Hvorfor må de rettferdige lide?
Hvordan virker lidelsene på deg? Mener du at Gud er ansvarlig for dem?
NÅR jordskjelv og orkaner dreper eller lemlester mennesker uten hensyn til om de er rettferdige eller ugudelige, mener du da at det er Gud som er ansvarlig for dette? Når du leser om at en uskyldig mann har sittet mange år i fengsel for en forbrytelse som en annen har begått, undres du da over hvorfor en slik urettferdighet kan finne sted? Hva tenker du når du ser en rettskaffen, gudfryktig kristen vri seg i smerte på grunn av en uhelbredelig kreftsvulst, mens hans umoralske, prinsippløse nabo har velstand og god helse? Spør du da deg selv: Hvorfor må de rettferdige lide?
Noen mener at et rettferdig menneske ikke burde bli utsatt for lidelser, ettersom de tror at lidelser er et bevis for at man har begått urette handlinger. Det var det de tre menn som forega å være Jobs venner, hevdet da de kom for å trøste ham. Job led forferdelig på grunn av sykdom og smerte. Han hadde mistet alle sine materielle eiendeler og sine ti vakre barn. Hans brødre og hans nære venner, som hadde hatt stor aktelse for ham, avskydde ham. Til og med hans hustru vendte seg bort fra ham og oppfordret ham til å forbanne Gud og dø. — Job, kapitlene 1, 2; 19: 13—19.
Etter at de tre mennene i sju dager og sju netter hadde sittet og betraktet hans fryktelige lidelse og store ydmykelse, begynte til slutt en av dem å tale, ikke på en trøstende, deltagende måte, men på en sårende måte, idet han beskyldte Job for å ha begått urettferdige handlinger som han nå ble straffet for. Elifas sa: «Tenk etter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne? Etter det jeg har sett, har de som pløyde urett og sådde nød, også høstet det. De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust ble de til intet.» Ja, hevdet Elifas, Gud straffer deg for dine synder, Job. Det er grunnen til at du lider. — Job 4: 7—9.
Har du ikke hørt mennesker, ja, til og med prester si det samme, nemlig at ulykker er noe Gud fører over folk for å straffe dem for deres synder? Anklagen mot Job var imidlertid falsk. Gud straffet ham ikke fordi han hadde begått noen urettferdige handlinger. Job var rettferdig. Av den grunn sa Jehova til Elifas fra Teman: «Min vrede er opptent mot deg og dine to venner; for I har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.» — Job 42: 7.
Det er ikke Gud som har skylden
I vår tid kan vi overalt se mennesker som lider. Millioner av mennesker sulter og lever i den ytterste nød. I motsetning til Job, som ikke syndet, og som ’ikke lastet Gud’, blir mange bitre og laster Gud. Dette var spesielt tilfelle under den annen verdenskrig da bombene haglet fra himmelen og førte død og lidelser over både gode og onde mennesker. Men når menneskene bryter Guds lov ved å hate hverandre og føre krig mot hverandre, kan de da med rette hevde at det er han som har skylden for de lidelser dette medfører? Hvis en far formaner sine barn til ikke å slåss med hverandre, og de ikke gir akt på hans gode råd, men går til angrep på hverandre med slag og spenn, er da faren ansvarlig for de kvestelser og skader de pådrar seg? Nei, han er like lite ansvarlig for det som Gud er for de lidelser menneskene pådrar seg når de bryter hans lov.
Ikke engang når Guds rettferdige tjenere lider på grunn av kriger og slike ulykker som orkaner, oversvømmelser og jordskjelv, kan man laste Gud for det. Det er nok så at Gud ved spesielle anledninger i fortiden forårsaket ulykker for å tilintetgjøre de onde, men ved disse anledningene, for eksempel i forbindelse med vannflommen på Noahs tid, ble det først gitt en advarsel, slik at ingen var i tvil om at det var Gud som sto bak ødeleggelsen når den kom. Det er imidlertid ikke noe i Bibelen som gir oss grunn til å tro at ulykker i alminnelighet er noe Gud fører over folk for å straffe dem for deres synder. Jordskjelv forårsakes for eksempel hovedsakelig av forskyvninger i jordskorpen og ikke av en direkte handling fra Guds side. Når mennesker blir utsatt for slike ulykker, skyldes det ikke en direkte handling fra Guds side, men tilfeldigheter og uforutsette hendelser.
Da de to første mennesker med overlegg var ulydige mot Gud, ble de drevet ut fra Edens hage. De tapte derved sin Skapers beskyttelse og velsignelse både for seg selv og sine etterkommere. De ulykker menneskene er blitt utsatt for fra da av og fram til vår tid, skyldes derfor tilfeldigheter og ikke Guds ledelse, bortsett fra i noen spesielle tilfelle da Gud har grepet inn for å fullbyrde sin hensikt. Det er følgelig «fordi tid og uforutsett hendelse møter dem alle» at både gode og onde mennesker blir utsatt for lidelser på grunn av naturkatastrofer, ulykker, ildebranner og lignende. — Pred. 9: 11, NW.
Både rettferdige og ugudelige lider
Sykdom er en av de viktigste årsaker til lidelse. Også unge mennesker lider på grunn av sykdom, uansett om de er rettferdige eller onde. Den trofaste unge mannen Timoteus hadde vanskeligheter med magen og led av «jevnlige sykdommer». (1 Tim. 5: 23) Ettersom Paulus spesielt omtaler dette i sitt brev er det tydelig at Timoteus led nokså mye på grunn av sine sykdommer. Det ser også ut til at Paulus hadde en fysisk lidelse, som han omtaler som «en torn i kjødet». — 2 Kor. 12: 7—9.
Hvorfor ble disse rettferdige mennene og andre trofaste mennesker som omtales i Bibelen, utsatt for lidelser? Jo, de ble utsatt for lidelser av samme grunn som rettferdige Guds tjenere i vår tid blir utsatt for lidelser, nemlig på grunn av nedarvet ufullkommenhet som skyldes synd. Menneskene har fått et ufullkomment legeme fra sine foreldre, og det at de følger en handlemåte som er rett i Guds øyne, fjerner ikke slike nedarvede svakheter eller mottagelighet for sykdom. På grunn av dette kan et rettferdig menneske måtte lide, ja, til og med omkomme i en ulykke, mens et ondt menneske fortsetter å leve lenge i sin ondskap. De onde er imidlertid også født med nedarvede fysiske svakheter som kan føre til at de blir utsatt for lidelser. Det er tilfeldigheter og uforutsette hendelser som gjør seg gjeldende. — Job 14: 4; Rom. 5: 12.
De som har vandret på rettferdighetens vei, blir kanskje også utsatt for lidelser fordi de viser dårlig dømmekraft eller unnlater å følge Bibelens veiledning til alle tider. Dette er tilfelle med en kristen som i strid med Bibelens råd gifter seg med en vantro, og som følge av det får vanskeligheter i ekteskapet. En kristen kan for eksempel også vise dårlig dømmekraft ved ikke å sørge for å ha et riktig kosthold og få tilstrekkelig hvile, og som følge av det svekker han seg selv og pådrar seg lidelser. David unnlot ved en anledning å følge Bibelens veiledning og begikk ekteskapsbrudd med Batseba. Denne uforstandige handling førte mye lidelse over ham, til tross for at han angret og ikke begikk denne synden på nytt. Peter fornektet Kristus tre ganger på et tidspunkt da han var svak åndelig sett. Bibelen sier at han gråt bittert etterpå. — 2 Sam. 11: 2—4; Matt. 26: 75.
Peter tok lærdom av dette, og senere kom han med denne formaning til de kristne: «For ingen av eder må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som en som blander seg i andres saker.» Selv om man tidligere har fulgt en rettferdig handlemåte, vil man hvis man har gjort seg skyldig i slike ting, bli irettesatt på en måte som kan volde stor smerte. En som lider på grunn av slike ting, lider ikke som et rettferdig menneske. Pass derfor på at du ikke kommer til å lide på grunn av mangel på god dømmekraft eller som følge av at du unnlater å følge Bibelens veiledning. — 1 Pet. 4: 15.
De onde lider ofte som følge av at de ignorerer Guds veiledning og lever et utsvevende og tøylesløst liv. Det fortelles at Herodes den store led av motbydelige sykdommer som han hadde pådratt seg ved sine dårlige levevaner, og at hans slott gjenlød av hans forpinte skrik. I vår tid lever tusenvis av mennesker et smertefylt liv på grunn av veneriske sykdommer som de har pådratt seg ved sin løsaktige livsførsel. Til tross for at Guds lover en beskyttelse for de rettferdige, ser det imidlertid ut til at de må lide mer enn andre. Er det noen grunner til det?
Lidelser som følge av at man er rettferdig
Det viser seg ofte at mennesker som har lidd mye, har en rettferdig innstilling. Deres lidelser har gjort dem ydmyke, slik at de beredvillig innretter seg i samsvar med Guds lov og følger en rett handlemåte. En av de viktigste grunner til at de rettferdige lider, er at de er rettferdige. Tilfellet med Josef, som fikk en urettferdig fengselsstraff, er et eksempel på dette.
Da Josef ble solgt som slave i Egypt, ble han kjøpt av den egyptiske hoffmannen Potifar. Han ble snart satt over hele Potifars hus. Josef var en meget vakker mann, og Potifars hustru brente av lengsel etter å ha omgang med ham. Hun ba ham stadig om å komme og ligge hos seg. Til slutt sa den rettferdige mannen Josef: «Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» Potifars hustru ble så harm for dette at hun reiste en falsk anklage mot Josef og fikk ham kastet i fengsel, hvor han måtte lide urettferdig i over to år. — 1 Mos. 39: 9.
Beundrer du ikke en slik mann, en som står fast for det som er rett? Ville du ikke ha vært stolt over å ha en sønn som satte så stor pris på dine råd at han var villig til å lide hån og forfølgelse for å kunne leve i samsvar med dem? Forestill deg da hvor glad Gud blir når hans barn følger en rett handlemåte i denne ugudelige verden med alle dens fristelser! Men du kan kanskje spørre: Hvorfor tillater Gud at hans tjenere blir utsatt for lidelser? Jo, han tillater det på grunn av det stridsspørsmål som ble reist av den engelen som gjorde opprør mot Gud, nemlig Satan Djevelen. Dette stridsspørsmålet omfatter menneskenes ulastelighet, noe som framgår av tilfellet med den rettferdige Job.
Ved et møte hvor Guds sønner, englene, var samlet i himmelen, stilte Jehova følgende spørsmål til Satan: «Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han — en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde.» Det at Gud henledet Satans oppmerksomhet på Jobs trofasthet, viser at det måtte ha vært reist et stridsspørsmål om hvorvidt mennesker ville bevare sin ulastelighet overfor Gud. Satans svar viser også at det fantes et slikt stridsspørsmål, for han kom straks med nedsettende bemerkninger om Jobs motiv for å være trofast. Han påsto at Job tjente Gud på grunn av de materielle velsignelser han fikk, og ikke fordi han elsket ham. Han kom med følgende forslag: «Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt. Da sa [Jehova] til Satan: Se, alt som hans er, er i din hånd; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd.» — Job 1: 7—12.
Job fortsatte å følge en rettferdig handlemåte til tross for alt det Djevelen gjorde mot ham. Han beviste at han tjente Gud fordi han elsket ham og ønsket å behage ham. Job var fast besluttet på å bevare sin ulastelighet, og derfor sa han til sine anklagere: «Inntil jeg oppgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet [ulastelighet, NW] tas fra meg.» — Job 27: 5.
Ulastelige mennesker har alltid vært villige til å lide for det de har trodd på. Noen har til og med ofret sitt liv fordi de har elsket et menneske eller et land. Bibelen beretter om utallige mennesker som har hatt en inderlig kjærlighet til den allmektige Gud. De ønsket framfor alt å leve et rettferdig liv for å kunne være til ære for Gud og derved bevise at Djevelens påstand om at han kunne vende alle mennesker bort fra Gud, er en løgn. Til tross for at de har måttet lide på grunn av at de har fulgt en rettferdig handlemåte, har de bevart sin rette innstilling.
Den rette innstilling til lidelser
Det er nok så at lidelse i seg selv ikke gjør en lykkelig, men hvis man vet at en man elsker, har gagn av det eller blir glad på grunn av det, kan man også glede seg når man lider. Det er grunnen til at apostlene etter at de var blitt hudstrøket fordi de hadde forkynt det gode budskap om Riket, «gikk . . . bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for [Jesu] navns skyld». De adlød Guds befaling om å forkynne, og de visste at dette var til hans behag. De var derfor glade, for som et skriftsted sier: «Om dere skulle lide for rettferdighetens skyld, er dere lykkelige.» — Ap. gj. 5: 40, 41; 1 Pet. 3: 14, NW.
Dette hjelper oss til å forstå hva Jesus mente da han sa: «Salige [lykkelige, NW] er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen.» (Matt. 5: 10—12) Når en kristen bevarer sin ulastelighet overfor Gud og lider på grunn av det, gleder han seg, for han vet at han beviser at Djevelen er en løgner og derved gjør Jehovas hjerte glad. Det er ikke lidelsen som gjør ham lykkelig, men det at han vet at det bidrar til å herliggjøre Guds navn. Han kan også glede seg på grunn av den belønning de trofaste har fått løfte om. — Ordspr. 27: 11.
I vår tid må alle mennesker lide fordi de lever i en ond tingenes ordning og er beheftet med nedarvede ufullkommenheter som skyldes synd. De rettferdige kan også vente å måtte lide på grunn av at de bevarer sin ulastelighet overfor Gud. De kan imidlertid fatte mot og glede seg, for den nye verden som Gud skaper, er nå meget nær. Der skal det ikke mer være noen lidelser, for Gud lover at «han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». La ikke de nåværende lidelser gjøre deg bitter. Se framover. Ja, sett din lit til Guds lovte nye verden, hvor det ikke skal være noen lidelser. — Åpb. 21: 4; 2 Pet. 3: 13.