Kjærlige og lojale mennesker og riket
1. Hvilke spørsmål er det i dag på sin plass å stille angående pakten om riket og hvordan angår dette vårt liv?
HVORDAN kan vi i vår tid være lojale mot Jehovas evige pakt med David om riket? Med hvem i vår tid har Jehova sluttet ’en pakt av ubegrenset varighet angående den kjærlige godhet overfor David, som er trofast’? (Es. 55: 3, NW) Den gamle byen Jerusalem er jo på muhammedanske araberes hender. På den fjelltoppen hvor Jehovas tempel engang sto, står nå den såkalte klippemoskeen. Den israelske republikk har ingen konge av Davids hus i samsvar med pakten om riket. Hva har skjedd med denne evige pakt? Hvorvidt vi skal få evig liv i Guds kommende nye rettferdige verden, avhenger av om vi gjør oss kjent med det rette svar på dette spørsmålet og lojalt handler i overensstemmelse med det.
2. Hvordan ble det slutt med den ordning at Davids etterfølgere regjerte som konger i Jerusalem, og hva kom det av at Serubabel ikke ble konge?
2 Kong Jojakin, den nittende hersker i rett linje fra kong David, ble konge i 618 f. Kr., men regjerte bare tre måneder og ti dager i Jerusalem. Han overga seg til kong Nebukadnesar av Babylon og ble deportert til Babylon, hvor hans barn vokste opp. Hans onkel Sedekias kom på Jerusalems trone og regjerte i 11 år. I 607 f. Kr. ble han tatt til fange og ført til Babylon for å dø, og han døde barnløs. Jerusalem og det praktfulle tempel Salomo hadde bygd, ble ødelagt. Sytti år senere kom en levning av lojale jøder tilbake fra Babylon til Jerusalem for å gjenoppbygge Jehovas tempel, og deres leder var Serubabel, sønnesønn av Jojakin. Som en undersått av den nye verdensmakt, det persiske verdensrike, tjente Serubabel som stattholder i Juda, og han satt ikke på noen trone i Jerusalem som konge i overensstemmelse med Jehovas pakt med David om riket. Etterat den troløse kong Sedekias ble styrtet, har ingen kongelig arving av Davids hus sittet på «Jehovas trone» i Jerusalem.
3. Hva tillot Jehova på denne måten i forbindelse med Davids hus og hvordan endte Davids kongelige slektslinje for nitten hundre år siden uten at paktsløftet slo feil?
3 Var Jehovas pakt om riket en fiasko? Var den blitt oppgitt? Nei! Jehovas miskunnhet, hans lojale kjærlighet, ville ikke tillate noe slikt. Riktignok omstyrtet han sin trone i Jerusalem og fordrev den siste jordiske konge som satt på den, Sedekias, men han annullerte ikke sin evige pakt om riket. Som en oppfyllelse av paktens betingelser tillot han bare at Davids hus ble straffet for den ondskap som var blitt forøvet av alle de konger som hadde misbrukt sin stilling som representanter for Jehova på «Jehovas trone» i Jerusalem. I hele denne tiden mens avstraffelsen pågikk, manglet det aldri en mann i kong Davids slektslinje. Denne kongelige slektslinje endte for nitten hundre år siden. Hva for noe? Slo Guds paktsløfte feil, og fantes det ikke lenger noen mann av Davids hus som kunne tjene som arving ifølge den kongelige pakt? Det må vi langtfra tro. Hvorfor ikke? Fordi Davids slektslinje endte med en etterkommer som døde barnløs, men som lever i all evighet. Han lever nå i det 20. århundre, og han trenger ingen etterfølger i tilknytning til pakten om riket. I overensstemmelse med dette er det slik at de eneste tilgjengelige opptegnelser av kong Davids slektslinje ender med Jesus Kristus. Ingen jøde som lever i dag, kan følge sin slektslinje tilbake til kong David.
4. Hvorfor blir Jesus kalt Davids Sønn, og hvorfor samtykket hans menneskelige mor i å føde ham?
4 Jesus ble født på Davids fødested, i Betlehem i Judea. Han kan føre to av sine ættelinjer tilbake til David, og blir derfor kalt Davids sønn i den forstand at han er arving til kongeverdigheten. (Matt 1: 1 til 2: 11; Luk. 3: 23—31) Hans fødsel som menneske var et mirakel, for han var i virkeligheten Guds Sønn som kom ned fra himmelen. Hans livskraft ble overført derfra til livmoren hos en jødisk jomfru av Davids hus, Maria. For å få henne til å gå med på å bli mor til Guds sønn, sendte Jehova sin engel Gabriel til henne for å fortelle henne at hun var blitt utvalgt til å bli den menneskelige mor til patriarken Abrahams lovte ætt og til den lovte arving til den evige pakt om riket. Engelen Gabriel hilste henne og sa: «Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs [Israels] hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk. 1: 26—33) I lojalitet mot Jehovas pakt om riket, samtykket Maria kjærlig i denne mirakuløse handling.
5. Som en oppfyllelse av hvilken profeti skjedde denne jomfrufødsel, og hvordan ble fødselen bekjentgjort?
5 Det at Jesus ble født av denne kvinne, var i overensstemmelse med profetien i Esaias 7: 14 et stort tegn, som til denne dag ikke har mistet noe av sin betydning. Jehovas engel fra himmelen meddelte hyrdene fra Betlehem at denne mirakuløse Davids Sønn skulle bli Jehovas Salvede, Kristus: «Jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.» — Luk. 2: 1—12; Matt. 1: 18—25.
6. Hva kan sies om hvorvidt Jesus skulle være bundet til jorden fordi han ble den evige arving til pakten om riket, og hvem ble Jesus derfor salvet av?
6 Jesus ble født som et menneske forat han virkelig skulle kunne være Abrahams Ætt til velsignelse for alle folkeslag, og forat han virkelig skulle kunne være Davids evige arving til riket, men han skulle ikke være bundet til jorden ved å måtte sitte på en materiell trone på Sions berg i Jerusalem. Da Jehova Gud opprettet pakten om riket med David for tre tusen år siden, hadde han et evig, himmelsk rike i tankene som det endelige resultat, et rike som Davids blivende arving skulle herske over. Ingen levittisk yppersteprest kunne salve Jesus til leder av en slik himmelsk regjering. Jehova salvet ham etterat han var blitt døpt i vann, og denne salvelsen foregikk ved at han lot hellig ånd komme ned over Jesus og helliget ham som Kristus.
7. Hva passet det derfor godt at Jesus forkynte, og hvem hilste han velkommen i lojalitet mot pakten om riket?
7 Jesus ble ved den anledning født av Guds ånd til å bli en åndelig Guds Sønn, en som hadde et framtidig liv i himmelen i vente. Det passet derfor godt at Jesus forkynte Guds rike, «himlenes rike». Han kalte disipler og bød dem å følge ham og søke Riket først. Da han kalte dem, overbrakte han dem faktisk den innbydelse Gud kommer med gjennom profeten Esaias: «Bøy eders øre hit og kom til meg! Hør! Så skal eders sjel leve; og jeg vil opprette en evig pakt med eder, gi eder Davids rike nåde, den visse [slutte en pakt av ubegrenset varighet med dere angående den kjærlige godhet overfor David, som er trofast, NW].» (Es. 55: 3) Dette betydde at Jehova Gud hadde til hensikt å gi Jesus Kristus en del medarvinger til det himmelske rike. I lojalitet mot pakten om riket hilste Jesus disse medarvinger til Guds rike velkommen. Etterat han for siste gang hadde feiret påsken med sine lojale apostler, sa han til dem: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg gjør en pakt med dere, liksom min Far har gjort en pakt med meg, om et rike, så dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» (Luk. 22: 28—30, NW) For en miskunnhet fra Jehova Guds side!
8. Hvordan fortonet situasjonen seg da Jesus lå død i sheol, og hva måtte Jehova nå gjøre i overensstemmelse med sitt løfte?
8 Tenk på hvor meget som avhang av rikets hovedarving, Jesus Kristus! Da han døde og ble begravet, så det til slutt ut som om det skulle fattes en mann av Davids hus til å sitte på hans trone, som var «Jehovas trone». I den profeti engelen ga Daniel for lang tid siden, heter det at «forbundsfyrsten» eller «paktens fyrste» (AS) skulle tilintetgjøres av «et foraktelig menneske», den romerske keiser Tiberius. (Dan. 11: 21, 22) Jesus ble tilintetgjort ved at ham ble drept og kom i sheol eller hades, som er den grav alle mennesker kommer i når de dør. Det så nå ut til at det var en umulighet å blåse nytt liv i pakten med David om riket. Men det som virkelig var umulig, var at den allmektige Gud ville la sin pakt slå feil. Hans miskunnhet, hans lojale kjærlighet, som var lovt i tilknytning til pakten, og som med rette skulle komme til uttrykk overfor denne lojale Guds Sønn, ville bevirke at det aldri kunne gå galt med pakten: Jehova Gud måtte reise ham opp av sheol eller hades eller «dødsriket», menneskehetens felles grav. I Salme 16: 10 hadde Jehova på forhånd lovt å få i stand dette mirakel. Han inspirerte David til å si: «Du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige [NW: your man of loving-kindness — ditt menneske som kjennetegnes av kjærlig godhet] se forråtnelse.» Denne profetien var en forsikring om at Jesus, den større David, skulle bli reist opp fra graven.
9. Hva ble det gitt uttrykk for ved at Jehova oppreiste Jesus, og hvordan gjorde Paulus dette klart for oss?
9 Det at Gud oppreiste Jesus var et uttrykk for hans miskunnhet til beste for pakten med David om riket. Apostelen Paulus gjør dette klart for oss med følgende ord: «At han har oppreist ham fra de døde, så han ikke mer skal vende tilbake til tilintetgjørelse, det har han sagt således: Jeg vil gi eder de hellige løfter [den kjærlige godhet, NW] til David, de trofaste. Derfor sier han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din hellige [ditt menneske som kjennetegnes av kjærlig godhet, NW] til å se tilintetgjørelse. For David sov inn, etterat han i sin levetid hadde tjent Guds råd, og han ble samlet med sine fedre og så tilintetgjørelse; men den som Gud oppvakte, han så ikke tilintetgjørelse [forråtnelse, NW].» — Ap. gj. 13: 34—37.
Andre tatt med i pakten
10. Hvem var derfor Jehovas «menneske som kjennetegnes av kjærlig godhet», og hva åpnet Jehova veien til da han reiste ham opp til himmelen?
10 Jesus Kristus er Jehovas «menneske som kjennetegnes av kjærlig godhet» eller av lojal kjærlighet, og som han ikke forlot i sheol. Jehova reiste ham opp av døden til udødelig liv i himmelen, og åpnet derved veien til å gjøre andre «mennesker som kjennetegnes av kjærlig godhet» eller av lojalitet, delaktige i den pålitelige miskunnhet i tilknytning til hans pakt med David. Hvilke mennesker? Jo, de trofaste apostler og alle andre innvigde kristne som Gud føder og gjør til medarvinger med sin Sønn Jesus Kristus til det himmelske rike.
11. Hva sang David om Jehovas «mennesker som kjennetegnes av kjærlig godhet» i Salme 145?
11 David sang denne profetiske sang: «Alle dine gjerninger skal prise deg, [Jehova], og dine fromme [dine mennesker som kjennetegnes av kjærlig godhet, NW] skal love deg. Om ditt rikes herlighet skal de tale og fortelle om ditt velde, for å kunngjøre for menneskenes barn dine veldige gjerninger og ditt rikes herlighet og ære. Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennom alle slekter.» — Sl. 145: 10—13.
12. Hvor mange av disse åndelige mennesker er tilbake nå i endens tid, og hvorfor ble de ikke forkastet på grunn av sine forsømmelser under den første verdenskrig?
12 Nå ved verdens ende er det bare en levning tilbake på jorden av disse åndelige «mennesker som kjennetegnes av kjærlig godhet» eller av lojal kjærlighet, det vil si, mennesker som er fromme eller pliktoppfyllende med hensyn til å innfri sitt ansvar overfor Jehova Gud. Under den første verdenskrig kom de til kort med hensyn til sine forpliktelser overfor Gud. Han ble derfor vred på dem. I sin vrede lot han dem komme i et fangenskap som kan sammenlignes med jødenes fangenskap i Babylon. (Es. 12: 1, 2; 54: 7—10) Hvorfor forkastet ikke Jehova denne levning under den første verdenskrig på grunn av at den kom til kort under de prøvelser og den forfølgelse som fulgte med krigen? Det skyldtes hans lojalitet mot sin pakt.
13, 14. a) Hva hadde Jehova ved sin pakt forpliktet seg til å gi uttrykk for overfor denne levning? b) Hva måtte derfor levningen finne seg i under den første verdenskrig, og hva har de måttet betale for at deres sjel har fått leve til denne dag?
13 Ved Jesu Kristi mellomkomst hadde han tatt dem som tilhørte denne levning, med i pakten om riket. Derved hadde han forpliktet seg til å utvise den kjærlige godhet overfor David som han hadde gitt løfte om i pakten. Da Jehova opprettet pakten med David, sa han: «Når han [arvingen til riket] gjør det som ondt er, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns plager; men min miskunnhet [min lojale kjærlighet, NW, fotn.] skal ikke vike fra ham, således som jeg lot den vike fra Saul, han som jeg lot vike for deg [David]. Fast skal ditt hus [dine medarvinger til riket] og ditt kongedømme stå til evig tid for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid.» — 2 Sam. 7: 14—16.
14 Levningen av disse «mennesker som kjennetegnes av kjærlig godhet» måtte derfor ta sin straff av de krigførende nasjoner. På denne måten ble de tuktet med menneskers ris og med menneskebarns plager. Slik måtte også Davids kongehus i fordums tid ta sin straff i tiden fra 607 f. Kr., da Jerusalem ble ødelagt, og til 29 e. Kr., da den lovte fyrste Messias, kong Davids blivende Arving, trådte fram. I 1919 befridde Jehova den levning som i sitt hjerte ønsket å være lojal mot ham. Deretter satte han disse mennesker til å virke som hans vitner i en utstrekning som aldri før. De kunne si som det står i Klagesangene 3: 22, 23: «[Jehovas] miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennå ikke ende. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.» Denne befrielse og gjenopprettelse fikk de oppleve «uten penger og uten betaling», og deres sjel har derfor fått leve helt til denne dag. — Es. 55: 1—3.
15. Hvordan kan vi bevise vår lojalitet overfor pakten om riket i vår tid, og hvordan viste Jehova at han ikke hadde glemt denne pakten, men fremdeles følte seg bundet av den?
15 Følgende spørsmål er nå på sin plass: Hvordan kan vi Jehovas vitner i likhet med israelittene i fortiden og i likhet med Jesus og apostlene bevise vår lojalitet overfor pakten om riket i vår tid? Vi kan gjøre dette ved å være lojale mot det rike som er underlagt den evige arving til pakten om riket, som nå regjerer. Jehova Gud har aldri et øyeblikk glemt sin pakt siden den siste kongen av Davids hus satt på tronen i Jerusalem. Riktignok lå Davids rike eller kongedømme nede i over seks hundre år, men «paktens fyrstes», Jesu Kristi, mirakuløse komme tilkjennega Jehovas lojalitet mot den pakt han hadde svoret til. Jehova forsverger seg aldri. Når en person avlegger en ed og så unnlater å gjøre det ham har svoret å ville gjøre, er det ikke nok med at han forsverger seg, men han fører også en forbannelse over seg. Jehova fører aldri noen forbannelse over seg. Han er velsignet i all evighet. Når han sverger ved sitt navn eller ved seg selv, sverger han aldri falsk, men hans høytidelige ed gir ytterligere visshet for at det har sverger å gjøre, vil bli gjort. Allerede på den tiden viste Jesu Messias’ komme og oppstandelse fra de døde at Jehovas pakt, som var bekreftet med en ed, ikke var oppløst. Den var fremdeles bindende for Jehova Gud selv om riket ikke hadde vært i virksomhet på 635 år, eller fra 607 f. Kr. til 29 e. Kr.
16. a) Hvorfor tapte ikke pakten om riket sin juridiske gyldighet i løpet av den lange ventetiden da Jesus ikke gjorde bruk av sin herskermakt? b) Hvorfor gjelder ikke dette kristenheten, og hvordan har Jehova likevel vist seg å være lojal mot pakten?
16 Men hvilken forbindelse har alt dette med vår tid? Det rike eller den regjering som skulle ledes av den blivende arving ifølge den kongelige pakt, trådte ikke i virksomhet da den oppstandne Jesus steg opp til himmelen i året 33. Fra våren det året og til høsten 1914, eller i 1881 år, satt han ved Guds høyre hånd, ikke for å herske, men for å vente på at den tid skulle komme da Gud skulle gjøre rikets fiender til en skamme for Jesu, rikets Arvings, føtter. Tapte pakten sin juridiske gyldighet i løpet av denne lange ventetiden? Nei, Jesus i himmelen mistet ikke sin rett til kongedømmet ved at den ikke ble gjort bruk av. Pakten om riket var nemlig virksom i alle disse århundrene mens han satt tålmodig og ventet. Hvordan det? Ja, ved at Jehova har holdt på med å utvelge 144 000 medarvinger, kristne mennesker som tar imot hans innbydelse, og som han slutter «en pakt av ubegrenset varighet med . . . angående den kjærlige godhet overfor David, som er trofast». Dette gjelder ikke kristenheten. Kristenheten med dens mange millioner innbyggere har vært troløs mot pakten helt siden det fjerde århundre. Den har ikke ventet på at Jehovas arvings rike skulle bli opprettet i den tid Han har fastsatt. Den har ringeaktet pakten. Hvordan? Ved at dens kirkesamfunn har inngått forbund med denne verdens politiske riker som er underlagt Satan Djevelen. Men trass i dette holdt Jehova seg lojalt til sin edfaste pakt ved at han fortsatte å ta ut sanne kristne av denne verden, av alle nasjoner, og føre dem inn i pakten.
17. Hva har Jehova gjort i forbindelse med riket som en oppfyllelse av Esaias 16: 5 før han har fullført sin gjerning med levningen?
17 Allerede før Jehova har fullført sin gjerning med levningen av de 144 000 medarvinger, før han er ferdig med å benytte dem som sine vitner på jorden, har han opprettet det rike som lojale menn og kvinner har hungret og tørstet etter. Til støtte for sin evige pakt med David hadde han lovt: «Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet, og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet.» (Es. 16: 5) I det betydningsfulle året 1914 var tiden inne til at Jehova skulle sette Rikets arving på tronen som regjerende konge i Davids telt», som Davids Sønn og samtidig som Davids himmelske Herre. — Sl. 110: 1, 2; Matt. 22: 41—45.
18. a) Liksom hvilke himmellegemer blir den blivende Arving til pakten om riket stående? b) Hva er derfor levningens plikt, og hvilken belønning får den for sin lojalitet?
18 Har solen noensinne sluttet å stå opp og la det bli dag? Eller har månen noensinne opphørt å skinne ved natt? Ikke til denne dag. Likså sikkert er det at Jehova, som bevarer sine pakter og sin miskunnhet, ikke har glemt eller forsømt denne overmåte viktige pakt om Riket som vil bidra til å fastslå at han er universets rettmessige Overherre. Han har svoret ved sin hellighet, og han løy ikke da han underrettet kong David om at hans kongelige hus skulle bestå og at hans trone skulle opprettholdes for bestandig. Jesus Kristus, den blivende Arving til miskunnnetens pakt med David, blir stående akkurat som solen og månen, og i dag hersker Jesus Kristus fra den himmelske «Jehovas trone». (Sl. 89: 29—38) Det er derfor klart hva vår plikt består i. Jehovas «mennesker som kjennetegnes av kjærlig godhet» skylder Gud å være lojale mot hans regjerende konge på tronen, Davids Sønn og Herre. Som belønning for sin lojale kjærlighet får de drikke den melk som består i den nærende føde på Guds åndelige bord, og de får også drikke den vin som består i de gleder deres tjeneste som Rikets sendemenn medfører.
Lojale jordiske undersåtter
19. Hvem foruten kjødelige israelitter var lojale mot David, og hvem viste ham lojalitet endog av kong Sauls hus?
19 På kong Davids tid var det også mange utenlandske innbyggere i Israel som var lojale mot ham fordi han hersket som Jehovas salvede, og fordi det var med ham pakten om et evig dynasti, og en grunnfestet trone var blitt opprettet. Blant disse lojale fremmede var gitittene (menn fra Gat i Filisterland) og peleterne og kreterne. (2 Sam. 15: 18—22, MMM) Til og med Jonatan, som var sønn av den forkastede kong Saul, var standhaftig i sin kjærlige godhet mot David fordi David var Jehovas utvalgte. Ja, selv kong Sauls brødre, de som tilhørte Benjamin stamme liksom han, lot Jehovas valg telle mer enn personlige hensyn og stilte seg solidarisk med Hans utvalgte og salvede, David. — 1 Sam. 18: 1—4; 20: 8, 14, 15; 1 Krøn. 12: 1, 2, 19, 29.
20, 21. a) Hvilke mennesker i vår tid etterligner disse som i fortiden sluttet opp om og støttet David? b) Hvordan gir de uttrykk for sin lojale kjærlighet, og hva får de nyte godt av sammen med levningen?
20 I vår tid finnes det trofaste etterlignere av disse som i fordums tid sluttet opp om og støttet David, Jehovas salvede. En stor skare menn og kvinner som får kunnskap om Jehovas pakt om riket med Jesus Kristus og hans medarvinger, støtter lojalt den evige pakts blivende Arving. Men hvordan går det når de kommer fra så mange forskjellige nasjoner, stammer, folk og tungemål? Dette hindrer dem ikke i å gi Guds himmelske regjering sin troskap. De henvender seg til Ham der han sitter på sin trone, og til hans Lam, hans Sønn Jesus Kristus, og hyller dem. Med høy røst forkynner de i enhet: «Frelsen er fra vår Gud, fra Ham som sitter på tronen, og fra Lammet!» Dag og natt yter de Jehova hellig tjeneste, og de lar seg lede av hans Lam, hans Sønn, deres Hyrde og Konge. — Åpb. 7: 9—17, LB.
21 De gir uttrykk for denne lojale kjærlighet til sin Hyrde og Konge ved å holde seg lojalt til levningen av hans medarvinger til Riket, hans brødre, de kjærlige og lojale mennesker som Gud har tatt med i pakten om Riket, og som han har samlet om seg og godkjent. (Sl. 50: 5) Dette er grunnen til at Hyrden og Kongen anerkjenner disse «andre får» og samler dem ved sin høyre hånd og sier: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt! . . . Sannelig sier jeg eder: Hva I har gjort imot én av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg.» (Matt. 25: 31—40) Dette forklarer hvorfor også disse «andre får» nå kan nyte godt av den velsmakende «vin og melk» som flammer videre fra levningen av Kristi kongelige brødre, og som de får uten penger og uten betaling.
Prøven har begynt!
22. I betraktning av oppfyllelsen av hvilken profeti i Daniels bok blir nå de forskjellige skapningers lojale kjærlighet til pakten prøvd?
22 De forskjellige skapningers lojale kjærlighet til pakten om Riket og til den regjerende Arving ifølge denne pakten, blir nå prøvd. Det diktatur som nå tar sikte på verdensherredømmet, er ikke bare en motstander av den demokratiske kristenhet, men først og fremst av Arvingen til Riket, som kom til makten i 1914. Den profetien Jehovas engel overbrakte, gjør dette klart med følgende ord om dette ærgjerrige diktatur: «Han skal bli motfallen og vende om og la sin vrede gå ut over den hellige pakt; så skal han vende om og legge merke til dem som forlater den hellige pakt. Og dem som synder mot pakten, skal han gjøre til hedninger ved glatte ord; men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut.» — Dan. 11: 30, 32.
23. Hvilke mennesker som foregir å være kristne, har krenket pakten, og hvordan passer nå Hoseas 4: 1 på dem?
23 Ugudelige diktatoriske krefter har underlagt seg store deler av kristenheten, og kristenhetens presteskap på de steder dette gjelder, har kommet til en viss forståelse med dem. Det har gitt etter for glatte ord og valgt å tjene mennesker framfor Gud. Til og med i den såkalte «frie» del av kristenheten har prestene krenket pakten eller syndet imot den. De har vist seg å være troløs mot «Kongen Kristus» som de foregir å følge, og som de holder høytider for hvert eneste år. De har ikke fulgt samme trofaste handlemåte som Kongens «andre får», men de har forfulgt hans brødre, levningen av Jehovas — «mennesker som kjennetegnes av kjærlig godhet». Ved sine handlinger sier de: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» (Joh. 19: 15) Følgende uttalelse passer nå like godt på kristenheten som den passet på fortidens Israel på profeten Hoseas’ tid: «Jahve har strid med landets innbyggere, fordi det ingen troskap og ingen kjærlig godhet og ingen kunnskap om Gud finnes i landet.» (Hos. 4: 1, Ro) Men Jehova har likevel får som beviser sin troskap mot ham i vår tid.
24. Hvordan skiller vi oss fra kristenheten, og hvorfor bør vi alltid vise Jehovas førstefødtes regjering full troskap?
24 Vi utgjør ingen del av den uvitende kristenhet. Vi kjenner vår Gud. Vi legger for dagen vår lojalitet mot hans pakt med den større David ved å forkynne det gode budskap om Guds rike, som ble opprettet i 1914. Overalt, både i Asia, Afrika, Australia, Europa og Nord- og Sør-Amerika og de mange øyriker, er vi opptatt med å forkynne og avlegge vitnesbyrdet under ledelse av ham som Jehova har satt til å være sitt fremste «vitne for folkeslag». (Es. 55: 3, 4) Ved ham har Jehova erklært at det gode budskap om dette rike, som det for lenge siden ble sluttet en pakt om, skal forkynnes til denne verdens ende. Kunne da Gud på noen måte glemme pakten om sitt evige rike inntil denne verdens ende? Dette rike står hevet over absolutt alle denne verdens politiske regjeringer. Jehova sier følgende om sin Konge: «Jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høyeste blant kongene på jorden.» (Sl. 89: 28) La oss i all evighet og i full utstrekning vise den teokratiske regjering under ledelse av denne Jehovas førstefødte ubrytelig troskap, hengivenhet og lojalitet!
25. Hva vil kunne sies om Guds rike ved hans Arving uansett hvordan fiendtlige makter vil kjempe imot det, og hvorfor?
25 Uansett hvordan den kommunistiske verdens og kristenhetens og den hedenske verdens makter vil kjempe mot Guds rike, som er underlagt hans pakts arving, og uansett hvor fanatisk de vil prøve å holde på sin nasjonale suverenitet og sine landområder, er Guds rike i vår tid en realitet som ikke er til å rokke ved. Som en besvarelse av Jesu mønsterbønn (Matt. 6: 9, 10) vil den himmelske Fars rike gjøre seg gjeldende på Harmageddons slagmark og avgjøre det store stridsspørsmålet om verdensherredømmet, og alle de politiske regjeringer av denne gamle verden må gå ned i gehenna.
26. Hvorfor vil vi ikke oppgi forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike som om det skulle ha tapt nyhetens interesse, og hvor lenge vil denne forkynnelsen tilta?
26 Det gode budskap som vi forkynner om Guds rike, er virkelig sensasjonelt. Men det er ikke overdrevet. Det er ingen spøk. I førti år har vi nå forkynt det, men det er ikke slik med dette budskapet at det taper nyhetens interesse og mister sin appell, slik at forkynnelsen av det bør innstilles. Det er stadig nytt og forfriskende og blir mer og mer storslagent. Gud har ikke oppgitt det. Vi vil ikke oppgi det. Vår forkynnelse av Riket, som skjer på Guds befaling, må fortsette. Den vil tilta helt til hedningerikene og deres herredømme ender og Jesu Kristi tusenårige styre begynner og dermed også den herlige fred som følger etter Harmageddon, da all djevleinspirert menneskelig propaganda vil være brakt til taushet og propagandakrigen mellom kommunistene og deres motstandere og imot Guds rike vil ha dødd ut.
27. Hvilke egenskaper må vi legge for dagen overfor dem som respekterer pakten og Riket, og hva vil Jehova da vise oss?
27 Måtte vi derfor alltid være tro og lojale mot den pakt om Riket som er inngått med Jehovas større David. Måtte vi legge kjærlighet og trofasthet for dagen overfor alle mennesker som respekterer denne pakten og støtter det rike den gir løfte om. Ordspråkene 3: 3, 4 sier: «La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra deg, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle! Så skal du finne nåde og få god forstand i Guds og menneskers øyne.» Hvis vi gjør dette, vil vi få oppleve at Jehova Gud selv viser oss de samme dyrebare egenskaper gjennom sin konge Jesus Kristus, og vår sjel vil leve for bestandig. «Alle [Jehovas] stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vitnesbyrd.»