Latin og de kristne greske skrifter

I DAG er latin et dødt språk. En gang var det imidlertid et levende språk. På grunn av Romerrikets erobringer ble dette språket ikke bare talt i Italia, men også i Gallia (Frankrike), Spania og Nord-Afrika, og det var dessuten det offisielle språk i alle Romerrikets besittelser.

Historien beretter om fire perioder i den latinske litteratur. Den første perioden kalles den før-litterære eller den før-historiske tid og varte til år 240 f. Kr. Den andre, den før-klassiske eller arkaiske tid, varte fra år 240 f. Kr. til omkring år 80 f. Kr. Den tredje perioden, som mange inndeler i to epoker, varte fra år 80 f. Kr. til år 14 e. Kr. og er kjent som den klassiske tid eller gullalderen. Den fjerde, sølvalderen, varte fra år 14 e. Kr. til år 130 e. Kr. I de etterfølgende århundrer ble latin imidlertid gradvis trengt tilbake. Forskjellige romanske språk, italiensk, fransk, spansk, portugisisk og rumensk, tok opp forskjellige latinske uttrykk i sitt språk, mens selve latinen ble et dødt språk.

Latin ble ikke bare brukt i litteraturen og i det politiske liv, men det ble også brukt i det religiøse liv. I siste halvdel av det annet århundre e. Kr. begynte de religiøse myndighetene i Roma å innføre latin som kirkens språk i stedet for gresk.a Ved det annet Vatikankonsil ble det imidlertid etter 1700 år bestemt at messen i den romersk-katolske kirke igjen kan framsies på de forskjellige lands eget språk.

I århundrer var latin, selv om det mer og mer opphørte å være det alminnelige folks språk, ikke bare den romersk-katolske kirkes offisielle språk, men også (sammen med gresk) et kulturspråk. Mange lærde skribenter gjorde bruk av latin, deriblant slike fremtredende menn som Martin Luther og Sir Isaac Newton. Den latin som den klassiske litteratur som er blitt bevart like til vår tid, er skrevet på, er den latin som de lærde brukte. Det fantes også en mer alminnelig latin, som ble brukt i folkelig dagligtale, i likhet med koiné-gresk, som en gang var det fellesgreske språk. Leger, farmasøyter og botanikere gjør fortsatt bruk av latin.

De fleste européiske språk har fått sitt alfabet fra latin, som igjen har fått sitt alfabet fra gresk. Halvparten av ordene i det engelske språk stammer fra latin. Også en mengde norske ord stammer fra latin.

Ettersom latin var Romerrikets språk og derfor også det offisielle språk i Palestina på Jesu tid, er det ikke overraskende å finne en del latinske uttrykk i de kristne greske skrifter. Selve ordet «latin» forekommer bare én gang i moderne bibeloversettelser, nemlig i Johannes 19: 20, hvor det blir nevnt at den innskrift som ble satt på Jesu torturpel, blant annet var skrevet på latin.

Det er i evangeliene til Markus og Matteus at vi finner de fleste latinske uttrykk. Markus er den av bibelskribentene som i størst utstrekning bruker slike uttrykk, noe som støtter den oppfatning at han skrev sitt evangelium i Roma og for romerne. Apostelen Paulus, som skrev 14 av de 27 bøker som utgjør de kristne greske skrifter, gjorde liten bruk av latinske uttrykk, og det finnes ingen slike uttrykk i den greske oversettelse av de hebraiske skrifter som kalles Septuaginta.

I de kristne greske skrifter forekommer det latinske uttrykk i forskjellige former. De inneholder således over 40 latinske navn på personer og steder, for eksempel Akvilas, Lukas, Markus, Paulus, Cesarea og Tiberias. De inneholder også omkring 30 ord som har tilknytning til det militære, juridiske, økonomiske og borgerlige liv, for eksempel slike ord som centurio (høvedsmann), colonia (koloni), denarius (penning), speculator (livvakt) og titulus (innskrift).

I de kristne greske skrifter forekommer det også visse latinske uttrykksmåter eller idiomer. Slike uttrykk som «gjøre folket til lags» (Mark. 15: 15), «se du dertil» (Matt. 27: 4) og «innestå for dem». — Ap. gj. 17: 9.

Ifølge den greske autoriteten Robertsonb er det dessuten visse adjektiver i de kristne greske skrifter som snarere har en latinsk enn en gresk opprinnelse. Blant disse er Herodianoi (Mark. 3: 6), Christianoi (Ap. gj. 26: 28) og Philippianoi. — Fil. 4: 15.

Det at det forekommer latinske uttrykk i de kristne greske skrifter, er ikke bare av språklig interesse for dem som studerer Bibelen. Det er i samsvar med den kjensgjerning at Palestina var underlagt Romerriket på Kristi tid, slik Bibelen viser. Det at disse latinske uttrykk forekommer i de beste greske skrifter fra den perioden, viser at de kristne greske skrifter virkelig ble skrevet på den tid de forteller om. Dette faktum er enda et bevis for at de kristne greske skrifter er autentiske.

Fotnoter]