Har du forkynt for dine slektninger?

«VI HAR funnet Messias!» Forestill deg den glede Andreas fra Betsaida var fylt av da han sa disse ordene til sin bror, Simon Peter. Andreas’ første tanke var å dele denne vidunderlige nyhet med sin bror. Fordi Andreas ikke holdt tilbake det han visste, opplevde han den glede å se at hans bror tok imot Guds sannhetsord, og at han til og med ble en av Jesu Kristi apostler. — Joh. 1: 41, 44.

Kornelius, en hedensk høvedsmann som bodde i Cesarea, opplevde stor glede fordi han delte Guds Ord med sine slektninger. Etter at Jehova hadde sørget for at Peter dro av sted til Kornelius for å forklare Guds hensikter for ham, kalte Kornelius sammen «sine frender og nærmeste venner». Da Peter la ut for ham om sannhetens vei, var disse «frender og nærmeste venner» til stede. Hva førte dette til? De tok imot sannheten, og den hellige ånd «falt . . . på alle dem som hørte ordet». — Ap. gj. 10: 24, 44.

Den handlemåte som ble fulgt av både Andreas og Kornelius, er et fint eksempel for alle kristne. Ut fra det du har lært fra Bibelen, vet du med sikkerhet at den inneholder sannheten. Å dele denne sannheten med dine nære venner og slektninger er en kjærlig handling. Du har dessuten en mulighet til å vitne for dine slektninger som andre ikke har. Gjør du bruk av denne mulighet?

Hjelp dem til å få en velvillig innstilling

Men hvordan skal en gå fram når en vil forkynne for sine slektninger? Det er vanligvis ikke klokt å prøve å fortelle dem alt på en gang. Noen få hovedpunkter, eller bare ett, kan være nok de første gangene til å skjerpe deres åndelige appetitt, akkurat som det vil være for dem en forkynner for i hus-til-hus-arbeidet. Men hvis du begynner med å holde noe som for dem føles som et lengre foredrag, kan det være at de reagerer på en negativ måte. Hvis du derimot framholder bare noen få sannheter for dem, kan det være at du kan hjelpe dem til å få en velvillig innstilling, for de som i åndelig forstand er som barn, «trenger til melk, ikke fast føde» Sørg derfor for å skjerpe deres åndelige appetitt og øk gradvis deres forståelse. — Heb. 5: 12—14.

Det er dessuten best å gå ut fra at de ikke straks vil ta imot sannhetene om Guds rike første gang du snakker med dem. Mange mennesker er blitt feilaktig underrettet om Jehovas folk og nærer fordommer som trenger å bli fjernet. Du må derfor be om Jehovas veiledning og så søke å finne en gunstig anledning.

Framhold Guds sannheter for dem på en taktfull måte og støt dem ikke fra deg ved å si dem rett ut at det de tror, er galt. Dette krever at en legger kjærlighet for dagen, at en ikke er truende, heller ikke dominerende, men at en resonnerer med dem. Jehova tvinger ikke mennesker til å ta imot sannheten, og apostelen Paulus’ ord er derfor meget treffende: «Eders tale være alltid tekkelig, krydret med salt.» «En Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, dugelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt, så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot.» — Kol. 4: 6; 2 Tim. 2: 24, 25.

Men hva så om dine slektninger ikke blir velvillig innstilt selv om du forkynner for dem på en taktfull måte? Vis selvkontroll. Selv om dine slektninger avviser deg, så forsøk å etterlate dem i den best mulige sinnsstemning, for det vil bli andre anledninger til å forkynne for dem. Tenk også på at mens du venter på en ny anledning, kan de bli besøkt av andre Jehovas vitner som kommer til dem i sin hus-til-hus-forkynnelse. Hvis dine slektninger er velvillig stemt når du forlater dem, kan det være at de en dag tar imot sannhetens budskap. Selv om de ikke straks godtar det du sier ut fra Bibelen, bør du gjøre ditt ytterste for at de skal bli mer velvillig innstilt.

Ta i betraktning det som interesserer dem

Når du bestreber deg på å dele Guds sannheter med dine slektninger, så vær våken for hva det er som interesserer dem. Er de bekymret på grunn av verdensforholdene? Hvis det er tilfelle, kan du fortelle dem hva du har lært om Bibelens profetier og hva de sier om vår tid. Eller det kan være at de stiller spørsmål, kanskje indirekte, som du kan besvare ut fra Bibelen. De har kanskje hatt visse opplevelser som kan bane veien for en bibelsk drøftelse. Ved å være aktpågivende kan du bli klar over hva det er som særlig interesserer dem, og som kan danne et grunnfag for å framholde sannheten for dem.

Et av Jehovas vitner i Pennsylvania hadde en bror som var meget interessert i verdenshistorie og arkeologi. Dette vitnet hadde tidligere forsøkt å vekke sin brors interesse, men uten resultat. En dag talte de imidlertid sammen om verdenshistorie og arkeologi, og vitnet ble da klar over at her hadde han en fin anledning til å framholde sannheten for sin bror. Han fant fram boken «Babylon the Great Has Fallen!» God’s Kingdom Rules! («Babylon den store har falt!» Guds rike hersker!) og viste ved hjelp av den hvordan verdenshistorien og arkeologien stemmer overens med Bibelens profetier. Broren tok imot boken og også en innbydelse til å overvære menighetsbokstudiet. Etter å ha overvært et slikt studium sa han: «Jeg ble overrasket over at en bibelstudiegruppe så inngående undersøkte de historiske kjensgjerninger.» Han begynte å overvære møtene og ta del i felttjenesten. Han leste alle de bøkene som i den senere tid var blitt utgitt av Selskapet Vakttårnet, og ba et annet vitne studere boken ’Skje din vilje på jorden’ med ham. Han innvigde sitt liv til Jehova og innrømmet: «Det er nettopp dette jeg har søkt etter.»

Vakttårnet og Våkn opp! kan også være til hjelp for deg når du skal snakke om noe som en slektning interesserer seg for, for disse bladene behandler mange forskjellige emner. Når enten Vakttårnet eller Våkn opp! behandler et emne som du vet interesserer en av dine slektninger, så sørg for at han eller hun får et eksemplar.

Kan du eller en annen starte et studium med dem?

Hvorfor ikke forsøke å starte et studium med dine slektninger hvis de viser interesse og ikke bor for langt vekk fra deg? Dette er en av de mest effektive måter en kan hjelpe velvillig innstilte slektninger på. Et av Jehovas vitner i Michigan forteller: «Da jeg først lærte sannheten å kjenne, var mitt største ønske å få hele min familie interessert. Jeg begynte et bibelstudium med en av mine søstre. Deretter begynte jeg et studium med en annen søster, og hun fortalte meg at min niese, som bor like ved siden av henne, av og til tok imot Vakttårnet og Våkn opp! Vi gikk for å besøke henne, og hun var litt interessert. Imens begynte min eldste søster å arbeide for en mann som er til stede på møtene i Rikets sal. Han fikk henne til å bli så interessert at da hun hørte at vi alle studerte Bibelen, begynte hun å være til stede ved studiene hver uke. Jeg spurte henne om jeg kunne komme og lede et studium med henne. Hun sa ja til det. Nå er min mor også til stede på studiet. Min halvvoksne nevø har også bedt meg om å studere med ham. I løpet av de siste seks år er det blitt plantet og vannet fra tid til annen, men det er først i det siste året at Jehova virkelig har gitt vekst. Nå er det 12 av mine slektninger — nieser, nevøer, søstre og min mor, både voksne og tenåringer — som holder på å lære sannheten.» Har du forsøkt å starte et studium med dine slektninger?

Hvis det ikke lykkes for deg å få dine slektninger interessert i sannheten, kan du be andre vitner om hjelp. En kvinnelig forkynner i Brasil hadde ofte snakket med sin bror om sannheten, men uten resultat. Hennes bror sa alltid: «Jeg har min egen religion.» Da hun en dag besøkte sin bror, fikk hun vite at en familie av Jehovas vitner hadde bosatt seg i nabolaget. Hun ba dem besøke broren av og til, ettersom de var hans naboer. Da hun en tid senere igjen besøkte sin kjødelige bror, ble hun gledelig overrasket. Hennes bror var nå selv blitt en forkynner av Bibelens sannheter!

Få mest mulig ut av besøket

Sett at dine slektninger ikke bor i nærheten. Vil det da være mulig for deg å besøke dem? Under besøket kan det kanskje by seg en anledning til å drøfte Bibelens sannheter med dem. Selv om besøket er meget kort, kan kanskje sannhetens sæd bli sådd. Da et vitne i Texas besøkte sine slektninger, hadde han bare én dag til rådighet. Han sto derfor tidlig opp og spiste frokost sammen med sin far, og samtidig forkynte han for ham om Riket. «Derfra,» beretter han, «dro jeg av sted for å besøke en onkel og tante. For flere år siden hadde min tante gitt meg en bibel, noe som førte til at jeg begynte å søke etter sannheten. Jeg sa til henne: ’Ettersom du en gang hjalp meg ved å gi meg en bibel, ønsker jeg nå å hjelpe deg.’ Etter å ha avlagt et vitnesbyrd som både hun og hennes mann lyttet oppmerksomt til, gikk jeg til en fetter og leverte ham noe bibelsk litteratur. Derfra bega jeg meg av sted til en annen onkel og tante. Jeg vendte så tilbake til min fars hjem og fikk der anledning til å vitne for to av mine brødre som akkurat da var på besøk. Deretter dro jeg til min søsters hjem, og både hun og hennes mann viste interesse. Ved å få mest mulig ut av tiden klarte jeg å tegne 13 abonnementer på Vakttårnet og Våkn opp! og derved hjelpe mine slektninger til regelmessig å motta sannhetens ord.»

Det kan være at en har slektninger som bor i et annet land. Kanskje en da kan reise til det landet og besøke dem. Et vitne i De forente stater reiste til Roma for å besøke sin familie. Hun ble mottatt av 22 slektninger og venner. For en anledning hun hadde til å dele sannheten med dem! I løpet av kort tid fikk hun forkynt om Guds rike til mange av dem, ja, hennes niese og bror tok faktisk imot sannheten den første dagen. Etter knapt en måneds tid begynte hennes 87 år gamle mor å vise interesse for sannheten. Dette vitnet klarte å hjelpe ni slektninger til å få kunnskap om sannheten eller i det minste til å begynne å studere.

Forkynnelse pr. brev

Men sett at dine slektninger bor langt borte og det ikke er mulig å besøke dem. Har du da forsøkt å vitne for dem pr. brev? Du kan også sende dem publikasjoner som kan være av særlig interesse for dem. Spesielle numre av Vakttårnet og Våkn opp! som blir sendt til slektninger, kan vekke deres interesse for sannheten. Be dem om å uttale seg angående det du skriver eller sender til dem. En forkynner i Mississippi beretter:

«Jeg sendte de spesielle numrene av Vakttårnet og Våkn opp! til forskjellige slektninger og fikk svar fra en kusine som jeg ikke hadde sett på nesten 20 år. Hun likte bladene så godt at hun klipte ut avsnitt, limte dem til brevet og knyttet bemerkninger og spørsmål til dem. Nå abonnerer hun på bladene, og hun har stilt spørsmål angående mange av artiklene. Etter at hun leste et spesielt nummer, skrev hun: ’Dette vil jeg bevare helt — det er enestående!’ Hun har som følge av denne forkynnelse pr. brev gjort store framskritt.»

Gi ikke opp

Akkurat som når du forkynner fra hus til hus, er det når du forkynner pr. brev: Det kan ta tid før det bringer resultater. Men gi ikke opp. Sett at dine slektninger gang på gang avviser deg. Det opplever vi også at folk gjør når vi forkynner for dem fra hus til hus. Jehovas vitner gir likevel ikke opp, men fortsetter i kjærlighet å besøke menneskene med få måneders mellomrom for å gi dem nye anledninger til å høre sannhetens budskap. Vi bør vise våre slektninger den samme kjærlige omtanke.

Tiden og andre forhold kan også føre til at slektninger blir mer velvillig stemt. Gi derfor ikke opp. En kvinnelig forkynner i Mississippi hadde en bestemor som hun trodde ikke ville lytte til sannhetene om Riket, og en tid forkynte hun derfor ikke for henne. Hun forteller imidlertid: «Min mor ga bestemor en traktat, og i et brev til meg nevnte bestemor dette for meg. Jeg skrev brev til henne og gjenga for henne den prekenen vi da brukte. Det gikk fire måneder. Så skrev jeg igjen. Jeg fikk fremdeles ikke noe svar. Omkring en måned senere fikk vi så til vår store overraskelse helt uventet besøk av bestemor, og hun ble hos oss i tre dager. Hun ble med oss på møtene i Rikets sal og ba om å få et eksemplar av ’Babylon-boken’. Siden da har vi regelmessig brevvekslet, og hun abonnerer nå på begge bladene. I sitt siste brev fortalte hun at hun hadde lest hele ’Babylon-boken’, og at hun nå ønsket å studere den. Hun skrev at det eneste hun nå leste, var Bibelen og bibelsk litteratur.» Mange mennesker har til sist tatt imot sannheten fordi de vitner som de var i familie med, ikke ga opp.

Ha det klart for deg at enten du vitner for dine slektninger muntlig eller pr. brev, så kan det ta tid før det bringer resultater. Et vitne i staten New York skrev til sin familie i Tsjekkoslovakia i åtte år. Etter sju år begynte hans mor å forstå sannheten og skrev i et brev til ham at hun gjerne ville at noen skulle studere Bibelen med henne. Et vitne begynte et bibelstudium med henne, og hun gjorde raskt framskritt. Hun skrev nylig i et brev: «Kjære sønn! Jeg tenker til stadighet på deg og din familie, og jeg er meget glad over å kunne skrive at jeg nå også er din søster i sannheten. Siste søndag ble jeg døpt, og jeg er svært glad for at jeg også kan være en tjener for Jehova Gud.» Dette ble resultatet etter at det var blitt forkynt pr. brev i åtte år!

Fortsett derfor å vitne for dine slektninger på en taktfull og kjærlig måte. Hjelp dem på alle mulige måter og gi ikke opp. Et vitne i California skrev at da hun og hennes mann lærte sannheten å kjenne, forkynte de begeistret for hennes familie. «Vi ble ikke mottatt på den måten vi hadde ventet. Da jeg ble pioner, stilte de imidlertid mange spørsmål. For å besvare dem hadde jeg alltid boken ’Forviss dere om alle ting’ liggende ved siden av telefonen, og mens jeg snakket med dem, bladde jeg i den og ga dem bibelske svar på deres spørsmål. Dette varte en tid, og de ble klar over at de lærte mer av disse samtalene over telefonen enn de gjorde i kirken. De ba meg derfor om å begynne å studere med dem. Fra da av tok det ikke lang tid før min søster og hennes mann og barn ble interessert og begynte å ta del i tjenesten på feltet. Min søster er blitt døpt.» Dette tok hele ni år!

Hvordan ektefeller kan bli hjulpet

Av alle dem som en kristen ønsker å dele Bibelens sannheter med, står den kristnes egen ektefelle øverst på listen. Å beholde sannheten for seg selv vil ikke være å vise kjærlighet til ektefellen. Noen ganger unnlater hustruen likevel å vitne for sin mann, kanskje av frykt for at mannen skal motstå Rikets budskap. Noen ganger er dette bare noe som hustruen forestiller seg. En kvinne i São Paulo i Brasil viste interesse for Bibelen, og et vitne avtalte å komme tilbake til henne. Kvinnen kom imidlertid med følgende advarsel til forkynneren: «Kom ikke når min mann er hjemme. Han liker ikke at jeg snakker om religion med noen.» Midt under besøket kom mannen plutselig hjem. Vitnet fortsatte drøftelsen og trakk også mannen inn i samtalen. Han ble interessert og stilte flere spørsmål. Til slutt sa han at han hadde en religiøs bok som han ikke forsto. Da vitnet ba ham om å hente boken, kom han med «Gud er sanndru». Vitnet viste ham hvor verdifull boken var, og tilbød seg å hjelpe ham til å få forståelse av den. Dette gikk mannen med på, og det ble opprettet et bibelstudium med ham og hans hustru. Han har fullstendig forandret sin mening om religion.

Gang på gang har det vist seg at det beste tidspunkt da hustruen kan fortelle sin mann at hun studerer Bibelen, er når bibelstudiet blir opprettet, slik at også han kan overvære studiet. Både vitnet og hustruen kan på en taktfull måte oppmuntre ektemannen til å overvære studiet. Selv om ektemannen bare ønsker å være til stede for å lytte, kan det likevel bidra til å vekke hans interesse og anspore ham til å stille spørsmål.

Når en hustru finner at hennes mann ikke vil høre på henne eller motsetter seg at hun forsøker å forklare Bibelens sannheter for ham, kan hun kanskje finne det tilrådelig å be et annet vitne om hjelp. På Ny Caledonia ble det opprettet et bibelstudium med en tahitisk kvinne hvis mann var imot sannheten. Hver gang hun fortalte ham hva hun hadde lært, svarte han: «Du er ikke den rette til å lære meg noe.» Hustruen handlet derfor klokt ved å be en av brødrene om å tale med hennes mann. Han ble forbauset over å få bibelske svar på alle sine spørsmål. Et bibelstudium ble opprettet med ham, og han er nå en regelmessig forkynner av Guds sannheter.

Men hva så om mannen er så imot Rikets budskap at han ikke vil høre på noen? Apostelen Peter behandlet dette problemet da han skrev: «I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, når de ser for sine øyne eders rene ferd i frykt [forbundet med dyp respekt, NW].» (1 Pet. 3: 1, 2) En god oppførsel kan således i mange tilfelle langt bedre enn et vitnesbyrd få en vantro ektefelle til å forandre innstilling. Hvor viktig er det ikke at alle som ønsker å hjelpe sine slektninger til å bli sanne kristne, viser en rett oppførsel!

At en deler sannheten med sine slektninger, slik Andreas og Kornelius gjorde, skaper anledninger da ens familie kan bli forent i studiet av Guds sannheter. Nå da vår generasjon står overfor Guds Harmageddon-krig, er menneskenes liv i fare. Hvorvidt de skal få overleve Harmageddon og komme inn i Guds nye, paradisiske ordning under hans rike, kan for en stor del være avhengig av din hjelp.

Fortsett derfor flittig å dele sannheten med dine slektninger og gjør det på en kjærlig og taktfull måte og med vennlige ord. Gi ikke opp, selv om du gjentatte ganger blir avvist, akkurat som du ikke gir opp når folk avviser deg når du forkynner for dem fra hus til hus i ditt distrikt. Selv om dine slektninger ikke ønsker å høre på deg, kan du vitne for dem ved din kristne oppførsel. Ved år etter år å vise kjærlig omtanke for dine slektninger kan du kanskje med tiden oppleve den glede å få hjelpe dem til å bli dine åndelige brødre og søstre. Ja, hvilken velsignelse og glede vil det ikke kunne føre til at du forkynner for dine slektninger!