Hvorfor «nyrene» blir brukt i en symbolsk betydning

GJENNOM hele Bibelen, og også i vår dagligtale, blir forskjellige deler av menneskekroppen brukt i en symbolsk eller figurlig betydning. Hendene, skuldrene og hjertet er slike legemsdeler. Denne billedlige måten å bruke ordene på er ikke bare uttrykksfull og et middel til å gi språket kraft, men den er også ganske belysende. Særlig blir hjertet mye brukt på denne måten både i Bibelen og i vanlig talespråk.

Nå finnes det imidlertid enkelte symbolske ord i Bibelen som ikke blir brukt i vanlig talespråk, i hvert fall ikke på norsk. Ett av dem er nyrene. Det hebraiske ordet for nyrer som blir brukt i Bibelen, er kelayoth. Av de omkring 30 steder hvor dette ordet forekommer i de hebraiske skrifter, blir det brukt på en symbolsk måte cirka 10 ganger. For eksempel: «Prøv meg, [Jehova], og gransk meg, ransak mine nyrer og mitt hjerte!» «Men [Jehova], hærskarenes Gud, er en rettferdig dommer, han prøver nyrer og hjerte.» «Jeg, [Jehova], ransaker hjerter og prøver nyrer og gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» — Sl. 26: 2; Jer. 11: 20; 17: 10.

Hvorfor anvender Bibelens skribenter ordet «nyrer» på en slik symbolsk måte? Det finnes flere grunner. Når israelittene parterte dyr til ofringene, kunne de ikke unngå å legge merke til at det siste de støtte på, var nyrene — som er nevnt gjentatte ganger i levittenes offerlover — ettersom de ligger lengst inne i dyret. Nyrene kunne derfor godt representere det dypeste i mennesket, det vil si dets innerste eller dypeste tanker og følelser. Derfor står det i Jeremias 12: 2: «De vokser opp og bærer frukt; nær er du i deres munn, men langt borte fra deres nyrer,» det vil si langt borte fra slike onde menneskers innerste tanker og følelser.

Det er ingen tvil om at nyrene også ble forbundet med våre dypeste følelser fordi slike følelser påvirker nyrene. Autoriteter i psykosomatisk medisin kan fortelle at det å utholde følelsesmessig belastning kan føre til en slik sykdom som diabetes insipidus, som fører til at nyrene ikke fungerer normalt. (Denne sykdommen må ikke forveksles med diabetes mellitus eller sukkersyke.) — Emotions and Bodily Changes.

Forskjellige bibelordbøker og oppslagsverk har følgende å si om den symbolske bruken av «nyrer»: «Nyrene ble betraktet som setet for lidenskapene og følelsene og som den mest vitale og følsomme del av mennesket.» «Fordi nyrene var en meget følsom del av legemet, trodde en at de var setet for lengsel og begjær.» «Orientalerne betraktet nyrene som setet for ønsker og hengivenhet og brukte dem derfor som en betegnelse på sjelens innerste tanker og lengsler.» «Hjertets mest skjulte tanker og følelser.»

Vi kan legge merke til at New World Translation of the Hebrew Scriptures, første utgave, i samsvar med det foregående alltid har en fotnote når «nyrer» er brukt på en symbolsk måte, og denne fotnoten bruker uttrykket «dypeste følelser». — Sl. 7: 10; 16: 7; 26: 2; Ordspr. 23: 16, NW; Jer. 11: 20; 12: 2; 17: 10; 20: 12.

Hva bruken av «nyrer» i de kristne greske skrifter angår, så forekommer det greske ordet for «nyrer», nephros, bare ett sted, nemlig i Åpenbaringen 2: 23. Her blir det fritt gjengitt med «innerste tanker» i New World Translation. «Og hennes barn vil jeg drepe med dødelig pest, så alle menighetene skal vite at jeg er den som ransaker de innerste tanker og hjerter, og jeg vil gi hver enkelt av dere etter deres gjerninger.»

Når ordet «nyrer» blir brukt på en symbolsk måte i Bibelen, er det bare i betydningen menneskets dypeste følelser og tanker. Mange moderne bibeloversettere gjengir det hebraiske og det greske ordet for «nyrer» med «hjerte», men strengt tatt har «nyrer» en dypere betydning enn «hjerte» når ordet sikter til følelsene. Derfor snakket både Job og Jeremias om å bli såret i nyrene, noe som betyr at såret er meget dypt. — Job 16: 13; Klag. 3: 13.

Når vi liksom David ber Jehova om å ransake våre «nyrer», mener vi at han skal foreta en grundig undersøkelse av våre dypeste følelser og tanker. Ettersom Jehova Gud er allvitende og allmektig, kan han med letthet foreta en slik undersøkelse, for «alt er nakent og bart for hans øyne». — Heb. 4: 13.