Spørsmål fra leserne
● I Åpenbaringen 19: 7 tales det om glede og fryd i forbindelse med at «Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede». Hva slags bryllup er dette, og når finner det sted? — T. H., USA.
Lammet er Jesus Kristus, og «hans brud» består av Kristi 144 000 salvede etterfølgere. (Joh. 1: 36; 3: 28, 29; Åpb. 14: 1—5; 21: 2, 9—14) Disse, som innbefatter Jesu trofaste apostler, får del i Jesu lidelser. De må lide den samme død som Jesus, og de blir i likhet med ham oppreist til liv som åndeskapninger i himmelen. — Fil. 3: 8—11; Rom. 6: 5; Ef. 5: 25—27.
De trofaste apostler og andre av de første kristne var de første som ble valgt ut til å være en del av bruden. I vår tid er bare en levning, de siste av denne klassen, tilbake på jorden. I århundrer har medlemmene av Kristi brud vært på reise for å møte sin himmelske brudgom, akkurat som Rebekka måtte foreta en lang reise for å bli Isaks hustru. (1 Mos. 24: 59—67) Det store flertall av brudeklassens medlemmer har imidlertid nå lykkelig avsluttet denne reisen. Når skjedde det?
Lammets bryllup fikk sin begynnelse i 1918 e. Kr. På det tidspunktet ledsaget Jesus Kristus Jehova Gud til hans åndelige tempel. (Mal. 3: 1) De av Kristi salvede etterfølgere som sov i døden, ble da oppreist til himmelsk liv. (1 Tess. 4: 15, 16) Lammets bryllup feires imidlertid fremdeles, for det er fremdeles noen på jorden som skal bli en del av Kristi brud. De må bevare sin trofasthet inntil døden for å få livsens krone og bli forent med Jesus Kristus i himmelen. Når disse dør i trofasthet, blir de øyeblikkelig oppreist som åndeskapninger. — Åpb. 2: 10; 14: 13; 1 Kor. 15: 51—53.
Begivenhetenes rekkefølge, som blir omtalt i Åpenbaringen, kapitlene 18 og 19, viser at Babylon den store, den falske religions verdensrike, må bli ødelagt før feiringen av Lammets bryllup i himmelen kan bli avsluttet. I Åpenbaringen 19: 1—5 blir Jehova prist fordi han har fullbyrdet dommen over denne «store skjøge». Under inspirasjon skrev apostelen Johannes videre: «Og jeg hørte liksom en lyd av en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av sterke tordener, som sa: Halleluja! for Gud Herren, den allmektige, er blitt konge! La oss glede og fryde oss og gi ham æren! for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede, og det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllups-nattverd!» — Åpb. 19: 6—9.
Jehova tok makten og begynte å herske da det messianske rike ble opprettet i himmelen i 1914 e. Kr. Ødeleggelsen av Babylon den store avmerker imidlertid begynnelsen til en ny epoke i Guds styre. Det som står i Åpenbaringen 19: 6 angående det at Jehova har begynt å herske som konge, blir tydeligvis satt i forbindelse med ødeleggelsen av den falske religions verdensrike, en ødeleggelse som vil finne sted i vår generasjon. Først når denne bemerkelsesverdige hendelse har funnet sted, kan Lammets bryllup bli avsluttet. (Se Vakttårnet for 15. oktober 1967, sidene 477—480.) Lammets bryllup vil imidlertid ikke bli avsluttet umiddelbart etter at denne hendelsen har funnet sted. Etter Babylon den stores ødeleggelse følger Harmageddon-krigen, hvor Kristus som Guds fremste domsfullbyrder vil tilintetgjøre de onde. (Åpb. 16: 14, 16; 19: 11—21) Etter Harmageddon vil Satan og hans onde engler bli kastet i avgrunnen. (Åpb. 20: 1—3) En tid etter dette vil bryllupsfesten med den fulltallige brud finne sted.
Bibelen synes å vise at en levning av brudeklassen vil leve en tid her på jorden etter at denne tingenes ordning er blitt ødelagt og Satan og de andre demonene er blitt kastet i avgrunnen. Noahs hustru, som var et bilde på den salvede levning, overlevde for eksempel vannflommen. Og akkurat som Elisa overlevde Jehus ødeleggende gjerning, vil noen av den salvede Elisa-klassen i vår tid tydeligvis overleve den større Jehus, Jesu Kristi, ødeleggende gjerning. Av disse bibelske forbildene synes det å framgå at noen av dem som skal utgjøre Kristi brud, vil få leve en tid her på jorden under den første delen av Kristi tusenårige styre.
Lammets bryllupsfest eller bryllupsnattverd kommer følgelig til å vare helt til det siste medlemmet av brudeklassen dør i trofasthet og blir forent med Jesus Kristus i himmelen. Hvor lenge bryllupsfesten i himmelen vil fortsette etter at Satan og hans onde engler er blitt bundet og kastet i avgrunnen, kjenner levningen av dem som skal utgjøre bruden, ikke til på det nåværende tidspunkt.
● Hvordan kunne Jesus, slik det framgår av Johannes 11: 26, love at de som viste tro på ham, aldri skulle dø, ettersom det jo er slik at de kristne dør? — M. F., USA.
Johannes 11: 25, 26 viser at Jesus i virkeligheten ga et løfte om evig liv. Han sa til Marta, søsteren til Lasarus, som var død: «Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve, og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» Ved en tidligere anledning hadde han gitt uttrykk for noe lignende: «Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om noen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.» — Joh. 8: 51.
De som hørte Jesus si dette, kunne ha håp om å få regjere med ham i himmelen hvis de tjente Gud trofast. (2 Tim. 4: 18; Åpb. 20: 4, 6) Etter Jesu død og oppstandelse begynte de som skulle tilhøre den himmelske klasse, å bli kalt. Jesus kunne naturligvis ikke fortelle slike mennesker at de aldri skulle dø som mennesker. Hvis de skulle kunne regjere med ham i himmelen, måtte de i likhet med ham dø i kjødet. (Matt. 16: 21; Rom. 6: 5; 1 Kor. 15: 42—50) Bare hvis de var trofaste inntil døden, ville de få udødelighet. (Åpb. 2: 10) De som hørte Jesus si dette, forsto kanskje ikke fullt ut hva han mente. Men Jesus, «oppstandelsen og livet», forsikret dem i hvert fall om at de skulle «leve» eller «bli levende igjen» (NW), det vil si, at de skulle bli oppreist til evig liv.
Hvilken død var det så de «aldri i evighet [skulle] se»? De skulle aldri «se» eller erfare «den annen død». I motsetning til noen andre skulle de ikke dø for alltid. (Luk. 12: 4, 5; Åpb. 21: 8) Som det står i Åpenbaringen 20: 6 angående dem som skulle være med Kristus i himmelen: «Over dem har den annen død ikke makt.» Ved den anledning da en sørget over Lasarus, viste ikke Jesus i detalj hva som er forskjellen på den adamittiske død, som hans salvede etterfølgere skulle lide, og den evige eller annen død. Men ved sin kortfattede redegjørelse ga han et sikkert løfte om evig liv til dem som viste tro på ham.
Selv om Jesus ikke spesielt tenkte på mennesker som lever nå, ved enden på denne tingenes ordning, og som kan få overleve Harmageddon, er det tilfelle at noen nålevende mennesker aldri vil behøve å dø i kjødet. Men også de mennesker med et jordisk håp som overlever Harmageddon, vil måtte bevise sin trofasthet i tusenårsriket og under den endelige prøve før de virkelig blir «levende» eller mottar det evige livs gave. — Åpb. 20: 5, NW.
Det var det sikre løfte om evig liv, som for eksempel hadde kommet til uttrykk ved Jesu ord i Johannes 8: 51 og 11: 25, 26, som ga de første kristne mot til rolig å gå en midlertidig død i møte. (2 Tim. 4: 6—8; Fil. 3: 8—11) De visste at de ikke skulle dø for alltid, men at de bare tok enda et skritt på veien til evig liv.