Tenk på din Skaper og legg godhet for dagen
«Tenk på din skaper.» — Pred. 12: 1.
1, 2. a) Hvor er Predikeren 12: 1 hentet fra? b) Hva er Bibelen? c) Er alle mennesker kjent med Bibelen? d) Er den en bok som angår deg?
ER DU klar over at det ovenstående sitat er hentet fra den kristne religions hellige bok? Er du kjent med denne boken? Noen steder på jorden hvor bladet Vakttårnet blir lest, finnes det mennesker som ikke bekjenner seg til kristendommen, og som ikke er kjent med denne boken. Kanskje du bor på et sted hvor det finnes mange mennesker som hevder at de tilhører den kristne religion, men som likevel ikke er særlig interessert i denne religiøse boken, som kalles Bibelen. Eller kanskje du kjenner og elsker Bibelen. Uansett hvor du bor, eller hvilken religiøs oppfatning du har, vil det emne som vi her skal redegjøre for, nemlig det å tenke på sin Skaper og legge godhet for dagen, være et emne som angår deg. Det skriftstedet som er nevnt ovenfor, er en bibelsk formaning til alle som er tilstrekkelig utrustet fysisk og mentalt til å kunne tenke på sin Skaper.
2 Vi er klar over at det overalt på jorden finnes mennesker som mener at de ikke er religiøse, eller som, selv om de er religiøse, ikke er kristne. Ikke desto mindre finnes det uttalelser i Bibelen som angår deg uansett hvem du er, hvilket religionssamfunn du tilhører, hvor du bor på jorden, eller om du er spesielt religiøst innstilt eller ikke. De angår deg fordi
Bibelen oppfordrer alle til å prise Skaperen, Jehova Gud
3. Hvem bør gi akt på Bibelens veiledning?
3 Det finnes mange uttalelser i Bibelen som viser at dens sunne og oppbyggende veiledning gjelder mennesker i alle aldere, av alle nasjonaliteter, av alle raser og fra alle samfunnslag. Du er blant dem som ordene i følgende skriftsted er rettet til:
4. a) Hvem og hva bør ifølge Salme 148 prise Skaperen? b) Hvem er Skaperen?
4 «Halleluja! Lov [Jehova] fra himmelen, lov ham i det høye! Lov ham, alle hans engler, lov ham, all hans hær! Lov ham, sol og måne, lov ham, alle I lysende stjerner! Lov ham, I himlenes himler og I vann som er ovenover himlene! De skal love [Jehovas] navn; for han bød, og de ble skapt. . . . [Lov Jehova] I jordens konger og alle folk, fyrster og alle jordens dommere, unge menn og jomfruer, gamle sammen med unge! De skal love [Jehovas] navn; for hans navn alene er opphøyd. . . . Halleluja!» — Sl. 148: 1—5, 11—14.
5. Gjelder denne oppfordringen også deg?
5 Når Bibelen således oppfordrer alle mennesker til å love eller prise Jehova, Skaperen, er dette en oppfordring som også gjelder deg.
Jehova, Skaperen, er kilden til ånd og lys
6. Forklar hvordan Jehova er kilden til a) den hellige ånd, b) lyset, c) sannhetens lys.
6 Jehova, Skaperen, har makt. Han utøver sin makt gjennom sin ånd eller virksomme kraft. Dette blir blant annet nevnt i de aller første versene i Bibelen: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. Da sa Gud: Det bli lys! Og det ble lys. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.» Ettersom hans ånd kommer fra ham, er han kilden til denne ånd, og han er også kilden til det bokstavelige lys, slik det framgår av 1 Mosebok 1: 1—4. Det åndelige lys, som gir oss kunnskap og forståelse, kommer også fra Jehova Gud. Dette blir vist i 2 Korintierne 4: 6: «For Gud, som bød at lys skulle skinne fram av mørke, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn, skulle stråle fram fra oss.» Gud, Skaperen, er kilden til sannhetens lys.
7. Ved hjelp av hva blir de kristne opplyst?
7 Ved hjelp av Guds ånd blir de kristne opplyst og får forståelse av Guds ords sannhet. «Oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. . . . Således vet . . . ingen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd; men vi har . . . fått den Ånd som er av Gud, for at vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud.» (1 Kor. 2: 10—12) I de første fire kapitler i denne boken i Bibelen sies det mye om hvordan Guds ånd virker på kristne mennesker. I disse kapitlene og mange andre steder i Bibelen blir det vist at Jehova Gud er kilden til ånd og lys.
Guds ånd og lys frambringer resultater
8. a) Hvorfor bør vi tenke på Jehova? b) Hvordan kan vi vise at vi gjør det? c) Hva frambringer Guds ånd og lys?
8 Ved å tilveiebringe Bibelen har Jehova gitt menneskene sitt skrevne Ord, og han har også gjort det mulig for dem å forstå det. Hans Ord oppfordrer alle mennesker til å prise ham, og det viser at han som Skaperen fortjener å bli lovprist. Hvordan kunne vi glemme ham? Han er den som har skapt alt det vi har, og som har gitt oss selve livet. Bør vi ikke da tenke på ham? Jo, det bør vi. Men hva er det som vil vise at vi gjør det? Jo, en av de ting som vil vise det, er at vi legger for dagen slike egenskaper som han godkjenner, og som er til ære for ham. Akkurat som det blir frambrakt frukt når Guds lover for vekst virker på en plante, blir det også frambrakt frukt når Jehova Guds ånd og lys virker på mennesker som elsker Gud. Legg merke til hvordan dette blir vist i følgende to skriftsteder.
9. a) Hva slags frukt er godhet? b) Frambringer Guds ånd dårlige frukter? c) Hva betyr dette for et menneske som ønsker å være i harmoni med Gud?
9 «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.» (Gal. 5: 22, 23) I dette femte kapittel i brevet til galaterne blir kontrasten mellom det som er godt, og det som ikke er godt, sterkt framhevet. Skaperens ånd frambringer ikke dårlige frukter. Gud så at det han hadde skapt, var godt, ikke dårlig. (1 Mos. 1: 12, 18, 25, 31) Han er god, ikke ond. (Sl. 25: 7, 8) Dette betyr at mennesker som ønsker å være i harmoni med Jehova Gud, må frambringe gode resultater, slike resultater som er en frukt av Guds ånd.
10. Forklar hvordan Jehovas ånds frukt kan bli frambrakt av menn og kvinner.
10 Hvordan kan det sies at de er Guds ånds frukt, når de blir frambrakt av menn og kvinner? Jo, mennesker som elsker rettferdighet, gjør det som er godt, fordi de har Guds ånd og ønsker å være i harmoni med Gud. Deres kjærlighet til Jehova og til de høye moralnormer som er fastsatt i hans Ord, Bibelen, får dem til å imøtekomme hans krav, og på den måten blir de ledet av Guds Ord og hans ånd.
11. Hvilken av åndens frukter, som er nevnt i Galaterne 5: 22, er vi spesielt interessert i her?
11 Legg merke til at en av de ting som blir nevnt i Galaterne 5: 22, 23 som en frukt av Guds ånd, er «godhet». Det er særlig det å legge denne egenskapen for dagen vi er interessert i å se nærmere på her.
12. Hva slags frukt frambringer sannhetens lys fra Jehova?
12 Angående lysets frukt sies det: «Lysets frukt viser seg i all godhet og rettferdighet og sannhet — idet I prøver hva som er velbehagelig for Herren, og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si.» «Ha derfor ikke noe med dem å gjøre! For I var fordum mørke, men nå er I lys i Herren; vandre som lysets barn.» (Ef. 5: 9—12, 7, 8) «Godhet» er således en frukt både av sannhetens lys og av Guds ånd.
13. a) Hva må de mennesker som har Guds ånd og sannhet, gjøre? b) Hvilken enestående anledning har du?
13 Ettersom godhet er en frukt av Guds ånd og sannhet, må de som har Guds ånd og sannhet, legge godhet for dagen og prise Jehova, Skaperen. Hvis de ikke legger godhet for dagen, tenker de ikke på sin Skaper, men viser at de har glemt ham, eller har skjøvet ham i bakgrunnen. Ettersom du er et menneske, har du anledning til å prise og tilbe Skaperen, Jehova, som har åpenbart seg gjennom sitt Ord, Bibelen. Hvor vidunderlig er det ikke at vi har fått livet og kan gjøre dette livet verdt å leve ved å tenke på vår Skaper og legge godhet for dagen og derved vinne hans godkjennelse og oppnå evig liv! Det er Skaperens hensikt at de som oppnår hans godkjennelse, skal få leve evig i hans rettferdige, nye tingenes ordning.
14, 15. a) Hvordan resonnerer noen når de ser hvordan det går de onde? b) Hva er den rette tenkemåte i denne forbindelse?
14 På alle språk brukes ordet «godt» om noe som er det motsatte av det som er dårlig eller ondt. Bibelen bruker også dette ordet slik. Noen sier imidlertid: «Jeg kan ikke se at det er til noen nytte å gjøre det som er godt. Jeg ser hvordan de som gjør det som er ondt, har framgang. Jeg ser ikke at de som gjør det onde, blir straffet. Jeg ser at de som gjør det gode, lider, og at de som gjør det onde, utnytter dem som forsøker å gjøre det som er godt. Hvorfor skulle jeg da gjøre det som er godt?» Det finnes mennesker som tenker slik, og undertiden blir de nokså bitre. Jehova Gud er klar over at det er slik, og det blir også nevnt i hans Ord. De velsignelser som følger med det å legge godhet for dagen, kommer ikke fra andre mennesker. De kommer fra Gud til hans fastsatte tid. Det må gå en viss tid. Hvis det ikke gjorde det, hvordan kunne vi da få anledning til å legge denne ønskverdige egenskap for dagen? Nettopp i en tid da det ikke er populært å følge en god handlemåte, og da det heller ikke gir noe materielt utbytte å gjøre det, er det på sin plass å legge godhet for dagen og derved vise at en uansett hva andre mennesker gjør eller ikke gjør, elsker sin Skaper og tenker på ham. Følgende skriftsted vil hjelpe en til å gjøre dette:
15 «Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er, fordi synderen hundre ganger gjør det som ondt er, og allikevel lever lenge; dog vet jeg jo at det skal gå gudfryktige vel, fordi de frykter Gud, men at det ikke skal gå den ugudelige vel, og at han lik skyggen ikke skal leve lenge, fordi han ikke frykter Gud.» — Pred. 8: 11—13.
16. Hvilken slutning må vi trekke i betraktning av det Bibelen sier?
16 Det at dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, bør ikke hindre oss i å gjøre det som er godt.
17. Hvordan vil det at vi tenker på den tiden vi lever i, hjelpe oss til å legge godhet for dagen?
17 Tenk også på den tiden vi lever i. Det er en vanskelig tid med voldshandlinger og lovløshet, en tid da menneskene legger stor selviskhet for dagen, og da det er slik som det blir beskrevet i 2 Timoteus 3: 1—3: «Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være . . . uten kjærlighet til det gode.» Når du derfor ser mennesker som er uten kjærlighet til det gode, er ikke det noen grunn for deg til å gjøre det som er ondt. Det bør tvert imot få deg til å gjøre det som er godt.
18. Hva kan både kristne og ikke-kristne få se ved en nærmere undersøkelse av det emne vi nå behandler?
18 I den videre behandling av dette emne vil vi påpeke hva Bibelen har å si angående den handlemåte en kristen bør følge. Uansett om du betrakter deg selv som en kristen eller ikke, vil du få se hva som ifølge Bibelen er en virkelig kristen handlemåte.
Det er mye godt en kan gjøre
19. Hvilke definisjoner viser at det å gjøre det gode omfatter mange ting?
19 Det er mange ting som det er rett og godt å gjøre, og som de kristne må gjøre hver dag. Det at de gjør disse tingene, resulterer i at det blir frambrakt frukt i form av godhet. Å legge godhet for dagen vil hovedsakelig si å gjøre det som er passende, det som sømmer seg. «Det er godt å lovsynge vår Gud, . . . lovsang sømmer seg.» (Sl. 147: 1) Godhet er noe som det ifølge Guds normer sømmer seg eller er passende for Skaperens tjenere å vise. Gode gjerninger fører til gode resultater. Guds Ord viser en kristen hva som er godt og rett, og hva det vil si å legge godhet for dagen. I 5 Mosebok 12: 28 sies det: «Gjør det som godt og rett er i [Jehovas], din Guds øyne.» Webster’s Third New International Dictionary definerer ordet «god» som «passende, sømmelig, formålstjenlig, gagnlig» og «godhet» som «moralsk utmerkethet». På Bibelens greske språk kan «godhet» bety det å være «dyktig; tjenstvillig; moralsk god». På Bibelens hebraiske språk kan det bety det å være «god (i alle betydninger av ordet), behagelig, nyttig, virkningsfull, vakker, rett, moralsk god». Ifølge disse definisjonene omfatter det å legge godhet for dagen mange ting. — Jak. 3: 17, 18.
Hvordan kan vi avgjøre hvorvidt en ting er god?
20. a) Hvordan kan vi vite om noe er godt? b) Hvilken kunnskap hjelper oss til å avgjøre hva som er godt?
20 Dette er et godt spørsmål (et passende spørsmål). Hvordan kan vi avgjøre hvorvidt en bestemt handlemåte er god, eller hvorvidt noe vi sier eller støtter, er godt? Hvordan kan vi vite om vi legger godhet for dagen og ikke gjør noe som er ondt? En måte vi kan bli klar over det på, er å stille oss selv noen spørsmål angående det vi gjør eller har tenkt å gjøre. Vi kan for eksempel spørre: Passer det seg for en sann kristen å gjøre det? Er det upassende? Vil Skaperen godkjenne det? Sanne kristne vet om det sømmer seg for dem som Kristi Jesu etterfølgere å gjøre en bestemt ting eller ikke. Den kristne apostelen Paulus sa til sine medkristne: «Også jeg, mine brødre, har den visse tro om eder at I av eder selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre.» (Rom. 15: 14) Når en kristen er full av godhet og fylt med kunnskap fra Guds Ord og vet hva Gud krever av ham, vil han være i stand til å avgjøre hva som er godt, og hva som er ondt, og hvorvidt han følger en handlemåte som vil frambringe åndens og lysets frukt, som er godhet. La oss se litt nærmere på noen av de ting som en sann kristen må tenke nøye over. En kristen bør først og fremst tenke over hvordan det han gjør, vil berøre
21. Hvordan blir Jehova berørt av de kristnes handlemåte?
21 JEHOVA. Vil det behage Jehova, eller vil det mishage ham? Vil det en gjør eller sier, være til pris for Jehova Gud og i harmoni med ham, som er god og rettskaffen? Hvis det ikke er det, hvordan kan det da være godt og passende for en kristen å gjøre det? Kan det være noe moralsk godt i å gjøre noe som ikke er i samsvar med Guds vilje? Tilbedelsen av Jehova blir berørt av det de kristne sier og gjør. «Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» (Rom. 12: 2) En kristen bør også tenke over hvordan det han gjør, vil berøre
22. a) Hvilken oppgave har de kristne fått? b) Hvordan blir den berørt av vår handlemåte?
22 RIKETS INTERESSER. De kristne har fått i oppdrag å tjene Rikets interesser. Dette riket er Jehova Guds rike ved Kristus Jesus. Når de trofast tar seg av Rikets interesser, utfører de det oppdrag deres Leder, Kristus Jesus, ga dem da han i en profeti sa: «Dette evangelium [gode budskap, NW] om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matt. 24: 14) En kristen bør spørre seg selv: Vil den handlemåte jeg følger, fremme forkynnelsen av det gode budskap om riket eller vil den hindre denne forkynnelsen? Er den i samsvar med ’det evige gode budskap’ som nå forkynnes under englers ledelse? (Åpb. 14: 6, NW) I denne forbindelse bør en også ta i betraktning
23. Hvorfor må de kristne ta i betraktning den virkning deres handlemåte kan ha på andre mennesker?
23 ANDRE MENNESKER. Andre mennesker kan bli påvirket i en gunstig eller ugunstig retning av den handlemåte en kristen følger. Det evige gode budskap skal forkynnes «for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk», og de får følgende oppfordring: «Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!» (Åpb. 14: 6, 7) Ettersom Jehovas vitner tjener Skaperen og oppfordrer andre til også å tjene ham, må de være oppmerksom på den virkning deres handlemåte kan ha på andre mennesker og på disse menneskenes forhold til Jehova. Ved å leve i samsvar med det gode budskap de forkynner, kan de kristne hjelpe andre mennesker til å komme i et rett forhold til Jehova Gud og oppnå hans godkjennelse. Til dem som står en kristen meget nær, hører også hans
24. Hvem kan en kristen være til stor hjelp for?
24 FAMILIE. En kristen er interessert i hvilket forhold hans familie står i til Jehova Gud, og i familiekretsen kan alle være til stor hjelp for hverandre fordi de som medlemmer av samme familie står hverandre nær og elsker hverandre. Følgende prinsipp får her sin anvendelse: ’Dra deg ikke bort fra den som er ditt eget kjød.’ (Es. 58: 7) De kristne bør også tenke på
25. Nevn forskjellige gode ting en kan gjøre til gagn for den kristne menighet.
25 MENIGHETEN. «La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» (Gal. 6: 10) Til det som er godt, hører også det å støtte opp om den kristne menighet og ta seg av dens interesser og velferd. Det er gagnlig å være til stede på menighetens møter, og det sømmer seg å komme før møtene begynner, og å ta del i dem når det er anledning til det. Foreldre frambringer Guds ånds frukt når de tar sine barn med på menighetens møter, uansett hvor gamle barna er, når de ser etter dem mens de er på møtene, og sørger for at de er oppmerksomme, sitter stille og ikke forstyrrer andre, slik at alle som er til stede i Rikets sal, både barn og voksne, kan få fullt utbytte av den åndelige føde som serveres der. Det sømmer seg også å ta godt vare på Rikets sal og det utstyr som blir benyttet der. Ta også alltid i betraktning
26. Hva har det å legge godhet for dagen i virkeligheten å gjøre med?
26 DITT FORHOLD TIL JEHOVA. Hva det å stå i et gunstig eller ugunstig forhold til Jehova angår, sies det: «Du elskede! ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud; den som gjør det onde, har ikke sett Gud.» (3 Joh. 11) Det å tenke på vår Skaper og legge godhet for dagen har i virkeligheten å gjøre med vårt forhold til Jehova, Skaperen.
27. Hvilket skriftsted bør både voksne og barn merke seg?
27 Dette gjelder sanne kristne i alle aldere, både barn og voksne, unge og eldre mennesker. Både foreldre og barn bør merke seg følgende viktige bibelske sannhet: «Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.» (Ordspr. 20: 11) Dette gjelder altså til og med en gutt eller en pike. Dere foreldre, hvilken enestående anledning har ikke dere til å sørge for at deres barn gjør det som er rent og rett!
28. Hva skal vi nå gjøre med tanke på det vi har vært inne på?
28 Vi skal nå gå over til å se hvordan de forannevnte bibelske prinsipper kan anvendes i vårt daglige liv når vi skal avgjøre hvilken handlemåte vi skal følge, og hvilken bibelsk veiledning som vil hjelpe oss til å treffe rette avgjørelser. Vi skal med andre ord se hvordan det vi hittil har vært inne på, kan anvendes i praksis. Les derfor den følgende artikkel.
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øyestein! Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle! Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning. — Ordspr. 7: 2—4.
[Ramme på side 398]
DITT FORHOLD TIL JEHOVA
MENIGHETEN
FAMILIEN
ANDRE MENNESKER
RIKETS INTERESSER
JEHOVA