De muligheter som en jordisk oppstandelse gir

 1. Når vil oppstandelsen av de døde finne sted, og hvorfor er dette noe som krever forberedelser?

OPPSTANDELSEN av de døde som skal få liv på jorden, og som kommer tilbake fra havet og fra hades eller sheol, vil begynne etter «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» og etter at Satan Djevelen og hans demoner er blitt bundet og kastet i avgrunnen for 1000 år. På det tidspunkt vil «den første himmel og den første jord» ha veket bort og ha blitt erstattet med en «ny himmel og en ny jord». (Åpb. 20: 1—3, 11—15; 21: 1) Det at døde mennesker skal komme tilbake, er noe som selvfølgelig trenger forberedelse, ettersom det vil bety en stadig økning av jordens befolkning. Disse menneskene vil i likhet med Jairus’ oppstandne datter trenge mat. — Luk. 8: 55.

 2. a) Hvem vil havet og hades eller sheol gi fra seg når de rette forberedelser er blitt gjort? b) Hvem hører med til de rettferdige?

² Når de rette forberedelser er blitt gjort, vil Kongen Jesus Kristus få havet og hades eller sheol til å begynne å gi fra seg de døde som er i dem. Dette vil bety at både gode og dårlige mennesker kommer fram, slik Paulus sa til den romerske landshøvdingen Feliks da han var stilt for retten. (Ap. gj. 24: 15) Slike rettferdige mennesker som skal få del i «de rettferdiges oppstandelse», vil uten tvil komme fram på et tidlig tidspunkt, spesielt de som tilhører den før-kristne «sky av vitner» fra døperen Johannes og helt tilbake til den rettferdige Abel. Disse rettferdige vil også innbefatte alle de «andre får» i vår tid som dør i rettferdighet før Harmageddonslaget. (Luk. 14: 14; Heb. 11: 4—40; 12: 1; Joh. 10: 16) Denne oppstandelsen vil ikke, som noen ortodokse jøder tror, utelukkende finne sted i deres hellige land, Palestina. Det er ikke bare det som skal være «de levendes land», men hele jorden skal bli de levendes land under Guds messianske rike. I sin tid vil det også bli en oppstandelse av de urettferdige som hades og havet skal gi fra seg. Flere av disse blir identifisert i Bibelen.

 3. Hvorfor vil både urettferdige og rettferdige ha gagn av en jordisk oppstandelse?

³ Ikke bare de urettferdige, men også de rettferdige vil ha gagn av å få en oppstandelse med muligheter til å leve på jorden under det mektige, fullkomne, himmelske rike ved Guds kjære Sønn, Jesus Kristus, deres Gjenløser. Som Esaias 26: 9, 19 forsikrer oss: «Så snart dine dommer rammer jorden, lærer jordboerne rettferdighet. Dine døde skal bli levende, mine lik skal oppstå; våkn opp og juble, I som bor i støvet! For dugg over grønne urter er din dugg, og jorden gir dødninger tilbake til livet.» Selv ikke de «rettferdige» som får en oppstandelse, kommer til å bli fullkomne med en gang, og det er ikke riktig å legge denne betydning i Hebreerne 11: 39, 40 (NW).

 4. Hvorfor er det ikke like godt å la folk fortsette å leve i uvitenhet, i betraktning av at både urettferdige og rettferdige vil få en oppstandelse?

⁴ Ettersom det skal bli en oppstandelse både av rettferdige og av urettferdige (Ap. gj. 24: 15), vil noen kanskje spørre: Hvorfor er det da nødvendig å forkynne om Guds rike? Hvorfor ikke la folk fortsette å leve i uvitenhet, uten kjennskap til Guds rike, ettersom de vil få en oppstandelse med mulighet for liv uansett hvordan det forholder seg? Som svar må vi si at Rikets budskap må bli forkynt som en oppfyllelse av Bibelens profetier. (Joel 3: 1—5; Ap. gj. 2: 16—21; Matt. 24: 14; Mark. 13: 10) Guds profeti må oppfylles.

 5. På grunn av hvilken fare må Guds «vekter» advare menneskene?

⁵ Advarselen om Guds hevn over de symbolske «geitene» må dessuten bli gitt før Babylon den store blir ødelagt, og før «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» blir utkjempet i Harmageddon, når de som ikke har gitt akt på advarselen, blir utslettet for bestandig i «den annen død». Som Jehova Gud sa til sin vekter, profeten Esekiel: «Så sant jeg lever, sier Herren, [Jehova], jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I dø, Israels hus?» (Esek. 33: 11) Det er derfor fare for at også uvitende mennesker skal bli ødelagt.

 6. a) Kan en oppnå frelse eller få en oppstandelse på grunn av uvitenhet? b) Har Gud ønsket at menneskene overalt skulle være uvitende etter at Jesus hadde utført sin tjeneste på jorden?

⁶ I betraktning av hva Bibelen sier, er det følgelig galt å tro at en kan bli frelst på grunn av uvitenhet. Det vil selvfølgelig bli en oppstandelse for mange uvitende mennesker, for størstedelen av den døde menneskehet har vært uvitende, men det er ikke deres uvitenhet som gjør dem verdige til en oppstandelse og til evig liv. Uvitenheten var stor over hele jorden i løpet av de over 2000 årene forut for Jesu Kristi forkynnelse i årene 29—33, og Gud så gjennom fingrene med en slik uvitenhet eller vankundighet som ble lagt for dagen av folk og nasjoner som ikke var hans utvalgte folk. Dette ble vist ved det apostelen Paulus sa til de uvitende atenerne: «Etter at Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nå menneskene at de alle allesteds skal omvende seg, ettersom han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde.» (Ap. gj. 17: 30, 31) Den mann som var bestemt til det, var Jesus Kristus, som Gud oppreiste i år 33.

 7. Kommer de «rettferdige» til å være uvitende, og i tilfelle om hva?

⁷ Den uvitenhet som blir lagt for dagen av de rettferdige og urettferdige som får en oppstandelse, vil være en relativ uvitenhet. Selv de rettferdige fra den store «sky av vitner» som levde i løpet av de 4000 årene før Kristi oppstandelse, kommer til å være uvitende om mange forskjellige ting. De kommer til å være uvitende om mange ting i forbindelse med iverksettelsen av Guds hensikter og hans foranstaltning for frelse gjennom Jesus Kristus, som Gud oppreiste og utnevnte til å være Dommer for de levende og for de døde. De vil måtte lære mye, i det minste alt det som står i de kristne greske skrifters 27 bøker, fra Matteus til Åpenbaringen. De vil også måtte bli prøvd med hensyn til denne kunnskapen.

 8. Hva vil den pelfestede ugjerningsmannen som Jesus sa skulle få være med ham i Paradis, måtte lære etter sin oppstandelse?

⁸ Den ugjerningsmannen som ble pelfestet ved siden av Jesus, han som først hånte Jesus, men som siden viste medfølelse med ham, vil også ha mye å lære. Om han ikke hadde hørt om Jesu kommende rike før, fikk han iallfall høre om det da han hang på pelen, og han ba Jesus om å huske ham når Jesus kom i det riket. Men ugjerningsmannen visste ikke at det skulle være et himmelsk rike. Jesu ord til denne ugjerningsmannen: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis,» vil bli oppfylt ved at han får en oppstandelse til liv på jorden under Kristi styre, når jorden skal bli gjort til et paradis. (Luk. 23: 43, NW) Den oppreiste ugjerningsmannen vil ha mye å lære om veien til frelse, og han vil måtte gå forstandig på den veien.

 9. Hva må en ha for å bli frelst, som vist av Jesus i Johannes 17: 3?

⁹ Det er derfor tydelig at frelse ikke blir oppnådd gjennom uvitenhet, men gjennom kunnskap. Det er en av grunnene til at det må bli en oppstandelse av de døde, slik at de kan lære. Kunnskap om sannheten er en av de ting som er mest nødvendig for å oppnå frelse, mens uvitenhet fører til døden. I bønn til sin himmelske Far sa Jesus Kristus følgende mens de trofaste apostlene hørte på: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW.

10. a) Er det at mennesker får en jordisk oppstandelse, ensbetydende med at de er frelst for bestandig? b) Gjennom hva er det en oppnår frelse, og hva er nødvendig med hensyn til det?

¹⁰ Det at både rettferdige og urettferdige mennesker får en oppstandelse, er ikke ensbetydende med at de blir frelst for bestandig. Oppstandelsen gir dem bare en mulighet til å oppnå evig frelse. Ikke i noe tilfelle vil menneskene oppnå frelse på en paradisisk jord på grunn av uvitenhet. Det er bare gjennom Jesu Kristi gjenløsningsoffer at mennesker kan bli frelst, og for å bli det må de ha nøyaktig kunnskap om dette gjenløsningsofferet. Denne kunnskapen vil bli gitt i rikt mål til alle som får en oppstandelse, og det vil bli gjort under Guds messianske rike under Jesus Kristus og de 144 000 som skal være konger og prester sammen med ham, i løpet av hans tusenårige styre.

11. Hva må en gjøre for å oppnå evig frelse?

¹¹ For å oppnå evig frelse må en godta dette gjenløsningsofferet. (1 Tim. 2: 3—6) En må vise fullstendig, trofast og ubøyelig lydighet mot Guds utnevnte Konge, Jesus Kristus, og mot Guds evige universelle overherredømme, helt fram til og gjennom den endelige prøven. (Åpb. 20: 7—10) Alle som nekter å oppfylle disse kravene, kommer til å bli ødelagt. — Åpb. 20: 15.

Et prestedømme med tanke på menneskenes frelse

12. a) Hva har Gud gjort i løpet av de siste 1900 årene? b) Hvordan skal dette føre til velsignelser for mennesker i sin allminnelighet?

¹² Under Guds tusenårsrike ved Kristus vil det derfor for første gang finne sted en verdensomfattende omvendelse. Før Kristi tusenårige styre har Jehova Gud aldri forsøkt å omvende hele verden eller å benytte kristenheten som et middel til å gjøre det. I løpet av de siste 1900 årene av vår tidsregning har Gud tvert imot valgt ut et folk fra alle nasjoner for sitt navn, Jehova. Disse utvalgte vil til sist utgjøre Jesu Kristi 144 000 medarvinger, som alle vil være ’salige [lykkelige, NW] og hellige’ ved at de får del i «den første oppstandelse». (Ap. gj. 15: 14; Åpb. 20: 4—6) Ettersom disse 144 000 skal være Guds og Kristi prester og skal herske med Kristus i himmelen i 1000 år, må resten av menneskeheten, både levende og døde, bli velsignet gjennom dem. Jesus Kristus skal selv være Guds yppersteprest. — Heb. 3: 1.

13, 14. a) Hvem er de som er «under jorden», og som blir omtalt i Filippenserne 2: 8—11? b) Hvordan vil de bli i stand til å bøye kne og bekjenne at Kristus er Herre?

¹³ Det er bare fordi det skal bli en oppstandelse av døde mennesker, både av rettferdige og urettferdige, at Paulus’ ord i Filippenserne 2: 8—11 angående Jesus Kristus kan gå i oppfyllelse: «Da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død [døden på en torturpel, NW]. Derfor har og Gud høyt opphøyd ham og gitt ham det navn som er over alt navn; så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.»

¹⁴ De som Paulus sier er «under jorden», er de døde som er i sheol eller hades og venter på en oppstandelse. Uansett om de før oppstandelsen har visst at «Jesus Kristus er Herre», så vil de vite det når oppstandelsen har funnet sted. Hvis de ønsker å oppnå evig liv i Guds rettferdige, nye tingenes ordning, må de da behandle Jesus Kristus som Herre, og med sin tunge må de bekjenne denne kjensgjerningen. I Jesu Kristi navn vil de måtte bøye kne i bønn til Gud, den himmelske Far, og tilbe ham.

15. a) Hva ga Jesus Kristus som Guds yppersteprest, og hvem kom han til verden for å frelse? b) Hvem må derfor få en jordisk oppstandelse, og hvordan?

¹⁵ Jesus Kristus, Guds yppersteprest, «ga seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle». (1 Tim. 2: 5, 6, NW) Hensikten med det blir på en treffende måte uttrykt i disse ordene av Paulus: «Det er et troverdig ord og fullt verd å motta at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.» (1 Tim. 1: 15) Det er derfor det vil bli en oppstandelse av syndere, det vil si både urettferdige og slike som er forholdsvis rettferdige. Guds yppersteprest, Jesus Kristus, ville komme helt til kort i sin prestegjerning hvis han ikke gjorde noe til gagn for de døde. Derfor må det bli en oppstandelse av de syndere som han døde for i den hensikt å skaffe til veie en «tilsvarende løsepenge». Når han oppreiser de døde, kommer han til å bruke «nøklene til døden og til dødsriket [hades]». (Åpb. 1: 17, 18) Hades eller sheol vil således måtte gi fra seg de døde som er i det. Det vil derved bli ødelagt for bestandig.

16. Hvem bestemte Gud at Jesus Kristus skulle være dommer over, og hva må finne sted for at disse skal kunne bli dømt?

¹⁶ Ypperstepresten Jesus Kristus er «den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde. Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn». (Ap. gj. 10: 42, 43; 17: 31; 2 Tim. 4: 1) For at de døde og de får-lignende menneskene som overlever Harmageddon-slaget, skal kunne få en rettferdig dom, må de døde bli oppreist fra hades eller sheol.

17. a) Vil den endelige dom bli avsagt så snart oppstandelsen har funnet sted, som en oppfyllelse av Åpenbaringen 20: 11—15? b) Hva er det gode som Guds yppersteprest har til hensikt å gjøre for dem som har fått en oppstandelse?

¹⁷ Behovet for en oppstandelse blir påpekt av Jesus i Johannes 5: 28, 29. I Åpenbaringen 20: 5, 11—15 gir Jesus Kristus oss et profetisk bilde av den tusenårige dommens dag og de endelige følger den får for de menneskene som ikke har del i den «første oppstandelse». Ypperstepresten og dommeren Jesus Kristus avsier ikke den endelige dom over de døde så snart de har fått en oppstandelse på jorden, eller så snart havet og hades eller sheol har gitt dem fra seg. De menneskene som har fått en oppstandelse, og også de får-lignende menneskene som overlever Harmageddon, må først få nyte godt av hans rikes velsignelser og hans prestedømmes offertjeneste i 1000 år. Det gode som Guds yppersteprest, Jesus Kristus, har til hensikt å gjøre, er å bringe alle villige og lydige mennesker fram til fullkommenhet og syndfrihet på en paradisisk jord.

18. Hva vil den himmelske yppersteprest være i stand til å gjøre for menneskene som de jødiske prester og deres offer aldri kunne?

¹⁸ Som apostelen Peter sa med de ordene som er sitert ovenfor, er det slik at «hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn». Da Jesus Kristus var på jorden som et fullkomment menneske, helbredet han vanføre, blinde og døve, og han oppreiste til og med døde. I løpet av sitt tusenårige styre som himmelsk yppersteprest vil han være i stand til å gjøre de samme tingene. Han vil virkelig ta bort menneskenes synd og gjøre dem fullkomne, noe som alle de jødiske prestene og alle deres dyreoffer aldri kunne gjøre under Moseloven, hverken på den årlige soningsdagen eller i løpet av de 1545 årene som den mosaiske lovpakten sto ved makt mellom Jehova Gud og Israels nasjon. — Heb. 10: 1—4.

19. Hvordan vil folk ved slutten av de 1000 år vise om oppstandelsen i deres tilfelle har vært en «livets oppstandelse» eller en «dommens oppstandelse»?

¹⁹ Ved slutten av disse 1000 år med kongelig og prestelig tjeneste skal Satan og demonene løses fra avgrunnen for å prøve alle de fullkommengjorte innbyggerne av det jordiske paradis. På bakgrunn av deres oppførsel under denne endelige og avgjørende prøven vil det bli bestemt hvilken klasse de hører hjemme i, enten blant a) dem som fortjener evig ødeleggelse i den «annen død», eller blant b) dem som er verdige til å nyte det evige livs gave på en paradisisk jord. På denne måten vil de som blir satt på prøve, selv vise om oppstandelsen i deres tilfelle har vært en «livets oppstandelse» eller en «dommens oppstandelse» (ugunstig dom). — Joh. 5: 28, 29.a

Oppstandelseshåpets kraft

20. a) Hvordan kan det være at vi som lever i vår tid, kan komme til å få behov for en oppstandelse? b) Hvordan bør vi derfor leve hver dag?

²⁰ Den guddommelige hensikt med oppstandelsen av de døde gjennom Jesus Kristus vil bli fullt ut virkeliggjort til evig pris for Jehova. For et mirakel, og for et enestående uttrykk for Guds barmhjertighet oppstandelsen av de døde er! Hvor høyt skulle vi ikke verdsette Guds kjærlige foranstaltning for en oppstandelse av de døde! Hvis vi skulle dø i løpet av denne korte tiden som er igjen før den allmektige Gud fullbyrder sin dom og ødelegger alle som er fiender av Hans rike, er det bare ved hjelp av oppstandelsen at vi kan få liv i framtiden under Guds rikes styre ved Kristus. Hver dag bør vi derfor leve på en slik måte at vi ikke vil bli dømt av Gud som uverdige til en oppstandelse gjennom Kristus hvis vår fiende døden skulle overvinne oss.

21, 22. a) Hvordan var Paulus’ verdsettelse og håp til hjelp for ham? b) Hvordan viste Paulus i Filippenserne 3: 8—11 hvor høyt han verdsatte oppstandelsen?

²¹ Den kristne apostelen Paulus var en som satte stor pris på Guds foranstaltning for en oppstandelse av de døde. Håpet om oppstandelsen holdt ham oppe og styrket ham, til og med da han sto ansikt til ansikt med martyrdøden. Det stimulerte ham til å bevare en god samvittighet overfor Gud og mennesker, noe han selv ga uttrykk for med følgende ord: «Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.» (Ap. gj. 24: 15, 16) Og som et uttrykk for i hvilken grad han verdsatte oppstandelsen, og spesielt den «første oppstandelse», framfor alle andre ting, skrev han da han var fengslet:

²² «Jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, for at jeg kan vinne Kristus og finnes i ham, ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men med den som fås ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død, om jeg dog kan vinne fram til oppstandelsen [den tidlige oppstandelse, NW] fra de døde.» — Fil. 3: 8—11.

23. a) Hvem bør vi etterligne med hensyn til å vise tro på oppstandelsen? b) I hvilke henseender ønsker vi at oppstandelseshåpet skal hjelpe oss, og hvorfor takker vi Gud?

²³ Vi gjør vel i å etterligne apostelen Paulus. Men først og fremst må vi etterligne Herren Jesus Kristus, som også satte sitt håp til den allmektige Guds makt til å oppreise ham fra de døde på den tredje dag, og som nå selv er blitt betrodd makt til å oppreise døde under sitt rike. Måtte vi etterligne både Jesus Kristus og hans apostel og ved hjelp av oppstandelseshåpet bli like modige som dem. Måtte oppstandelseshåpet trøste oss med hensyn til dem som sover i døden, og som skal få våkne opp fra denne tilstanden. Måtte oppstandelseshåpet anspore oss til å fortsette å gjøre Herren Guds gjerning, selv om vi skulle bli truet med døden nå før Harmageddon, for vi vet at på grunn av oppstandelsen av de døde er vårt trofaste «arbeid ikke . . . unyttig i Herren». La oss takke Gud, den allmektige, som gir oss seier over døden ved vår Herre Jesus Kristus! — 1 Kor. 15: 57, 58.

[Fotnote]