Fatt mot! — Guds rike er nær!
1, 2. a) Hvilken egenskap er det nødvendig å legge for dagen i vår tid? b) Hvorfor bør vi fatte mot i betraktning av at Guds rike er nær?
I VÅR tid er det nødvendig å legge mot for dagen! Dette er en tid da vi har god grunn til å fatte mot! Hvorfor? Fordi Guds rike er nær!
2 For 1900 år siden var det et lignende budskap som vakte begeistring hos mennesker som hadde de rette forventninger. I vår tid er det utallige mennesker som ikke har hørt om Guds rike. Mange hundre millioner andre mennesker har hørt Guds rike bli omtalt, men de har ikke forstått hva denne guddommelige regjering betyr for menneskeheten. Hvorfor skulle så disse fatte mot fordi Guds rike er nær? Hvorfor skulle i det hele tatt noen av oss fatte mot av den grunn? Jo, på grunn av den befrielse og de velsignelser Guds rike vil bringe, ikke etter vår tid, men i vår tid, i vår generasjon. Hvorfor skulle ikke rettferdselskende mennesker fatte mot ettersom en slik varig befrielse forestår? Alle modige mennesker i vår tid ønsker å hjelpe andre mennesker til å fatte mot.
3. Hvilken forskjell legger vi merke til når vi betrakter forholdene på jorden og det innbyrdes forhold som gjør seg gjeldende mellom himmellegemene, men hva behøver vi ikke å frykte for i denne rakettenes tidsalder?
3 Vi må alle innrømme at det er en høyst kaotisk verden vi lever i. Menneskene har aldri før opplevd noe lignende. Når vi ser opp og ut i verdensrommet, blir vi imidlertid vitne til den ærefryktinngytende orden, regelmessighet, likevekt og gjensidige avhengighet som dag og natt gjør seg gjeldende i det innbyrdes forhold mellom himmellegemene. Dette vakre og forunderlige system i universet eksisterte milliarder av år før vår tids nasjoner sendte bemannede romskip ut i verdensrommet og dermed truer med å bringe menneskenes uorden ut i verdensrommet. Men vi behøver ikke å frykte for at menneskene ved hjelp av sine raketter, satellitter og romfarere vil få skape uorden og forstyrrelse i det synlige univers. Nei, det er tvert imot slik at den skjønne orden og harmoni som preger himmellegemenes bevegelser, også skal komme til å råde på jorden, og ingen onde mennesker vil noensinne kunne forstyrre denne orden og harmoni.
4, 5. a) Hva ønsker du sikkert at disse himmellegemers store Skaper skal utrette i forbindelse med jorden? b) Hvorfor kan ingen sammenlignes med ham?
4 Du ønsker sikkert at den orden og de fredelige forhold som preger himmellegemenes bevegelser, skulle bli opprettet på jorden allerede i vår generasjon. Den store Skaper som plasserte alle disse utallige himmellegemene i verdensrommet i et slikt vakkert system og i en slik vitenskapelig orden, kan naturligvis til sin egen fastsatte tid skape orden på vår jord, som bare er som et lite fnugg i et uendelig univers. La oss lytte til det han selv har sagt og latt bli nedskrevet, slik det er blitt oversatt til vårt språk:
5 «Hvem vil I da ligne Gud med? Og hva for et bilde vil I sette ved siden av ham? . . . Skjønner I ikke? Hører I ikke? Er det ikke fra begynnelsen kunngjort for eder? Har I ikke forstått jordens grunnvoller? Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper; han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i, den som gjør fyrster til intet, jordens dommere til ingenting; . . . Hvem vil I da ligne meg med, så jeg skulle være ham lik? sier den Hellige. Løft eders øyne mot det høye og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én. . . . Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? [Jehova] er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig.» — Es. 40: 18—28.
6. Hvilke poetiske ord om himlene og deres Skaper skrev en konge i fortiden?
6 En konge i fortiden som også iakttok himlene, skrev følgende poetiske ord, slik de er blitt oversatt til vårt språk: «Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning. Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap. Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres røst. Over all jorden utgår deres målesnor, og til jorderikes ende deres ord; for solen har satt et telt på dem. Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder seg som en helt til å løpe sin bane. Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete. [Jehovas] lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; [Jehovas] vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis; [Jehovas] befalinger er rette, de gleder hjertet.» — Sl. 19: 2—9.
7. Hvilken sannhet om Gud bekrefter himlene og hva vil derfor Guds rike bety for alle mennesker?
7 Enhver som omhyggelig studerer himlene, vil bekrefte sannheten i det som for lang tid siden ble skrevet av en mann fra Midtøsten: «Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.» (1 Kor. 14: 33) For at det skal komme orden og fred her på jorden i stedet for selvisk, dødbringende uorden, må noe bli gjort av denne Gud, hvis lov er fullkommen, hvis vitnesbyrd er trofast, hvis befalinger er rette, og hvis herlighet kan ses i himlene, selv om han ikke kan ses av menneskene, som har en begrenset synsevne. Noe av det Guds rike vil gjennomføre for menneskeheten, er derfor å skape universell fred og orden ved å gjøre slutt på all forvirring og uorden.
8. Hva vil det si å ha Gud, Skaperen som konge hva angår de religiøse autoriteter som har hersket over jorden helt fram til vår tid?
8 Tenk bare på hva det vil si å ha Gud som konge over hele jorden! Ettersom han er jordens og menneskenes Skaper, fortjener han å være konge. Vi kan ikke ha noen mektigere konge enn han. Dette utelukker at noen menneskelig gud skulle herske over menneskene i likhet med fortidens Farao i Egypt, som gjorde krav på å være Gud, og som forlangte at hans undersåtter skulle krype på magen når de nærmet seg ham, eller i likhet med de guddommeliggjorte keisere i Roma, som pleide å bli tiltalt som «Deres Guddom», eller i likhet med den japanske keiser, som imidlertid den 31. desember 1945 kunngjorde at den japanske Tenno eller keiser ikke var en gud som hadde kommet ned til jorden fra solgudinnen Amatirasu. Å ha Gud som konge betyr dessuten ikke at det skal være et jordisk teokrati med det romersk-katolske presteskap eller det gresk-ortodokse presteskap sittende på troner av gull som herskere som gir befalinger til politikere, forretningsmenn, dommere, politimenn og det almene folk. Det betyr ikke at det skal være et menneskelig teokrati hvor det buddhistiske presteskap eller det hinduiske presteskap eller det muhammedanske presteskap eller det shintoistiske presteskap eller det protestantiske presteskap skal tjene som representanter for den himmelske Konge. Disse religiøse autoriteter har hersket over menneskene i århundrer, og hva har vi som lever i dag, igjen for det? Ikke noe annet enn de kaotiske forhold som nå rår i verden!
9. Hva har Gud tillatt særlig siden 607 f. Kr. når det gjelder styret over menneskene?
9 Guds rike betyr noe helt annet for menneskene enn at slike religiøse autoriteter skal få herske og dominere, kontrollere forretnings- og arbeidslivet; stå på god fot med de fremtredende politikerne og de rike og holde folkemassen under kontroll for dem. I 607 f. Kr., eller for om lag 2570 år siden, ble kong Nebukadnesar av Babylon verdenshersker. Særlig siden da har Gud tillatt nasjonene å ha de herskere som de selv har foretrukket. Han har latt menneskene få det som de selv ville hva styre og stell angår, ja, til og med når de har ønsket å fjerne konger og opprette et folkestyre, for eksempel å innføre demokrati eller danne en republikk.
10. Hvordan har de som har satt sin lit til Guds rike, betraktet slike politiske bevegelser, og hvorfor?
10 De som har satt sin lit til Guds rike, har imidlertid ikke tatt del i slike politiske foretagender. De har handlet i overensstemmelse med den handlemåte som Guds inspirerte skribent anbefalte for de kristne i keisernes Roma for 1900 år siden da han sa: «Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud.» (Rom. 13: 1) De sanne kristne har fulgt denne handlemåte, for de har vist tro på Guds rike og har bedt om det og ventet på at det til ære for Gud og til endeløse velsignelser for menneskene skal ta makten over hele jorden.
11. a) Hva ønsker menneskene i vår tid selv etter at Gud har tillatt dem å få styre seg selv så lenge? b) Hva er imidlertid Guds tid inne til å gjøre?
11 Gud har lenge nok tillatt menneskene og deres herskere å få gjøre som de selv ville her på jorden. Etter alt det som menneskene har erfart fram til nå, skulle de nå ha fått nok av et styre som er blitt utøvd av mennesker og ikke av Gud. Men på grunn av at menneskene i vår tid stort sett ikke vil lære å kjenne noe bedre eller ikke har tro på noe bedre, velger de å la seg styre av menneskelige «foresatte øvrigheter», innbefattet demokratier eller republikker, slik disse styreformer blir oppfattet både i øst og vest. Menneskene har hatt sin anledning, og det at Gud har latt dem få sin anledning eller latt dem få gjøre som de selv ville, har ført til de forhold som er i verden i vår tid. Skal man dømme etter resultatene, har det ikke ført til noe godt for dem at de har fått gjøre som de selv ville. Likevel ønsker de ikke å ha Gud som konge. Men uansett om menneskene og deres ledere innen den politiske, kommersielle og religiøse del av verden ønsker det eller ikke, nærmer det seg nå slutten på den tiden da Gud har tillatt menneskene å utøve et slikt styre over jorden. Dette er tiden for opprettelsen av Riket.
12. a) Hvorfor har Gud rett til å opprette sitt rike over jorden? b) Hvorfor er det å vente at han vil gjøre det?
12 Hvem tør benekte at Gud har rett til når som helst å opprette sitt rike? Jorden er hans skaperverk og tilhører ham, og vi er alle hans skapninger og avhengige av ham for å få liv og alle andre goder. (Sl. 24: 1) Denne Gud, som frambrakte den lovmessighet og orden som gjør seg gjeldende i himmellegemenes forhold, har både makt og visdom til å opprette et fullkomment, rettferdig rike over oss mennesker som bor på hans jord. Han har lovt å gjøre det til sin bestemte tid. Hans løfte er nedskrevet i den boken som han inspirerte sine trofaste tjenere til å skrive, nemlig i Bibelen. Da hans Sønn Jesus Kristus var på jorden som menneske for 1900 år siden, lærte han Guds sanne tilbedere å be på følgende måte: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) Denne bønnen, som så lenge er blitt bedt av Jesu Kristi sanne etterfølgere, vil den allmektige Gud besvare, for den er i harmoni med hans vilje.
13. Hvorfor var en hvilken som helst religiøs gruppe som forsøkte å omdanne de politiske makter til Guds rike, dømt til å måtte mislykkes, og hvem har dette tydeligvis ikke lykkes for?
13 I løpet av den tiden Gud har tillatt det, har vi hatt «foresatte øvrigheter» som helt til i dag har utøvd et politisk styre over hele jorden i samsvar med hans ordning av menneskenes anliggender. En hvilken som helst religiøs gruppe som forsøkte å omdanne disse verdslige foresatte øvrigheter til Guds rike ved Kristus, var derfor dømt til å måtte mislykkes i sitt forsøk på å skape et slikt religiøst surrogat. Forholdene i verden i vår tid viser at det ikke har lykkes for kristenheten. Den har ikke vist seg å være noe redskap i Guds hender. Den har ikke vært noen del av Guds rike. — Rom. 13: 1, 2.
14, 15. a) Hva vil i likhet med det som skjedde på Nebukadnesars tid, Gud vise med hensyn til hvilke regjeringsmyndigheter han skal innsette i den nye verden? b) Hvem skal derfor få herredømmet over hele verden?
14 Når Gud bevirker at de nåværende foresatte øvrigheter må vike plassen for hans rike over menneskeheten, vil han på en direkte måte utnevne og innsette dem som skal være hans rettferdige, nye verdens regjeringsmyndigheter. Han skal da på nytt vise det som han viste kong Nebukadnesar i Babylon for 2500 år siden, nemlig at «den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det». (Dan. 4: 17, 25, 32) Den han taler om her, er hans himmelske Sønn, som ble det ringe mennesket Jesus Kristus, og som skal dele riket med sin menighet av trofaste, ringe etterfølgere som han skal opphøye ved å gi dem himmelsk liv. Gud skal i vår tid oppfylle det profetiske syn som han lot sin profet Daniel få i fortidens Babylon:
15 «Jeg [fikk] . . . se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham [Jehova Gud]. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et «evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» — Dan. 1: 13, 14.
Hva det vil bety for oss
16. Hvordan ble det vist i forbindelse med noe Jesus Kristus gjorde da han var på jorden at alle mennesker vil få nok å spise under Guds rike?
16 Hva betyr så dette for alle folk av alle ætter og tungemål? I vår tid er store deler av jorden hjemsøkt av hungersnød, og halvparten av jordens befolkning får ikke nok mat og er derfor underernært. Da Jesus Kristus, som omtalte seg selv som «Menneskesønnen», var på jorden, nektet han å utføre det mirakel som besto i å gjøre steiner om til brød, for derved å stille sin sult. Etter at han en dag hadde undervist folket, bespiste han imidlertid en skare på over 5000 og ved en annen anledning en skare på over 4000 ved at han på mirakuløst vis skaffet til veie nok mat av noen få brød og fisker. Fordi Jesus Kristus hadde denne evnen til å kunne bespise folket på mirakuløst vis, ønsket mange av dem å ta ham med makt og gjøre ham til sin jordiske konge. Men han forhindret at dette fikk skje. (Matt. 4: 1—4; 15: 29—38; Joh. 6: 1—15) Når han lar Gud gjøre ham til konge over hele menneskeheten, og når de nåværende foresatte øvrigheter må vike plassen for hans styre, vil han sørge for at alle som blir hans lydige undersåtter på jorden, får nok å spise. Da skal det aldri mer bli noen hungersnød.
17. a) Hva vil Jesus Kristus gjøre som en oppfyllelse av Salme 72? b) Hvordan vil han således vise seg å være «mer enn Salomo»?
17 Som Guds utnevnte konge over menneskeheten vil Jesus Kristus oppfylle denne profetien som viser hvordan hans styre skal være: «Han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har. Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler. Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øyne. Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som [på fjellet] Libanon, og det skal framblomstre folk av byene som gresset på jorden.» (Sl. 72: 12—14, 16) Det vil bli en like stor overflod av mat som det var i den vise og fredelige kong Salomos dager, som Bibelen sier følgende om: «[Folket i] Juda og israel var så mange som sanden ved havet; de åt og drakk og var glade. Og Juda og israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra [byen] Dan like til Be’erseba, så lenge Salomo levde.» (1 Kong. 4: 20, 25) Dette er en av de bemerkelsesverdige ting Jesus Kristus vil gjennomføre, og som vil vise at han er det han sa, nemlig «mer enn Salomo». — Matt. 12: 42.
18. Hvilken føde tilla Jesus Kristus selv større betydning enn den bokstavelige føde og hvordan vil han vise dette i sitt rike?
18 Jesus Kristus tilla imidlertid den åndelige føde større betydning enn den bokstavelige føde da han sa til vår store fiende, Satan Djevelen, disse ordene som vi finner i Bibelen: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 4; 5 Mos. 8: 3) I sitt rike vil han ikke bare sørge for å dekke alle sine trofaste undersåtters materielle behov, men han vil også fullt ut dekke deres åndelige behov. Han vil gi dem åndelig føde, akkurat som han gjorde da han var på jorden. Han vil gi dem den rene sannhet om Jehova Gud og lære dem den rette måte å tilbe og tjene ham på, som er å leve i samsvar med Jehovas fullkomne vilje. Dette vil være deres føde som vil styrke dem slik at de kan oppnå evig liv i Guds nye verden. De vil aldri bli fordervet på grunn av den materielle overflod, slik at de gjør buken til sin gud. Den kjærlighet og takknemlighet de føler overfor sin store himmelske Far som sørger for alt dette, vil tilskynde dem til å tilbe og opphøye ham.
19. Hvordan blir det i Esaias, kapittel 25, forutsagt at Gud i sin godhet vil gjøre dette for menneskene under Guds rike?
19 At Gud i sin godhet vil gjøre dette for menneskene, er blitt forutsagt i Esaias’ profeti med disse ordene: «Og [Jehova], hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin. Og han skal på dette fjell tilintetgjøre det slør som omslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene [nasjonene, NW]. Han skal oppsluke døden for evig, og Herren, [Jehova], skal tørke gråten av alle ansikter, og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden; for [Jehova] har talt. På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, han som vi ventet skulle frelse oss, dette er [Jehova] som vi ventet på; la oss fryde og glede oss i hans frelse!» (Es. 25: 6—9) Ettersom Guds rikes trofaste undersåtter nærer sitt hjerte og sinn med den rette åndelige føde, vil de ikke gjøre materialismen til sin gud.
Et sunnhetens paradis
20. a) Hva må skje for at det skal kunne skaffes til veie en slik overflod av mat? b) Hvordan er Jehova helt forskjellig fra de guder nasjonene forgjeves ber til?
20 For at det skal kunne bli skaffet til veie en overflod av mat for en befolkning som vil være langt større enn den nåværende befolkning i verden, må det skje forandringer med hensyn til jordens klima og jordbunnens beskaffenhet, og det må også bli gjennomført insektkontroll. At det i store områder av jorden er slik at den ene årstiden etter den andre går uten at det faller regn, har ført til at millioner av mennesker er blitt hjemsøkt av hungersnød. Ordningen med å distribuere de matforsyninger som er tilgjengelige, er ikke god nok til at menneskenes behov blir dekket. Mange mennesker dør på grunn av mangel på mat og drikke. Utallige millioner er svake og underernærte fordi de ikke har nok mat, og tendensen til å gjøre opprør mot de jordiske foresatte øvrigheter gjør seg mer og mer gjeldende. Dette står som en skarp kontrast til de ideelle forhold som skal råde under Guds rike, både hva temperatur, dyrkbar jord og nedbør angår. Jehova Gud er ikke som de guder nasjonene forgjeves ber til for at det må komme regn som kan vanne den uttørkede jorden, men han er regnets store Skaper. Dette var også hans profeter i fortiden klar over, og hans profet Jeremias henvendte seg til ham og sa: «Er det vel iblant hedningefolkenes [nasjonenes, NW] falske guder noen som gir regn? Eller er det himmelen som gir regnbyger? Er det ikke du, [Jehova] vår Gud? Vi venter på deg; for du har gjort alle disse ting.» (Jer. 14: 22) Kjensgjerningene viser at han har det.
21. Hva gjorde Jehova for Israel i ørkenen hva tilveiebringelsen av vann angår, og hva lover han å gjøre ifølge Esaias 41: 17—20?
21 De fleste kjenner den historiske beretning om at Jehova Gud på mirakuløst vis ledet sitt utvalgte folk til vannrike kilder da han ved Moses førte det gjennom ørkenen og til det ’land som fløt med melk og honning’. Han bruker selv disse historiske begivenheter som eksempler på hva han skal gjøre for sitt folk ved sitt rike. Han har gitt følgende profetiske løfte: «De elendige og fattige søker etter vann, men det er ikke noe; deres tunge brenner av tørst. Jeg, [Jehova], jeg vil svare dem; jeg, israels Gud, jeg vil ikke forlate dem. Jeg vil la elver velle fram på bare hauger og kilder midt i daler; jeg vil gjøre en ørken til en sjø og et tørt land til vannrike kilder; jeg vil la sedrer, akasier, myrter og oljetrær vokse fram i ørkenen; jeg vil la cypress, lønn og buksbom sammen gro på den øde mark, for at de alle sammen skal se og kjenne og legge seg på hjerte og forstå at [Jehovas] hånd har gjort dette, og Israels Hellige skapt det.» — Es. 41: 17—20.
22, 23. a) Hvordan vil det bli på jorden når dens uttørkede områder får nok vann, og hvordan bekreftet Jesus dette like før han døde? b) Hvordan vil dette paradiset bli sammenlignet med det paradis som Adam og Eva engang levde i?
22 Hvordan vil det så bli på jorden når dens uttørkede områder får nok vann? Jo, ved at Gud sørger for dette og også velsigner det arbeid som blir gjort av hans rikes undersåtter, vil hele jorden bli et paradis, en vakker hage som skal være et evig hjem for lydige mennesker. Ikke noe sted på jorden vil tilstandene være slik at de er til vanære for Guds rike som hersker over jorden, men hele jorden vil være til ære for Gud, dens Skaper. Da Jesus Kristus skulle til å lide offerdøden på en pel utenfor Jerusalems murer, så også han fram til paradisets gjenopprettelse på jorden etter at Gud hadde oppreist ham fra de døde og innsatt ham som kongen i Riket. Da en velvillig innstilt mann som skulle til å dø på en pel ved siden av Jesus, sa til ham: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike,» svarte Jesus: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» (Luk. 23: 42, 43, NW) Hva skjønnhet, herlighet og livsoppholdende fruktbarhet angår, vil dette paradiset bli som det paradis som den første mann og kvinne tapte fordi de syndet mot Gud.
23 Dette paradiset skal ikke bare omfatte Midt-Østen. Hele jorden skal bli et paradis hvor det skal være fullt av fullkomne mennesker. Det som den første mann og kvinne unnlot å gjennomføre, vil på en strålende måte bli utført av Guds rike ved Kristus.
Liv og oppstandelse
24. Hvor lenge vil en kunne få leve i dette paradiset, og hvilken virkning vil det ha på ens sunnhetstilstand å leve der?
24 Når vi tenker på hvordan livet vil bli i dette vakre paradiset, ville det ikke da være forferdelig om vi måtte dø og forlate det igjen? Jo, det ville det være, men Guds rike vil gjøre det mulig for lydige mennesker å få leve i dette paradiset for bestandig, i fred med Gud og hans Konge Jesus Kristus og med hverandre og med alle dyrene, fuglene og skapningene i havet. Det vil ikke bli noen kriger som krever menneskeliv. Det vil bli en fullstendig og universell avrustning, og æren for dette vil hverken gå til den gudløse kommunisme eller til De forente nasjoner, men til Guds rike. (Mika 4: 1—5) Når menneskene får en fullkommen regjering over seg og et fredelig paradis å leve i, et paradis hvor de skal få puste inn ren luft, drikke uforurenset vann og spise nok sunn mat, vil de få en stadig bedre helse og til slutt bli fullkomne.
25. a) Hva vil Kongen Jesus Kristus kunne gjøre for menneskene på grunn av sin offerdød? b) Hvordan viser Esaias 33: 22, 24 den forbindelse det er mellom hans herredømme og menneskenes sunnhet?
25 Deres Konge Jesus Kristus døde i sin tid for dem og ofret sitt fullkomne menneskeliv for dem. Dette gjør at han kan fjerne dødens fordømmelse som alle mennesker ble født under på grunn av våre første foreldres synd. (Rom. 5: 12—14) Guds rike ved Kristus vil derfor kunne løfte trofaste, lydige mennesker opp til den menneskelige fullkommenhet som deres første foreldre, Adam og Eva, hadde da Gud skapte dem og satte dem i Edens paradis. Det er like sikkert at dødbringende sykdommer ikke skal være mer, som det er at Jesus Kristus, da han var på jorden, helbredet syke, lot blinde få syn, døve få hørsel, ga stumme mennesker evnen til å tale og lamme evnen til å gå, renset spedalske og vekte til live døde, deriblant en som hadde vært død i fire dager. Det er dette menneskene skal få oppleve når Gud styrer som Konge ved sin Kristus. Esaias’ profeti (Es. 33: 22, 24) viser den forbindelse det er mellom hans herredømme og menneskenes sunnhet. Den sier: «[Jehova] er vår dommer, [Jehova] er vår lovgiver, [Jehova] er vår konge, han skal frelse oss. Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.»
26, 27. a) Hvorfor er dette håpet ikke bare for dem som lever? b) Hva sa Gud at han ville være for Abraham, Isak og Jakob ifølge det han sa til Moses ved tornebusken?
26 Nå vil du kanskje si: Dette er jo svært bra for dem som lever, men hva med de milliarder av mennesker som er døde? Hva med Guds trofaste profeter som døde for mange tusen år siden, for eksempel Abraham, Isak, Jakob og Moses? Det er en glede å kunne svare på dette spørsmålet ved å si at det også er et strålende håp for de døde. Vi er ikke som den religiøse sekt av jødiske sadduseere som hevdet at det ikke var noe håp for de døde, ettersom de trodde at de døde ikke ville bli vekt til live igjen under Guds rike. Jesus henvendte seg til disse som ikke trodde på oppstandelsen, og sa til dem angående dem som blir vekt til live igjen: «De . . . er Guds barn, idet de er oppstandelsens barn. Men at de døde står opp, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud; men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.» — Luk. 20: 36—38.
27 Gud så inn i framtiden, fram til den tiden da Abraham, Isak og Jakob og andre døde skulle få leve igjen under hans rike ved Kristus. Selv om Abraham, Isak og Jakob var døde da deres etterkommer Moses levde, var Gud så sikker på at han skulle oppvekke de døde at han ikke omtalte seg som Abrahams, Isaks og Jakobs tidligere Gud, men som deres framtidige Gud, som om de alt var blitt oppreist til liv igjen.
28. Hvem oppreiste Gud som en garanti for at han skal oppreise de døde under sitt rike?
28 For å gi oss et bevis eller en garanti for at han ville oppreise de døde under sitt rike, oppreiste Gud fra de døde ham som han gjør til konge over hele jorden, nemlig sin Sønn Jesus Kristus. Den kristne apostel Paulus, som ved et mirakel så og talte med Jesus Kristus etter hans oppstandelse fra de døde, sier følgende: «Nå er Kristus oppstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. For ettersom døden er kommet ved et menneske [Adam, Evas mann], så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske [den ofrede Jesus Kristus].» Dette samme vitnet til Jesu Kristi oppstandelse sa også til høyesterettsdommerne i det gamle Hellas: Gud «har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde». — 1 Kor. 15: 20, 21; Ap. gj. 17: 31.
29, 30. a) Befinner de døde mennesker seg i en åndeverden, eller er det slik at deres sjel har tatt bolig i en annen skapning? b) Hvorfor vil deres oppstandelse ikke si at deres sjel tar bolig i et annet menneske, og hvor lenge vil de få anledning til å leve?
29 Våre avdøde kjære er ikke i live et eller annet sted i en usynlig åndeverden. Det er ikke slik at deres sjel har forlatt deres menneskelige legeme og tatt bolig i et dyr, en fugl, et insekt, en fisk eller i et annet menneske. Guds Ord sier at de er døde sjeler, at de sover i døden og venter på en oppstandelse under Guds rike, selv om de kanskje aldri hørte om Guds rike mens de var i live. Det at det er mange milliarder av dem, betyr ikke at de er for mange til at Gud vil kunne huske dem. De utallige milliarder av stjerner er mange ganger flere enn alle de døde, men likevel kjenner Gud alle disse stjernene og kaller dem ved navn.
30 Gud har en fullkommen fortegnelse over alle de døde og kan gjenskape dem her på jorden. Guds fortegnelse er ikke blitt utvisket fordi om menneskene har vært døde i så lang tid. Hans gjenoppvekking av dem ved Kristus vil bli en gjenskaping av dem med den samme personlighet og mentalitet som de hadde da de levde. Oppstandelsen vil derfor ikke si at sjelen forlater de døde og tar bolig i legemet til nye mennesker som blir født for første gang under Guds rike. De mennesker av vår generasjon som fremdeles lever når Riket har tatt makten over jorden, vil kjenne igjen sine venner og kjære når disse blir oppreist fra de døde. Abraham, Isak og Jakob vil kjenne igjen hverandre etter at de er blitt oppreist. Alle andre, deriblant den vennlige mannen som Jesus sa skulle være med ham i paradis når han kom i sitt rike, vil også kjenne igjen sine kjære i oppstandelsen. Alle de som er blitt oppreist, vil få en enestående anledning til å oppnå evig liv under Guds rike ved å gjøre Guds vilje og adlyde hans Konge, Jesus Kristus. De vil glede seg over å leve i paradiset her på jorden uten noe ønske om å reise til månen.
Riket er nær!
31, 32. a) Hva er det naturlig at vi ønsker i betraktning av at Guds rike skal bringe så mange goder, og hva kan vi nå si angående dette? b) Hva ville skje hvis Guds rikes komme avhang av kristenheten, og hvilke tall beviser dette?
31 Guds rike vil i sannhet bringe alle de velsignelser menneskene kan ønske seg. Alle mennesker som viser tro på dette riket, ønsker naturligvis at det må komme i vår tid. Vi kan ut fra Bibelen si til alle disse at Guds rike er nær. Det er grunnen til at de bør fatte mot, for det kan være at de får leve videre og får del i de velsignelser og gleder dette rike vil føre med seg. Men hva er det som gjør at vi er så sikre på at Guds rike er så nær at vår generasjon vil få oppleve dets velsignelsesrike styre? Vil det ikke gå mange tusen år før Riket kommer, og vil det ikke komme først når kristenheten har omvendt verden til kristendommen? Hvis Guds rike ikke kom før kristenheten hadde omvendt verden til kristendommen, ville det aldri komme.
32 I The World Almanac for 1955 ble for eksempel verdens befolkning på den tiden oppgitt til å være 2 400 000 000, og av disse var det 787 016 933 som påberopte seg å være kristne. Sju år senere, i 1962, oppga The World Almanac verdens befolkning til å være 2 971 800 000, og av disse var det 888 803 026 som påberopte seg å være kristne. Dette vil si at det var blitt 101 786 093 flere «kristne» i løpet av sju år. Men hva så med verdens befolkning? Den økte med 571 800 000 mennesker i løpet av de samme sju årene. Verdens befolkning hadde med andre ord økt 5,61 ganger så hurtig som antallet av såkalte kristne. I 1955 var det 1 612 903 067 ikke-kristne, men i 1962 var det 2 082 996 974 ikke-kristne. Differansen mellom antallet av ikke-kristne og antallet av «kristne» blir altså ikke mindre, men øker veldig for hvert år som går. Dette er bare hva man kunne vente seg, for Bibelen inneholder ingen profetier om at kristenheten noensinne ville klare å få omvendt verden til kristendommen og på den måten få opprettet Guds rike. Bibelen inneholder imidlertid profetier om at det skulle finne sted et frafall fra den sanne kristne tro. Kristenheten er i seg selv et bevis eller uttrykk for dette frafall fra kristendommen. Det er grunnen til at det ikke finnes noen fred og enhet innen kristenheten i vår tid. — 2 Tess. 2: 1—12.
33, 34. a) Hva må vi derfor vende oss til for å få mot, og hvorfor? b) Hva har vi opplevd siden 1914 som vi ønsker å forstå betydningen av?
33 Hvis vi stoler på at kristenheten vil klare å omvende verden og innføre Guds rike, vil vi komme til å miste vårt mot. Vi må derfor vende oss til Guds Ord, Bibelen, for at den kan få inngyte mot i oss. Bibelen er den boken som gir oss den rette forståelse av de historiske begivenheter, deriblant de begivenheter som har funnet sted siden 1914. Vi har opplevd en fryktelig tid siden 1914, og den har ennå ikke tatt slutt. Hva innebærer så dette? Siden 1914 har vi opplevd to verdenskriger, og den siste var verre enn den første. Vi har sett at atomkraften er blitt benyttet i moderne krigføring av den mektigste nasjon i kristenheten. Menneskene rammes fortsatt av pest, hungersnød og jordskjelv som krever mange menneskeliv. Vi har vært vitne til at lovløsheten tiltar, slik at menneskene begår voldshandlinger som endog må være verre enn de som ble begått på Noahs tid før vannflommen kom og ødela den verden som da var. — 1 Mos. 6: 11—13; 2 Pet. 3: 6.
34 Vi er dessuten vitne til at moralen bryter sammen overalt i verden, at stadig flere mennesker blir angrepet av veneriske sykdommer, at riker går til grunne, at verdens befolkning øker med en eksplosiv fart samtidig som det er utilstrekkelige matforsyninger, og at det blir produsert rakettvåpen med atomsprengladninger som er så kraftige at hver enkelt av dem ville kunne svi av et langt større område enn Sodoma og Gomorra og de andre byene på Jordan-sletten.
35. Hvilket våpen er det i det siste framkommet forslag om å framstille, og hvor store ødeleggelser vil det kunne forårsake?
35 Og nå er det også framkommet forslag om å framstille en «asteroidebombe», det vil si en rakett som er kraftig nok til å drive en liten planet ut av sin bane rundt solen og få den til å ramme et målområde her på jorden. En vitenskapsmann som beskrev denne bomben, sa blant annet: «En eneste asteroidebombe som rammer Kentucky, vil ødelegge hele den østlige halvdel av De forente stater,» og eksplosjonen vil bli etterfulgt av jordrystelser som «ville få bygningene overalt på det nordamerikanske kontinent til å rase sammen». Vitenskapsmannen sa at Sovjetunionen gikk inn for å framstille en slik rakett innen utgangen av 1970. Ja, lever vi ikke i en tid som får oss til å frykte? — New York Times for 19. januar 1962.
36. Hvilke ord av Jesus viser hvorvidt dette skulle være en tid som ville få hans etterfølgere til å frykte?
36 En tid som får oss til å frykte? Nei! sier en mann som seiret over verden. Denne mannen var Jesus Kristus, som Gud har utnevnt til å være Konge i sitt lovte rike. På jødenes påskeaften i år 33 sa Jesus til sine trofaste apostler bare noen få timer før han ble drept på en pel fordi han forkynte Guds rike: «Jeg har sagt disse ting til dere for at dere kan ha fred ved hjelp av meg. I verden skal dere ha trengsel, men fatt mot! Jeg har seiret over verden.» — Joh. 16: 33, NW.
37. Hva vil det at vi viser frykt, vise, og hva vil det at vi fatter mot, vise?
37 Alle som i vår tid blir grepet av frykt, viser at de går på verdens veier. Men de som fatter mot, viser at de adlyder det Jesus Kristus påbyr oss å gjøre, og de oppnår fred og fryktløshet ved hjelp av ham. For 1900 år siden, bare noen få timer før han ble naglet til en pel for å dø, kunne han oppfordre sine etterfølgere til å fatte mot trass i de trengsler de ville få i verden, trengsler som imidlertid ikke ville bli større enn den trengsel som han på det tidspunktet måtte utholde. Han, deres Fører, hadde seiret over verden, for trass i de trengsler den førte over ham, klarte den ikke å få ham til å slutte· å vise lojalitet mot Guds rike.
38. Hvorfor har Jesus enda større grunn i vår tid til å oppfordre oss til å fatte mot, og hvordan kan vi vite at han har det?
38 I vår tid har Jesus Kristus enda større grunn til å oppfordre oss til å fatte mot. Hvorfor det? Jo, for han har nå tatt makten i sitt rike som Guds salvede, innsatte Konge for den nye verden. Det er ingen grunn til å tvile på det. De verdensbegivenheter vi har opplevd siden året 1914, er nettopp et bevis for at han har tatt makten i sitt rike. Vi kan vite dette fordi han forutsa at disse begivenheter og tilstander i verden skulle være et synlig, håndgripelig bevis for at han var blitt innsatt på den himmelske trone i 1914, i det året da den første verdenskrig brøt ut og alle disse vanskeligheter begynte.
39, 40. a) Hvordan ga Jesus oss den rette forståelse av de begivenheter som vår generasjon har opplevd siden 1914? b) Hva er ifølge hans uttalelse de trengsler som har kommet over hans etterfølgere et bevis for?
39 Kongen Jesus Kristus kom med en detaljert forutsigelse angående disse begivenhetene, en forutsigelse som er gjengitt i fire kapitler i Bibelen, og som han kom med da fire av hans apostler stilte ham dette spørsmålet (NW): «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus, kapitlene 24 og 25; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21) Jesus gir oss her den rette forståelse av de begivenheter som vår generasjon har opplevd siden 1914. De har funnet sted fordi hans nærvær i sitt lovte himmelske rike begynte i 1914, i det året da denne verdslige tingenes ordning kom inn i sin endens tid. De trengsler som har kommet over hans sanne etterfølgere siden 1914, er dessuten en del av «tegnet» eller det synlige bevis for at Riket er nær, og at denne tingenes ordning står like foran sin fullstendige ende. Da Jesus kom med sin profeti, sa han til sine apostler ifølge Matteus 24: 9—13:
40 «Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; og mange falske profeter skal oppstå og føre mange vill. Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.»
41. a) Hvordan kan det ha seg at en levning av Jesu trofaste salvede etterfølgere fremdeles lever blant oss? b) Hvilken innstilling sa Jesus at de måtte ha til de begivenheter som finner sted?
41 En levning av disse trofaste salvede etterfølgere lever ennå blant oss på jorden i vår tid trass i all den trengsel som har kommet over dem siden 1914. Grunnen til dette er at de har seiret over verden, slik deres Fører Jesus Kristus gjorde. Men de har ennå ikke vunnet den endelige seier. Det gjenstår fremdeles for dem å gjøre sin seier over verden fullstendig. For å gjøre det må de fortsette å utholde trengsler helt til denne verden eller tingenes ordning får sin ende. De må derfor fortsette å la Jesu Kristi seierrike ord lyde i sine ører: «Fatt mot!» De må bevare den innstilling som han oppfordret dem til å ha da han kom med sin profeti angående det tegn som skulle avmerke slutten på denne verdslige tingenes ordning. Etter at han hadde forutsagt hvordan verdenssituasjonen ville utvikle seg fra 1914 av, sa han til dem: «Mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord; for himlenes makter skal rystes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med makt og stor herlighet. Men når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres befrielse nærmer seg.» Skulle ikke dette være grunn nok for dem til å fatte mot? — Luk. 21: 26—28, NW.
42. a) For hvilke andre betyr det også befrielse at befrielsen er nær for disse? b) Hvilke betimelige uttalelser i Bergprekenen viser de at de tror på?
42 Befrielsen er nå nær for den trofaste levning av disse arvinger til Guds himmelske rike. Det gledelige er at dette betyr at befrielsen er nær også for alle de mennesker av alle nasjoner, raser, hudfarger og språk som nå viser interesse for Guds rike ved Kristus og lar det innta førsteplassen i sitt liv. Disse menneskene viser tro på Kristi berømte tale, Bergprekenen. De tror på alt i den, ikke bare på den såkalte gylne regel som finnes i den, og som lyder: «Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.» De tror også på disse ordene i den samme prekenen: «Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med. For alt slikt søker hedningene [folkeslagene, NW] etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» — Matt. 7: 12; 6: 31—33.
43. a) Hva må vi ha for å få mot til å leve i samsvar med disse ordene? b) Hvorfor er Guds rike det som er viktigst i hele skaperverket?
43 Vi må legge mot for dagen for å leve i samsvar med disse ordene i Bergprekenen. For å få et slikt mot må vi ha tro på Gud, den himmelske Far. Og nå har vi også god grunn til å tro at Guds rike er opprettet, og at dette rike gir oss sin støtte. Selv i vår tid da vi har De forente nasjoner med sine over 100 medlemsland, er Guds rike det som er av størst betydning både for den synlige og den usynlige del av skaperverket. Men hvordan kan dette være tilfelle ettersom det overalt i verden blir vist en slik motstand mot det og dets forkynnere blir hatet og forfulgt? Det er fordi alle de hellige engler i Guds himler er for Guds rike ved Kristus. Disse englene er på vår side hvis vi er for det samme som de er for.
44. a) Hva er disse englene? b) Når skal de utkjempe det avgjørende slag, og med hvilket resultat?
44 Disse englene, som utgjør en skare uten tall, er den sterkeste hær i hele universet. De har aldri tapt et slag og har derfor ikke skuffet sin Gud eller ført vanære over hans herlige navn ved å lide noe nederlag. Ifølge de bibelske profetier som beskriver rekkefølgen av de begivenheter som skulle finne sted i de usynlige, åndelige himler, har de allerede kjempet for Guds rike etter at det ble opprettet i 1914. Som et resultat av denne kampen ble Rikets største motstander, Satan Djevelen, og hans onde ånder kastet ut av de hellige himler og ned til vår jord hvor de snart skal bli beseiret i Harmageddon. I denne universelle Harmageddon-krig skal Guds engler under Kongen Jesu Kristi ledelse utkjempe det avgjørende slag for Guds rike. Denne verden, denne tingenes ordning, skal da bli ødelagt. Guds rike vil komme til å seire og deretter regjere for bestandig til velsignelse for menneskene. — Åpb. 12: 1—12; 19: 11—21.
Hvordan vi kan få mot
45, 46. a) Hva kommer Harmageddon til å innebære for menneskene? b) Hva skal da bli rokket, og hvilke fortrøstningsfulle ord kan vi gjøre til våre egne når denne ødeleggelsen kommer over verden?
45 Ødeleggelsen av denne verdensomfattende tingenes ordning i Harmageddon innebærer den største trengsel som menneskene noen gang har opplevd siden den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid. Det er dette Jesu profeti sier. (Matt. 24: 21, 22, 37—39) Selve grunnvollen til denne ufredelige tingenes ordning skal bli tatt vekk under den og så å si bli kastet ned i havets mørke dyp. Det vil bli som om selve grunnen under menneskene blir tatt bort. Guds rike skal imidlertid ikke rokkes eller forsvinne, og så lenge vi søker det først og setter vårt håp til det, kan vi gjøre de fortrøstningsfulle ord i den profetiske Salme 46, versene to til åtte, til våre egne:
46 «Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter vi ikke, om jorden omskriftes, og om fjell rokkes i havets hjerte, om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. En strøm — dens bekker gleder Guds stad, den Høyestes hellige bolig. Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter fram. Folkeferd bruste, riker ble rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet. [Jehova], hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg.»
47. a) Hvem vil de som har et slikt gudfryktig mot, la seg lede av, og hva vil de be om? b) Hvilket råd av apostelen angående de politiske makter vil de gi akt på, og hvordan?
47 De som i dag legger et slikt gudfryktig mot for dagen, vil fortsette å la seg lede av hærskarenes Jehova, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. De vil be om at hans rike må komme med ødeleggelse over denne verdslige tingenes ordning, slik Jesus Kristus lærte oss å be i Bergprekenen: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) De vil ikke foregripe det som skal skje når Guds rike kommer på denne måten, og i hemmelighet danne en opprørsk eksilregjering og benytte vold for å tvinge menneskene over på Guds side. De vil bevare sin fredelige innstilling og følge apostelens råd i Romerne 13: 1, 5 (NW): «Hver sjel må underordne seg de høyere myndigheter, for det er ingen myndighet uten av Gud; de bestående myndigheter er satt i sine relative stillinger av Gud. Det er derfor tvingende grunn for dere til å underordne dere, ikke bare på grunn av denne vrede [som disse høyere myndigheter gir uttrykk for], men også av hensyn til deres samvittighet.» De sanne kristne er klar over at de aldri kan ødelegge denne tingenes ordning. De vet at den tid er nær da Gud skal gjøre det.
48. Hvordan kan vi fatte mot, og hvorfor er dette nødvendig selv for mennesker innen kristenheten?
48 Det er lett å si til folk: «Fatt mot!», men hvordan kan en få dem til å fatte mot i vår tid da det er slike fryktelige forhold i verden? Den eneste måten en kan fatte mot på, er ved å studere Guds Ord, Bibelen. På en overbevisende måte redegjør den for hvem Gud er, og for hva hans rike betyr for oss. I vår tid er det alminnelig at folk viser liten tro på Bibelens Gud, selv innen kristenheten. Bare det å gi uttrykk for at en tror på denne Gud, krever mot i en verden som vil spotte en for det. Og det kreves enda mer mot for å tro at denne Gud skal la sitt rike komme, ikke ved at verden kommer til å bli omvendt ved kristenhetens hjelp, men ved at han går til direkte aksjon mot denne verden og ødelegger den.
49. Hva må vi gjøre med Bibelen og de løfter den holder fram?
49 Men hvordan kan vi søke denne Gud som er et vern for oss, hvis vi ikke lærer om ham? Hvordan kan vi først søke hans rike hvis vi ikke bryr oss om å få kunnskap om det og om den store betydning det har for oss? Det er derfor absolutt nødvendig for oss å anskaffe oss en bibel og så studere den og lære om de oppmuntrende løfter i den og tro på dem. Vi trenger å be til denne Gud som har gitt alle disse dyrebare løftene som gir oss visshet om at denne verden skal bli ødelagt, at Guds rike skal skape en rettferdig, ny verden, at de dødes oppstandelse skal finne sted, og at hele jorden skal bli forvandlet til et paradis.
50. Hva må vi lære ved å studere Bibelen, og hvordan kan vi modig gi uttrykk for vår overbevisning?
50 Gjør deg derfor kjent med Rikets Bok, Bibelen. Ta til deg kunnskap om dets Konge, Jehova Gud, og hans Kristus, Jesus som elsket menneskeheten og led offerdøden for den. Lær om Riket og om hvorfor det kan sies at dets seier i vår tid er sikker, og at det er den nødvendige regjering for hele jorden og alle menneskene på den. Del så denne livgivende kunnskap med andre. Gi uttrykk for din overbevisning ved at du modig er med på å oppfylle den enestående profeti som gjelder «endens tid» for denne tingenes ordning. Hvilken profeti er det? Jo, det er den profeti som Jesus sa skulle bli oppfylt som en del av tegnet på at han er nærværende i sitt rike, og at denne verden er kommet inn i sin «endens tid», og som lyder: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» — Matt. 24: 14; Dan. 12: 4.
51. a) Hvorfor slipper vi å være alene om å utføre denne forkynnelsen? b) Hvorfor er det nødvendig å komme sammen med andre vitner for Jehova, og i lydighet mot hvilket råd i Hebreerbrevet vil vi gjøre det?
51 Du slipper å være alene om å utføre denne forkynnelsen om Riket. Du kan utføre denne forkynnelsen sammen med alle de aktive vitner for Jehova som nå finnes i 188 land på jorden, og som forkynner på over 150 språk. De har gjort «[Jehova], hærskarenes Gud,» til sin tilflukt, styrke og hjelp. For å kunne fatte mot nå i vår tid trenger du å komme sammen med disse Rikets vitner for Jehova og studere Guds Ord sammen med dem og etterligne deres mot. Gi akt på følgende betimelige råd i Bibelen: «La oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og ikke unnlater å kommer sammen, . . . men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» — Heb. 10: 24, 25, NW.
52. a) Hvorfor er det så nødvendig å legge kristent mot for dagen nå når den nye verden ligger like foran oss? b) Hva kommer de modige menneskene til å erfare under Harmageddon-krigen?
52 Det er rikelig med beviser for at denne «dagen» nærmer seg! Treff derfor bestemte tiltak som vil hjelpe deg til å legge mot, kristent mot, for dagen. Det er bare mennesker som viser det samme mot som Kristus viste, som kommer til å få overleve den forestående Harmageddon-krig som skal ødelegge denne verden. De redde menneskene i denne verden kommer ikke til å få overleve denne universelle krig, for vår tids redde mennesker er hverken på Guds side eller på hans Sønns, Kongen Jesu Kristi, side. Bibelen viser tydelig at Guds nye, rettferdige verden ikke er for de redde. (Åpb. 21: 8) I den avgjørende Harmageddon-krig mellom de makter som representerer de to verdener, vil de modige menneskene stå fast for Guds rike og ikke slutte å forkynne om det før det har vunnet en strålende seier over Satans gamle verden og har frambrakt den rettferdige, nye verden. Disse modige menneskene kommer til å få nyte godt av Guds beskyttelse og få overleve denne krigen og komme inn i den lovte nye verden under Guds triumferende rike ved Kristus. Vi har nå alle gode grunner til å følge den oppfordring som blir gitt i Bibelen. Fatt derfor mot! Guds rike er nær!