Forkynnere av Guds rike
KORT tid før Jesus Kristus steg opp til himmelen, innprentet han i sine disiplers sinn at de var forpliktet til å vitne for andre. Han gjorde det klart for dem at det å forkynne om Guds rike var det aller viktigste trekk ved den sanne tilbedelse. «I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder,» lovte han, «og I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» — Ap. gj. 1: 8; Matt. 28: 19, 20.
Men det å vitne om Guds rike i en fiendtlig innstilt verden ville ikke bli noen lett oppgave. Jesus var klar over dette. Han hadde sagt til sine disipler at «har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder». (Joh. 15: 20) Hvordan skulle så hans etterfølgere kunne holde ut denne verdensomfattende forfølgelsen og samtidig på rette måte ta seg av de får-lignende menneskene som ga akt på deres forkynnelse? Det kunne de bare gjøre hvis de hadde inderlig kjærlighet til Gud og til den han hadde utnevnt til herre over sine «får», nemlig Jesus Kristus.
Legg merke til hvordan Jesus framhevde den rolle kjærligheten spiller i denne forkynnelsen. En morgen etter hans oppstandelse var sju av hans disipler samlet på stranden ved Gennesaret-sjøen, hvor de akkurat var ferdig med å spise frokost. Bare noen dager tidligere hadde Jesu apostel Simon Peter fornektet ham i et øyeblikks svakhet. Den oppstandne Jesus spurte nå så de alle sammen hørte det: «Simon, Johannes’ sønn! elsker du meg mer enn disse? Han sier til ham: Ja, Herre! du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Fø mine lam!» — Joh. 21: 15.
Jesus var klar over at Peter var oppriktig lei seg, men han ønsket å få ham og de andre disiplene til å forstå hvor viktig det var å forkynne for og ha omsorg for de fårlignende menneskene som lyttet til budskapet. Han spurte derfor en gang til: «Simon, Johannes’ sønn! elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre! du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får!» — Joh. 21: 16.
Hvordan kunne Jesus på en bedre måte ha vist dem at de var forpliktet til å ivareta andres åndelige interesser? Jesus brukte i virkeligheten Peter som et middel til å understreke betydningen av å forkynne, og det å forkynne var ikke bare et krav til de disiplene som var samlet der, men også til alle Jesu etterfølgere som lever i dag. Elsker du Herren Jesus? Hvis du gjør det, må du bevise det ved å gjøre hans fars vilje. «Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike,» sa Jesus, «men den som gjør min himmelske Faders vilje.» — Matt. 7: 21.
Jesus lot ikke disse disiplene som var samlet ved Gennesaret-sjøen, være i tvil om hva som var Guds vilje. De skulle ha omsorg for «fårene». Dette betydde at de måtte forkynne. For å innprente dette i deres sinn spurte Jesus Peter tredje gang: «Har du meg kjær?» Som en godt kan tenke seg, ble Peter «bedrøvet over at han tredje gang sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre! du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!» — Joh. 21: 17.
Når du nå har lest denne bibelske beretningen, er det da noen tvil i ditt sinn om at Jesus ønsket at Peter og de andre disiplene skulle fortsette å forkynne om Riket slik han hadde gjort? Viser ikke dette at du som en kristen også har det ansvar å hjelpe får-lignende mennesker til å lære om Guds rike? Jesus sa at like før enden på denne onde tingenes ordning skulle ’dette gode budskap om riket bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag’. (Matt. 24: 14, NW) Kjensgjerningene viser at vi nå lever i endens tid. Ønsker du å ta del i denne forkynnelsen av Guds rike?
Dyktiggjør deg til å forkynne
Din første tanke er kanskje den at du ikke er i stand til å forklare om det «gode budskap om riket» for andre. Hvis det er tilfelle, så fatt mot! «Frykt ikke,» trøster Jehova. «Jeg . . . hjelper deg.» Gang på gang har Gud oppfylt denne profetien og hjulpet sine tjenere til å utføre sine oppdrag. Han vil hjelpe deg også, men du må bevise at du ønsker å gjøre Guds vilje ved å gjøre et forsøk. — Es. 41: 10.
Hvis ditt problem er at du føler at du er uskikket og dårlig forberedt til å forkynne om Riket, bør du derfor be om hjelp. Henvend deg til Gud i bønn og be om kunnskap og forståelse. «Be, så skal eder gis,» sa Jesus. Den inspirerte bibelskribenten sa at hvis «du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud». — Matt. 7: 7; Ordspr. 2: 4, 5.
Dette betyr at du i overensstemmelse med dine bønner må gjøre det til en vane å studere Bibelen med det mål for øye at du skal kunne hjelpe andre til å lære om Guds rike. Når du studerer, vil du derfor stille deg selv følgende spørsmål: Når traff Gud først foranstaltninger for å opprette et rike? Hva slags regjering er Riket? Hvem har Gud utnevnt til konge over sitt rike? Er Riket himmelsk eller jordisk? Hvem kommer til å bli dets undersåtter? Når skal det rense jorden for all ondskap? Hva må en gjøre for å få leve under dette riket?
De fleste mennesker finner ut at for å få bedre kjennskap til svarene på slike spørsmål trenger de et hjemmebibelstudium med en som er godt kjent med Bibelens lære om Riket. Nøl ikke med å be Jehovas vitner om å studere med deg, for de vil med glede hjelpe dem som ønsker å bli forkynnere av Guds rike. De tar ikke betaling for å gjøre det. Jesus Kristus anbefalte slike bibelske drøftelser da han sa: «Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» — Matt. 18: 20.
Men kanskje det er slik at du allerede har et ukentlig studium med Jehovas vitner og likevel føler at du ikke er kvalifisert til å forkynne. Da bør du fortsette å ha dette bibelstudiet i ditt hjem, for det er bare ett av de viktige skritt du må ta for at du med tiden skal kunne henvende deg til folk og snakke med dem slik Jesus og hans apostler gjorde. Bibelen forteller oss at Jesus også brukte mye tid på å undervise sine apostler i hvordan de skulle forkynne, og det var som et resultat av dette omfattende opplæringsprogrammet at de ble dyktiggjort til å gå «fra hus til hus . . . og kunngjøre det gode budskap». — Ap. gj. 5: 42, NW; 20: 20; Matt. 10: 5—11: 1; Luk. 8: 1.
I tillegg til den veiledning du kan få ved et hjemmebibelstudium, kan du også få gratis opplæring på tjenestemøtet og den teokratiske tjenesteskolen som blir holdt hver uke i Rikets sal for Jehovas vitner. Kanskje det er et slikt møtested der du bor. Hensikten med tjenestemøtet er å undervise i hvordan en kan holde fram budskapet for folk, hvordan en kan stimulere deres interesse for Guds Ord, og hvordan en kan foreta gjenbesøk og lede bibelstudier med dem i deres hjem. På den teokratiske tjenesteskolen blir det gitt praktisk opplæring i å tale offentlig. I løpet av en viss tidsperiode får hver elev anledning til å holde en forberedt seks eller åtte minutters tale for menigheten, og etterpå får eleven gode råd av en kvalifisert forkynner om forskjellige punkter som han kan forbedre. Hvis du regelmessig overværer disse møtene og tar aktivt del i dem, vil du bli i stand til å dele det gode budskap om Guds rike med andre. Og når du er klar til å begynne å forkynne for andre fra hus til hus, vil en moden forkynner arbeide sammen med deg for å hjelpe deg til å komme i gang.
Det å kunne forklare Bibelens sannheter er imidlertid ikke alt det som er nødvendig for å bli kvalifisert til å ta del i forkynnelsen om Riket. Du må også bringe ditt liv i samsvar med Bibelens krav angående den rette moral. Bibelen sier uttrykkelig: «Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.» Slike mennesker er heller ikke velkommen til å tjene som forkynnere av Guds rike. For å være kvalifisert til det må en leve et rent moralsk liv i samsvar med de krav som er nedskrevet i Bibelen. — 1 Kor. 6: 9, 10.
Hva det innbefatter
Trekk ikke den slutning at det innbefatter altfor mye å bli en forkynner av Guds rike. Selv om du er en mor som har barn å stelle med, eller en far som skal forsørge familien, kan du likevel være med på å hjelpe får-lignende mennesker til å lære om Guds rike. Først og fremst må du ta hensyn til medlemmene av din egen familie. (1 Tim. 5: 8) Du vil ønske å forvisse deg om at de forstår hva Bibelen lærer angående Riket. Det var på grunn av den opplæring den unge gutten Timoteus, som er omtalt i Bibelen, fikk av sin mormor, Lois, og sin mor, Eunike, fra barndommen av, at han vokste opp til å bli en ung mann som la stor tro for dagen. Ditt mål bør være å gi dine barn like god opplæring som den Timoteus fikk. — 2 Tim. 1: 5; 3: 14, 15.
Fordi du ivaretar dine bibelske forpliktelser og sørger for medlemmene av din egen familie, kan det være at du bare får begrenset tid til å hjelpe slike som du ikke er i familie med. Det er forståelig. De av Jehovas vitner som har familieforpliktelser, prøver imidlertid å bruke minst ti timer hver måned til å snakke med andre om Guds rike og lede bibelstudier i deres hjem hvis det er mulig. De som er i en slik stilling at de kan bruke mer tid til å forkynne, gjør selvfølgelig det, og noen bruker mellom 100 og 150 timer hver måned til å forkynne. Enhver må granske de forhold han selv lever under, og deretter ordne sine anliggender på en slik måte at hans gudstjeneste blir velbehagelig for Gud. — Rom. 12: 1.
Et liv som dreier seg om tilbedelsen av Jehova, er ikke bare et aktivt liv, men det er også et rikt og tilfredsstillende liv for den som tjener med det rette motiv. Du vil ikke bli lykkelig hvis ditt motiv bare er å rapportere så og så mange timer for å synes rettferdig for andre. Hvis du derimot er en forkynner av Guds rike fordi du elsker Gud og er oppriktig interessert i å hjelpe andre til å skaffe seg den kunnskap som er nødvendig for å oppnå frelse, kommer du virkelig til å bli lykkelig. — Matt. 22: 37—39.