De krav vi må oppfylle for å få evig liv
1, 2. Hvilke spørsmål blir stilt alle dåpskandidater før de blir døpt i vann av Jehovas vitner?
FOREDRAGSHOLDEREN, et av Jehovas vitner, stilte i slutten av sitt foredrag om dåp følgende spørsmål til dem som skulle døpes: «1) Har du framfor Jehova Gud erkjent at du er en synder som trenger frelse, og har du overfor ham erkjent at denne frelse kommer fra ham, Faderen, ved hans Sønn, Jesus Kristus?» Etter at han hadde fått et bekreftende svar på dette, spurte han: «2) Har du på grunnlag av denne tro på Gud og på hans foranstaltning for frelse innvigd deg uforbeholdent til Gud for heretter å gjøre hans vilje slik han åpenbarer den for deg gjennom Kristus Jesus og gjennom Bibelen og ved den hellige ånds opplysning?» Etter at foredragsholderen også hadde fått et bekreftende svar på dette spørsmålet, sa han til dåpskandidatene at de nå med rette kunne bli døpt i vann ved en offentlig seremoni.
2 Jehovas vitner stiller alle dåpskandidater disse to spørsmålene, enten det er én eller to som skal døpes, eller det er flere tusen, slik det for eksempel var da 7136 mennesker ble døpt ved Jehovas vitners internasjonale stevne med mottoet «Guds vilje», som ble holdt i New York i juli 1958.
3. Hvilke spørsmål kan en med rette stille på bakgrunn av innholdet av disse to spørsmålene?
3 Etter å ha lest de to ovenstående spørsmål spør du kanskje: Hva er betydningen av vanndåpen slik den blir utført av Jehovas vitner, og hva oppnår en ved å la seg døpe? Hvordan erkjenner en framfor Jehova at en er en synder som trenger frelse? Og hvordan får en kjennskap til at frelsen kommer fra Jehova, Faderen, ved hans Sønn, Jesus Kristus? Hvordan innvier en seg uforbeholdent til Gud for å gjøre hans vilje, og hvordan blir Guds vilje åpenbart for en gjennom Jesus Kristus og gjennom Bibelen og ved den hellige ånds opplysning? Dette er spørsmål som en bør tenke alvorlig over, og for å få et sannferdig og tilfredsstillende svar på dem skal vi vende oss til Guds Ord, Bibelen, og se hva den har å si om dette emnet.
Betydningen av vanndåpen
4. a) Hvilken betydning hadde den dåp døperen Johannes døpte med? b) Hvordan var jødene blitt gjort oppmerksom på sin syndige tilstand, og hva skulle de offer de frambar hjelpe dem til å innse?
4 La oss til å begynne med se på betydningen av vanndåpen. Disippelen Lukas forteller at følgende fant sted om våren i år 29 e. Kr.: «I det femtende år av keiser Tiberius’ regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, . . . mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias’ sønn, i ørkenen; og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp [den dåp som var et symbol på anger, NW] til syndenes forlatelse.» (Luk. 3: 1—3) Døperen Johannes døpte angrende jøder. Det sies at hans dåp var «et symbol på anger til syndenes forlatelse». Lukas sier videre at Johannes oppfylte profeten Esaias’ ord, for han ’ryddet Herrens vei’. (Luk. 3: 4) Døperen Johannes var forløperen for ham ved hvem Gud skulle frelse alt kjød, nemlig Jesus Kristus. Jødene sto i et paktsforhold til Jehova Gud, og som hans utvalgte folk var de forpliktet til å holde hans lover og påbud. Ettersom de var syndere og født ufullkomne, overtrådte de de lover Jehova hadde gitt dem. I flere hundre år hadde den allmektige Gud gjort det klart for dem at de var syndere som trengte noen til å gjenløse dem fra deres falne tilstand. Gjennom sin profet Moses ga Gud dem en rekke lover og påbud som gjorde dem ettertrykkelig oppmerksom på at de var syndere, og at det måtte gjøres soning for deres synder. Gjennom Moses ga Jehova Gud Israels folk det påbud at det hvert år skulle holdes en soningsdag, og på denne dagen, den tiende dag i den sjuende måned, skulle det frambæres offer til soning for deres synder, og at frambæringen av disse offerne skulle fortsette til ’ubestemt tid’. Under denne årlige høytiden ble det jødiske folk minnet om sine synder og om nødvendigheten av å frambære dyreoffer til soning for disse syndene. Samtidig ble de klar over at blodet av okser og bukker aldri ville kunne bortta deres synder og gjøre dem fullkomne. Hvis det hadde vært tilfelle, ville frambæringen av disse dyreoffer ha opphørt. — Heb. 10: 4.
5. Hvorfor var det nødvendig for jødene å bli døpt med Johannes’ dåp?
5 I år 29 e. Kr. hadde jødene i flere hundre år hatt dette påbudet om å feire en soningsdag, men i løpet av den tiden hadde de vendt seg bort fra Gud og hadde til og med vært i fangenskap og var ikke lenger Guds uavhengige folk. Nå oppfordret døperen Johannes dem til å omvende seg og bli døpt for å få tilgivelse for sine synder mot Guds rettferdige lov. Ved å bli døpt av Johannes i Jordan-elven viste jødene at de angret sine synder mot Guds lov. De gjorde seg rede til å ta imot ham ved hvem Gud skulle frelse menneskeheten, nemlig Jesus.
6. Hvorfor forsto døperen Johannes ikke at det var nødvendig for Jesus å bli døpt?
6 Etter at døperen Johannes hadde døpt i om lag seks måneder, kom Jesus, som da var omkring 30 år gammel, til ham. Jesus ba Johannes om å døpe ham. Johannes undret seg imidlertid over hvorfor Jesus kom til ham for å bli døpt. Johannes visste at hans dåp var et symbol på anger over synder mot Guds lov, og han visste at Jesus ikke var et vanlig menneske, men at han var syndfri, for han sa senere: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh. 1: 29) Døperen Johannes sa derfor til Jesus: «Jeg trenger til å bli døpt av deg, og du kommer til meg?» Da svarte Jesus: «La det nå skje! for således sømmer det seg for oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje.» — Matt. 3: 14, 15.
7. a) Hva var betydningen av den dåp Johannes døpte Jesus med? b) Hvorfor symboliserte den dåp Jesu første etterfølgere ble døpt med på pinsedagen, det samme som Jesu dåp?
7 Hva var så betydningen av den dåp som Johannes døpte Jesus med? Den var ikke en dåp som var et symbol på anger over synder, for Jesus hadde ikke begått noen synd. Den var heller ikke et symbol på at Jesus innvigde sitt liv til Gud, for han var jøde og tilhørte en nasjon som allerede var innvigd til Gud, og som sto i et paktsforhold til ham. Jesu dåp i vann var derfor et symbol på noe annet. Den var et symbol på at han framstilte seg for Jehova for å gjøre det som var hans vilje på den tiden. Det vil si at Jesus framstilte seg for sin himmelske Far, Jehova Gud, for at han skulle bruke ham i forbindelse med «himlenes rike». Gud fant behag i at Jesus framstilte seg for ham på denne måten, og vi får vite at en røst fra himmelen sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» (Matt. 3: 17; Heb. 10: 5—7) Jesu første etterfølgere var jøder og tilhørte et folk som var innvigd til Jehova Gud, et folk som var satt til side for Gud, og som var forpliktet til å gjøre Guds vilje slik den kom til uttrykk i lovpakten. Bibelen viser at apostelen Peter på pinsedagen i år 33 e. Kr. oppfordret jøder til å la seg døpe i vann i «Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse» og bli Jesu Kristi disipler. (Ap. gj. 2: 37—41; Matt. 28: 19, 20) Det kan sies at de ved denne dåpen framstilte seg for Gud for å gjøre hans vilje som Jesu Kristi disipler. Da apostelen Paulus omkring år 52 e. Kr. kom til Efesos, døpte han noen disipler der i den Herre Jesu navn. (Ap. gj. 19: 4—6) Disse var tidligere blitt døpt med Johannes’ dåp, som var et symbol på anger. Ved denne nye dåpen innvigde disse omskårne troende seg imidlertid til Jehova for å gjøre hans vilje og følge hans påbud under den nye pakt. Ettersom de tilhørte et folk som var blitt forkastet av Jehova Gud, og som siden år 36 e. Kr. ikke lenger hadde hatt hans spesielle gunst, var deres dåp i Jesu navn en dåp som var et symbol på deres innvielse til Gud gjennom Kristus Jesus. — Dan. 9: 24—26.
8. a) Hvilken spesiell betydning fikk dåpen da den første ikke-jøde, Kornelius, ble døpt? b) Hva ble derfor nødvendig for alle som ønsket å bli kristne?
8 I og med at det gode budskap om Jesus ble forkynt for den første ikke-jøde, den italienske høvedsmannen Kornelius, i år 36 e. Kr., fikk vanndåpen en spesiell betydning. De ikke-jødiske eller hedenske folkeslag var ikke innvigd til Jehova, slik Israels folk hadde vært inntil år 36 e. Kr. De sto ikke som nasjon betraktet i et paktsforhold til himmelens og jordens Skaper. Da hedningene i år 36 e. Kr. fikk anledning til å nyte godt av Guds gunst, måtte de derfor først bestemme seg for å innvie seg til Gud for å gjøre hans vilje. De måtte be til Gud om å få en ren samvittighet. De måtte derfor innvie seg uforbeholdent til Gud, sette seg selv til side for å gjøre Guds vilje, og når de så var blitt døpt i vann, ville denne vanndåpen være et passende symbol på at de hadde dødd fra sin tidligere kurs i livet, og nå var blitt oppreist til liv igjen for å gjøre Guds vilje som Jesu Kristi disipler. Fra da av gikk de av hele sitt hjerte og sinn og av hele sin sjel og styrke inn for å gjøre Guds vilje og således innfri sitt innvielsesløfte. De hadde innvigd seg uforbeholdent til Gud, for at han skulle kunne bruke dem slik det behaget ham i samsvar med sitt Ord. Vanndåpen ble en passende offentlig tilkjennegivelse av en slik innvielse. Det er derfor nødvendig for en som kommer til troen, og som ønsker å oppnå den frelse som kommer fra Gud ved Jesus Kristus, å la seg døpe i vann. De som tror på Guds Ord og følger Guds påbud, får del i denne frelsen. — 1 Pet. 3: 21, NW.
Hvordan en kommer til den erkjennelse at en er en synder
9. Hvordan kommer en til den erkjennelsen at en er en synder som trenger frelse?
9 Hvordan kommer en så til den erkjennelse framfor Jehova, universets Gud, at en er en synder som trenger frelse ved Kristus? En trenger bare å slå opp i Guds Ord for å finne ut at en er født som et ufullkomment menneske, som en synder. Slå opp i Salmenes bok. Der leser vi: «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» (51: 7) Davids sønn Salomo sa også at «det er ikke noe menneske som ikke synder». (1 Kong. 8: 46) Apostelen Johannes skrev under inspirasjon: «Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.» (1 Joh. 1: 8) Synd er å forfeile målet for fullkommenhet. Våre første foreldre førte synd og død over oss ved å være ulydige mot Guds rettferdige og fullkomne lover. Det faktum at intet menneske fortsetter å leve evig, er et bevis for at alle mennesker er født i synd. For som apostelen Paulus sier: «Den lønn som synden gir, er døden.» — Rom. 6: 23.
10. Tror alle mennesker at de er født i synd, og at døden er en følge av synden? Begrunn svaret.
10 Det er mange mennesker i vår tid som ikke tror på disse bibelske sannheter. For de over 160 millioner buddhister som finnes i verden i dag, er ingen handling synd. Tanken om synd er ukjent for dem. Ifølge deres oppfatning er det bare en dårlig handling som fører til et dårlig resultat. For en buddhist er det derfor vanskelig å forstå hva synd resulterer i, eller å erkjenne at han er en synder. Mange millioner mennesker som tilhører forskjellige religioner, har den oppfatning at døden kommer fra Gud. En katolsk prest sa etter at en ung pike var blitt myrdet av sin bror, at Gud i virkeligheten hadde sagt til denne piken at grunnen til hennes død var at «jeg elsker deg og ønsker å få deg hjem til meg».
11. Hvordan finner vi fram til den rette erkjennelse av at vi er syndere?
11 For å kunne finne fram til den rette erkjennelse av at vi er syndere, er det nødvendig å lytte til Gud, menneskets Skaper, og være klar over at synd frambringer død, og at vi derfor må vende oss til Gud for å bli frelst. Etter at Gud hadde satt mennesket i Edens hage, sa Gud til ham: «Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mos. 2: 16, 17) Både Adam og Eva overtrådte denne lov som Gud hadde gitt dem, og ble derfor straffet med døden. Deres etterkommere, hele den menneskelige familie, ble født etter at Adam og Eva hadde syndet ved å være ulydige i Edens hage, og de ble således alle født i synd og dømt til døden. Apostelen Paulus forsto dette og sa: «For liksom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.» (1 Kor. 15: 22) Det er en kjensgjerning at menneskene dør, og det er derfor tydelig at menneskeslekten trenger frelse og utfrielse fra døden. Menneskene trenger å bli frelst fra de åndelige og fysiske følger av synd. Når en er blitt klar over dette, kan en med rette spørre: «Hvordan blir en klar over at frelsen kommer fra Faderen, Jehova, ved hans Sønn, Jesus Kristus?»
Jehovas frelse ved Kristus
12. Hva må en være klar over med hensyn til menneskenes frelse?
12 En kan forstå at frelsen kommer fra Jehova ved hans Sønn, Jesus Kristus, når en blir klar over hvor umulig det er for et ufullkomment menneske å tilveiebringe en løsepenge. Jehova sier følgende til menneskene: «Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden, både lave og høye, rike og fattige, alle til sammen! De som setter sin lit til sitt gods og roser seg av sin store rikdom . . . En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham.» (Sl. 49: 2, 3, 7, 8) Ved å vende seg til en annen kilde, til Guds visdom, og studere Guds sannhetsord, Bibelen, kan en få kjennskap til den frelse som kommer fra Jehova.
13, 14. Hva gjorde Jehova Gud med tanke på å kunne gjenløse menneskene?
13 Så snart Jehova oppdaget at Adam og Eva hadde vært ulydige mot hans lov i Eden, begynte han å treffe foranstaltninger for å gjenløse dette første menneskepars etterkommere. Han gjorde straks kjent at han ville frambringe en ætt som skulle knuse opphavsmannen til opprøret, nemlig Satan Djevelen, Jehovas store motstander. (1 Mos. 3: 15) Senere brukte han Israels folk til å danne forbilder som pekte fram til ham som skulle bli menneskehetens gjenløser, nemlig Kristus Jesus. Da Guds tjener Jakob velsignet sine 12 sønner, forutsa han den lovte rettferdiges komme. Til sin fjerde sønn, Juda, sa Jakob: «Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige.» (1 Mos. 49: 10) Ved sin profet Esaias sa Gud senere om sin lovte ætt: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid; [Jehovas], hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» — Es. 9: 6, 7.
14 Mange år etter at Esaias hadde uttalt disse inspirerte ordene, fikk Gud sin tjener Daniel til å nedskrive følgende om ham som skulle komme: «Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker.» (Dan. 9: 25) Etter at Jesus var kommet til jorden, og på mirakuløst vis var blitt født som et fullkomment barn av Josefs hustru; den jødiske jomfruen Maria, vokste han opp til manns modenhet. Han kom til døperen Johannes ved Jordan-elven, og under inspirasjon sa Johannes om Jesus: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» — Joh. 1: 29.
15. a) Hvordan vitnet Jesus om at han var menneskenes frelser? b) Hva sa apostlene Paulus og Johannes om dette?
15 Angående hensikten med sitt komme til jorden sa Jesus: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» (Matt. 20: 28) Apostelen Paulus bekrefter disse ordene av Jesus når han sier: «For det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle.» (1 Tim. 2: 5, 6) Apostelen Johannes sier om Jesus: «Vi har sett og vitner at Faderen har sendt sin Sønn til frelser for verden.» — 1 Joh. 4: 14.
16. Hvorfor har Jehova truffet slike foranstaltninger?
16 Det er Jehova Gud, menneskets Skaper, som har truffet denne enestående foranstaltning for menneskeheten. I hans Ord står det: «Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Gud legger stor kjærlighet for dagen. Han ønsker ikke engang at de ugudelige skal dø, men at de skal vende om fra sin ugudelighet. Ved Esekiel sier han: «Så sant jeg lever, sier Herren, [Jehova], jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever.» (Esek. 33: 11) Ved å studere Guds Ord, Guds åpenbarte sannhet, Bibelen, lærer en disse og mange andre ting.
En uforbeholden innvielse
17. Hvilken innstilling bør en ha når en er blitt klar over Guds foranstaltning for frelse?
17 Etter at en person har fått et grunnlag for en slik tro på Gud og hans foranstaltning for frelse ved hans Sønn, Kristus Jesus, ønsker han nå å få vite hva som er det neste skritt han må ta for å være sikker på å få nyte godt av Guds foranstaltning. En kan sammenligne dette med det ønske en person som har mottatt mange velsignelser, har om å gjøre noe til gjengjeld for å vise sin takknemlighet overfor sin velgjører. Salmisten følte det på denne måten og ga uttrykk for det med disse ordene: «Hvormed skal jeg gjengjelde [Jehova] alle hans velgjerninger imot meg? Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle [Jehovas] navn. Jeg vil holde for [Jehova] mine løfter, og det for hele hans folks øyne.» (Sal. 116: 12—14) En som erkjenner at han er en synder, og som vet at frelsen kommer fra Jehova ved hans Sønn, Kristus Jesus, studerer derfor Guds Ord for å finne ut hva som er Guds vilje for ham. Ved et slikt studium får han forståelse av at Gud krever visse ting av ham.
18. a) Hvilke krav viste Salomo at Gud stiller til dem som ønsker å oppnå evig liv? b) Hva oppmuntret Jesus menneskene til å gjøre?
18 Den vise kong Salomo oppsummerte hva Gud krever av dem som ønsker å få nyte godt av hans foranstaltninger for liv. Etter at han hadde omtalt forskjellige ting i livet som bare er tomhet, sier han til dem som ønsker å oppnå Guds godkjennelse: «Enden på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre. For hver gjerning vil Gud føre fram for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.» (Pred. 12: 13, 14) Hvis en ønsker å frykte den sanne Gud, Jehova, det vil si ha ærefrykt for ham, frykte for å mishage ham og søke å gjøre hans vilje, da vil en holde hans bud. I Guds Ord vil en få opplysning om hvilken handlemåte som behager Gud og viser at en ønsker å gjøre Guds vilje på Guds måte. Når en studerer Bibelen, vil en bli klar over at det ikke er en tung byrde å holde Guds bud. Jesus, menneskehetens gjenløser og den i hvis navn en blir døpt, sa til dem han oppfordret til å bli hans etterfølgere: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» — Matt. 11: 28—30.
19. Hvilken rolle spiller bønn i forbindelse med ens innvielse til Jehova?
19 En som er interessert i å sette seg selv til side for å gjøre Guds vilje, vil vende seg til Jehova i bønn gjennom Kristus Jesus og be om at Jehovas ånd må være med ham og gjennom Bibelen vise ham hva han må gjøre for å oppnå Jehovas gunst og velsignelse. I Bergprekenen kom Jesus med følgende oppfordring: «Be, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes opp for eder!» (Matt. 7: 7) Når en person er blitt klar over at Jehova ønsker at han skal sette seg selv til side for å gjøre hans vilje, bør han ta de nødvendige skritt for å bringe seg selv i en antagelig tilstand, slik at Jehova vil godta hans innvielse og vanndåp og handle med ham. La oss derfor vende oss til Guds Ord og finne ut hva han krever av dem som ønsker å behage ham.