jo flere ting det er som forstyrrer en og legger beslag på ens oppmerksomhet, jo vanskeligere er det å oppnå den målbevissthet som må til i det kristne løp. Det er tydelig at det er flere ting som kan virke forstyrrende på menneskene nå enn det var på Jesu tid, men likevel lot folk seg forstyrre den gangen også. Ved en anledning kom Jesus «inn i en landsby, og en kvinne som het Marta tok imot ham i sitt hus. Og Marta hadde en søster som het Maria; hun satte seg ned ved Herrens føtter og hørte på hans ord. Men Marta hadde det travelt med å stelle til mangt og meget; og hun kom hen til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg alene om å stelle? Si da til henne at hun skal komme og hjelpe meg! Da svarte Herren henne: Marta, Marta, du gjør deg bekymring og uro med mange ting. Men ett er nødvendig! Maria har utvalgt seg den gode lodd, og den skal ikke bli tatt fra henne». Med tanke på å få et klarere åndelig syn unngikk Maria alt som kunne forstyrre, men Marta var altfor travelt opptatt med forskjellige gjøremål til å sette seg ned ved Herrens føtter og ta til seg kunnskap, som egentlig var det hun trengte. — Luk. 10: 38—42, LB.
17 I vår tids verden er det flere mennesker som ligner Marta enn som ligner Maria. Årsaken er at det er så mange ting som legger beslag på deres oppmerksomhet. I boken Gift from the Sea skriver Anne Morrow Lindbergh om noen av de ting som legger beslag på en moderne husmors tid og oppmerksomhet: «Jeg ønsker å føre et enkelt liv. . . . Men jeg gjør ikke det. . . . Det livet jeg har valgt som hustru og mor, medfører en hel karavane av ting som gjør det komplisert. Det innbefatter et hus i forstaden og enten tungt slit eller hushjelp. . . . Det innbefatter mat og husly; måltider, planlegging, innkjøp, regninger og det å få endene til å møtes på tusen forskjellige måter. Det innbefatter ikke bare slakteren, bakeren og skomakeren, men utallige andre fagmenn som må til forat mitt moderne hus med dets moderne ’simplifikasjoner’ (elektrisitet, røranlegg, kjøleskap, gasskomfyr, oljebrenner, oppvaskmaskin, radioer, bil og tallrike andre arbeidsbesparende innretninger) skal funksjonere skikkelig. Det innbefatter helse og sunnhet; leger, tannleger, timeavtaler, medisiner, tran, vitaminer, ærend til apoteket. Det innbefatter oppdragelse, religiøst, intellektuelt og fysisk sett; skoler . . . utdannelse; leirer, leirutstyr og befordring. Det innbefatter klær, anskaffelse, vask, rengjøring, stopping, å legge ned skjørt og sy i knapper eller finne noen andre til å gjøre det. Det innbefatter venner, min manns, mine barns, mine egne, og endeløse arrangementer for å komme sammen; brev, innbydelser, telefonoppringninger og befordring både hit og dit. . . . Dagliglivets mangfoldighet er ikke bare et problem for amerikanske kvinner, men også for amerikanske menn. Og dette er ikke et problem som bare angår amerikanere, men det angår hele vår moderne verden.»
Påkrevet ikke å la seg forstyrre
18. Hvilken verdi har Paulus’ eksempel og formaning for oss, og hva må alle som er med i det kristne løp, lære?
18 Til tross for alle de ting i livet som legger beslag på ens tid og omhu, må de som løper på den kristne løpebane, stadig ha sin egentlige hensikt klart for seg. De må være sikre på at de beveger seg framover mot målet. Apostelen Paulus lot aldri «verdens bekymring» få ham til å ta øynene fra prisen. «Jeg løper da ikke som på det uvisse,» sa han. Paulus hadde øynene rettet mot målet; det var aldri noen tvil om det. For å vinne prisen må vi løpe med samme besluttsomhet, med samme målbevisste innstilling. Men hvorledes kan man klare det når man på alle kanter er omgitt av ting som virker forstyrrende, deriblant også plikter som man ikke kan forsømme? Man må følge det prinsipp som kommer til uttrykk i Paulus’ råd til dem som er med i det kristne løp: «La også oss legge vekk alt som tynger, og synden som vi så lett blir innviklet i, og la oss løpe med utholdenhet i det løp som vi har foran oss.» For å kunne være utholdende må altså de kristne lære kunsten å unngå alt som kan virke forstyrrende, kunsten å legge vekk alt som tynger — alt som kan få dem til å la blikket vike fra prisen og være til hinder for dem i deres løp for livet. — 1 Kor. 9: 26; Heb. 12: 1, NW.
19. Hvilken rolle spilte dette spørsmålet om forstyrrende ting i forbindelse med Paulus’ råd angående ekteskapet? Hva er det altså som er av grunnleggende betydning i de kristnes liv?
19 Hvis vi sørger for at færre og færre ting kan virke forstyrrende på oss, kan vi konsentrere oss om å løpe løpet og vinne prisen. Spørsmålet om å holde tallet på forstyrrelser så lavt som mulig berører så mange forhold i de kristnes liv. Apostelen Paulus visste at ekteskapet medfører mangt som legger beslag på menneskenes oppmerksomhet; derfor anbefalte han det som den bedre vei å unnlate å gifte seg, etter som det da var mulig å vise «stadig oppmerksomhet overfor Herren uten forstyrrelse». Men på den annen side visste Paulus at lidenskap også utgjorde en forstyrrelse, og det en som kunne være farlig; derfor skrev han: «Det er bedre å gifte seg enn å være opptent av lidenskap.» I de kristnes liv er det av grunnleggende betydning å prøve å unngå alt som kan virke forstyrrende. — 1 Kor. 7: 35, 9, NW.
20. Hva bør de kristne være villige til å gjøre for å kjøpe tid, og hva kan sies om uvesentlige eiendeler?
20 I den hensikt å kunne holde blikket festet på prisen, bør enhver som er med i det kristne løp, være villig til å finne ut hvilke forstyrrende ting han med rette og med fordel kan gi avkall på. Ved å unngå slike ting kjøper man seg tid i harmoni med følgende oppfordring: «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.» Vi må ta denne formaningen om å kjøpe tid meget alvorlig, og alltid passe på at det er så lite som mulig som kan virke forstyrrende på oss. Tenk bare på de forstyrrelser man utsetter seg for fordi man har en tendens til å samle seg opp forskjellige eiendeler! For en uendelighet av saker, tidsskrifter, bøker, klær, hobby-utstyr og andre mer ubestemmelige gjenstander man kan hope opp! Det er ofte forbausende hvor mange ting man er tilbøyelig til å samle på som man faktisk ikke har bruk for. Slike ting som man ikke trenger, virker som en forstyrrelse selv når de ligger bortgjemt i et skap. Det er ikke bare det at de opptar plass, men de opptar også tid fordi de gjør det nødvendig med støvtørring, rengjøring, opprydning osv. Når vi unngår ting som virker forstyrrende, når vi begrenser våre eiendeler til det vi virkelig trenger, vil vi føle oss mer tilfreds og framfor alt være bedre i stand til å holde blikket festet på seiersprisen. — Ef. 5: 15, 16.
21. Hvordan kan vi hjelpe oss selv til å holde tallet på forstyrrelser så lavt som mulig?
21 Evnen til å foreta et visst utvalg er til stor hjelp når det gjelder å holde tallet på forstyrrelser så lavt som mulig. Mange av verdens forretningsmenn ønsker ikke at noen skal foreta et skjønnsomt utvalg; de gjør sitt ytterste for å forlede folk til å gå til anskaffelse av både det ene og det andre enten de har bruk for det eller ikke. Vi trenger derfor å vise skjønnsomhet når vi skal gjøre innkjøp, skjønnsomhet når det gjelder valg av lesestoff og skjønnsomhet når vi bestemmer hva vi skal bruke tiden vår til. Husk Jesus sa at «ett er nødvendig».
Besluttsomhet og øvelse
22. Hva har en av vår tids løpere uttalt angående løp og trening, og hvorledes kan man anvende samme prinsipp på det løp de kristne deltar i?
22 Når vi kjøper tid ved å unngå ting som kan virke forstyrrende, blir vi i stand til å konsentrere oss om løpet. Etter som ordet «løp» hentyder til hele den kristne levemåte, og i særdeleshet til våre alvorlige bestrebelser for å forkynne det gode budskap, er det påkrevet at vi trener og øver oss opp med tanke på dette løpet. Ingen kan løpe godt hvis han ikke trener. Roger Bannister, den første som klarte å løpe en engelsk mil på under fire minutter, uttalte følgende til en avisreporter etter sin seier i 1954: «Det er ingen vits i å delta i et løp hvis man ikke starter i den hensikt å vinne. For å kunne gjøre det, må man trene. Hvis man ikke har tid til å trene, skulle man ikke delta i noe løp.» Er det egentlig noe annerledes når det gjelder det kristne løp? «Løp da således, forat I kan vinne den,» sa Paulus i forbindelse med seiersprisen. Han ga også dette råd: «Øv deg . . . med gudhengivenhet som mål.» Hvorfor skal man ta del i det kristne løp hvis man ikke er bestemt på å vinne prisen? Og hvis man er bestemt på å vinne, hvorfor skal man da løpe uten å trene eller øve seg? Det er noen som har forsøkt å løpe uten å øve seg; de har ikke deltatt i de menighetsmøtene som blir arrangert innen den nye verdens samfunn. Disse møtene tjener et livsviktig formål, for de hjelper oss til å holde blikket festet på prisen. Det er ikke noe rart at de som til stadighet unnlater å gå på møtene, ofte faller ut av løpet. De klarer ikke lenger å se prisen for seg, og deres utholdenhet svekkes. — 1 Kor. 9: 24; 1 Tim. 4: 7, NW.
23. Hvilke målbevisste menn bør vi legge merke til for å bli oppmuntret ved deres eksempel?
23 Når vi øver oss med henblikk på løpet, er det bra å legge nøye merke til de forbilder vi har i slike som har løpt godt, for eksempel Abraham og Moses. Abraham «ventet på den stad som har de faste grunnvoller», og Moses «så fram til lønnen» med stor oppmerksomhet. De hadde blikket festet på prisen! Vi bør i særdeleshet legge nøye merke til det forbilde vi har i Kristus Jesus, han hvis løp var fullkomment. «La oss løpe med utholdenhet i det løp som vi har foran oss, idet vi ser oppmerksomt på vår tros leder og fullender, Jesus. På grunn av den glede som ble satt foran ham, utholdt han en torturpel med forakt for skammen, og har satt seg ned ved høyre side av Guds trone.» Prøv å holde samme takt som Jesus. — Heb. 11: 10, 26; 12: 1, 2, NW.
24. Hvorfor må vi ikke nøle med å ta del i løpet nå, og på hvilken måte bør vi løpe?
24 Både Jesus, Paulus og alle fortidens trofaste vitner løp med blikket rettet mot prisen. Løp på samme måte som dem. Innrett deg slik at du kan løpe på den måten nå. Vi har ingen garanti for at tilstandene vil bli gunstigere og at vi vil bli utsatt for færre forstyrrelser i framtiden. Det er sannsynlig at vi vil bli utsatt for flere og flere forstyrrelser etter hvert som denne verden nærmer seg sin ende. Kjøp tid til å delta i løpet før det blir for sent. Verdsett prisen på rette måte. Øv deg regelmessig. Legg vekk alt som tynger og virker forstyrrende. Fri deg fra alt som du ikke har absolutt behov for. Løp for å vinne — løp med blikket festet på prisen!