Messias identifiseres på en pålitelig måte

 1. Hvordan holdt Gud fram et håp like etter at menneskene hadde syndet i Eden?

HELT i begynnelsen, like etter at menneskene hadde syndet i Eden, uttalte Gud en profeti som ga håp. Han ga løfte om at det skulle komme en ætt som skulle knuse hans fiendes hode. (1 Mos. 3: 15) Han gjorde dette løfte mer omfattende og styrket fortidens menneskers tro ved å gi opplysninger om denne Ætten og viste til slutt at Ætten skulle være den som på det hebraiske språk ble kalt Messias. Det var denne Messias folkeslagene skulle sette sitt håp til. Hvorvidt de satte sitt håp og sin lit til den rette, den virkelige Messias, var et spørsmål om liv eller død. Vi trenger derfor å få Messias identifisert på en pålitelig måte, slik at vi ikke setter vårt håp til en falsk messias for så å bli skuffet og gå glipp av frelsen. Det skulle nemlig framstå falske messias’er.

 2. a) Hva har Gud gjort for at vi ikke skal sette vårt håp til en falsk messias, og hvor grundig har han gjort det? b) Hvilket særskilt middel til å identifisere Messias vil vi undersøke i denne artikkelen?

² Gjennom sitt Ord, Bibelen, identifiserer Gud Messias for oss på en pålitelig måte. I de før-kristne hebraiske skrifter har Gud latt nedskrive hundrevis av detaljer, krav eller profetier som Messias måtte oppfylle. Alle disse profetiene var så nøye forbundet at sannsynligheten for at en bedrager skulle oppfylle dem alle, var én på flere milliarder, det vil si at det var praktisk talt umulig, og i virkeligheten ville det være en umulighet ettersom den store og allmektige Gud ville lede begivenhetenes gang, slik at den lovte Messias kunne bli identifisert på en helt ut pålitelig måte. Det var mange midler som en kunne gjøre bruk av for å identifisere Messias, for eksempel ættetavler, steder, hendelser, hendelsenes rekkefølge og tiden. Det er et av disse midlene, nemlig tiden, som også har tilknytning til andre faktorer, for eksempel steder og hendelser, vi vil henlede din oppmerksomhet på i denne artikkelen.

 3. a) Hva bør en undersøkelse av denne saken føre til for dem som ikke tror at Bibelen er inspirert? b) Hva bør den få dem som tilhører den jødiske tro, til å gjøre?

³ Hvis de som ikke tror at Bibelen er inspirert, i oppriktighet tenker over det vi nå skal drøfte, kan de ikke bli annet enn overbevist om at de i det minste bør undersøke Guds Ord nærmere og gjøre det med større respekt. Mennesker som tilhører den jødiske tro, og som tror på Guds Ord og tror at Guds profeter ikke kunne lyve og ikke har løyet, vil bli nødt til på ny å undersøke den holdning deres religionssamfunn har inntatt i spørsmålet om Messias’ komme.

 4. a) Hvem ble benyttet til å uttale denne profetien? b) Hvordan identifiserer Daniel 9: 24—27 Messias?

⁴ Den profeti vi har i tankene, er en profeti Gud uttalte gjennom profeten Daniel, som hadde en meget gunstig stilling innfor Gud, og som i Guds Ord blir omtalt som en meget ulastelig mann. Gud inspirerte Daniel til å si følgende i det niende kapittel av hans profeti, versene 24 til 27:

«Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning [for å gjøre ende på overtredelsen og for å utslette synd og for å gjøre soning for feiltrinn, NW] og til å føre fram en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste. Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet [Messias, NW], en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker; det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel. Og etter de sekstito uker skal den salvede utryddes og intet ha, og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig; ødeleggelse er fast besluttet. Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer opphøre, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.»

 5. a) Hva må vi få fastslått med tanke på de «sytti uker»? b) Hvordan kan vi vite at de «sytti uker» ikke var 70 bokstavelige uker på sju dager hver?

⁵ Når vi leser denne profetien, blir vi klar over at vi her har et ypperlig middel til å identifisere Messias, og at det er av største betydning å få fastslått det tidspunkt da de 70 uker begynte, og hvor lenge disse profetiske ukene skulle vare. Vi kan til å begynne med si at hvis disse ukene var bokstavelige uker på sju dager hver, kom Messias for over 2400 år siden, det vil si på det persiske verdensrikes tid, og ble ikke identifisert. De hundrevis av andre krav som Bibelen stiller til Messias, ble derfor heller ikke oppfylt. De 70 uker må følgelig være symbolske og vare i en mye lengre tid. Når begynte og endte denne tiden?

 6. a) Hva må vi først fastslå for å kunne vite når de «sytti uker» begynte? b) Hvilke opplysninger gir Nehemias oss om dette?

⁶ Vers 25 i den av Daniels profetier som er sitert ovenfor, viser at etter det tidspunkt da befalingen trådte i kraft, skulle det følge en bestemt tidsperiode som skulle utløpe i det året Guds kvinnes lovte Ætt eller Messias skulle stå fram. For å kunne avgjøre når denne befalingen ble gitt, og når den trådte i kraft, er det nødvendig å finne ut hvilken konge det var som ga befalingen, og fastslå hvilket år denne kongen begynte å regjere, for det var i hans 20. år befalingen gikk ut. Nehemias forteller oss: «I måneden nisan i kong Artaxerxes’ tjuende år traff det seg engang så at det var satt vin fram for ham; jeg tok da vinen og rakte kongen den.» (Neh. 2: 1) Nehemias gjorde da kongen oppmerksom på Jerusalems bedrøvelige tilstand og ba om at han måtte få i oppdrag å reise til Jerusalem for å gjenoppbygge byen. Denne samtalen fant sted i 455 f. Kr., og kongen var Artaxerxes av Persia, slik de følgende historiske kjensgjerninger viser.

Fire konger som regjerte før Artaxerxes

 7. a) Hvilke to konger styrte i Persia i tiden mellom mederen Darius’ og Darius I’s regjeringstid? b) Når fant den annen persiske invasjon i Hellas sted, og hva ble resultatet?

⁷ I Daniel 11: 1 omtaler Daniel mederen Darius, og i vers 2 profeterer han at det ennå skal oppstå tre konger i Persia og en fjerde konge som skal samle større rikdom enn alle de andre, og som skal «oppbyde alt mot Grekenlands rike». Den tredje konge var Darius I, som begynte å styre det persiske verdensrike i 522 f. Kr. Før ham og etter mederen Darius hadde to konger regjert, nemlig perseren Kyros og Kambyses, Kyros’ sønn. I 490 f. Kr. ga kong Darius befaling om at perserne for annen gang skulle invadere Grekenland eller Hellas. De persiske hærstyrker overgikk langt atenerne i antall, men perserne ble slått ved Marathon i Hellas. Kong Darius ville invadere Hellas for tredje gang, men han døde i 486 f. Kr., før han var ferdig med forberedelsene.

 8. a) Hvem var den fjerde konge, som ifølge Daniel skulle «oppbyde alt mot Grekenlands rike»? b) Hva gjorde Xerxes, hvorfor omtales han i vår redegjørelse for de 70 uker, og fram til hvilket år strakte hans regjeringstid seg? c) Hvordan inneholder Ester 9: 32 til 10: 3 opplysninger som viser at Xerxes fortsatte å herske etter at hans 12. år var utløpt?

⁸ Den fjerde kongen som Daniel omtaler, sto deretter fram for å gjøre ytterligere forsøk på å erobre Hellas. I noen moderne bibeloversettelser blir han kalt Xerxes. (Ester 1: 1—3, AT, Mo, MMM) I andre bibeloversettelser blir han kalt Ahasverus, noe som er i overensstemmelse med det hebraiske navn. Hvis Ahasverus er den samme som Xerxes, begynte han å regjere i desember 486 f. Kr. Grunnen til at kong Xerxes I blir omtalt i en redegjørelse for de 70 uker i Daniels profeti, er at han var far til kong Artaxerxes, som utstedte dekretet om at Jerusalem skulle gjenoppbygges. (Neh. 1: 1; 2: 1, 7, 8) Kong Xerxes I var den hersker som ga jødene lovformelig tillatelse til å forsvare seg mot å bli drept av deres fiender. Mordekai, som var fetter av Xerxes’ jødiske hustru, Ester, var da Xerxes’ statsminister, og han innførte minnefesten purim eller lodd som jødene skulle feire den 14. og den 15. dag i den 12. måneden, adar (februar/mars). (Ester 9: 20, 21) Dette fant sted i Xerxes’ 12. regjeringsår (Ester 3: 7), og hans regjeringstid må ha strukket seg inn i det følgende år, hans 13. år, til et eller annet tidspunkt i 474 f. Kr., for etter at Xerxes’ dekret var blitt utstedt, skjedde det noe annet, som det fortelles om i Ester 9: 32 til 10: 3:

«Således ble disse forskrifter om purim-festen fastsatt som lov ved Esters bud, og det ble oppskrevet i en bok. Kong Ahasverus [Xerxes, MMM] la skatt på fastlandet og på øyene i havet. Men alt det han gjorde i sin makt og velde, og en nøyaktig framstilling av den høye rang som kongen opphøyet Mordekai til, det er oppskrevet i de mediske og persiske kongers krønike. For jøden Mordekai var den neste etter kong Ahasverus [Xerxes, MMM], og han var høyt æret blant jødene og avholdt av sine mange brødre; han søkte sitt folks vel og talte til beste for hele sin ætt.»

 9. a) Når fant den tredje persiske invasjon i Hellas sted, og hva ble resultatet? b) Førte nederlaget som perserne led, til at Persia ble fjernet fra stillingen som den fjerde verdensmakt?

⁹ Den tredje invasjon i Hellas fant sted før Xerxes’ 12. år. Etter at Xerxes’ invasjonsstyrker, som tallmessig var grekerne langt overlegne, hadde gått over Hellesponten i 480 f. Kr., ble de slått på grunn av den atenske feltherre Themistokles’ taktikk. Grekerne oppholdt en tid perserne ved Thermopylene, hvor de persiske styrker led store tap, og deretter ødela grekerne over halvparten av Xerxes’ flåte. Året etter slo grekerne den persiske hær som var blitt igjen under kommando av en av dens dyktigste hærførere. Den samme dagen ble restene av den persiske flåte ødelagt i nærheten av forberget Mykale i Lilleasia. Perserne har aldri invadert Hellas igjen. Det ble således satt en stopper for den fjerde verdensmakts forsøk på å trenge langt inn i Europa i 479 f. Kr., det åttende år av Xerxes’ regjeringstid. Det persiske verdensrike fortsatte ikke desto mindre å ha verdensherredømmet i 150 år.

Når Artaxerxes’ regjeringstid begynte

10. a) Hva skjedde med Themistokles en tid etter den seieren han hadde vunnet over Persia? b) Ved hvilket hoff søkte Themistokles beskyttelse?

¹⁰ Vi vil nå legge fram historiske beviser for at Artaxerxes’ regjeringstid begynte i 474 f. Kr. Trass i at Themistokles hadde vunnet disse seirene og i stor grad hadde styrket de greske forsvarsverker, begynte han senere å miste folkets tillit. Han ble til slutt anklaget for å ha ført forræderske forhandlinger med perserne. Han flyktet til Lilleasia og ble erklært for å være forræder, og hans eiendeler ble beslaglagt. Vi kan imidlertid lese at perserne tok godt imot ham:

Han . . . søkte til slutt beskyttelse ved det persiske hoff, hvor han vant stor gunst hos den regjerende monark, Artaxerxes Longimanus. Han var sterkt opptatt av planer om å undertrykke Hellas ved hjelp av perserne, planer som han hadde lovt Artaxerxes å fullføre, da . . . han ifølge en del beretninger tok gift; . . . — The Encyclopedia Americana, utgaven av 1929, bind 26, side 507.

11. Når døde Themistokles, og hvordan hjelper dette årstallet oss til å regne ut når han kom til Lilleasia?

¹¹ Det var i Artaxerxes’ regjeringstid den landflyktige Themistokles døde i Lilleasia. En gresk historieskriver i det første århundre før Kristus, sicilianeren Diodorus, satte i sine annaler eller i sin tidsregning årstallet for Themistokles’ død til 471 f. Kr. Følgende opplysninger viser at Themistokles må ha kommet til Lilleasia i 473 f. Kr. Da han kom til Lilleasia, sendte han et brev til kong Artaxerxes og ba om audiens, men han ba om først å få et års tid til å lære å snakke persisk, og deretter ville han komme og legge fram for Artaxerxes noen planer for erobring av Hellas. Artaxerxes gikk med på dette, og Themistokles kom til hans hoff i slutten av året.

12. a) Hvordan understøtter den greske historieskriver Thukydides den oppfatning at Themistokles flyktet til Lilleasia i 473 f. Kr.? b) Hvordan understøtter historieskriveren Nepos det Thukydides sier? c) (fotnote) Hvordan gjør den greske biograf Plutarkhos det?

¹² Den greske historieskriver Thukydides fra Aten levde i perseren Artaxerxes’ regjeringstid, og han forteller oss at feltherren Themistokles flyktet fra sitt hjemland til Asia (Persia), og at Artaxerxes da hadde «nylig kommet på tronen». — Se Thukydides i bok I, kapittel 137.

Nepos, en romersk historieskriver i det første århundre, støtter Thukydides når han sier: «Jeg vet at de fleste historieskrivere har fortalt at Themistokles dro over til Asia i Xerxes’ regjeringstid, men jeg tror Thukydides framfor de andre, for han var i spørsmålet om tid nærmest Themistokles av alle dem som har etterlatt seg beretninger om den tiden, og var fra den samme byen som han. Thukydides sier at han reiste til Artaxerxes.» — Nepos, Themistocles, kapittel 9.a

13. a) Når sier Hieronymus at Themistokles kom til Lilleasia? b) Når begynte Artaxerxes’ regjeringstid ifølge professor Hengstenberg?

¹³ Hieronymus’ Eusebius setter Themistokles’ ankomst til Asia til det fjerde år av den 76. olympiade (fireårsperioder som begynte i 776 f. Kr.), det vil si til 473 f. Kr. Den tyske professor Ernst Hengstenberg sier at Artaxerxes’ regjeringstid begynte i 474 f. Kr.

14. Hvilket årstall kan vi fastslå ved hjelp av de ovennevnte kjensgjerninger?

¹⁴ På grunnlag av disse historiske beretninger kan vi fastslå det meget betydningsfulle årstall, nemlig Artaxerxes’ første regjeringsår. Det at Artaxerxes hadde «nylig kommet på tronen» da Themistokles kom til Asia i 473 f. Kr., understøtter andre kilder som oppgir 474 f. Kr. som det år Artaxerxes begynte å regjere.

Når de 70 uker begynte

15. a) Når begynte og når endte året ifølge Nehemias’ måte å regne tiden på, og hvilken kalender i vår tid er dette i samsvar med? b) Når fikk Nehemias høre om Jerusalems tilstand?

¹⁵ Nehemias lar det ikke være noen tvil om fra hvilket tidspunkt vi skal regne den tidsperiode Daniel forutsier i Daniel 9: 24—27. Hans kalenderår begynte med måneden tisjri (september/oktober, akkurat slik jødenes borgerlige kalender gjør i dag) og endte med elul (august/september) som den 12. måned. Måneden kislev, som var den måned Nehemias fikk høre om jødenes ulykke og Jerusalems bedrøvelige tilstand, var den tredje måned regnet fra og med tisjri og omfattet en del av november og en del av desember. Nehemias forteller (Neh. 1: 1, 2):

«I måneden kislev, i det tjuende år, da jeg var i borgen Susan, kom Hanani, en av mine brødre, og noen andre menn fra Juda. Jeg spurte dem da om jødene — den rest som var blitt frelst fra fangenskapet — og om Jerusalem.»

16. a) Når begynte og endte året ifølge den tidsregning som ble brukt av ham som har skrevet Esters bok? b) Hva utgjorde Xerxes’ første år, og hva utgjorde hans 12. år? c) Når regnet Nehemias at året begynte og endte? d) Hva utgjorde Artaxerxes’ første år og hans 20. år? e) (fotnote) Illustrer hvordan både Xerxes’ regjeringstid endte og det første år av Artaxerxes’ regjeringstid begynte i 474 f. Kr.

¹⁶ Hvilket år i den gregorianske kalender, som nå vanligvis blir brukt, vil være Artaxerxes’ 20. år? Vi vil legge fram de kronologiske beviser. Xerxes begynte å regjere i desember 486 f. Kr. Ettersom året ifølge den kalender som benyttes i Esters bok, begynte om våren (nisan eller mars/april), må Xerxes’ første år ha endt i februar/mars 485 f. Kr. (Ester 9: 1) Xerxes’ 12. år strakte seg fra mars/april i 475 til februar/mars i 474. Det er mulig at Xerxes levde lenger enn til sitt 12. år (det vil si lenger enn til adar [februar/mars i 474] og inn i sitt 13. år, som nevnt ovenfor). Artaxerxes etterfulgte ham på tronen i det samme år, 474. Ifølge den kalender Nehemias brukte, begynte imidlertid året om høsten (tisjri eller september/oktober). Det kalenderår som strakte seg fra tisjri 475 til tisjri 474, må derfor ha vært det år Artaxerxes’ regjering begynte.b (Neh. 1: 1; 2: 1) Artaxerxes’ 20. år strakte seg derfor fra september/oktober i 456 f. Kr. til august/september i 455 f. Kr.

17. Hva ønsket Nehemias, og når fikk han anledning til å få ønsket oppfylt?

¹⁷ Nehemias, som var en nidkjær tjener for Jehova Gud, var levende interessert i at det skulle bli utøvd sann tilbedelse på det sted Jehova hadde knyttet sitt navn til, nemlig byen Jerusalem. Da han fikk høre de dårlige nyhetene om Jerusalem, ba han til Jehova og ønsket å bli brukt til å gi Jerusalem hjelp. I kalenderårets sjuende måned, som ifølge Nehemias’ regnemåte vil være nisan (mars/april), i det ovennevnte Artaxerxes’ 20. år, i året 455 f. Kr., fikk Nehemias i egenskap av munnskjenk anledning til å legge saken fram for kongen og til å få hans godkjennelse, som han selv sier: «I måneden nisan i kong Artaxerxes’ tjuende år traff det seg engang så at det var satt vin fram for ham; jeg tok da vinen og rakte kongen den.» «Kongen syntes godt om dette og ga meg lov til å reise, etter at jeg hadde nevnt en bestemt tid for ham.» (Neh. 2: 1, 6) Nehemias handlet raskt.

18. Når begynte de «sytti uker», og med hvilken annen forutsagt tidsperiode var det samme tilfelle?

¹⁸ Akkurat som de 70 år Jerusalem lå øde, endte da Kyros’ dekret trådte i kraft da jødene kom til Jerusalem for å legge templets grunnvoll, ville det gå 70 årsuker fra det tidspunkt Artaxerxes’ befaling trådte i kraft, det vil si etter at Nehemias og de jødene som var sammen med ham, hadde kommet fram til Jerusalem, og på det tidspunkt Nehemias ga beskjed om at bymurene skulle bygges. La oss så undersøke når befalingen om at byen skulle bygges opp, i virkeligheten trådte i kraft.

19. a) Hvor lang tid ville det i det minste gå fra Artaxerxes hadde gitt befalingen, til den trådte i kraft, og på hvilken dag og i hvilket år ville dette finne sted? b) (fotnote) Hvilke årstall oppgir professor Hengstenberg for Artaxerxes’ første og 20. år? c) (fotnote) Hvordan blir riktigheten av disse årstallene bekreftet av andre historikere?

¹⁹ Det ville ta omkring fire måneder å foreta reisen fra Susan, kongens vinterresidens, til Jerusalem, og dette setter tiden for Nehemias’ ankomst til omtrent begynnelsen av den 11. måned, ab. Nehemias hvilte og holdt samtaler i tre dager, undersøkte bymurene om natten og ga deretter beskjed om at byggingen skulle begynne. Dette må ha vært omtrent på den tredje eller fjerde dag i ab 455 f. Kr. eller omtrent 26.—27. eller 27.—28. juli 455 f. Kr., som også var i Artaxerxes’ 20. år.c (Neh. 2: 11—18) Det avmerker utgangspunktet for beregningen av den tidsperiode som Daniels profeti oppgir. Dette er det tidspunkt da befalingen om å gjenreise og ombygge Jerusalem trådte i kraft.d

Lengden av de 70 uker

20. a) Hvor lange er de 70 uker og de 69 uker i oppfyllelsen? b) Fra hvilket år skal vi regne ukene, og hvordan regner vi ut når de 69 uker endte?

²⁰ Hva lengden av de profetiske uker angår, gjengir bibeloversettelsen An American Translation og dr. James Moffatts oversettelse det uttrykk som blir brukt i Daniel 9: 24—27, med «sytti årsuker» [Michelet, Mowinckel og Messels norske oversettelse gjengir det med «sytti sju-år»]. Disse ukene var derfor 70 «uker» på sju år hver eller på til sammen 490 (70 × 7) år. Messias skulle stå fram etter at 69 (7 + 62) uker var gått. Hvilket år skulle så fyrsten, Messias, komme når vi regner fra 455 f. Kr.?

[Tabell]

21. a) På hvilket tidspunkt viser profetien at en kunne vente at Messias skulle stå fram? b) Hvem sto fram i det året for å oppfylle profetien, og hvorfor kunne han da bli kalt «Messias»? c) Fant det sted noe annet som også identifiserte ham som Messias? d) Hva er interessant å legge merke til med tanke på når de 69 uker begynte? e) Når ble jødene ferdig med byggingen av murene?

²¹ En kunne derfor vente at Messias skulle stå fram i 29 e. Kr. Historien viser at det var i det året Jesus sto fram for å bli døpt av Johannes i Jordan og den hellige ånd kom ned fra himmelen for å salve ham og gjøre ham til Messias eller Kristus, som betyr «salvet» eller «den salvede». Før dette hadde han vært Jesus, men han kunne ikke bli kalt «den salvede» før han ble salvet med hellig ånd. Johannes bar vitnesbyrd om at Jesus var blitt salvet, og Jehova bar vitnesbyrd om det ved hjelp av et symbol i form av en due og ved sin egen røst som kom fra himmelen. (Luk. 3: 1, 2, 21—23) Noe som er interessant med tanke på hvor nøyaktig denne tidsregningen er, er at det året de 69 ukene begynte å løpe, ikke begynte i måneden nisan, men i måneden tisjri, som er den måneden Jesus ble døpt og salvet. Det tidspunkt da byggingen av muren ble påbegynt, blir angitt i beretningen i Nehemias 6: 15, hvor det sies: «Muren ble ferdig på femtito dager — den tjuefemte dag i måneden elul [den 12. måned].» Ettersom måneden ab, som gikk forut for elul, hadde 30 dager, må byggearbeidet ha blitt påbegynt den fjerde ab 455 f. Kr. eller 27.—28. juli og avsluttet 16.—17. september 455 f. Kr., som også var i Artaxerxes’ 20. år.

22. Hvorfor var året 455 f. Kr. et betydningsfullt år da Gud viste Sion sin gunst?

²² Daniels profeti var sann, og året 455 f. Kr., som var den persiske hersker Artaxerxes Longimanus’ 20. år, var et betydningsfullt år som innledet en tid da Gud viste Sion sin gunst. Det var et av de mest fremtredende årstall i historien, for da begynte de 69 årsukene som skulle utløpe da Guds kvinnes lovte Ætt, Messias, skulle komme. — Dan. 9: 25.

23. a) Hvilken hensikt har Daniels profeti om de «sytti uker» tjent med tanke på det jødiske folk og oss i vår tid? b) Hvordan kan vi forstå at jødene var klar over hvilken tid Daniels profeti pekte fram til, da døperen Johannes sto fram? c) Hva skjedde i midten av og ved slutten av den 70. uke?

²³ Denne bemerkelsesverdige profetien som Daniel uttalte, tjente som et lys i over 400 år, men ikke bare det: Den var også en av de mest storslagne foranstaltninger Gud traff for å identifisere Messias for det jødiske folk og for oss i vår tid. Profetien om at det skulle komme en forløper for Messias, ble oppfylt før de 483 årene var utløpt, og jødene hørte døperen Johannes forkynne at Messias skulle stå fram. Jødene ventet i virkeligheten at fyrsten, Messias, skulle stå fram, for de grunnet på profetiene, innbefattet Daniels profeti angående denne tidsperioden, og på døperen Johannes’ gjerning. I Lukas 3: 15 sies det: «Men da folket gikk i forventning, og alle tenkte i sitt hjerte på Johannes, om ikke han var Messias.» Som Daniel hadde forutsagt, ble Jesus utryddet i midten av den siste årsuken eller etter at han hadde tjent i tre og et halvt år. Han døde på torturpelen den 14. nisan, i midten av lunaråret, som begynte om høsten med måneden tisjri. Tre og et halvt år senere endte den 70. årsuke, og da ble den første hedning, Kornelius, salvet og ført inn i Kristi legeme for å tilhøre legemet av de salvede. — Es. 40: 3; Matt. 3: 3; Dan. 9: 24.

24. Hvilken virkning bør undersøkelsen av denne profetien ha på oss, hva bør vi gjøre, og hvorfor bør vi gjøre det?

²⁴ Når en fornuftig person tenker på den forutseenhet og den store makt som måtte til for å iverksette oppfyllelsen av en slik profeti som ikke bare hadde med enkeltmennesker å gjøre, men med hele nasjoner, kan han ikke annet enn innse at Jesus Kristus er Messias, eller i det minste vie spørsmålet den største oppmerksomhet. De som virkelig ønsker å få liv, vil gjøre det, for Messias er Guds kvinnes Ætt og Abrahams Ætt, som Gud vil bruke til å ødelegge sine fiender. Alle jordens slekter vil dessuten gjennom ham velsigne seg selv ved å vise tro på og følge de bud som denne salvede Konge og Fyrste, den allmektige Guds Sønn, har gitt. — 1 Mos. 22: 17, 18, NW.

[Fotnoter]

Hengstenberg beviser at Artaxerxes begynte å regjere i 474 f. Kr. På side 543 i sitt verk sier han: «[Krüger] setter . . . Xerxes’ død til år 474 eller 473 og Themistokles’ flukt til et år senere.» På side 544 taler Hengstenberg om et Artaxerxes’ 51. regjeringsår, mens den greske historieskriver Ktesias fra det femte århundre før Kristus sier at Artaxerxes bare regjerte i 42 år.

Hengstenberg nevner at en mulig grunn til den åpenbare feil som blir gjort i Ptolemaios’ kanon når den sier at Xerxes’ regjeringstid varte i 21 år, er at når Ptolemaios utarbeidet sin fortegnelse over kongene på grunnlag av fortidens kronologers beretninger, forvekslet han grekernes ia med ka, som for grekerne står henholdsvis for tallene 11 og 21.

Erkebiskop James Ussher (1581—1656) fra Irland hevdet som kronolog (på side 131 i Annales Veteris et Novi Testamentorum under «Det persiske verdensrike», utgitt i 1650) at Artaxerxes Longimanus besteg den persiske trone i 474 f. Kr., men hans årstall for denne hendelsen ble ikke satt inn i bibler med randbemerkninger. De berømte skribentene Vitringa (1658—1722) og Krüger (1838) var enig med Ussher i å tidfeste Artaxerxes’ bestigelse av den persiske trone til 474 f. Kr.