Hva som særmerker det gode budskap som nå forkynnes
1, 2. a) Hvilken meget viktig opplysning er blitt føyd til det gode budskap som ble forkynt av Jesus og hans apostler? b) Hvordan kom denne opplysningen til uttrykk i den kunngjøring som lød da Satan Djevelen var blitt kastet ut av himmelen?
HELT siden «hedningenes tid» endte i 1914, er noe som er av stor betydning i vår tid, blitt føyd til «Guds gode budskap» som Jesus Kristus forkynte i Midt-Østen. Han forkynte i så mange byer som mulig. Som han sa ved en anledning: «Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet [det gode budskap, NW] om Guds rike; for dertil er jeg utsendt.» (Luk. 4: 43; 8: 1; 16: 16) Etter at han døde og ble oppreist til himmelsk herlighet, forkynte hans apostler og trofaste disipler det gode budskap om at Guds rike skulle komme. (Ap. gj. 20: 24, 25; 28: 30, 31) Hvilken viktig opplysning er det så som nå er blitt føyd til det gode budskap om Guds rike som Jesus Kristus og hans nidkjære apostler forkynte for 1900 år siden? Jo, at Guds messianske rike ble født i himmelen da «hedningenes tid» endte i 1914. Og etter at krigen i himmelen var blitt utkjempet og Satan Djevelen og hans demoner var blitt kastet ut av himmelen og ned til jorden, lød følgende kunngjøring, som skulle føyes til det gode budskap, og som vi finner i Åpenbaringen 12: 9—12:
2 «Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. . . . Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.»
3. a) Siden når har denne tilleggsopplysningen vært et faktum? b) Hvilken «generasjon» er det så som ikke skal forgå før dette gode budskap er blitt forkynt?
3 Hvilken gledebringende tilføyelse til eller utvidelse av det gode budskap var ikke dette! Guds seirende rike har kommet, og Guds salvede, Kristus, har tatt makten! Satan Djevelen og hans demoner har bare en liten tid før de etter «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon, blir bundet og fengslet i avgrunnen. Denne tilleggsopplysningen har kunnet bli forkynt siden «hedningenes tid» endte i 1914, og særlig siden 1918, da den første verdenskrig endte. Det gode budskap om Guds og Messias’ nyfødte, himmelske rike kunne ikke forkynnes før «hedningenes tid» endte høsten 1914. Dette må derfor være det gode budskap som Jesus Kristus i sin profeti sa først måtte forkynnes blant alle folkeslag. (Mark. 13: 10, NW) Den nåværende generasjon av mennesker har sett og opplevd verdensbegivenhetene siden «hedningenes tid» endte i 1914, og det er denne generasjon som ikke skal forgå før alle de ting som ble forutsagt, har skjedd, blant annet at det gode budskap først skulle forkynnes blant alle folkeslag.
4. Siden når er Markus 13: 10 blitt oppfylt, og når begynte en å forstå dette?
4 Jesu profeti i Markus 13: 10 (NW): «Og det gode budskap må først forkynnes blant alle folkeslag,» er ikke blitt oppfylt i løpet av de siste 1900 år. Det er bare siden det annet tiår av vårt århundre at denne profetien er blitt oppfylt. Internasjonal Bibelstudieforening og Selskapet Vakttårnet begynte å forstå dette etter dette tiåret. Vagt-Taarnet og Forkynder af Kristi Nærværelse for oktober 1920 hadde en artikkel med tittelen «Rikets evangelium», som var basert på skriftstedet «’Og dette Rikets evangelium skal predikes i hele verden til et vitnesbyrd for alle folkeslagene; og da skal enden komme.’ — Matt. 24: 14.» I de siste seks avsnittene het det:
5—7. Hvordan ble det redegjort for den nye forståelsen av Matteus 24: 14 i Vagt-Taarnet?
5 «Vi må legge merke til at han ikke sier at det er det evangelium som har vært prediket for de saktmodige i hele evangeliealderen, som skal forkynnes. Hvilket evangelium kunne han da mene? Evangelium betyr et godt budskap. De gode budskaper her dreier seg om den gamle samfunnsordens ende og Messiasrikets opprettelse. Det betyr at den mørke syndens og sorgens natt er ved å opphøre. Det betyr at Satans rike er ved å styrte sammen for aldri å reise seg igjen. Det betyr at rettferdighetens sol hastig går opp, at dens legende stråler trenger igjennom mørket og bortdriver det som fordunkler sannheten, og bringer folkene det som vil velsigne, trøste, styrke og oppløfte dem. . . .
6 «Vi må legge merke til at i den nevnte orden skal dette budskap forkynnes i tiden mellom den store verdenskrig og tiden for den ’store trengsel’, som Mesteren omtalte i Matteus 24: 21, 22. Dette budskap kunne ikke ha blitt forkynt forut for verdenskrigens begynnelse. Det er derfor klart at Mesteren ville tilkjennegi for oss at det skulle komme en tid da menigheten måtte forkynne for verden som et vitnesbyrd at den gamle samfunnsorden er endt og snart vil forsvinne for bestandig. . . .
7 «Hvilket herlig privilegium det er for menigheten å være ambassadør for Herrens rike og å være opptatt av å forkynne dette gode budskap!» — Side 152.
8. a) Hvilke ting bekrefter at Guds rike ble født i 1914? b) Hvem trenger å høre dette «gode budskap», og hvorfor?
8 Siden denne nye forståelsen av Jesu Kristi profetiske ord begynte å bli gjort kjent, har begivenhetene og forholdene i verden og det som de internasjonale bibelstudenter har fått erfare, i stadig større utstrekning bevist at Guds messianske rike virkelig ble født i 1914, og at «dette gode budskap om riket» (NW) er det samme som opplysningen om Guds opprettede rike. Det finnes ikke noe bedre budskap enn dette. Hele menneskeverdenen trenger derfor å høre dette gode budskap, «dette evangelium om riket». (Matt. 24: 14) Og ifølge Jesus Kristus må hele menneskeverdenen få høre det. ’Det gode budskap må forkynnes blant alle folkeslag,’ sa han. — Mark. 13: 10, NW.
«Blant alle folkeslag»
9, 10. a) Hva ble gjort i lydighet mot denne profetiske befaling? b) Hvordan er dette arbeidet blitt utvidet siden midten av den annen verdenskrig?
9 I lydighet mot Jesu profetiske befaling til disiplene gjorde en bestemt gruppe mennesker seg oppriktige anstrengelser for å forkynne for alle folkeslag.
10 I krigsåret 1943, da Vakttårnets bibelskole for utdanning av misjonærer, Gilead, ble opprettet av Jehovas vitner (som tidligere var kjent som internasjonale bibelstudenter), mottok Selskapet Vakttårnet rapporter om at «dette gode budskap om riket» ble forkynt i 54 land. Nye politiske nasjoner er blitt født, og i dag har De forente nasjoner 122 medlemsland, blant annet Pakistan, Burma, Indonesia, Jordan, Israel, Zambia, Malawi og Ghana. I fjor rapporterte Jehovas vitner at de forkynte «dette gode budskap om riket» i 197 land. Dette betydde at det også ble forkynt bak kommunistenes jernteppe og i land som har fascistisk diktatur, ja, trass i forfølgelse, nasjonalisme og militarisme.
11. a) Hvorfor bør en prøve å nå alle land og alle folkeslag med det «gode budskap»? b) Kan en si at Jesu profeti i Markus 13: 10 nå er i ferd med å få sin oppfyllelse?
11 Jehovas vitner er fast besluttet på å forkynne «dette gode budskap om riket» i alle land mens det ennå er tid, og de gjør seg oppriktige anstrengelser og legger stort mot for dagen hva dette angår. Jesus Kristus sa ikke at det var noe folkeslag eller noe land som ikke skulle få høre det gode budskap om Guds opprettede rike, nei, han sa at det skulle forkynnes «blant alle folkeslag». Det er derfor riktig å prøve å avlegge et vitnesbyrd for stadig flere folkeslag og i stadig flere land etter hvert som tiden og forholdene tillater det. Men kan noen nå, i betraktning av hvor mange folkeslag og land som allerede har fått høre det gode budskap som blir forkynt av Jehovas vitner, si at Jesu Kristi profeti ikke er i ferd med å få sin oppfyllelse, eller at dens oppfyllelse ikke nærmer seg sin klimaks? Nei, ingen oppriktige, opplyste mennesker kan si noe slikt!
12. a) Hva er det at det «gode budskap» nå blir forkynt i så mange land, et av bevisene for? b) Hvilken tid vil snart komme?
12 Det at Kristi trofaste etterfølgere allerede forkynner i 197 land, er et fremtredende trekk ved det «tegnet» som beviser at vi lever i «endens tid», da alle de ting som Jesus forutsa, skal skje. (Dan. 12: 1—4) Vi nærmer oss nå med raske skritt avslutningen på «endens tid» for «alle folkeslag». Veene over verden, som begynte i og med den første verdenskrig og ble etterfulgt av matmangel, pest, jordskjelv, den annen verdenskrig og stadig tiltagende lovløshet og vold, må snart få sin ende. Dette vil bli en trengsel av et omfang og en intensitet som menneskene aldri har opplevd maken til og aldri kommer til å oppleve maken til. Det er før denne trengsel at ’det gode budskap må forkynnes blant alle folkeslag’.
«Først» — før hva?
13. Hva viser ordet «først»? Begrunn svaret.
13 Ordet «først» viser at det haster med å forkynne det gode budskap. Hvorfor det? Jo, for siden «hedningenes tid» endte i 1914 og Folkeforbundet og senere De forente nasjoner ble godtatt som menneskenes eneste håp for fred og sikkerhet i stedet for Guds rike, har «alle folkeslag» og alle nasjoner marsjert mot «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. — Åpb. 16: 13—17.
14. a) Hva må nasjonene underrettes om? b) Hvem har fastsatt en bestemt tid til dette arbeidet, og hvorfor vil han ikke gå til handling før det er blitt utført?
14 I samsvar med den måten Gud handlet på med de gamle nasjoner i bibelsk tid, må de verdslige nasjoner underrettes om den kommende krigen og om at de kommer til å bli ødelagt av Guds salvede Domsfullbyrder, Jesus Kristus. Det gode budskap må derfor forkynnes i alle land og blant alle folkeslag. Folkeslagene må bli gjort kjent med at Guds rike er blitt opprettet, og at det er den rettmessige regjering som skal styre jorden. De må ikke bare gjøres kjent med at alle de politiske nasjoner kommer til å bli ødelagt for bestandig i Harmageddon, men de må også få vite hvilket hold denne ødeleggelsen kommer fra, og ved hvilket middel den skal bli gjennomført. Jehova Gud, som alltid passer tiden, har fastsatt en bestemt tid da dette skal forkynnes, og arbeidet med å forkynne dette budskapet er derfor meget presserende. Den allmektige Gud vil ikke gå til handling før dette arbeidet er blitt utført. Han vil ikke gi noen grunn til å anklage ham for å overliste sine fiender.
15. a) For hvem er det «gode budskap» ikke et godt budskap? b) Til gagn for hvem må det «gode budskap» først forkynnes?
15 Budskapet om det messianske riket er ikke et «evangelium» eller ’godt budskap’ for alle mennesker på jorden. Det er ikke et godt budskap for dem som nekter å anerkjenne Guds rike. Det er derfor ikke så underlig at mange prøver å ignorere det eller unnlater å ta det alvorlig, mens andre kjemper imot det eller stiller det i et uheldig lys. De som innehar politiske maktstillinger, prøver å stanse forkynnelsen og forhindre at andre, som kanskje ville like å høre budskapet, får høre. Men for dem som har mistet troen på menneskenes styreformer, og som sørger over verdens moralske, religiøse, sosiale og politiske tilstand, er budskapet om Guds opprettede, messianske rike et godt budskap, det budskap som de har lengtet etter. Det er dem forkynnelsen av det gode budskap er til gagn for. De tar imot dette budskapet og handler i samsvar med det, og de befinner seg derfor i en begunstiget stilling og vil unnslippe den ødeleggelse som vil ramme rikets motstandere. Budskapet om riket må først forkynnes til evig gagn for de mennesker som er slik innstilt at de mottar det som et godt budskap og tar de nødvendige skritt for å unngå å bli ødelagt.
Forkynnelse og undervisning
16. Hva var det Jesus sa med hensyn til det «gode budskap», og hva bør hans ord ikke få oss til å tenke på?
16 La du imidlertid merke til at Jesus Kristus sa at «det gode budskap må først forkynnes blant alle folkeslag»? Han sa ikke at ’det først må undervises i det gode budskap blant alle folkeslag’. Hva er forskjellen? Spiller det noen rolle? Ordet «forkynnes» bør ikke nødvendigvis få oss til å tenke på en prest som i sin spesielle klesdrakt går opp på prekestolen i en kirke og holder en preken for sine sognebarn.
17. a) Hva betyr egentlig det greske verbet som her er oversatt med ’å forkynne’? b) Hva betyr dette at forkynnerne ikke nødvendigvis må gjøre?
17 Det greske verbet som her er oversatt med ’å forkynne’, er kerýssein. Dette verbet, som forekommer mange ganger i de inspirerte kristne greske skrifter, betyr egentlig «å komme med en kunngjøring som en herold; å være herold, å fungere som herold; å være utroper; å sammenkalle ved hjelp av herold; å kunngjøre (som seierherre)». Det substantivet som hører til dette verbet, er kéryx, som betyr «herold, offentlig budbringer; sendebud; utroper (som kom med kunngjøringer og sørget for at det var ro og orden i forsamlinger, og så videre)». Et annet beslektet substantiv er kérygma, som betyr «det som blir ropt ut av en herold; proklamasjon; kunngjøring (av seieren i konkurranser); mandat; oppfordring». The New English Bible av 1961 sier derfor med rette i Markus 13: 10: «Men før enden må Evangeliet kunngjøres for alle nasjoner.» (Se også Yg; Ro.) Dette betyr at forkynnerne må handle som herolder. De må ikke nødvendigvis handle som lærere og lede bibelstudier.
18. Hva var det altså Jesus ifølge Markus 13: 10 forutsa skulle gjøres?
18 Jesus forutsa således at etter at det messianske riket var blitt opprettet, skulle det gode budskap bli kunngjort, bekjentgjort, proklamert, slik at alle nasjoner og alle folkeslag ville få høre det. Ja, det gode budskap skulle i det minste bli bekjentgjort, og så kunne folk selv avgjøre om de ville gi akt på det og godta det eller vende det døve øre til og forkaste det. Det ville i det minste bli avlagt et vitnesbyrd for alle nasjoner og alle folkeslag. De skulle aldri kunne si at de ikke hadde hatt mulighet til å høre det «gode budskap» nå i «endens tid», før Harmageddon.
19. Til hva sa derfor Jesus at «dette gode budskap om riket» skulle bli forkynt?
19 Det er grunnen til at Matteus 24: 14, som svarer til Markus 13: 10, lyder: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt [eller kunngjort, bekjentgjort] på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (NW) «Dette evangelium om Riket skal bli kunngjort over hele jorden som et vitnesbyrd for alle nasjoner; og så skal enden komme.» (The New English Bible) I sin profeti angående vår tid forutsa ikke Jesus Kristus at det at dette gode budskap om riket skulle bli kunngjort, bekjentgjort eller forkynt for alle folkeslag, ville føre til at de ble omvendt til kristendommen og stilte seg på Guds rikes side.
20. a) Er verden blitt omvendt som et resultat av presteskapets og Jehovas vitners forkynnelse? Forklar. b) Hva var det som skulle være et fremtredende trekk ved «tegnet» på at «enden» var nær?
20 Det forkynnelsesarbeid som er blitt utført av kristenhetens presteskap i over 1600 år, har ikke ført til at verden er blitt omvendt, og det har heller ikke ført til at menneskene har fått den rette forståelse av hva Guds rike er. Jehovas kristne vitners forkynnelse av det gode budskap om Guds opprettede rike siden 1919 har heller ikke ført til at verden er blitt omvendt, og Jehovas vitner har heller ikke ventet det. I sin profeti om «tegnet» på at den fullstendige ende for denne tingenes ordning er nær, sa ikke Jesus Kristus at verden skulle bli omvendt til kristendommen på grunn av forkynnelsen av «dette gode budskap om riket», og det skulle følgelig ikke være et trekk ved «tegnet». Han sa at det at det ble avlagt et vitnesbyrd om det opprettede, messianske riket, skulle være et fremtredende trekk ved «tegnet» på at «enden» var nær.
21. Hvilket ønske ville de som forkynte dette budskap, ha, og hvorfor?
21 Ettersom budskapet om riket var det eneste gode budskap som skulle bli forkynt i denne tiden, ville de som kunngjorde, bekjentgjorde eller forkynte det, ønske å dele det med så mange som mulig, ja, de ville forkynne «blant alle folkeslag», og for noen mennesker ville det være et ’godt budskap’.
22, 23. a) Hvilket annet arbeid forutsa Jesus skulle bli utført, og hva gjorde han selv i denne henseende? b) Hvilken befaling ga han sine etterfølgere?
22 Kjensgjerningene viser at Jehovas kristne vitner ikke bare kunngjør, bekjentgjør og forkynner for at det skal bli avlagt et vitnesbyrd, men at de også underviser alle dem som tar imot budskapet om riket som et godt budskap. Jesus forutsa også at det skulle utføres et slikt undervisningsarbeid, selv om han ikke nevnte det spesielt i sin profeti om «verdens ende» eller «avslutningen på tingenes ordning» (NW). (Matt. 24: 3 til 25: 46) Like etter at Lukas har gjengitt denne profetien, sier han om Jesus: «Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.» (Luk. 21: 37) Jesus ble ofte kalt Lærer, og han brukte mye av sin tid til å lære og undervise. (Matt. 8: 19; Mark. 4: 38; Luk. 9: 38; Joh. 13: 13, 14, NW) Han både underviste og forkynte. (Matt. 4: 23) Et par uker etter at han hadde kommet med sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning», åpenbarte han seg for sine disipler på et fjell i provinsen Galilea og kom med visse instrukser for et framtidig undervisningsarbeid, idet han sa:
23 «Jeg har fått all myndighet i himmel og på jord. Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matt. 28: 18—20, NW.
24. Hva er forskjellen mellom det arbeid som blir utført av en lærer, og det som blir utført av en herold?
24 En som lærer (didáskein), er ikke det samme som en herold, som bare kunngjør eller bekjentgjør. En lærer (didáskolos) veileder og forklarer og understreker forskjellige ting ved hjelp av argumenter og andre beviser, og det er nettopp å gjøre det det greske ordet didáskein betyr. Å lære eller undervise betyr å gjøre disse tingene og blant annet redegjøre for det budskap som er blitt forkynt. Hensikten med dette undervisningsarbeidet er ikke bare å avlegge et vitnesbyrd, slik en herold gjør, men snarere å gjøre mennesker til Jesu Kristi disipler, døpe dem og hjelpe dem til å fortsette å være Jesu disipler eller elever.
25. Hvorfor må dette undervisningsarbeidet fortsette?
25 Dette arbeidet med å gjøre mennesker til disipler har pågått helt fra Jesu og apostlenes tid og fram til «avslutningen på tingenes ordning». Ja, det kristne undervisningsarbeid må fortsette for at flere mennesker skal kunne bli gjort til disipler før Babylon den store (innbefattet det motbilledlige Jerusalem, kristenheten) blir ødelagt og «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon, blir utkjempet. I forbindelse med dette undervisningsarbeidet ledet Jehovas vitner i tjenesteåret 1967 hver uke 867 009 bibelstudier i folks hjem.
26. a) Hvorfor er altså forkynnelsen av «dette gode budskap om riket» noe som utelukkende kjennetegner vårt århundre? b) Hvor lenge vil Jehovas vitner fortsette å forkynne?
26 Forkynnelsen, kunngjøringen eller bekjentgjøringen av «dette gode budskap om riket» er imidlertid noe som utelukkende kjennetegner vårt århundre, for Guds rike ved Messias ble først opprettet da «hedningenes tid» endte i 1914. Dette gode budskap, som gir menneskene noe å se fram til, må forkynnes «først» eller «før enden» (The New English Bible; AT; Mo). Jehovas vitner har fram til nå forkynt dette budskapet i stadig større utstrekning og med stadig større styrke, og de vil fortsette å forkynne det inntil deres arbeid er fullført og Jesu profeti er blitt fullstendig oppfylt. Enden er nær, noe som tydelig blir vist ved at budskapet om riket blir forkynt. Lykkelige er alle de som har en andel i forkynnelsen av dette gode budskap før enden kommer!