Hennes tildekking av hodet og hennes virksomhet i menigheten
1, 2. På hvilke måter kan et hodeplagg gjøre den kristne kvinne mer tiltalende og hvilke situasjoner som kan gjøre det påkrevd med å ha noe på hodet, vil vi nå redegjøre for?
ET HODEPLAGG som blir valgt ut med omhu, kan bidra mye til å gjøre en kvinne penere og mer tiltalende. Når hun bærer det som et tegn på kristen underdanighet, gjør det henne mer tiltalende i åndelig henseende, og det er viktigere. Når den kristne kvinne gjør det sistnevnte, vil hun ikke ønske å bære som hodeplagg en eller annen dristig og iøynefallende «kreasjon», men på den annen side er det ingen grunn til at hennes hodeplagg ikke på en diskret og kledelig måte skulle kunne bidra til at hun tar seg godt ut.
2 I den foregående artikkel (avsnitt 3) ble det nevnt at det hovedsakelig er tre situasjoner som gjør det nødvendig for en kvinne å ha noe på hodet som et tegn på kristen underdanighet. Den første av disse situasjonene er det utførlig blitt redegjort for, så vi kan nå ta for oss de andre to. Disse har å gjøre med kvinnens virksomhet i tilknytning til menigheten.
3. a) Er det nødvendig for en søster å tildekke sitt hode når hun forkynner fra hus til hus sammen med en bror? Begrunn svaret. b) Hva bør en imidlertid ikke se bort fra?
3 Vi kan for det første betrakte saken med tanke på den felttjeneste Jehovas vitner utfører når de går fra hus til hus, foretar gjenbesøk og leder hjemmebibelstudier. Er det for eksempel nødvendig for en kvinne å tildekke sitt hode når hun i arbeidet fra hus til hus går sammen med en mannlig innvigd forkynner og hun holder en preken? Nei, det ser ikke ut til å være noen bibelsk grunn til det. Det er en del av hennes oppdrag å forkynne det gode budskap. (Matt. 24: 14) Hun tilraner seg ikke en brors stilling. Han går bare sammen med henne, kanskje i egenskap av områdetjener eller menighetstjeneren på stedet, for å hjelpe henne i tjenesten, ikke for å bli undervist av henne. Det samme er tilfelle når det gjelder gjenbesøksarbeidet. La oss imidlertid ikke se bort fra den rolle samvittigheten spiller. Det kan være at noen søstre føler at de bør ha noe på hodet under slike forhold, og det er naturligvis ikke noe i veien for at de kan gjøre det hvis deres samvittighet tilsier dem det.
4. a) Vil en søster noen gang måtte be en bønn i nærvær av en innvigd bror? b) Hvorfor vil en søster ha noe på hodet når hun leder et bibelstudium hvor det er en innvigd bror til stede?
4 Når det gjelder bibelstudiearbeidet, er imidlertid situasjonen noe annerledes. Hvis en innvigd bror blir med en søster til et hjemmebibelstudium, vil han innlede med bønn ettersom en søster aldri vil be når en innvigd bror er til stede, selv ikke med noe på hodet, med mindre det var en eller annen helt spesiell grunn for det, for eksempel at broren hadde mistet taleevnen. For å få opplæring i å lede studier kan søsteren lede studiet, men hun vil gjøre det med noe på hodet. Hvorfor det? Jo, for dette er noe mer enn å holde en preken fra hus til hus eller på et gjenbesøk. Det er et bibelstudiemøte som er blitt avtalt på forhånd, og som på en høytidelig måte blir innledet med bønn. Den som leder studiet, leder i virkeligheten et møte hvor det er et innvigd mannlig medlem av menigheten til stede. Vanligvis vil den innvigde broren lede et slikt møte som har med undervisning på en organisert måte å gjøre. (1 Tim. 2: 12) På grunn av det det gjelder i dette spesielle tilfelle, nemlig å undervise søsteren i bibelstudiearbeidet, kan imidlertid søsteren lede studiet, men av respekt for det mannlige medlem av menigheten som er til stede, vil hun alltid ha noe på hodet når hun gjør det.
5. a) Hvem bør be en bønn når en uinnvigd mannlig forkynner blir med en søster på et bibelstudium? b) Vil det under slike forhold være nødvendig for søsteren å ha noe på hodet? Begrunn svaret.
5 Det kan være anledninger da en søster har med seg til et bibelstudium en mann som er tilsluttet menigheten, men som ennå ikke er døpt. Han rapporterer imidlertid til menigheten som en forkynner av det gode budskap. Hvordan bør en forholde seg i et slikt tilfelle? Ettersom han ikke er innvigd, kan han ikke med rette representere søsteren i bønn til Jehova, så det vil være riktig at hun ber en bønn før studiet. Når søsteren ber, og også hvis hun leder studiet, vil det imidlertid være riktig av henne å ha noe på hodet. Denne mannen er riktignok ennå ikke i videste forstand et medlem av menigheten, men alt tyder på at han kommer til å bli det, og hva angår dem som er utenfor menigheten, vil de på grunn av hans forkynnervirksomhet betrakte ham som en del av menigheten, og han legger en lydig handlemåte for dagen.
6. Hvilken framgangsmåte vil bli fulgt når en søster leder et bibelstudium med en nylig innvigd bror?
6 Det kan oppstå den situasjon da en søster faktisk leder et hjemmebibelstudium med en innvigd bror. Det kan være at hun har forkynt sannheten for denne mannen, studert med ham og hjulpet ham slik at han har kommet så langt at han har innvigd seg, latt seg døpe og tatt opp tjenesten. På grunn av at det ikke finnes noen mannlig forkynner på stedet, kan det være at hun selv må fortsette hjemmebibelstudiet med denne nye broren til de har studert ferdig bøkene «Gud er sanndru» og «Dette betyr evig liv». Han trenger å få full forståelse av det som står i disse bøkene, og i et slikt tilfelle er hun den eneste som kan hjelpe ham. Under slike forhold er det riktig av henne å ha noe på hodet når hun leder studiet, men det bør være den nylig innvigde broren som ber.
7. a) Hva kan sies om det at en søster hjelper en ny bror i felttjenesten? b) Hvordan kan søsteren hjelpe broren til å forbedre sin tjeneste selv om hun ikke veileder ham?
7 Til å begynne med kan det naturligvis være at hun også må hjelpe ham i tjenesten, men det avhenger av forholdene i hvor stor utstrekning hun kan gjøre det, og hun må legge god dømmekraft for dagen. Det at en mann går alene sammen med en kvinne i tjenesten, særlig hvis den ene eller begge er gift, kan lett bli misforstått og bør unngås hvis det lar seg gjøre. I noen land ville det være høyst upassende. Så hvis det på noen måte lar seg gjøre, bør en forsøke å finne en annen ordning, og i de fleste menigheter finnes det brødre som kan hjelpe den nye broren. Hvis det ikke finnes noen bror i menigheten, bør kanskje enda en søster bli med dem. Hvis en søster under slike forhold tar en ny bror med seg ut i tjenesten, vil dette ikke være en regulær tildeling i opplæringsprogrammet, men søsteren kan hjelpe den nye broren ved å la ham iaktta hennes måte å forkynne på. Hun skal ikke gi råd angående hans måte å framlegge budskapet på, slik en bror ville, og ettersom hun ikke gjør det, er det ikke nødvendig for henne å tildekke sitt hode, men også her kan samvittigheten spille inn. Hvis broren ber om forslag angående framgangsmåten, kan hun alltid henvise til Selskapets publikasjoner eller kanskje fortelle hvordan hun går fram i de forskjellige situasjoner, men hun vil unngå å kritisere hans måte å framlegge det gode budskap på. Når en søster har en klar forståelse av hva som er rett og passende, og er klar over Bibelens prinsipp om lederskap, vil det hjelpe henne til å oppføre seg slik at hun kan være til hjelp og likevel vise den rette respekt under slike forhold.
På menighetsmøtene
8. a) Når må en kvinne tildekke sitt hode på menighetsmøter? b) Hvilken situasjon kan oppstå ved et frammøte til felttjeneste hvilken framgangsmåte bør bli fulgt og hvorfor?
8 Spørsmålet om hvorvidt det vil være nødvendig for kvinner å tildekke sitt hode på Jehovas vitners møter, vil vanligvis ikke oppstå i de fleste menigheter. Som det allerede er blitt redegjort for, gjelder følgende prinsipp: Når en søster må be på et menighetsmøte eller lede det fordi det ikke er noen kvalifisert mann til stede, må hun ha noe på hodet. Denne situasjonen kan for eksempel oppstå ved et frammøte til felttjeneste, kanskje midt i uken, hvor det bare er søstre til stede. Ved slike anledninger bør det bli bedt en bønn på vegne av gruppen før en går ut i tjenesten for Jehova, og noen vil måtte ta hånd om eller lede møtet. (Ef. 6: 18) Ettersom dette er et møte som er arrangert av menigheten, er det slik at de søstre som leder eller ber på et slikt møte, utfører oppgaver som vanligvis ville ha blitt utført av brødre, og de må derfor tildekke sitt hode, selv om det er bare søstre til stede. En søster som er utnevnt til å være bokstudiestyrer, må også ha noe på hodet når hun leder studiet, og også når hun ber fordi det ikke er noen innvigd bror til stede til å gjøre det.
9. Hvordan bør søstre betrakte de oppdrag de kan ha i tilknytning til tjenestemøtet og på tjenesteskolen og er det ved slike anledninger nødvendig for dem å ha noe på hodet?
9 Det er ikke nødvendig for søstre å tildekke sitt hode når de tar del i demonstrasjoner, forteller opplevelser eller holder elevtaler i demonstrasjonsform på tjenesteskolen i menigheten. I slike tilfelle inntar ikke søstrene noen lederstilling i menigheten. De forsøker ikke å undervise brødrene eller lede dem i det de skal gjøre, og de bryter derfor ikke noe kristent prinsipp ved ikke å tildekke hodet. Søstrene har imidlertid en stor andel i å bygge opp alle i menigheten. En søster bør derfor aldri undervurdere nytten av en hvilken som helst andel hun kan ha i programmet, enten den nå består i å fortelle en opplevelse eller være med i en demonstrasjon.
Menigheter av kvinnelige forkynnere
10. a) Hvilken situasjon kan undertiden oppstå i dag i menigheter av Jehovas vitner, slik det også blir vist i Romerne 16: 1 var tilfelle med Føbe? b) Hva betyr det greske ordet som er gjengitt med ordet «tilsynsmann», og på hvem har det sin anvendelse?
10 I Romerne 16: 1 blir Føbe omtalt som en «menighets-tjenerinne i Kenkreæ». Hva hennes plikter besto i, vet vi ikke nøyaktig, men som det tydeligvis var tilfelle med Føbe dengang, kan det også være i dag, nemlig at søstre vil måtte bli brukt til å fylle tjenerstillinger i en menighet på grunn av at det er mangel på kvalifiserte brødre. Dette kan til og med innbefatte det å utføre de plikter en menighetstjener har. I slike tilfelle vil vi imidlertid ikke omtale en søster som tilsynsmann, ettersom selve betydningen av det greske ordet epískopos, nemlig «en som besøker i den hensikt å inspisere», viser at en slik stilling med rette bare kan innehas av en innvigd mann, som, hvis han er gift, må være bare en kvinnes mann. Vi leser derfor følgende i 1 Timoteus 3: 1 (NW): «Hvis en mann trakter etter en stilling som tilsynsmann, da har han lyst til en god gjerning.»
11. Hvilke hensikter tjener det at en kvinne som ber en bønn på et menighetsmøte eller leder det, har noe på hodet?
11 Når en søster som er menighetstjener, eller en hvilken som helst annen søster som er innvigd og døpt, utfører oppgaver som har med ledelsen av møter å gjøre, oppgaver som vanligvis ville ha blitt utført av en tilsynsmann, en assisterende tjener eller en studiestyrer, da er det nødvendig for henne å tildekke sitt hode. Søsteren tjener midlertidig eller på grunn av spesielle omstendigheter i stedet for en mann, og ved å tildekke sitt hode viser hun at hun har et rett, samvittighetsfullt syn på sitt forhold til den teokratiske organisasjon. En kan også si at det at hun har noe på hodet, tjener som en advarsel mot å forsøke å løpe foran organisasjonen eller øve noen uteokratisk innflytelse på menigheten, slik det var tilfelle med menigheten i Tyatira, som blir omtalt i Åpenbaringen 2: 20.
12. Hvilken framgangsmåte vil bli fulgt på et vakttårnstudium hvor det ikke er noen kvalifiserte brødre til stede, og hva kan sies angående det å ha noe på hodet når det gjelder søsteren som leder, og den som leser avsnittene?
12 En søster som for eksempel leder menighetens Vakttårn-studium eller, som vi allerede har nevnt, et menighetsbokstudium, vil ha noe på hodet når hun gjør det, og det vil også en søster som ber på slike møter, og de vil ha det selv om de sitter når de gjør det. Ved de anledninger da en søster leder et møte med tildekket hode, er det i de fleste tilfelle ganske få til stede, og det vil derfor i alminnelighet ikke være nødvendig for henne å stå når hun leder det. Selv på Vakttårn-studiet er det kanskje ikke flere til stede enn det vanligvis er på et menighetsbokstudium, og de som er til stede, kan derfor sitte i en krets slik det blir gjort på bokstudiene, og studiestyreren kan da i de fleste tilfelle sitte med ansiktet vendt mot dem som er til stede. Den søsteren som leser avsnittene, kan bli sittende når hun gjør det, og ettersom hun bare leser, behøver hun ikke å tildekke sitt hode. Undervisningen kommer fra Vakttårnet. Selv om søsteren på grunn av at det er mange til stede og det ikke er noen kvalifisert bror blant dem, må stå når hun leser, for at alle skal kunne høre, må hun ikke nødvendigvis ha noe på hodet, ettersom hun ikke underviser på møtet eller leder det. Hun holder ikke noen tale, men leser bare avsnittene fra Vakttårnet. Men også i dette tilfelle kan søsteren foretrekke å ha noe på hodet fordi hun kanskje mener at det passer best ved en slik anledning, og dette er da noe hun vil gjøre fordi hennes samvittighet tilsier henne det. Hvis en søster vanligvis pleier å bære et hodeplagg, behøver hun naturligvis ikke på noe tidspunkt å ta det av seg når hun utøver den sanne tilbedelse.
13. Hvordan kan stoff som vanligvis blir behandlet i foredragsform, bli behandlet på tjenestemøtene?
13 Hvordan skal en gå fram på tjenestemøtet og den teokratiske tjenesteskolen når det ikke er noen innvigde brødre i menigheten? Den søsteren som leder et slikt møte, vil tildekke sitt hode når hun gjør det. I forbindelse med framføring av poster på programmet må en ha klart for seg at det er de mannlige medlemmer som har fått i oppdrag å undervise i menigheten, og en søster vil derfor ikke framføre en post for menigheten i foredragsform. Hvis en post ifølge Rikets tjeneste skal framføres som et foredrag, for eksempel som en tale basert på stoff fra Vakttårnet, kan artikkelen i bladet eller deler av den bli lest av en av søstrene fra hennes plass i salen. Den tid en har til rådighet, vil være bestemmende for hvilke deler av artikkelen som kan bli behandlet, og de spesielle avsnittene kan bli tildelt på forhånd, slik at det ikke blir overlatt til den søsteren som leser, å bestemme det.
14, 15. a) Hvordan kan stoff som er tildelt med tanke på forelesningen og første og annen elevtale, bli behandlet på tjenesteskolen? b) Hva kan sies om det å lede en repetisjon i form av spørsmål og svar?
14 Den samme framgangsmåten vil bli fulgt når det dreier seg om stoff som er hentet fra forelesningen, eller annet stoff som vanligvis blir tildelt brødre på tjeneste skolen. Søstre kan fra sine plasser i salen lese opp stoffet fra de publikasjoner som det henvises til, og i slike tilfelle er det ikke nødvendig å tildekke hodet. På den måten vil menigheten, selv om den utelukkende består av søstre, ikke gå glipp av noen av de opplysninger som blir gitt i andre menigheter.
15 Hvis en søster har fått i oppdrag å lede en repetisjon i form av spørsmål og svar — og det er alltid noe som vil hjelpe forsamlingen til å ta del i møtet — vil hun utføre dette oppdraget med tildekket hode, ettersom det er en form for å lede, selv om hun kanskje sitter mens hun gjør det.
16, 17. Hvordan kan søsteren som fungerer som skoletjener, hjelpe a) søstrene som er meldt inn på skolen, b) en ny bror som slutter seg til menigheten og melder seg inn på skolen?
16 Hvordan kan så en søster som fungerer som skoletjener, veilede elevene uten at hun faktisk underviser i menigheten? Hun vil naturligvis unngå å gi inntrykk av at hun kommer med kritikk eller instruerer. Men hun kan likevel hjelpe de andre søstrene ved å komme med forslag som hun siterer direkte fra Selskapets publikasjoner, og på den måten lar hun Selskapets publikasjoner forestå undervisningen. Hun kan også gjøre anmerkninger på kritikkskjemaet, og hun kan alltid gi ytterligere hjelp privat til elever som ber om det.
17 Men hvordan blir det når en mann begynner å gå på møtene, innvier seg og melder seg inn på skolen? Søsteren vil kanskje måtte fortsette å utføre dette oppdraget i noen tid, det vil si inntil broren blir kvalifisert til å ta seg av oppgaven som skoletjener. Hun vil imidlertid ikke gi veiledning til broren når han holder en tale,’ og hun vil følgelig heller ikke gjøre noen anmerkninger på hans kritikkskjema. For at denne nye broren kan bli hjulpet til å forbedre sine taleregenskaper, vil det imidlertid være hensiktsmessig at han har et taleoppdrag i den uken områdetjeneren besøker menigheten, og områdetjeneren vil da kunne gi ham veiledning og gjøre anmerkninger på kritikkskjemaet hans. Det kan naturligvis være at denne nye broren ønsker å få ytterligere hjelp i tiden mellom slike besøk, og han kan da henvende seg til den søsteren som er skoletjener, for å få noen forslag, kanskje i forbindelse med en eller annen spesiell vanskelighet. Hun kan naturligvis hjelpe ham til å finne nyttige punkter i Selskapets publikasjoner og muligens hjelpe ham til å forstå de prinsipper angående talekunsten som blir drøftet der, men hun vil ikke gi ham noen direkte veiledning.
18. Er det nødvendig for en søster som tolker en brors foredrag, å ha noe på hodet?
18 Noen har lurt på om det vil være nødvendig med noe på hodet for en søster som kan bli bedt om å være tolk for en bror som holder et foredrag. Nå er det jo ikke søsteren som har uttenkt stoffet; hun bare gjengir det. Ut fra det synspunkt ser det ut til at det ikke skulle være nødvendig for henne å ha noe på hodet. På den annen side kan det være at den kvinnen som tolker, vil føle seg mer vel hvis hun har noe på hodet. Når alt kommer til alt, kan det være at hun har den viktige oppgave å tolke for en stor forsamling, og at hun ønsker å oversette med den samme følelse og glød som blir lagt for dagen av taleren, som kanskje gir viktige formaninger og poengterte råd. For å unngå å gi inntrykk av at hun underviser brødrene, ønsker hun kanskje å ha noe på hodet. Også i dette tilfelle vil derfor søsteren måtte handle i samsvar med sin samvittighet.
19. a) Hva har vært hensikten med disse artiklene om tildekking av hodet? b) Hvordan kan en søster vite hvordan hun i de fleste tilfelle skal kunne avgjøre om hun skal ha noe på hodet?
19 Hensikten med disse artiklene om gudfryktige kvinner har ikke vært å gjøre rede for alle mulige situasjoner som kan gjøre det påkrevd for en kvinne å ha noe på hodet, og så fastsette regler for dem alle. Hensikten har vært så utførlig som mulig å holde fram prinsippene med hensyn til lederskap og tildekking av hodet og å belyse hvordan disse prinsippene kan bli anvendt i menigheten av Guds folk for at alt kan «skje sømmelig og med orden», og for at trofaste kvinnelige forkynnere i den nye verdens samfunn kan vite hvordan de må oppføre seg i tjenesten for Jehova for å bevare en god samvittighet og være tiltalende i teokratisk forstand. (1 Kor. 14: 40) Hvis en har klart for seg hva som er hensikten med å tildekke hodet, og de situasjoner som hovedsakelig gjør det nødvendig for en kvinne å ha noe på hodet, skulle det ikke være vanskelig å avgjøre hva en bør gjøre i de fleste tilfelle. — Se avsnitt 3 i foregående artikkel.
20. a) Hva kan noen søstre føle at de må gjøre for sin samvittighets skyld, og hvordan bør en se på dette? b) Hva vil den innvigde kristne kvinne ha klart for seg hvis hun lever på et sted hvor det er skikk og bruk at kvinnene har noe på hodet? c) Hva er det best å gjøre hvis det blir nødvendig for en kvinne å ha noe på hodet, når hun lever på et sted hvor det ikke er vanlig for en kvinne å ha noe på hodet?
20 Når det er blitt sagt at det ikke er nødvendig for en søster å ha noe på hodet under visse forhold, er dette på ingen måte noen kritikk av de søstre som føler seg mer vel når de også har noe på hodet i slike situasjoner. Vi respekterer naturligvis deres samvittighet og deres ønske om å unngå å være til anstøt hva disse ting angår. I noen land er det for øvrig skikk og bruk at kvinnene alltid tildekker sitt hode når de viser seg offentlig, eller når det er menn til stede. Det som er av betydning, er at en søster er klar over i hvilke tilfelle det er hun har noe på hodet som et tegn på at hun imøtekommer det bibelske krav om å underordne seg under sin mann, sitt hode, eller under den kristne menighets mannlige medlemmer, selv om hun kanskje også til andre tider pleier å ha noe på hodet. På steder hvor det ikke er vanlig for en kvinne å ha noe på hodet, ville det i tilfelle det skulle bli nødvendig for en søster å tildekke sitt hode fordi hun vil måtte be eller lede en del av et møte på grunn av at det ikke er noen innvigd bror til stede, være bra å underrette søsteren om dette på forhånd, slik at en unngår at noen blir stilt i forlegenhet.
21. Hvilke trosprøver er kristne kvinner stilt overfor i vår tid, og hvordan utholder de dem?
21 Vi takker Jehova for at han har truffet foranstaltninger for at trofaste kvinner kan ha en slik storslagen andel i å avlegge det endelige vitnesbyrd nå i de siste dager. De trofaste kvinnelige forkynnere i den nye verdens samfunn av Jehovas vitner har mange problemer som de må løse, og ved Jehovas hjelp er de i stand til å løse dem. Mange kommer fra familier som er splittet på grunn av sannheten, og fordi det kreves av dem at de på en relativ måte skal underordne seg under en uinnvigd mann, blir deres tro til stadighet prøvd, og det kan være at de hver dag blir møtt med motstand fordi de kommer sammen med Jehovas folk og tar del i den offentlige forkynnelse av det gode budskap. I Sovjet, Øst-Tyskland og andre kommuniststyrte land og diktaturstater utholder trofaste kvinner mange vanskeligheter i fengsler og leirer, og i likhet med sine brødre står de i fare for å miste livet fordi de fortsetter å være lojale overfor sitt innvielsesløfte om å gjøre Jehovas vilje.
22. Hva blir utført av kvinnelige forkynnere i den nye verdens samfunn, og hva er dette et bevis for?
22 I de fleste land blir faktisk størstedelen av arbeidet fra hus til hus og bibelstudievirksomheten som Jehovas vitner tar del i, utført av disse trofaste kvinnelige forkynnere. På mange steder er det flere søstre enn brødre. Kvinnene har også ofte mer tid til å ta del i tjenesten. Ved å gjøre forstandig bruk av denne tiden og ved å vise vennlighet, tålmodighet, medfølelse og forståelse når de besøker folk, gjør disse trofaste kvinnelige forkynnere mye for å skape en god grobunn for Rikets budskap og hjelper mange til å vende seg til sannheten og tilegne seg den rette kunnskap ved hjelp av de bibelstudier de leder. Alt dette er bevis for at de trofast støtter de lokale menigheter i arbeidet med å forkynne det gode budskap om Riket i det tildelte distrikt.
23. Hvordan betrakter den nye verdens samfunn sine kvinnelige forkynnere, hva oppfordres de til å fortsette å gjøre, og hvilke resultater vil det bringe dem?
23 Det 31. kapittel i Ordspråkene taler om den velsignelse som en flittig, trofast kvinne kan være for sin familie og for andre, og viser deretter at også hun skal bli velsignet. Versene 28 og 31 lyder: «Hennes sønner står opp og priser henne lykkelig; hennes mann står opp og roser henne: Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i· byens porter.» Den nye verdens samfunn setter stor pris på alle de trofaste kvinnelige forkynnere som det har iblant seg. (1 Pet. 3: 4) Måtte de fortsette å høste gode frukter av sitt arbeid. Måtte de fortsette å forskjønne den nye verdens samfunn ved at de i teokratisk forstand er tiltalende og bevarer sin tildelte plass i Jehovas tingenes ordning, alt til hans pris og til evig velsignelse for dem selv.
[Bilde på side 371]
Ikke nødvendig å ha noe på hodet når en forkynner fra hus til hus
[Bilde på side 372]
En må tildekke hodet når en leder eller ber en bønn ved menighetens frammøte til felttjeneste