Hva Guds Yppersteprest vil gjøre for menneskene

«En sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyd over himlene.» — Heb. 7: 26.

 1, 2. Hvordan reagerer folk på prestemangelen, og hvilke betimelige spørsmål kan en stille i denne forbindelse?

I VÅR tid er det mange prester som forlater sin prestegjerning, særlig i den religiøse del av verden som kalles kristenheten. Prestemangelen innen kristenheten er allerede blitt alvorlig. Den dag kommer snart da det ikke vil være et eneste menneske på jorden som tjener som prest. Hva betyr dette for deg? Mange religiøse mennesker synes dette er en foruroligende tanke. Vil menneskeheten kunne klare seg uten prester på jorden? «Ja!» roper ateisten og tilføyer: «Det er godt at vi skal bli kvitt prestene!» Et slikt fiendtlig utbrudd mot prestene sårer mange religiøse mennesker av alle trossamfunn som fremdeles setter pris på de prestene som er igjen. Kommer disse religiøse menneskene til å føle at det er noe absolutt nødvendig som mangler når det ikke lenger finnes noen prest på jorden?

² Det er den høyeste autoritet som sier at det er en slik situasjon menneskene står overfor når det gjelder prestedømme. Ettersom et prestedømme alltid er nøye forbundet med troen på en Gud, kan en spørre: Vil dette si at det kommer til å bli en fullstendig gudløs verden? Kommer menneskeheten til å fortsette å være beheftet med sine svakheter og ufullkommenheter og sine skadelige vaner, kommer den til å fortsette å være i sin syke og døende tilstand, helt til den blir utslettet på grunn av sin urenhet, ufullkommenhet og selvødeleggende tilbøyelighet eller blir ødelagt av en eller annen universell katastrofe fra det ytre verdensrom? Dette er alvorlige spørsmål som angår oss alle, uansett hvilken innstilling vi har til prestene.

 3. Hva har historien vist når det gjelder prester og menneskelagde guder?

³ De som har litt kjennskap til historie, vet at menneskene i tusener av år har dannet sine egne guder og opprettet sitt eget presteskap som skulle frambære offer for disse gudene. De gamle babyloniere hadde sine menneskelagde guder og prester som tjente disse. De gamle egyptere hadde sine guder og magi-praktiserende prester. De gamle assyrere hadde sine guder og prester. Det samme hadde de gamle persere og medere, likeledes de gamle grekere og romere. De hedenske kana’anittene i det gamle Midt-Østen hadde sine guder og prester som til og med frambar menneskeoffer for disse gudene. Alle disse gudene er døde. Et bevis for dette er at deres templer og altre i dag ligger i ruiner. Det er i denne forbindelse naturlig å spørre: Hvilken nytte hadde menneskene av at disse prestene tjente deres livløse guder? Hva godt gjorde i virkeligheten disse prestene for menneskene? Den verdslige historie gir ikke et svar som er fordelaktig for dem.

 4. Hvilket spørsmål kan vi stille angående de millioner av mennesker som de hinduiske og buddhistiske prestene tjener? Taler kjensgjerningene til fordel for disse prestene?

⁴ Hinduenes prestedømme ble opprettet mange hundre år før vår tidsregning, før den tid som noen feilaktig kaller den kristne tidsalder. Det buddhistiske prestedømme ble likeledes opprettet lenge før vår tidsregning. Hinduiske og buddhistiske prester tjener fremdeles mange hundre millioner religiøse mennesker, men det samme spørsmål kan stilles når det gjelder dem: Hva har disse prestene gjort for menneskene, særlig for hinduene og buddhistene? De forhold disse menneskene i dag lever under, taler langt tydeligere enn ord. Kjensgjerningene taler ikke til fordel for disse prestenes guder.

 5. Hvilken religiøs organisasjon er den sterkeste i vår tid, og hvilke spørsmål kan vi stille angående den?

⁵ Har så kristenheten noe å skryte av overfor de såkalte hedenske religionssamfunn? Nei! Kristenheten med dens prester er vår tids sterkeste religiøse organisasjon. Den har i mange hundre år innehatt den ledende stilling når det gjelder verdens religiøse anliggender. Dens forskjellige trossamfunn har over 900 millioner medlemmer. Av alle disse trossamfunn, om ikke også av alle religiøse organisasjoner i verden, er den romersk-katolske kirke den største og sterkeste. Kristenhetens katolske og protestantiske prester har av denne grunn hatt høyst ansvarsfulle stillinger i denne verden, og de kan kreves til regnskap for meget. For å være fair overfor de såkalte hedenske religionsutøvere må vi spørre: Hva har disse prestene gjort for menneskene? Har de bidratt til at de såkalte kristne nasjoner er blitt et mønster til etterfølgelse for de milliarder av «hedninger» som de har forsøkt å omvende? Har de gjort menneskene kjent med den eneste levende og sanne Gud, og har de ledet dem til ham? Hvem vil vel svare ja på disse spørsmålene?

 6. Hvilket syn har mange på Gud som følge av at det er blitt gitt et feilaktig bilde av hans sanne presteskap? Er dette den rette innstilling?

⁶ Prestene hevder at de representerer Gud, men når vi betrakter den handlemåte de har fulgt, blir vi klar over at de har gitt menneskene et feilaktig bilde av ham. Og ikke nok med det. De har også gitt menneskene et feilaktig bilde av den eneste levende og sanne Guds sanne presteskap. Det er ikke noe å undres over at Gud har dødd i utallige menneskers hjerte og sinn, og en kan si at for dem er Gud død. De ønsker ikke å ha noe med Gud eller hans sanne presteskap å gjøre. Men det at de mangler tro og forståelse, noe som skyldes prestene, er ikke noe bevis for at det ikke finnes en levende, allmektig og allvis Gud. Det at de mangler tro og forståelse, hindrer heller ikke den allmektige Gud i å gjennomføre sin hensikt til gagn for hele menneskeheten. Det at de mangler kunnskap om sannheten, betyr ikke at Guds store yppersteprest mister sin stilling. Det betyr bare at de er blinde for alle de gode ting som Guds Yppersteprest vil gjøre for menneskene, i tillegg til alt det han allerede har gjort.

 7. a) Hva bør folk nå gjøre i stedet for å bli kyniske? b) Hvem er den første prest for Gud som blir omtalt i Bibelen?

⁷ De som er blitt skuffet over menneskenes mange forskjellige slags prester, må ikke bli kyniske og begynne å spotte. Den eneste levende og sanne Gud har hatt sanne prester på jorden, og disse har virkelig gjort mye godt for menneskene og har på vegne av Gud handlet til gagn for dem. Vi finner beretningen om disse prestene i den hellige bok som nå er oversatt til over 1200 språk og utbredt over hele jorden, nemlig Bibelen. Navnet på den første prest en kjenner til som ble utnevnt av Gud, er meget meningsfylt. Vet du hvilket navn det er? Det er nevnt i Bibelens første bok. Navnet er Melkisedek, som betyr «rettferdighets konge». Dette var et meget passende navn, for denne presten, som levde i det 20. århundre før vår tidsregning, var også konge. Han var konge i Salem, en gammel by i fjellene i Midt-Østen. Den lå tydeligvis der hvor Jerusalem, som det i vår tid er mye diskusjon om innen religiøse og politiske kretser, nå ligger.

 8. a) Hvordan vil en som har mistet troen, kanskje stille seg til opplysningene om Melkisedek? b) Hvordan bør vi betrakte disse opplysningene?

⁸ «Hva så? Hvilken rolle spiller det? Melkisedek levde jo for 3800 år siden! Han kan ikke gjøre noe til gagn for oss!» vil kanskje noen som har mistet troen på at det kan finnes sanne prester for Gud, utbryte. Vi bør imidlertid være interessert i Melkisedek og det han gjorde. Vi har god grunn til å være det. Melkisedek er nemlig en profetisk skikkelse. Han er et bilde på Guds store yppersteprest, Guds Yppersteprest i vår tid. Gud sier selv dette i sitt inspirerte, skrevne ord, Bibelen. Det er grunnen til at vi kan reise spørsmålet: Hva vil Guds Yppersteprest gjøre for menneskene? Ettersom han er prest etter Melkisedeks vis, kan menneskene vente seg mye, ja, alt, av ham.

Melkisedek — et forbilde

 9. Hvem var Abraham, og hvem var Abrahams Gud?

⁹ En gang i det 20. århundre før vår tidsregning møttes to meget betydningsfulle personer. Den ene var presten Melkisedek, kongen i Salem. Den andre var Abraham, Tarahs sønn. Hvem var denne Abraham? Hvis du spør araberne, som er muhammedanere, vil de kunne fortelle deg mye om ham. Jødene, som er monoteister, vil også kunne fortelle deg mye om denne Abraham. Abrahams gravsted i Hebron i Midt-Østen blir betraktet som hellig både av arabere og jøder. Begge raser hevder at han er deres forfader. I motsetning til mange mennesker i vår tid var denne Abraham en troens mann. Han trodde på den eneste levende og sanne Gud. Når Abraham tilba Gud, påkalte han Guds navn, og det navn han brukte, finner vi i 1 Mosebok 14: 22, hvor Abraham sier: «Jeg løfter min hånd til [Jehova], den høyeste Gud, som eier himmel og jord.» Disse ordene ble uttalt kort tid etter at Abraham møtte Melkisedek ved Salem.

10, 11. Hvorfor ble Abraham kalt «Guds venn», og hvilken pakt inngikk Jehova med Abraham?

¹⁰ Abraham blir kalt «hebreeren», enten fordi han var en etterkommer av Eber (Noahs sønnesønns sønnesønn), eller fordi han kom fra den andre (østlige) siden av elven Eufrat. (1 Mos. 10: 21; 11: 16; 14: 13; Jos. 24: 3) Fordi Abraham viste tro på Gud og var lydig mot ham, ble han kalt «Guds venn». (2 Krøn. 20: 7; Es. 41: 8; Jak. 2: 23) Jehova Gud ga denne sin trofaste venn et vidunderlig løfte, og trass i at dette skjedde i det 20. århundre før Kristus, gjelder det også oss som lever nå i det 20. århundre etter Kristus. Før Abraham gikk over elven Eufrat og inn i det lovte land, ga Gud ham dette løftet. Han inngikk en ensidig pakt med Abraham. Vi finner beretningen om dette i 1 Mosebok 12: 1—3, hvor det står:

¹¹ «Og [Jehova] sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise deg! Og jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse! Og jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne; og i deg skal alle jordens slekter velsignes.»

12. a) Hvordan kan en få del i den velsignelse Gud uttalte over Abraham? b) Under hvilke omstendigheter stadfestet Gud sitt løfte til Abraham?

¹² Ettersom dette løftet angår «alle jordens slekter», angår det også deg. Du skal også bli velsignet i Guds venn Abraham, så sant du ikke forbanner Abraham, for da vil Gud forbanne deg. Gud vil velsigne dem som velsigner Abraham. Gud uttalte senere en ed for å stadfeste dette løftet til Abraham. Dette skjedde omkring 50 år senere, etter at Gud hadde fått bevis for at Abraham til og med var villig til å ofre sin elskede sønn, Isak, til ham. Den edfaste uttalelse Gud kom med gjennom sin engel, er gjengitt i 1 Mosebok 22: 15—18: «Og [Jehovas] engel ropte ennå en gang til Abraham fra himmelen og sa: Ved meg selv sverger jeg, sier [Jehova]: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie; og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.»

13. Hvorfor kan vi være helt sikre på at dette løftet vil bli oppfylt, og hvorfor trenger menneskeverdenen å bli velsignet?

¹³ Vi som lever nå i det 20. århundre etter Kristus, kan også ha håp om å bli velsignet i eller ved hjelp av Abrahams Ætt. Synes du ikke dette er noe å være interessert i? Husk at Jehova Gud stadfestet sitt løfte med en ed. Han sverger ikke falsk. Han sverget ved seg selv, fordi det ikke er noen høyere han kan sverge ved, og han vil oppfylle sitt edfaste løfte. Det er derfor sikkert at alle jordens slekter kommer til å bli velsignet. Menneskene trenger virkelig en slik velsignelse. De har aldri fått det av sine prester. Men vær ved godt mot. Vis tro på Abrahams Gud, for han skal velsigne menneskene gjennom sin Yppersteprest. Dette kommer til å skje snart!

14, 15. a) Hvordan beviste Jehova at han velsignet Abraham? b) Hvem var Melkisedek, og hva fant sted da han møtte Abraham?

¹⁴ Som et bevis for at Gud hadde velsignet Abraham, ga Gud ham seier over noen konger fra forskjellige steder i Mesopotamia som trengte seg inn i landet og plyndret det og bortførte Abrahams nevø Lot og hans familie. Det var da Abraham var på vei hjem etter at han hadde reddet Lot og hans familie, at han møtte Melkisedek ved Salem. Hvem var denne Melkisedek? Den inspirerte bibelske beretning sier ikke at han var en hebreer. Han var ikke jøde eller israelitt. Selv ikke gjennom sin profet Moses åpenbarte Gud Melkisedeks slektsforhold. Bibelen nevner heller ikke Melkisedeks død. Han er tatt med i den bibelske beretning på grunn av hva han var og hva han gjorde da han møtte Abraham etter dennes seier, og fordi han var et profetisk forbilde på Guds evige yppersteprest. Her er den korte beretningen om ham:

¹⁵ «Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høyeste Gud. Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av den høyeste Gud, som eier himmel og jord! Og lovet være den høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram ga ham tiende av alt.» — 1 Mos. 14: 18—20.

16. a) Hvem foruten Abraham gjaldt den velsignelse Melkisedek uttalte? b) Hvem erkjente Abraham at Melkisedek var, og hva gjorde han derfor?

¹⁶ Melkisedek forbannet ikke Abraham, men velsignet ham, og han stadfestet på denne måten Guds velsignelse over Abraham. Derved velsignet Melkisedek også Abrahams «ætt», som ennå ikke var født, og som alle jordens folk skulle velsignes i. Melkisedek ga «den høyeste Gud, som eier himmel og jord», æren for Abrahams seier. Han lovet den høyeste Gud fordi han hadde gitt fienden i Abrahams hånd. Abraham forsto dette, og han følte derfor at han sto i gjeld til den høyeste Gud. Han anerkjente Melkisedek som «prest for den høyeste Gud». Han ga derfor Melkisedek tiende av det byttet han hadde tatt fra sine fiender. Alt det gods som han tok tilbake fra sine fiender, ga han tilbake til de opprinnelige eiere. Ikke noe menneske kunne derfor si at han hadde gjort Abraham rik materielt sett. Abraham stolte på den velsignelse som den høyeste Guds prest hadde uttalt over ham. — 1 Mos. 14: 21 til 15: 1.

Prest «etter Melkisedeks vis»

17. a) Hvordan vet vi at Jehova husket Melkisedek over 400 år senere, selv om vi ikke får høre noe mer om ham etter dette? b) Hvem gjorde Gud Melkisedek til et forbilde på etter at det hadde gått ytterligere 400 år?

¹⁷ Etter denne betydningsfulle hendelsen i det 20. århundre før Kristus forsvinner Melkisedek ut av bildet. Han hadde ingen etterfølgere. Han opprettet ikke et dynasti av konger og prester, slik at hans navn skulle bli husket. Prestene for de falske guder i Babylon, Assyria, Egypt og Kana’ans land fortsatte å utføre sin tjeneste, men Melkisedek forsvant fra deres midte. Den høyeste Gud glemte imidlertid ikke sin prest, kongen i Salem. Over 400 år senere sørget han for at den korte beretningen om Melkisedek ble skrevet ned i Toraen, den bok som Moses skrev under inspirasjon, i den del av den som nå er kjent som 1 Mosebok. Over 400 år deretter igjen (omkring år 1070 f. Kr.) henledet den høyeste Gud, Jehova, oppmerksomheten på Melkisedek på en høyst spesiell måte. Han holdt Melkisedek fram som et forbilde på sin kommende Yppersteprest, som virkelig skal gjøre noe for menneskene, noe som vil være til evig gagn for dem. På hvilken måte gjorde den høyeste Gud dette, og nøyaktig når skjedde det?

18, 19. a) Hvor bygde kong David sin hovedstad? b) Hva inspirerte Jehova David til å skrive, og hvem er det som er nevnt i det han skrev, som er av spesiell interesse for oss?

¹⁸ Det var på den tiden David var konge i Jerusalem. David var en etterkommer av patriarken Abraham, «Guds venn». Han elsket og tilba Jehova, Abrahams Gud. Jehova, den høyeste Gud, hadde gjort det mulig for kong David å innta Sions berg, Jerusalems citadell, omkring år 1070 f. Kr. Kong David anla sin hovedstad og bygde sitt slott der, og det var dit han førte folkets helligste religiøse gjenstand, Jehovas pakts ark, som var et symbol på at Jehova var nærværende hos sitt utvalgte folk. (2 Sam. 5: 4 til 6: 19) Kong David, som hersket på det jordiske Sions berg, var således den synlige herre over alle de 12 stammer av Jehovas utvalgte folk. En tid etter dette lot Jehova kong David under inspirasjon skrive en salme. Denne salmen er nå kjent som Salme 110 i Bibelen. I denne salmen forutsier Jehova Gud at det skulle komme en som skulle være herre over kong David. Kong David erkjenner at den som skal komme, er hans herre, og forutsier hvilken stilling han skal inneha, hvor han skal være, og hva han skal gjøre. David sier:

¹⁹ «[Jehova] sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! hersk midt iblant dine fiender! Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød. [Jehova] har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evinnelig etter Melkisedeks vis.» — Sl. 110: 1—4.

20. Hvilken person skulle være enda mer betydningsfull enn Melkisedek, og hvilken stilling skulle han ha?

²⁰ Forstår vi nå hvorfor Melkisedek, som var «prest for den høyeste Gud» for over 3800 år siden, var en så betydningsfull person? Men hvilken betydningsfull rolle Melkisedek enn må ha spilt blant sanne prester for den eneste levende og sanne Gud, er det en som er enda mer betydningsfull, og det er han som Melkisedek var et forbilde på, og som Jehova Gud sverget at han skulle gjøre til prest «etter Melkisedeks vis». Han skulle til og med være herre over kong David, som på sin tid hersket over Midt-Østen like fra elven Eufrat og til Nilen. Han skulle være en etterkommer av kong David, men han skulle ikke bare være konge, han skulle også være prest, «prest for den høyeste Gud» i likhet med Melkisedek. Han skulle ikke bare være en større herre enn kong David, men han skulle også sitte ved Jehova Guds høyre hånd i himmelen. Det Sion som hans veldes kongestav skulle utstrekkes fra, var derfor ikke det jordiske, men det himmelske Sion. Hvem er så denne Yppersteprest?

21, 22. Hvilket vanskelig spørsmål stilte Jesus angående Salme 110 i Herodes’ tempel i Jerusalem?

²¹ I over 1000 år etter at kong David under inspirasjon av Guds ånd skrev Salme 110, ble Melkisedek ikke nevnt i Bibelen. På grunn av bemerkelsesverdige begivenheter i Midt-Østen i det første århundre av vår tidsregning ble Salme 110, også det som ble sagt om Melkisedek, tatt fram igjen og drøftet i Jerusalem, det sted hvor Salem en gang lå, og hvor Melkisedek hadde vært konge og prest. Dette fant sted i det praktfulle tempel som kong Herodes den store hadde bygd der i byen. Under denne drøftelsen ble det stilt et tankevekkende spørsmål. Kunne du ha besvart dette spørsmålet hvis du hadde levd da og tatt del i denne drøftelsen? De lærde menn som tilhørte de religiøse sektene sadduseerne og fariseerne, kunne ikke besvare det. Spørsmålet ble stilt av Jesus, en etterkommer av kong David, og det gjaldt Messias eller Kristus.

²² En av dem som var til stede ved denne anledning, forteller hva som skjedde, i Matteus 22: 41—46: «Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem: Hva tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids. Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier: Herren [Jehova, NW] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter! Kaller nå David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn? Og ingen kunne svare ham et ord, og heller ikke våget noen å spørre ham mer fra den dag.»

23—25. a) Når ble det spørsmål som Jesus stilte, besvart? b) Hva fant sted på pinsedagen som en oppfyllelse av en bibelsk profeti?

²³ Dette fant sted på den 11. dag i den jødiske måneden nisan i år 33. Bare 54 dager senere, den 6. sivan, under den religiøse høytiden Shabuoth eller pinsen, ble det i Jerusalem gitt et autoritativt svar på dette viktige spørsmål under inspirasjon av den høyeste Gud. Før dette, nemlig fredag den 14. nisan, var Jesus blitt naglet til en pel og drept. Om morgenen søndag 16. nisan var han blitt oppreist fra de døde, og 40 dager senere, torsdag 25. ijar, hadde han fart opp til himmelen. Det var mange øyenvitner til alt dette. Men ti dager etter at Jesus fór opp til himmelen, kom altså pinsedagen, søndag 6. sivan i år 33. Før klokken ni om morgenen den dagen skjedde det et mirakel. Guds hellige ånd ble utgytt over Jesu 120 disipler som satt og ventet i en sal i Jerusalem, og det ble på en synlig måte vist at dette hadde funnet sted. Som et ytterligere bevis for dette begynte de alle å tale på fremmede, ikke-jødiske, språk om Guds store gjerninger. — Ap. gj. 2: 1—4; 1: 1—15.

²⁴ Da dette ble kjent i Jerusalem, kom tusenvis av dem som var i byen for å feire pinsen, sammen for å være vitne til det som skjedde. De forsto ikke at den gamle profetien i Joel 3: 1, 2 ble oppfylt for deres øyne. En av de 120 disiplene sto da fram og forklarte at den 800 år gamle profetien om at Jehova Guds ånd skulle utgytes over alt kjød, hadde begynt å få sin oppfyllelse. Denne disippelen, Simon Peter fra Galilea, sa videre:

²⁵ «Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblant eder, således som I selv vet, han som ble forrådt etter Guds besluttede råd og forutviten, ham slo I i hjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender; men Gud oppreiste ham, idet han løste dødens veer, ettersom det ikke var mulig at han kunne holdes av dem. For David sier om ham.»

26, 27. a) Hvordan forklarte Peter under inspirasjon av den hellige ånd Salme 110: 1—4? b) Hvorfor har pavene i Roma derfor ingen rett til å bruke tittelen «Melkisedek ifølge sin orden»?

²⁶ Etter å ha vist at Davids ord i Salme 16: 8—11 hadde fått sin oppfyllelse på Jesus fra Nasaret, avsluttet disippelen Simon Peter sin tale ved å si: «Denne Jesus oppreiste Gud, som vi alle er vitner om. Etter at han nå er opphøyd ved Guds høyre hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjøt han dette [ånden] som I både ser og hører. For David fór ikke opp til himmelen, men han sier selv: Herren [Jehova, NW] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.» — Ap. gj. 2: 5—36.

²⁷ Denne oppstandne Jesus, som er Davids herre og Guds Kristus eller Messias, er følgelig også den som resten av Salme 110 må anvendes på. Det er han som ifølge Jehova Guds ed skal være prest evinnelig «etter Melkisedeks vis». (Sl. 110: 4) Han har i likhet med Melkisedek ingen etterfølger. Tittelen «Melkisedek ifølge sin orden» er med urette blitt anvendt på pavene i Roma. Dette er en tittel som mennesker har funnet på, og pavene har ikke gjort noe for menneskene som gjør at de fortjener en slik tittel.a Den tid Jesus Kristus skulle tjene Gud som den motbilledlige Melkisedek, endte ikke i og med at pave Leo I ble innsatt, for Jesus Kristus er «prest evinnelig etter Melkisedeks vis». Ingen andre får del med ham i denne ære. (Sl. 110: 4) Dette er av største betydning for menneskene.

Hva han har vært i stand til å gjøre for menneskene

28. Hvilket prestedømme som Gud en gang godkjente, satte Jesus ut av kraft?

²⁸ På grunn av det Jesus Kristus som Guds Yppersteprest «etter Melkisedeks vis» allerede har gjort for menneskene, har han satt et annet prestedømme ut av kraft. Hvordan skjedde det? Har du noen gang tenkt på at ordningen med det jødiske prestedømme opphørte etter at Jesu Kristi prestedømme hadde trådt i kraft? Dette var ikke en tilfeldighet, men skjedde i samsvar med den høyeste Guds vilje. Men hvorfor skjedde dette? Ble ikke det jødiske prestedømme opprettet av den høyeste Gud, han som alene har navnet Jehova? Jo! Dette gamle prestedømme ble opprettet i familien til levitten Aron, som var bror av profeten Moses. Aron ble den første yppersteprest, og hans sønner ble underprester. Det aronittiske presteskap ble innsatt i år 1512 f. Kr., etter at Jehova Gud hadde utfridd sitt utvalgte folk fra trelldommen i Egypt. Det tjente Israels nasjon i samsvar med den pakt som Jehova Gud inngikk med denne nasjon med Moses som mellommann. — 2 Mos. 28: 1 til 29: 44; 40: 1—32.

29. Hvor lenge virket det aronittiske prestedømme, og hva førte til at det opphørte?

²⁹ Dette prestedømmet i Israel varte i 1581 år, fra år 1512 f. Kr. til år 70 e. Kr. Dets første yppersteprest var levitten Aron. Dets 83. og siste yppersteprest var ifølge den historiske beretning Pannias eller Pinehas,b hvis prestegjerning fikk en brå slutt i år 70. Hva var det som hendte? Jo, ypperstepresten Pannias (Pinehas) omkom utvilsomt under ødeleggelsen av Jerusalem og dets tempel det året. Ved denne anledning gikk slektstavlene til prestene og deres tempeltjenere, levittene, tapt. Det hebraiske ordet for prest er cohen, og det er mange jøder i vår tid som bærer navnet Cohen, og mange andre hvis familienavn er Levi. Men ingen av disse kan ved hjelp av slektstavler bevise at de er etterkommere av Aron eller tilhører Levi stamme.

30. Hvorfor ville ikke Arons prestedømme ha vært av noen verdi i vår tid?

³⁰ Selv om noen i vår tid skulle kunne bevise at de er etterkommere av Aron eller tilhører Levi stamme, ville det ikke ha noen betydning. Hvorfor ikke? Nei, for det sted hvor Arons familie og levittene utførte sin tjeneste, er borte. Siden år 70 er det ikke blitt bygd noe tempel som er blitt vigd til Jehova, i Jerusalem. På det en gang hellige sted hvor Jehovas tempel sto, står det nå en muhammedansk moské, Klippemoskéen.

31. Hvem fordømte Jesus, selv om han ikke fordømte det jødiske prestedømme, hva forutsa han i denne forbindelse, og når gikk det han hadde sagt, i oppfyllelse?

³¹ De jødiske religiøse ledere i Jerusalem forsøkte å utrydde Messias, den motbilledlige Melkisedek, ved å tilskynde romerne til å ta hans liv. Jesus Kristus fordømte imidlertid aldri det jødiske prestedømme, for han visste at det var en ordning som Jehova Gud hadde innført. Han fordømte derimot de skriftlærde og fariseerne og sadduseerne, de jødiske sekter som prestene, levittene og de religiøse ledere tilhørte. (Matt. 23: 1—36; 22: 23—34) Tre dager før han døde på Golgata, forutsa han at Jerusalem og dets tempel skulle bli ødelagt, en ødeleggelse som ble forårsaket av de romerske hærer. Dette innebar naturligvis også en forutsigelse om at de jødiske prester i Arons slektslinje måtte slutte å utføre sin tjeneste. Siden Jerusalems ødeleggelse i år 70 har ingen yppersteprest i Arons familie tjent Israels nasjon. (Matt. 23: 27 til 24: 3, 15—20) Ingen, hverken jøder eller ikke-jøder, har derfor noen grunn til å vente at de jødiske religiøse ledere i vår tid skal kunne gi dem virkelig hjelp av varig verdi.

32. Siden når har Jesus vært Jehovas Yppersteprest, og hvor lenge kommer han til å være det?

³² Betydde så ødeleggelsen av det jødiske presteskap at Bibelens Gud ikke lenger hadde noen yppersteprest? Nei, slett ikke! Den 16. nisan i år 33 oppreiste Gud sin evige yppersteprest, Jesus Kristus, som ifølge hans ed skal være «prest evinnelig etter Melkisedeks vis», fra de døde. Jesus Kristus ble således ikke drept i år 70.

33, 34. a) Hva visste Jehova angående de aronittiske prester og deres offer? b) Hva var den aronittiske yppersteprest og de offer som ble frambåret i Israel, et profetisk forbilde på?

³³ Jehova Gud har virkelig menneskenes ve og vel i tankene. Han visste at de prester av Arons hus som han hadde utnevnt i det gamle Israel, alle var ufullkomne menn, som var underlagt døden. Han visste at de offer som han hadde pålagt dem å frambære på templets alter, bare var dyr og fugler, hvis liv var av mindre verdi enn menneskers liv. Han visste at disse dyre- og fugleoffernes utgytte blod aldri kunne ta bort menneskenes synder og fjerne dødens fordømmelse, som hvilte over alle syndige mennesker. Disse dyre- og fugleoffernes blod kunne derfor aldri gjøre det mulig for menneskene å oppnå evig liv på jorden under en fullkommen himmelsk regjering. (Heb. 10: 1—4) Hva gjorde så Jehova Gud?

³⁴ Fra år 1512 f. Kr. og fram til år 33 e. Kr. brukte Jehova Gud den aronittiske yppersteprest som et profetisk forbilde på den kommende, fullkomne yppersteprest, som skulle frambære det offer til Gud som virkelig kunne ta bort menneskeverdenens synder. Han brukte disse dyre- og fugleofferne som et bilde på det fullkomne offer som Guds sanne yppersteprest ville skaffe til veie, et offer som virkelig kunne ta bort synder. Det er grunnen til at forløperen for Jesus, døperen Johannes, pekte på Jesus Kristus og sa til folket: «Se der Guds Lam, som bærer verdens synd!» (Joh. 1: 29) Jesus Kristus er ikke Guds udødelige yppersteprest fordi han er en etterkommer av levitten Aron, men han er det i kraft av Jehova Guds ed. (Sl. 110: 4; Heb. 7: 15—17) Han er en langt høyere og mer verdifull yppersteprest enn den jødiske yppersteprest Aron og alle hans etterfølgere fram til år 70 e. Kr. Dette ble vist på en forbilledlig måte da presten Melkisedek, kongen i Salem, velsignet Abraham, levitten Arons forfader. Aron, som ennå var i Abrahams lend, ble således velsignet av Melkisedek, og det ble derved vist at Aron var ringere eller mindre enn presten Melkisedek. — Heb. 7: 4—10.

35. Hvorfor trenger ikke Jesus, Jehovas Yppersteprest, noe jordisk tempel, og hvilket offer frambar han for Jehova?

³⁵ Jesus Kristus har ikke noe behov for et materielt, jordisk tempel i likhet med det tempel i det gamle Jerusalem som de aronittiske yppersteprestene frambar sine offer i. Etter at han hadde gitt sitt fullkomne menneskeliv som et offer, ble han oppreist fra de døde på den tredje dag og fór opp til himmelen for å tre fram for Guds åsyn. Der framstilte han for den eneste levende og sanne Gud verdien av sitt fullkomne offer til gagn for menneskene. De aronittiske yppersteprester bar bare blodet av okser og geiter inn i det Aller-helligste i det jordiske tempel, og dette blodet var bare et bilde på noe langt større og kunne ikke ta bort menneskenes synder for bestandig. Jesus Kristus fór imidlertid opp til himmelen til Gud med verdien av sitt eget blod, verdien av et fullkomment menneskeliv. — Heb. 9: 22—26.

36, 37. Hva var Jesus villig til å gjøre for å hevde sin Fars navn og overherredømme, og hva gjorde Jehova Gud for ham for å bevise at han var uskyldig?

³⁶ Akkurat som Melkisedek var høyere enn Abraham og levitten Aron, dennes ufødte etterkommer, er Jesus Kristus, Jehovas Yppersteprest «etter Melkisedeks vis», høyere enn den jødiske yppersteprest i gammel tid. Han er i virkeligheten Guds Sønn, som ble sendt til jorden av sin himmelske far for at han skulle bli et fullkomment menneske. Dette var en veldig ydmykelse for Guds’ Sønn, men han var glad for å kunne ydmyke seg for å hevde Guds navn og universelle overherredømme. Som menneske ble han utsatt for de største fristelser av Satan Djevelen, og han ble også utsatt for kraftig forfølgelse fra de religiøse ledere blant sitt eget folk, innbefattet de aronittiske yppersteprester. Til tross for alt dette bevarte han sin ulastelighet og lojalitet overfor Gud. Han forkynte om Guds rike og gjorde mange gjerninger til gagn for menneskene, gjerninger som de religiøse prester aldri ville være i stand til å gjøre. Fordi han viste fullkommen lydighet mot Gud og ubrytelig troskap mot Guds rike, ble han drept. Han hadde ikke gjort noe galt, men ble falskelig anklaget for gudsbespottelse og oppvigleri. Han døde som et fullkomment menneskelig offer som Gud kunne godta.

³⁷ Som et bevis for at hans Sønn var uskyldig, oppreiste den allmektige Gud Jesus Kristus fra de døde på den tredje dag. Apostelen Peter skriver derfor at han «led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden». (1 Pet. 3: 18) Som en åndeskapning fór han direkte opp til himmelen, hvor han framstilte for Gud verdien av sitt fullkomne, menneskelige offer, som skulle gjenløse menneskene. Jehova Gud hadde derfor ingen grunn til å angre på at han hadde sverget at hans Sønn, Jesus Kristus, skulle være «prest evinnelig etter Melkisedeks vis». — Sl. 110: 4; Fil. 2: 5—11; Joh. 3: 15—17.

Ingen prest er lik ham

38. Hva hevder noen av kristenhetens prester, men hva kan de ikke gjøre?

³⁸ Hvilken jordisk prest har kunnet gjøre noe slikt for menneskene? Noen av kristenhetens prester hevder at de ved å gjenta de ord Jesus uttalte da han innstiftet Herrens aftensmåltid, forvandler brød og vin til Jesu Kristi kjød og blod, slik at det blir ofret om og om igjen. De hevder også at Jesus Kristus er Gud og ikke bare Guds Sønn. De hevder dessuten at de spiser Kristi kjød og drikker hans blod når de spiser det brød og drikker den vin som blir satt fram under en spesiell seremoni i deres kirker. Hvis de virkelig gjorde det, ville de være kannibaler. En som iakttok denne seremonien, som kristenhetens prester utfører, uttalte: «Den Gud de skaper, spiser de.» Selv om vi gikk ut fra at disse prestene virkelig gjenskapte Jesu Kristi legeme og blod for å frambære det som offer, kan vi spørre: Hvilken av disse prestene har noen gang fart opp til himmelen til Gud for å framstille verdien av et slikt religiøst offer for ham? Ikke én! Menneskene har derfor ikke noe virkelig gagn av disse religiøse offer som prestene stadig bærer fram. Disse prestene kan ikke gjøre det Jesus gjorde for menneskene.

39. Hvorfor tar kristenhetens prester feil når de hevder at Jesu offer må frambæres gang på gang?

³⁹ De jødiske prestene måtte hvert år frambære nye dyreoffer, for disse offerne var ikke av så stor verdi at de kunne gjenløse menneskeheten. Kristenhetens prester frambærer hver dag nye offer, for de mener at Jesu Kristi offer i seg selv bare var av begrenset verdi, og at det må gjentas ved hjelp av jordiske prester. Guds skrevne ord derimot sier gjentatte ganger at Jesu Kristi fullkomne, menneskelige offer var fullt ut tilstrekkelig og ikke trenger å frambæres flere ganger. (Heb. 9: 27, 28; 10: 10) Av denne grunn sier den kristne apostelen Paulus at «etter at Kristus er oppstanden fra de døde, dør han ikke mer; døden har ikke mer noen makt over ham», ikke engang i forbindelse med det religiøse messeoffer. (Rom. 6: 9) Han er nå prest i himmelen, og ettersom han er udødelig, kommer han til å være Yppersteprest i all evighet. Han vil til enhver tid være i stand til å tjene til evig frelse for menneskene, som han ga sitt fullkomne menneskeliv til gagn for. — Heb. 7: 19—28.

En yppersteprest som bringer utfrielse

40. Har de offer som prestene i den falske religions verdensrike frambærer, noen verdi? Begrunn svaret.

⁴⁰ Hva innebærer så dette? Jo, siden Kristi offer ble frambåret i himmelen i år 33, har alle andre offer som er blitt frambåret av prestene i religionens verdensrike, enten det har vært dyreoffer eller menneskeoffer, vært verdiløse og uantagelige for Gud. I samsvar med dette lot Jehova Gud de offer som Israels aronittiske presteskap frambar, opphøre i år 70, da de hedenske romerne ødela byen Jerusalem og dens tempel, som aldri senere er blitt gjenoppbygd.

41. Hva er det som viser at kristenhetens prester ikke er Jesu Kristi underprester?

⁴¹ Jesus Kristus er ikke yppersteprest for kristenhetens prester, og de er ikke hans underprester. Menneskene bør ikke bedømme Jesus Kristus på grunnlag av de handlinger som blir begått av dem som hevder at de er hans stedfortredere, og av kristenhetens presteskap, for da vil de bedømme ham feilaktig. Kristenhetens prester har dannet sammenslutninger av kirke og stat, og de har blandet seg opp i politikk og oppfordret sine sognebarn til å gjøre det samme. De har velsignet kristenhetens nasjoner når de har ført kriger mot hverandre, og de har velsignet sine sognebarn når de har tatt del i slik kjødelig krigføring. Men representerer de Jesus Kristus, Guds Yppersteprest, når de gjør det?

42. Hva unnlot Jesus å gjøre da han var på jorden, og hva unnlater derfor også hans etterfølgere å gjøre?

⁴² Da Jesus Kristus var på jorden, blandet han seg ikke opp i politikk, ikke engang i den politiske virksomhet som jødene på hans tid forsøkte å drive. (Joh. 6: 14, 15) I stedet for å forkynne om et jordisk, jødisk rike fortsatte han i den gjerning som døperen Johannes hadde påbegynt, og forkynte: «Himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 4: 12—17) Da Jesus sto foran den romerske landshøvding Pontius Pilatus falskelig anklaget for oppvigleri, sa han: «Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av denne verden.» (Joh. 18: 36) Av denne vektige grunn forkynner Jesu Kristi sanne tjenere også bare om «himlenes rike», om «Guds rike». De har ikke vært ansvarlig for noen av de blodsutgytelser som har funnet sted på jorden på grunn av stridigheter mellom denne verdens riker. — 2 Kor. 10: 3, 4.

43, 44. Hva er Jesus foruten yppersteprest, og hva vil han gjøre med de onde?

⁴³ I vår tid sukker menneskene fordi de blir undertrykt av denne verdens riker. De bør da huske at i likhet med Melkisedek i gammel tid er Jesus Kristus ikke bare yppersteprest for den høyeste Gud, men han er også konge, en konge som er salvet med den høyeste Guds hellige ånd. Som himmelsk konge har han en oppgave han skal fullføre. Dette blir billedlig omtalt i Salme 110. Like etter ordene: «[Jehova] har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evinnelig etter Melkisedeks vis» står det i Salme 110:

⁴⁴ «[Jehova] ved din høyre hånd knuser konger på sin vredes dag. Han holder dom iblant hedningene [nasjonene, NW], fyller opp med lik, knuser hoder over den vide jord.» — Sl. 110: 4—6.

45. Hvordan beskriver Åpenbaringen 19: 11—21 den gjerning som Jehovas Yppersteprest og Konge skal utføre?

⁴⁵ I det 20. århundre før vår tidsregning sto Jehova Gud virkelig ved den trofaste Abrahams høyre hånd da Abraham kjempet mot de fiendtlige kongene og utfridde Guds tjenere av deres hånd og deretter vendte tilbake og ble velsignet av Melkisedek, kongen i Salem. (1 Mos. 14: 13—20; 15: 1; Heb. 7: 4—10) Ifølge den profetiske Salme 110 vil Jehova Gud også stå ved sin Yppersteprests og Konges, Jesu Kristi, høyre hånd i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. (Åpb. 16: 14, 16) I Bibelens siste bok blir det beskrevet hvordan denne yppersteprest og konge gjennom Jehova Gud skal ’knuse konger’ på Guds vredes dag, hvordan han skal ’holde dom iblant nasjonene’ og fjerne undertrykkerne, hvordan han på grunn av den verdensomfattende motstand mot Guds rike «fyller opp med lik» over hele jorden og ikke lar noen av fiendene unnslippe, og hvordan alle herskere, uansett hvor folkerikt og mektig det land er som de hersker over, skal bli knust, noe som vil bety befrielse for de undertrykte. (Åpb. 19: 11—21) Guds Yppersteprest skal gjøre dette for menneskene.

46, 47. a) Hva betyr Melkisedeks navn? b) Hva vil derfor den større Melkisedek gjøre, noe som hverken Folkeforbundet eller De forente nasjoner var eller er i stand til?

⁴⁶ Hva vil det føre til for menneskene? Navnet på den byen som Melkisedek var konge over i gammel tid i Midt-Østen, antyder dette. Hebreerne 7: 1—3 sier angående dette: «Denne Melkisedek, konge i Salem, den høyeste Guds prest, . . . som først, når hans navn utlegges, er rettferdighets konge, men dernest også Salems konge, det er freds konge, som . . . er gjort lik med Guds Sønn.»

⁴⁷ Jesus Kristus, den større Melkisedek, vil ikke bli konge på jorden i en by ved navn Salem i Midt-Østen, men han vil bli en freds konge i himmelen, for navnet Salem betyr fred. De forente nasjoner, Folkeforbundets etterfølger, har inntil denne dag ikke skapt og opprettholdt fred og trygghet for menneskeverdenen, og ingen jordisk, internasjonal organisasjon for verdensfred og trygghet vil noensinne kunne gjøre det. Men den større Salems konge både kan og vil gjøre det, og han er også utnevnt til å gjøre det. Det er derfor ikke så merkelig at Salme 110 forutsier at Jehova Gud gjennom denne konge skal knuse de styrende elementer på jorden som forstyrrer menneskenes fred og trygghet.

48. Hvem skal være med Jesus i hans himmelske rike, og hvilken stilling vil de få?

⁴⁸ Jehova Guds Sønn, Jesus Kristus, kommer ikke til å være alene i det himmelske rike. Han vil ha et forutbestemt antall medregenter med seg i denne himmelske regjering, nemlig 144 000 ifølge Bibelens siste bok. (Åpb. 7: 4—8; 14: 1—3) Angående disse trofaste Jesu Kristi etterfølgere sier Åpenbaringen 20: 5, 6: «Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.» Bibelen viser således tydelig at etter Harmageddon-krigen og etter at Satan og hans demoner er blitt bundet, skal Jesus Kristus, den større Melkisedek, herske som konge i himmelen og tjene som Guds Yppersteprest i tusen år til gagn for menneskene på jorden. — Luk. 22: 28—30; 2 Tim. 2: 11, 12.

49. Hva kommer til å skje med prestene i det verdensrike som består av falsk, babylonisk religion, og hvem vil tjene menneskene til evig velsignelse for dem?

⁴⁹ Når disse trofaste kristne gjennom den «første oppstandelse» er blitt oppreist til himmelsk liv for å være «Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år», vil det ikke lenger være noen ordinerte prester for Jehova Gud her på jorden. Prestene i kristenheten, ja, alle prestene i det verdensrike som består av falsk, babylonisk religion, vil da ha blitt fratatt sin stilling, for dommen over dem vil bli fullbyrdet på Jehovas vredes dag, som nå er nær, den dag han skal holde dom iblant nasjonene. (Sl. 110: 4—6) Da vil det bare være Guds Yppersteprest og hans sanne underprester som i direkte kontakt med Gud vil tjene i himmelen til gagn for menneskene på jorden. Hvilke evige velsignelser vil ikke dette føre til for menneskene! Guds Yppersteprest og hans himmelske underprester er den lovte Abrahams «ætt», hvis antall en gang var like ukjent som stjernene på himmelen, og i hvem alle jordens folk skal bli evig velsignet. (1 Mos. 22: 17, 18) De kommer til å anvende Kristi offer til gagn for alle.

50. Hvordan vil menneskenes synder da virkelig bli tilgitt, og hva kan følgen bli av en slik tilgivelse?

⁵⁰ Da vil menneskene virkelig oppnå tilgivelse for sine synder, ikke ved å gå inn i en skriftestol i en kirkebygning og bekjenne sine synder for en ufullkommen, syndig prest, men ved å angre sine synder og henvende seg til Gud i bønn og be om hans tilgivelse gjennom ypperstepresten Jesus Kristus. (Matt. 6: 9—12; 1 Joh. 1: 9; 2: 1, 2) Deres synder vil virkelig bli tilgitt i himmelen. En slik tilgivelse fra himmelen kan til og med resultere i en fysisk helbredelse for menneskene.

51. a) Hva gjorde Jesus med en mann for å vise at hans synder var blitt tilgitt? b) Hva hørte med til yppersteprestens og underprestenes plikter i Israel, og hva kan vi derfor se fram til under den større Melkisedek?

⁵¹ Husk hvordan Jesus Kristus da han var på jorden, en gang helbredet en mann for hans sykdom som et tegn på at hans synder var blitt tilgitt. (Matt. 9: 1—8) Husk også at blant Guds utvalgte folk, som var underlagt den lov Jehova Gud hadde gitt gjennom Moses, førte Jehovas yppersteprest og underprester tilsyn med folkets helbredstilstand og fulgte de sanitære forordninger som loven påbød. (3 Mos. 13: 1—8; 14: 1—32; Matt. 8: 1—4; Luk. 17: 11—19) I enda større utstrekning og på en enda mer effektiv måte skal Guds Yppersteprest etter Melkisedeks vis føre tilsyn med menneskenes helse her på jorden under Guds rike. De gudfryktige og lydige menneskene vil bli velsignet ved at de gradvis oppnår fullkommen fysisk helse og førlighet etter hvert som deres synder blir fjernet ved Kristi blod og rettferdige veiledning.

52. a) Hvilket spørsmål kan en nå stille? b) Hvordan har kristenhetens prester vist at de ikke kan hjelpe menneskene?

⁵² «Men er det ikke noe som mangler?» vil du kanskje spørre og videre si: «Alt dette må bli utrolig storslått og vidunderlig for alle de mennesker av god vilje som kommer til å overleve krigen på Guds, den allmektiges, store dag, Harmageddon, men hva med alle de millioner av mennesker som like siden synden og døden kom inn i verden for om lag 6000 år siden, har dødd og vendt tilbake til jordens støv?» Dette er virkelig et meget tankevekkende og omtenksomt spørsmål. Hvor hjelpeløse ville ikke kristenhetens prester og predikanter og alle prestene i den såkalte hedenske verden være hvis de ble stilt et slikt spørsmål! Fordi de tror på læren om menneskesjelens udødelighet, har de forkynt at de døde straks kommer til en åndeverden av engler eller demoner, og de har utført forskjellige religiøse seremonier til ære for dem og til og med frambåret et slags «offer» for de døde, for eksempel et «messeoffer», noe som har medført store utgifter for de gjenlevende slektninger. Har de gjennom dette virkelig gjort noe for menneskene? Hva med Guds Yppersteprest?

53, 54. Hva vil Jehovas store yppersteprest gjøre for de døde som ligger i gravene?

⁵³ Jesus Kristus, den større Melkisedek, ofret ikke bare sitt fullkomne menneskeliv som en gjenløsning til gagn for dem som overlever Harmageddon-slaget og fengslingen av Satan og hans demoner, men også til gagn for alle dem som har dødd før den tid på grunn av den ufullkommenhet og synd som de arvet fra sine første jordiske foreldre, som syndet i Edens hage. (Rom. 5: 12—18) I løpet av de 1000 år han skal tjene som konge og yppersteprest, vil han sørge for at alle disse menneskene, som også skal få nyte godt av hans gjenløsningsoffer, fullt ut får del i de gagnlige virkningene av det. Hvordan skal han så gjøre det? Jo, ved å oppreise dem fra de døde til liv på jorden under det himmelske rike. Han ga selv uttrykk for dette da han var på jorden, og for å vise sin makt til å gjøre det oppreiste han en rekke mennesker fra døden, noe også hans trofaste apostler gjorde. (Joh. 5: 28, 29; Ap. gj. 24: 15) De som blir oppreist fra døden, får således anledning til å vinne evig liv på en renset, paradisisk jord. Guds løfte i Åpenbaringen 21: 4 vil således få sin fullstendige oppfyllelse:

⁵⁴ «Han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» — Se til sammenligning Esaias 25: 7—9.

55. Hvilken norm, som er nevnt i Malakias 2: 7, nådde Jesus opp til, og hvilke framtidsutsikter har menneskene derfor under Guds yppersteprest, Jesus Kristus?

⁵⁵ Lærer prestene i og utenfor kristenheten menneskene disse oppmuntrende ting i vår tid? Du kan besvare dette spørsmålet for deg selv. Du vet sikkert selv hvorvidt slike prester når opp til de normer Gud har fastsatt for en prest, slik disse blir framsatt i kapittel 2, vers 7, i Malakias’ profeti, den siste bok i de hebraiske skrifter som ble skrevet før Kristi første komme: «En prests lepper skal holde fast ved kunnskap, og lov skal hentes fra hans munn; for han er [Jehovas], hærskarenes Guds sendebud.» Da Jesus Kristus var på jorden som menneske, nådde han opp til denne normen. Som Guds Yppersteprest i himmelen vil han også nå opp til den. Alle skal få lære om den levende og sanne Gud og om hans foranstaltning som skal hjelpe menneskene til å bli utfridd fra synd og død. Det at de tar til seg denne kunnskapen og lydig lever i samsvar med den, vil bety evig liv for dem i et jordisk paradis med fred og lykke under Jehova Guds og hans Yppersteprests himmelske rike. Joh. 17: 3, NW; Es. 11: 9.

[Fotnoter]