Skal religionssamfunnene ta del i politikken?

 1. Hvilken rolle spilte prostitusjon i det gamle Babylons religion?

I DET gamle Babylon, hvor den falske religion fikk sin begynnelse etter vannflommen, var prostitusjon en del av det religiøse liv. Enhver kvinne måtte gi avkall på sin jomfruelighet i templet for Istar, fruktbarhetsgudinnen, som ble kalt «himmelens dronning» og «gudenes mor». Den summen den mannlige tilbederen betalte, gikk til templet. Innen mange andre religioner som har en babylonisk bakgrunn, er det også blitt drevet tempelprostitusjon. Selv på apostlenes tid ble den viktigste gudinnen i Korint, Venus, som var gudinnen for erotisk kjærlighet og tøylesløs lidenskap, tilbedt gjennom prostitusjon. En kommentator skriver om korintierne: «Offentlig prostitusjon utgjorde en betydelig del av deres religion; og de var i sine offentlige bønner vant til å be gudene om at det måtte bli flere av deres prostituerte! Og for å gi uttrykk for sin takknemlighet mot sine guddommer for den gunst de fikk, forpliktet de seg ved løfter til å øke tallet på slike kvinner, for det å ha forbindelse med dem ble betraktet som hverken syndig eller vanærende.»a

 2. Hvordan ble prostitusjon betraktet i Israels nasjon?

² Prostitusjon utgjorde således en del av tilbedelsen innen babyloniske religioner, men den lov Gud ga Israels folk, tillot ikke at noen pike var en prostituert. En israelittisk pike som på denne måten brakte skam over sin fars hus, skulle straffes med døden. (3 Mos. 19: 29; 5 Mos. 22: 21; 23: 17) Penger som var blitt tjent ved prostitusjon, var en vederstyggelighet. (5 Mos. 23: 18) I den kristne menighet er også prostitusjon en vederstyggelighet. Utukt og hor er tatt med blant det som vil hindre en i å komme inn i Guds rike. — Gal. 5: 19—21.

Åndelig utukt

 3. Hva er åndelig utukt, og hvordan betrakter Gud den?

³ Denne saken har også en symbolsk eller åndelig side. Bibelen sier at de kristne som er Jehova Guds åndelige sønner, er trolovet med Kristus. (2 Kor. 11: 2) Som gruppe blir de betraktet som hans brud. (Åpb. 19: 7, 8; 21: 9) Deres troskap er ikke lenger rettet mot mørkets rike, men mot Guds rike. (Kol. 1: 13) Jesus sa at hans etterfølgere ikke er av verden. (Joh. 15: 19) Hvis en kristen ble en del av verden eller brøt sin troskap mot Jehova Gud og Kristus ved å inngå politiske forbindelser med verden, ville han drive åndelig utukt. Den bibelske skribenten Jakob sier: «I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» (Jak. 4: 4) En religiøs organisasjon som blander seg opp i de styrendes politiske anliggender eller prøver å forandre de sosiale forhold og omdanne verden, driver prostitusjon og viser at den er en del av Babylon den store, den falske religions verdensrike.

 4. Hvilke religionssamfunn driver i vår tid åndelig utukt?

⁴ Vi kan i vår tid se at kristenhetens religionssamfunn driver åndelig utukt, noe som minner oss om det som fant sted i Babylon og Korint, og at dette er en vesentlig del av deres religion, deres form for tilbedelse. Mens dr. James A. Pike ennå var biskop i den episkopale kirke i California, hevdet han at «kirken bør delta med iver og glød i politiske stridigheter, fast besluttet på å forandre verden».b En av de ledende prester i England, Donald Soper, uttalte om dette spørsmålet: «Jeg tror at sosialismen er det politiske uttrykk for Guds rike på jorden. Jeg tror at selv om ikke arbeiderpartiet er sosialistisk, både kan og vil det bli det hvis de kristne for Jesu Kristi saks skyld går inn i det, omskaper det og bruker det på en slik måte at ’det kan behage vår Far å gi oss riket’.»c Bladet Post, som blir utgitt i Houston i Texas, vigde nesten en hel side til en artikkel med tittelen «Organisert religion kjemper for å oppnå politisk makt».d

 5. Tar hedenske religionssamfunn del i politikk i vår tid?

⁵ Det er ikke bare kristenhetens religionssamfunn som blander seg opp i politiske anliggender, men også de såkalte hedenske religioners trossamfunn. Den tyske korrespondenten G. Bonn skrev for eksempel i tidsskriftet Atlas for oktober 1965 om Narada Thero, en munk som tar aktivt del i politikken i Ceylon: «Det er de politisk innstilte og stridslystne buddhistene som får det til å gjære i Sørøst-Asia i dag. . . . I de brev Narada Thero dikterer her, beskjeftiger han seg mer med diplomatisk strategi enn med åndelig visdom.»

Den mest avskyelige av alle skjøger

 6. Hva sier Jehovas Ord om hvordan Jehova betrakter det at religionssamfunnene tar del i politikken?

⁶ Det er ikke tvil om at det at religionssamfunnene har blandet seg opp i politikken, har ført til meget ufred og store lidelser, men er Gud enig i at de skal betrakte det som en plikt og oppgave å ta del i politikken? I et syn Gud ga apostelen Johannes, viser han hvordan han ser på dette. Johannes beskriver sitt syn med disse ordene: «Og en av de sju engler som hadde de sju skåler, kom og talte med meg og sa: Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann, som kongene på jorden drev hor med, og de som bor på jorden, ble drukne av hennes horelevnets vin.» — Åpb. 17: 1, 2.

 7. Hvordan kan det sies at skjøgen i Åpenbaringen, kapittel 17, ikke er noen vanlig skjøge, og hvilke følger har hennes horelevnet fått for menneskene?

⁷ Jehova taler først om dommen over henne. Hun sitter over de mange vann, som representerer jordens folk, slik det blir vist i Åpenbaringen 17: 15. Denne skjøgen er ikke noen vanlig skjøge, for hun driver hor med kongene, innbefattet vår tids konger på hele den bebodde jord som demoninspirerte uttalelser nå samler på Harmageddons slagmark. Hennes liv er en eneste lang beretning om skjøgelevnet eller hor. Ettersom hun har solgt seg til kongene og herskerne, har hennes horelevnets vin påvirket alle jordens beboere, gjort dem drukne og vanvittige og fått dem til å falle med døden til følge.

 8. Gi en beskrivelse av den store skjøge i Åpenbaringen.

⁸ Johannes gir ytterligere opplysninger om skjøgen: «Og han førte meg i ånden ut i ørkenen, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av bespottelsesnavn og hadde sju hoder og ti horn. Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelsteiner og perler; hun hadde et gullbeger i sin hånd, fullt av styggheter og av hennes horelevnets urenheter, og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden. Og jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod.» — Åpb. 17: 3—6.

 9. Hvem er skjøgen?

⁹ Johannes gjør det klart at denne skjøgen ikke er det gamle Babylon ved elven Eufrat, som mistet verdensherredømmet i 539 f. Kr., og som etter å ha forfalt i flere hundre år gikk til grunne for evig. Hun er Babylon den store, den falske religions verdensrike. Ifølge den billedlige framstilling befinner hun seg i en ørken eller villmark, hvor de ville dyr hører til. I samsvar med dette sitter hun på et slikt dyr.

Skjøgen rir på et dyr

10. a) Hvilke ulikheter og likheter er det mellom det dyr som steg opp av havet (Åpenbaringen 13), og det skarlagenrøde dyr? b) Hva var det som foreslo at det skulle lages et bilde av dyret?

¹⁰ Hva er det skarlagenrøde dyr som Babylon den store rir på? Det er forskjellig fra dyret i Åpenbaringen 13: 1, 2, som var flekket som en leopard, selv om det ligner meget på dette dyr som steg opp av havet. Fargen er en annen. Det sies ikke at dette skarlagenrøde dyr har steget opp av havet, men det har sju hoder og er fullt av bespottelses-navn i likhet med det første dyr, som på sine hoder hadde bespottelses-navn. Det skarlagenrøde dyr har også ti horn, selv om de ikke har kroner, som det var på det første dyrs horn. Det er et bilde av det dyr som kom opp av havets avgrunn. Det framgår av Åpenbaringen 13: 14, 15 at det tohornete dyr som steg opp av jorden, foreslo at dyrets bilde skulle lages. Åpenbaringen 17: 3 viser hvordan bildet så ut. Det har de samme hovedtrekk som dyret fra havet. Når kom det skarlagenrøde dyr til syne, og når steg skjøgen opp på ryggen av det?

11. Hva er det tohornete dyr, og hvordan bidro det til at det ble laget et bilde av det dyr som steg opp av havet?

¹¹ Det tohornete dyr var sterkt i forgrunnen under fredskonferansen i Frankrike i 1919 da de ledende representanter fra Storbritannia og De forente stater, den sjuende verdensmakt, som utgjør dette dyr, gikk inn for å opprette en internasjonal fredsbevarende organisasjon, nemlig Folkeforbundet, og deres syn seiret. De delegerte undertegnet fredstraktaten, hvor pakten om Folkeforbundet var blitt innlemmet. Dette fant sted 28. juni 1919, og innen oktober hadde det nødvendige antall regjeringer ratifisert traktaten med dens pakt, og traktaten trådte i kraft i Frankrike.

12. Hvilken holdning inntok kristenheten overfor Folkeforbundet?

¹² I 1919 arbeidet religiøse organisasjoner i kristenheten for at et folkeforbund skulle bli opprettet. Den 10. januar 1920 utvekslet signatarmaktene ratifikasjonsdokumenter i Paris, og pakten om Folkeforbundet trådte i kraft. Kong Georg V av Storbritannia, den anglikanske kirkes overhode, var tilhenger av Folkeforbundet, og Hellas, hvor den gresk-katolske kirke er statskirke, sluttet seg til Folkeforbundet den 30. mars 1920.

13. Hadde den romersk-katolske kirke noe å si under opprettelsen av Folkeforbundet? Forklar.

¹³ Den romersk-katolske kirkes Pontifex maximus hadde ikke noe å si under fredskonferansen. Grunnen til dette var at Vatikanet helt tydelig hadde hatt forbindelse med den tysk-østerrikske allianse under den første verdenskrig. Paven i Roma fikk derfor ikke uttale seg ad diplomatisk vei om fredsslutningen og de spørsmål krigen hadde reist.e Det kom imidlertid senere uttalelser fra romersk-katolsk hold som støttet Folkeforbundet.

14. Ønsket Babylon den store å ri på dyret? Begrunn svaret.

¹⁴ Det er derfor tydelig at skjøgen Babylon den store bestrebet seg på å komme opp på dyret. Hun hadde allerede i 1919 tatt skritt i den retning. Dyret så tiltrekkende ut for henne. Det har en skarlagenrød farge, som for henne representerer kongeverdighet, som hun synes så godt om. Fargen er et tegn på luksus, og hun er selv kledd i purpur og skarlagen. — Matt. 27: 28—31; 2 Sam. 1: 24.

Religiøse systemer tilber dyret

15. Nevn noen av de «bespottelses-navn» det skarlagenrøde dyr har fått, og hvem har vært blant de fremste til å gi det slike navn?

¹⁵ Babylon den store drev derved ytterligere hor med kongene på jorden. Den tilba dette «bilde» av dyret og tilskyndte andre til å gjøre det. De bespottelses-navn det har, er for eksempel «det eneste lys som finnes» og «verdens håp», og Babylon den store ga det navnet «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». De forente nasjoner, som er det nåværende navn på den internasjonale fredsorganisasjon, ble mandag 4. oktober 1965 besøkt av paven. Under sitt besøk ga han den flere bespottelses-navn, for han sa at «denne organisasjon representerer den vei en må gå for å bevare den moderne sivilisasjon og verdensfreden», og at «jordens folk vender seg til De forente nasjoner som det siste håp om å oppnå enighet og fred». Han oppmuntret til å tilbe det skarlagenrøde dyr ved å si: «Vi tillater oss her å gi uttrykk for den samme anerkjennelse som de viser i form av ære og håp,» og «Det byggverk som dere har oppført [FN], må aldri styrte sammen; det må bli fullkommengjort.»f

16. Hvorfor er de navnene dyret får, bespottelige?

¹⁶ Disse navnene dyret har fått, er bespottelige ettersom de har tillagt Folkeforbundet og De forente nasjoner oppgaver som bare Guds rike kan utføre. Disse navnene er til vanære for Gud, for de vender menneskenes håp til et menneskeverk og får menneskene til å tilbe et bilde i stedet for Jehova Gud og sette sin lit til det i stedet for til Jehovas messianske rike.

17. a) Hvordan har skjøgen kunnet kle seg i så kostbare klær? b) Hva representerer det gullbeger hun har i hånden?

¹⁷ Kvinnen er kledd i purpur og skarlagen og lyser av gull, edelsteiner og perler. Denne internasjonale skjøge har beriket seg ved sitt hor. Hun har bedratt menneskene med sine falske, villedende læresetninger og gjort dem til et lett bytte for de politiske herskerne, og hun har til gjengjeld mottatt rikdommer og spesielle tjenester av politikerne. Hun har ved hjelp av sin religion kontroll over menneskene, og hun har for vinnings skyld latt dem gi sin hele og fulle støtte til jordens konger og herskere. Begeret i hennes hånd, som symboliserer at hun gir sine religiøse tilhengere noe å drikke, er av gull. Utvendig ser det med andre ord vakkert ut, og det virker som det er egnet til å inneholde bare de beste drikker, men innvendig er det fullt av styggheter og av hennes horelevnets urenheter. — Se til sammenligning Matteus 23: 25, 26.

18. Hvilke følger har vinen i hennes beger og hennes hor fått for menneskene?

¹⁸ Ettersom menneskene har drukket av vinen i hennes beger og hun har drevet hor med herskerne, er menneskene blitt utsatt for store vanskeligheter på grunn av religionskriger, dårlige økonomiske forhold, analfabetisme, lave moralnormer og manglende tro på Bibelen, noe som har ført til at de har vært imot Guds messianske rike.

Skjøgens illegitime barn

19. Hva representerer det at skjøgen har sitt navn skrevet på pannen?

¹⁹ Skjøgen har sitt navn skrevet på pannen, slik at alle kan se det. Selv om det har vært en hemmelighet hva hun symboliserer, har Jehova Gud nå avslørt henne, slik at alle kan se at hun er den falske religions verdensrike. Hun er fullstendig identifisert, akkurat som det standpunkt Jehovas kristne vitner inntar, og den virksomhet de utfører, har identifisert dem som Guds og Kristi slaver, noe som framgår av Åpenbaringen 14: 1. Den virksomhet hun utfører, har identifisert henne som det gamle Babylons motstykke, som er gjennomsyret av den falske religion som skriver seg fra Nimrod, den mektige jeger i opposisjon til Jehova Gud. Hun er i virkeligheten Djevelens slave.

20. Hvordan er hun mor?

²⁰ Selv om kvinnen er skjøge, er hun mor. Hun har mange døtre. Det er de forskjellige religiøse sekter, som finnes både i kristenheten og i den hedenske verden, og som hun er sammensatt av som en internasjonal organisasjon, den falske religions verdensrike. Alle disse døtre eller skjøge-organisasjoner etterligner sin mor i å drive hor med kongene på jorden. Hun har forsøkt å få den sanne kristne menighet under Jesus Kristus til å bli skjøge, men det har ikke lykkes henne.

21. Hva har Babylon den store vært mor til foruten sine datter-organisasjoner?

²¹ Babylon er også i en annen forstand mor, nemlig mor til «stygghetene på jorden». Hun har gitt seg ut for å representere Gud, men hun har født illegitime barn, for eksempel avgudsdyrkelse, som er i strid med Guds lov. (Rom. 2: 22; Matt. 24: 15; 1 Kong. 11: 5, 7; 2 Kong. 23: 13) Hun har også frambrakt lovbrytere, åndemanere, sannsigere og astrologer, og hun har til og med innført og drevet ofring av mennesker. (2 Kong. 23: 24; Es. 66: 3; Esek. 20: 7, 8, 30; Hos. 9: 10) Hun har ikke lagt åndens frukt for dagen eller tilskyndt sine tilhengere til å gjøre det, men hun har gjort kjødets gjeringer og fått sine tilhengere til å gjøre slike gjerninger. De har for eksempel lagt en tøylesløs oppførsel for dagen og tilmed drevet tempelprostitusjon. Hun har også fått mennesker til å hengi seg til overdreven drikking til ære for en falsk gud.

Unngå å bli drukken sammen med skjøgen

22. Hva liker Babylon den store best å drikke, og hvem har hun tjent ved å drikke?

²² Skjøgen Babylon den store er en gammel dranker, men det er ikke alkohol hun drikker. Hun elsker å bli drukken av menneskeblod, særlig blod som blir utøst under religiøse forfølgelser. Allerede før apostelen Johannes’ tid var hun blitt «drukken av de helliges blod», og hun var ansvarlig for at blodet av Jesus Kristus, «Guds hellige», ble utøst. (Ap. gj. 3: 14, 15; 4: 27, 30; Mark. 1: 24; Luk. 4: 34) Helt fram til vår tid har hun som Guds bitreste motstander på jorden drukket alt hun har kunnet «av Jesu vitners blod». Satan har drevet henne til å sette svært meget inn på å få disse vitnene som forkynner om Jehovas messianske rike, til å tie, og hun har derfor bevirket at mange av dem er blitt slått i hjel. — Åpb. 17: 6; 6: 9—11.

23, 24. Hvorfor har spørsmålet «Skal religionssamfunnene ta del i politikken?» stor betydning?

²³ Spørsmålet «Skal religionssamfunnene ta del i politikken?» har derfor stor betydning for alle og særlig for dem som er medlemmer av religiøse organisasjoner, for hvem ønsker vel å bli drukken av blod sammen med Babylon den store fordi de støtter og er tilknyttet denne morderiske organisasjon, som har pådratt seg blodskyld? Hvem ønsker å spotte Gud og tilbe et bilde som er blitt dannet i opposisjon til Gud og hans rike? (Åpb. 18: 3, 4; 6: 10, 11) Husk at det synet Johannes fikk, var et syn av dommen over skjøgen. Vi ønsker så visst ikke å komme for Guds domstol fordi vi har vakt Guds vrede. Som apostelen Paulus sier: «Vi er vel ikke sterkere enn han?» — 1 Kor. 10: 22.

²⁴ I senere numre av dette blad vil det bli nærmere redegjort for det skarlagenrøde dyr i Åpenbaringen og fullbyrdelsen av Guds dom over den onde skjøge, Babylon den store.

Herre, la meg kjenne dine veier, lær meg dine stier! Led meg fram i din trofasthet og lær meg! for du er min frelses Gud, på deg bier jeg hele dagen. — Sl. 25: 4, 5.

[Fotnoter]