Øver onde ånder innflytelse på menneskene?
I ORIENTEN finnes det millioner av mennesker som nærer stor frykt for onde ånder. Denne frykten innvirker på mange måter på deres liv. For å beskytte seg mot innflytelse fra onde ånder benytter mange orientalere forskjellige gjenstander på høyst besynderlige måter.
Ta for eksempel den lange bambusstaken som blir brukt i forbindelse med nyttårsfeiringen i Vietnam. En setter opp en slik stake foran hvert hus. Forskjellige gjenstander, blant annet en liten kurv med betelnøtter, blir hengt i toppen av staken. En henger også opp noen innretninger som skrangler når det blåser. Over kurven fester en en liten firkant som er laget av bambus, og denne firkanten representerer på en enkel måte det stengsel som en tenker seg vil stoppe de onde ånder, slik at de ikke kan komme inn i hjemmet.
På Malakka frykter en også for onde ånder, særlig når kvinnene er gravide og når de føder. Når en malaierkvinne er gravid, bærer hun en jernspiker eller et skarpt redskap, for eksempel en kniv, i håret i den tro at de onde ånder vil flykte når de får øye på gjenstander av metall.
I Thailand finner en utenfor de fleste hjem et lite hus som er bygd for onde ånder. Ettersom mange tror at onde ånder kan skade menneskene, setter de opp slike små åndehus utenfor sine egne hus i den hensikt å beskytte seg mot onde ånder. De tror at de onde ånder vil la seg lure til å ta bolig i det lille huset i stedet for i det huset hvor det bor folk. En legger dessuten ofte ut mat i de små husene for å blidgjøre åndene. Ettersom det kommer maur og spiser opp maten, kan det se ut som om den er blitt borte på en overnaturlig måte.
De fryktinngytende statuene som en finner ved inngangen til templene i Thailand, er stilt opp for at de skal skremme bort onde ånder, og noen mener at de skarpe spissene på templenes tak får åndene til å flykte etter at de har satt seg på dem.
Det er imidlertid ikke alle mennesker i Thailand som for alvor tror på onde ånder. De mer realistisk innstilte menneskene benekter i virkeligheten at de tror på deres eksistens. Mange innbyggere i Thailand har utvilsomt stilt seg selv slike spørsmål som disse: Hvordan kan onde ånder som har immaterielle legemer, ha behov for mat, eller hvordan kan de bli skadd av metallgjenstander eller andre gjenstander? Hvorfor skulle usynlige, intelligente skapninger bli skremt av livløse statuer? Hvordan kan det være så lett å innbille dem at et hus som ikke er større enn et dukkehus, er et alminnelig hus, slik at de tar bolig i det i stedet for i det huset hvor det bor mennesker? Selv de som kanskje skammer seg over å innrømme at de tror på onde ånder, har ofte et lite hus for onde ånder i hagen foran huset hvor de bor.
En kan med rette spørre: Finnes det onde ånder? Øver de en ond, vill-ledende innflytelse på menneskene? Er det nødvendig å beskytte seg mot dem ved hjelp av gjenstander eller åndehus eller ved å blidgjøre dem med mat og drikke?
Hva Bibelen lærer om ånder
Det finnes en hellig bok som besvarer disse spørsmålene. Denne boken er den eldste bok på jorden. Det er en orientalsk bok, og noen av de skrifter den består av, er nesten 6000 år gamle. Det betyr at den ble påbegynt flere tusen år før de buddhistiske og taoistiske skrifter ble påbegynt. Denne boken som er den eldste av alle hellige bøker, er Bibelen. Det er den vi må vende oss til for å få svar på våre spørsmål.
Den opprinnelige religion som Bibelen gjør oss kjent med, lærer om gode og onde ånder, men den lærer ikke at menneskene trenger spikrer eller åndehus, for å beskytte seg mot dem, eller at de må sette fram mat til dem for å blidgjøre dem. Vi bør derfor ikke handle som disse menneskene i Orienten, for Bibelen lærer ikke at vi skal nære en slik frykt for onde ånder.
Den Ånd som er Bibelens hovedperson, er god, for denne Ånd er Bibelens Gud, hvis navn er Jehova. Han er Bibelens Forfatter og også menneskenes Skaper. Fordi «Gud er en Ånd», er han usynlig for menneskeøyne. — Joh. 4: 24; Sl. 83: 19, NW.
Hvordan er det mulig å tro på Jehova, menneskenes Skaper, uten å kunne se ham? Vi kan tro at Skaperen eksisterer, fordi vi kan se det som han har skapt, blomstene, fuglene, dyrene og alle de andre vidunderlige ting som finnes på jorden, for eksempel havene og fjellene. Ja, Jehovas «usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger». Når vi studerer jordens vidundere og dessuten tenker på at jorden bare er et ørlite fnugg i et univers som er så stort at vi umulig kan fatte det, forstår vi lettere at det må finnes en Skaper. Men framfor alt har vi hans egen bok, Bibelen, som forteller oss om menneskenes Skaper og overbeviser oss om Guds skapermakt. Ettersom Jehova er både Skaper og Gud, er det han som er den store og gode Ånd. — Rom. 1: 20.
Hvordan kunne det så oppstå onde ånder? Har Jehova, himmelens og jordens Skaper, skapt de onde ånder? Nei, for Bibelen forsikrer oss om hans evige rettferdighet når den sier: «Fullkommen er hans virksomhet, for alle hans veier er rettferd. En trofasthetens Gud, hos hvem det ikke finnes urettferdighet; rettferdig og redelig er han. De har handlet fordervelig for sin egen del.» (5 Mos. 32: 4, 5, NW) Akkurat som enkelte mennesker er blitt onde og har lagt en fordervelig handlemåte for dagen, kan også usynlige åndeskapninger som opprinnelig ble skapt fullkomne, bli onde. Det var nettopp det som var tilfelle med noen av de hellige engler. De gjorde seg selv til demoner eller djevler.
Satan Djevelen, den første onde ånd
Når skjedde det første gang at en hellig åndeskapning gjorde seg selv til en ond ånd? Det skjedde etter at de to første mennesker, Adam og hans hustru, Eva, var blitt skapt. Jehova hadde satt dem i «en hage i Eden, i Østen». Denne hagen var et fullkomment paradis, og det var Guds hensikt at menneskene skulle oppfylle jorden og utvide paradiset til det omfattet hele jorden. Bibelen viser imidlertid at en av Guds åndesønner, en engel «i Eden, Guds hage», bestemte seg for å vende den første manns og den første kvinnes tilbedelse bort fra deres Skaper, Jehova, og mot seg selv. Gjennom en slange løy denne åndeskapningen for Eva og forledet henne og hennes mann til å være ulydig mot Jehova Gud, noe som innebar at de og deres framtidige avkom ville bli straffet med døden. Denne åndeskapningen som brakte synd og opprørskhet inn i universet, ble senere kjent som Slangen, Djevelen eller Satan. Dødsdommen over Djevelen er blitt avsagt, men Gud har tillatt ham å få fortsette å leve en viss tid. — 1 Mos. 2: 8; se til sammenligning Esekiel 28: 13.
Bibelen viser at på et senere tidspunkt ble også andre åndeskapninger ulydige mot Jehova Gud, og således ble også de onde ånder eller demoner. Når skjedde det? Det skjedde senest i løpet av de siste 120 år som gikk forut for den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid. Bibelens beretning i 1 Mosebok 6: 1—5 forteller hvordan Guds åndesønner materialiserte seg som menn og tok menneskenes døtre til ekte for å kunne gi seg hen til menneskelige lidenskaper. Dette var å vise ulydighet mot Gud. Det fikk også dårlige følger, blant annet ved at disse ekteskapene førte til at det ble født et bastardavkom som ble kalt nefilimʹ. Ved å legge en slik uriktig handlemåte for dagen gjorde disse Guds åndesønner seg selv til demoner, til onde ånder, og stilte seg på Djevelens side, for han er «de onde ånders fyrste». — Matt. 9: 34; Judas 6; 2 Pet. 2: 4.
Disse englene som har gjort seg selv til demoner, er dømt til å ødelegges sammen med Satan Djevelen. (Matt. 25: 41) Dommen over dem ble imidlertid ikke fullbyrdet da den verdensomfattende vannflommen kom, for disse Guds sønner dematerialiserte seg for å unngå å bli ødelagt av vannflommen og vendte tilbake til det åndelige tilværelsesplan. Men de fikk ikke lov til igjen å bli en del av Guds organisasjon av hellige engler. De har i stedet like til denne dag levd i en fornedret tilstand, i et åndelig mørke.
Bibelen viser videre at etter at Guds himmelske rike med Guds Sønn Jesus Kristus på tronen var blitt opprettet, ble Djevelen og hans engler kastet ned til jordens nærhet: «Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han ble kastet ned til jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.» (Åpb. 12: 9) Disse onde engler som nå befinner seg i jordens nærhet, får ikke lenger lov til å materialisere seg, det vil si ikle seg kjødelige legemer, slik de gjorde før den verdensomfattende vannflommen. Satan og hans demoner øver imidlertid likevel stor innflytelse på menneskene. Ja, Bibelen sier at de «forfører hele jorderike».
Hvordan onde ånder øver innflytelse på menneskene
At onde ånder virkelig øver en vill-ledende innflytelse på menneskene, er noe Bibelen tydelig viser når den sier: «Hele verden ligger i den ondes [Satan Djevelens] vold.» (1 Joh. 5: 19, NW) Men hvordan øver disse onde ånder en vill-ledende innflytelse på menneskene?
Bibelen besvarer dette spørsmålet ved å gjøre oss kjent med de mange framgangsmåter som de onde ånder benytter seg av for å bedra og vill-lede menneskene. De forsøker for eksempel å få menneskene til å delta i spiritistiske handlinger, som er noe som blir fordømt av Jehova Gud fordi det er demoner og ikke Gud som står bak dem. Bibelen viser at Jehova advarer sitt folk mot å delta i slike handlinger, for den sier: «Det skal ikke finnes hos deg noen . . . som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner [som rådfører seg med et spiritistisk medium, NW], ingen sannsiger, ingen som gjør spørsmål til de døde. For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for [Jehova].» — 5 Mos. 18: 10—12.
Blant de handlinger som blir fordømt av Bibelens Gud, er det å rådføre seg med slike personer som forutsier hendelser, for eksempel spåmenn og spåkoner og spiritistiske medier. Den mannen som leder seremoniene i et kinesisk eller i et vietnamesisk tempel, er ofte et spiritistisk medium. Folk ber ham om å sette seg i forbindelse med templets gud. Han leder så en seanse i templet og påkaller guden ved å brenne røkelsepinner. Han hensetter seg i trance ved for eksempel å hoppe eller danse, og de som er til stede, ber guden om tjenester og stiller spørsmål angående framtiden og mottar svar gjennom mediet. Når spiritistiske medier på denne måten stiller spørsmål til en eller annen gud eller til de døde, setter de seg i virkeligheten i forbindelse med onde ånder eller demoner. All slik virksomhet blir i Bibelen fordømt som noe som er avskyelig for Gud, for det er demonisme.
Bibelen fordømmer også magi, som innbefatter de mange magiske kunster som blir utført av utøvere av yoga og av andre, slike ting som det å sveve i luften, være levende begravd i mange timer, gå på brennende kull eller spise glass-skår eller spikrer og utføre andre lignende kunster. Det som kalles svart magi, er også demoners verk. Bibelen fordømmer derfor trollmenn og heksedoktorer, det vil si slike som prøver å forhekse andre ved for eksempel å benytte seg av noe av deres hår eller blod for å oppnå «kontakt», eller som lager et bilde i voks eller leire av den person de ønsker å skade eller drepe, og så stikker nåler gjennom dette bildet. Svart magi er onde ånders verk.
Det å spå er også noe som er utbredt over hele verden. De som spår, får kjennskap til det ukjente eller det som skal skje i framtiden, ved å tyde varsler og ved hjelp av overnaturlige krefter, ved demoners makt. Det finnes hundrevis av framgangsmåter som blir benyttet for å spå, for eksempel det å bruke en ønskekvist, å undersøke lengden av en kløvd bambusstang, å iaktta i hvilken retning blodet fra et drept dyr renner, å undersøke fuglebein, å granske innvollene av dyr, å iaktta visse fuglers flukt, å kikke i en krystallkule, å bruke spillkort, å studere håndflatens utseende, noe som for øvrig kalles kiromanti, å hensette seg selv i trance eller å beskjeftige seg med drømmetydning, noe som er svært alminnelig. Bibelen lærer ikke at menneskene skal befatte seg med noen av disse former for spådomskunst, men den advarer mot det å drive med slike ting, og den avslører all spådomskunst som noe de onde ånder benytter seg av for å bedra og vill-lede menneskene. — 1 Tim. 4: 1.
Spådommer ved hjelp av astrologi
Astrologi er et av de mest alminnelige midler som blir brukt til å prøve å forutsi hva som skal skje i framtiden. Astrologi er det å spå ved hjelp av stjerner og planeter, og den har hatt en enorm innflytelse på menneskene i Orienten. De som spår ved hjelp av astrologi, tror at det er visse dager eller visse måneder da det er mest gunstig å gifte seg, gjøre forretninger, drive politisk virksomhet eller begrave de døde. Da for eksempel den forrige kongen i Laos døde, ble hans legeme oppbevart i om lag et år, til det ble en gunstig tid til å begrave det. I 1952 trakk Burmas regjering seg tilbake fra sitt arbeid i fem minutter på grunn av en astrologisk forutsigelse. I 1959 ble Nepals første valgte regjering tatt i ed to dager senere enn planlagt fordi noen mente at den planlagte dagen var astrologisk uheldig. I 1962 forutsa indiske astrologer at det ville inntreffe store katastrofer, eller at verden ville komme til å gå under den 3., 4. eller 5. februar. Det ble anslått at denne uheldige konstellasjon bare i penger kostet India 35 crore rupees eller over 500 millioner kroner! I Sikkim ble bryllupet mellom maharajaens sønn og New York-piken Hope Cooke utsatt til 1963 fordi astrologene anbefalte dette.
Bibelen viser klart og tydelig at Jehova Gud er imot alle former for spådomskunster, både det å beskjeftige seg med astrologi og benytte seg av andre framgangsmåter, og at slike foretagender er fullstendig nytteløse og bare fører til ulykke for dem som stoler på slike ting. Dette blir illustrert ved det som skjedde med astrologiens opphavsmenn, fortidens babyloniere. Ja, det var i fortidens Babylon at en først begynte med astrologi, magi og trolldomskunster. Men kunne astrologien frelse Babylon? Nesten 200 år før Babylon falt for mederne og perserne, ga Bibelen svaret på dette spørsmålet, for den viste at astrologene ikke ville være til noen nytte, og at de ikke ville være i stand til å frelse Babylon. «Stå fram med dine besvergelser og med dine mangfoldige trolldomskunster, som du har gjort deg møye med fra din ungdom av! Kanskje du kunne hjelpe deg med dem, kanskje du kunne skremme ulykken bort. Du har trettet deg ut med dine mange råd; la dem stå fram og frelse deg, de som har inndelt himmelen, stjernekikkerne, de som hver måned kunngjør de ting som skal komme over deg! Se, de er som halm, ilden brenner dem opp, de kan ikke redde sitt eget liv fra luens makt; det er ingen glør å varme seg ved, ingen ild å sitte omkring.» — Es. 47: 12—14.
Hvor fullstendig ute av stand til å hjelpe var ikke Babylons astrologer da riket ble truet av mederne og perserne! Noen få timer før Babylon falt for perseren Kyros i 539 f. Kr., viste det seg ved Jehovas makt en mystisk håndskrift på veggen i kongens palass. Kongen kalte sammen alle sine vismenn og astrologer for at de skulle tyde skriften. Men «[de var] ikke i stand til å lese skriften og kunngjøre kongen dens uttydning». Det var ikke de som tilba himmelen, men en tilbeder av Ham som har skapt himmelen, som tydet skriften. Dens uttydning var: «Telt har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det.» Babylon falt, og dets astrologer maktet hverken å frelse kongen, kongedømmet eller seg selv. Vi ser her at nettopp på det sted hvor astrologien hadde oppstått, og hvor den var mest utbredt, ble dens tilhengere avslørt som uvitende og maktesløse. Astrologien svikter ikke bare dem som setter sin lit til den, men den er et av de midler de onde ånder benytter seg av for å vill-lede menneskene. — Dan. 5: 1—30.
Motstå onde ånder på den måten Bibelen foreskriver
Hvordan kan en så beskytte seg mot onde ånders vill-ledende innflytelse? En må først og fremst ta avstand fra alle de foretagender som Bibelen fordømmer som avskyelige for Gud, slike ting som det å spå ved hjelp av astrologi eller ved å benytte andre framgangsmåter, drømmetydning og det å rådføre seg med personer som forutsier hendelser, for eksempel spiritistiske medier. En må ikke ha noe å gjøre med trollmenn eller med slike som driver med magiske kunster eller forheksing av andre. En må holde seg vekk fra alle slike former for demonisme.
Selv om onde ånder øver en vill-ledende innflytelse på mesteparten av menneskene, er ikke de som tilber Jehova, blant dem som «ligger i den ondes vold». Bibelen gir følgende råd: «Stå djevelen imot, og han skal fly fra eder.» (Jak. 4: 7) Stå Djevelen imot ved å ta på den åndelige rustning som Gud tilveiebringer for at vi skal kunne kjempe imot demonene. Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep.» Dette krever at en har tro på Jehova Gud, og at en kjenner ham og vet at han har til hensikt å ødelegge Djevelen og demonene, og at han vil gjøre det mulig for menneskene å oppnå evig liv på en paradisisk jord under hans himmelske rike. Gud har også tilveiebrakt «Åndens sverd, som er Guds ord», Bibelen, for at vi skal kunne seire i kampen mot ondskapens åndehær. — Ef. 6: 11—18.
Frigjør deg derfor for demonenes vill-ledende innflytelse. Gjør bruk av Bibelen for å hjelpe deg selv og andre til å bli frigjort fra demoniske foretagender. Vær ikke blant dem som er i trelldom under frykten for onde ånder, og som i sin uforstand prøver å beskytte seg ved å gjøre bruk av spikrer, åndehus, astrologi, amuletter og lignende. Utrust deg i stedet med de åndelige våpen som Gud tilveiebringer for at du skal kunne motstå Djevelen og demonene. Få del i den herlige frihet som de nyter som gjennom Guds Sønn er blitt kjent med Bibelens sannhet, og ’sannheten skal frigjøre deg’. — Joh. 8: 32.