Å gjøre seg kjent med Gud fører til evig fred
1. Når fikk Daniel et syn av Jehova, og hva så han i begynnelsen av synet?
OMKRING 60 år etter at Esekiel hadde sitt første syn av den herlige Vognstyrer, Jehova, fikk en annen mann, som også var i landflyktighet i Babylonia, et syn av Gud, universets Overherre. Han fikk dette synet om natten. I Daniel 7: 1—3 leser vi: «I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie; siden skrev han drømmen opp og fortalte dens hovedinnhold. Således lød Daniels fortelling: Jeg hadde et syn om natten, og i det syn så jeg hvorledes himmelens fire vinder brøt fram over det store hav. Og fire store dyr steg opp av havet, og alle var de forskjellige fra hverandre.» — Dan. 1: 1—7.
2. Hva var de fire dyrene et symbol på, og hva blir de symbolske dyrene dømt for av den høyeste Dommer?
2 Synet var profetisk. Daniel fikk av en som forklarte synet for ham, vite at de fire store dyrene representerte fire verdensmakter, som skulle følge etter hverandre på verdens politiske skueplass. Deres politiske herredømme over hele jorden begynte med herredømmet til Belsasars bestefar Nebukadnesar, som ødela Jerusalem i 607 f. Kr. Det skulle vare helt fram til den tid da Gud skulle opprette sitt lovte rike og ødelegge de dyrlignende politiske regjeringer på jorden. Disse verdensmaktene skulle bli dømt på grunnlag av sine gjerninger, og særlig på grunnlag av den måten de hadde behandlet Jehova Guds trofaste folk på. Jehova er den høyeste Dommer, universets Overherre. Daniel fikk se inn i den tiden da Gud skulle avsi og fullbyrde dommen over disse dyrlignende politiske verdensmaktene. Gud trådte fram som den høyeste Dommer. Hvordan så han ut i det syn Daniel fikk? Daniel sier:
3. Hvordan så den høyeste Dommer ut i det syn Daniel fikk?
3 «Mens jeg så på dette, ble det satt stoler fram [én for Jehova Gud og den andre sannsynligvis for hans Messias eller Kristus], og en gammel av dager satte seg; hans kledebon var hvitt som snø, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild. En strøm av ild fløt fram og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham; retten ble satt, og bøker ble åpnet.» — Dan. 7: 9, 10.
4. Hvem er det den høyeste Dommer kommer for å dømme i vår tid, og hva viser fargen på Dommerens hår og klær?
4 Jehova Gud, ’den gamle av dager’, blir her sett i en rettssal, og han kommer, ikke spesielt for å dømme Juda og Jerusalem, slik tilfellet var i Esekiels syn av den himmelske vognen, men for å dømme de politiske verdensmaktene på jorden. I dag vil det si den sjuende verdensmakt og levningene av de foregående seks verdensmakter. De verdensmakter som ble forbilledlig framstilt ved de fire, symbolske, store dyr som steg opp av havet, må få sin dom. Den høyeste Dommers visdom blir understreket ved at håret på hans hode er som «ren ull». Dette er helt i samsvar med det at han blir kalt ’den gamle av dager’. Han er i besittelse av all den visdom som har eksistert fra evig tid. Profeten Moses sa om ham i Salme 90: 2: «Fra evighet til evighet er du, Gud.» Den enestående rettferdighet som preger hans domsavsigelser, blir symbolsk framstilt ved at «hans kledebon var hvitt som snø». Hans klær ble ikke antent selv om «hans trone var ildsluer». Hans trone er på hjul, men den hviler ikke på en plattform, slik vognen i Esekiels syn gjorde. Hjulene på tronen var imidlertid «brennende ild». Dette var virkelig et herlig syn av Jehova Gud.
5. Hva antyder det at Dommerens trone og dens hjul var ild, og at en strøm av ild fløt fram?
5 Det at tronen og hjulene var ild, viser at en sviende dom er forestående. Det at «en strøm av ild fløt fram og gikk ut fra ham», er et varsel om denne dommen. Salme 97: 1—3 støtter denne tanken: «[Jehova] er blitt konge . . . rettferd og rett er hans trones grunnvoll. Ild går foran hans åsyn og setter hans fiender i brann rundt omkring.»
6. Hva antyder antallet av rettstjenere, og hvilket spørsmål oppstår derfor med hensyn til jordens nasjoner?
6 Den høyeste Dommer, den gamle av dager, har også mange rettstjenere. Deres antall kommer opp i mange millioner. Det at den høyeste Dommer har så mange tjenere, viser at det er mange spørsmål som må avgjøres både i himmelen og på jorden. Bare en som er allvis, vil kunne dømme rettferdig i alle disse spørsmålene og ikke treffe motstridende avgjørelser. I betraktning av det store antall engler som tjener ham, hva kan da alle de politiske maktene på jorden gjøre for å forhindre at hans dommer blir fullbyrdet, selv med en slik organisasjon som De forente nasjoner? Det er ingen tvil om at de vil bli ødelagt i nær framtid! Det skjøt riktignok et lite, men aggressivt horn opp av hodet på det fjerde symbolske dyr, men hva kan det gjøre? Ingenting, for Daniel sier videre:
7. Hva skjer med hornet og dyret som bærer det, og med de andre dyrene?
7 «Mens jeg så på dette, ble dyret drept for de store ords skyld som hornet talte, og dets kropp ble tilintetgjort og kastet i ilden for å brennes. De andre dyrs herredømme ble tatt fra dem; for deres levetid var fastsatt til tid og stund.» — Dan. 7: 11, 12.
8. Når vil «tid og stund» for de politiske levningene av verdensmaktene ende, og hva vil ødeleggelsen av de politiske elementene i denne ordning bety?
8 Den «tid og stund» de politiske levningene av disse tidligere verdensmaktene har fått til rådighet, ender i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. (Åpb. 16: 14—16) Hva vil det bety at alle de politiske elementene i det nåværende regjeringssystem blir ødelagt i Harmageddon? Det vil bety slutten på en epoke i menneskenes historie! Menneskene vil komme under et nytt styre. Hvem skal være menneskehetens nye hersker? Viser Daniels syn dette? Lytt til hva Daniel sier at han sa:
9. Hvem ser Daniel bli ført fram for Dommeren, og hva blir gitt ham?
9 «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» — Dan. 7: 13, 14.
10. Hva sier den som forklarer synet, angående overdragelsen av det herredømme som her blir billedlig framstilt?
10 En som viste seg for Daniel i synet, forklarte ham hva denne delen av synet betydde. Det er spennende å lese hans forklaring, som lød slik: «Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høyestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det.» — Dan. 7: 27.
11. a) Kan noen irettesette den høyeste Dommer fordi han framstiller de politiske verdensmakter som dyr og behandler dem som slike? b) Hvem gir han det nye herredømme?
11 Hvor mye forteller ikke Daniels syn oss om Gud, ’den Høyeste’! Han er høyere enn alle skapninger i himmelen og på jorden! Han er Dommer i den høyeste rettsinstans! Hele nasjoner, ja, alle nasjoner, må stå til regnskap overfor ham. Verdens herskere styrer i dag som før bare fordi Gud tillater det. Hvem på jorden kan irettesette ham, Dommeren, fordi han har framstilt de politiske verdensmakter som store dyr som stiger opp av det stormfulle hav? Når den høyeste Dommers tid er inne, vil han tilintetgjøre de dyrlignende politiske verdensmaktene og innføre et nytt styre over menneskeheten, et styre som er bedre enn noe menneskelig styre, for det er fullkomment og himmelsk og har sitt utspring hos Gud og ikke i et opprørt hav. Det er han som bestemmer hvem som skal utøve dette styre, for han er den himmelske Kilde til alt rettferdig styre på jorden. Han gir sin Messias, Kristus, og hans trofaste etterfølgere i oppdrag å styre, og de vil sammen styre til Guds ære og til evig velsignelse for menneskeheten.
Det syn en av Messias’ etterfølgere fikk
12. a) Når ble «Menneskesønnen» framstilt for menneskene på jorden, og hva hørte apostelen Johannes ham si i Jerusalem? b) Hva lot «Menneskesønnen» Johannes få se flere år senere?
12 For 1900 år siden ble Messias framstilt for menneskene som «Menneskesønnen». (Matt. 16: 13—16; 25: 31) Om høsten i år 29 e. Kr. ble fiskeren Johannes, Sebedeus’ sønn, en etterfølger av Messias eller den salvede, noe som senere førte til at han ble en av hans 12 apostler. I sin beretning om Jesu Kristi liv gjenga apostelen Johannes mye av det Messias sa. Ifølge Johannes 14: 9 sa Messias Jesus følgende i Jerusalem mens Johannes hørte på: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» Også mens Jesus var i kjødet som «Menneskesønnen», gjenspeilte han til fullkommenhet sin himmelske Fars, Jehova Guds, egenskaper. Som et fullkomment menneske på jorden hjalp Messias ved sin forkynnelse, sine gjerninger og sin livsførsel menneskene til å bli bedre kjent med Gud. Omkring 63 år etter at Messias Jesus hadde lidt offerdøden for menneskeheten, ga han imidlertid apostelen Johannes en åpenbaring. Johannes fikk se et syn av Jehova Gud som ikke noe menneske før ham hadde sett. Da Johannes så dette synet, var det som om han steg rett inn i himmelen.
13, 14. a) Hvordan ble Gud framstilt i det synet Johannes fikk? b) Hvem så Johannes på troner omkring Guds trone, og hvilke andre skapninger befant seg rundt tronen?
13 På oppfordring går Johannes inn gjennom en ’åpnet dør’ som han ser i himmelen. Han får ikke noe forbud mot å fortelle hva han ser, og uselvisk som han er, forteller han oss derfor om sitt syn. Han skriver: «Straks var jeg bortrykt i ånden, og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen. Og han som satt der, var å se til liksom jaspis og sarder-stein, og det var en regnbue rundt omkring tronen, å se til liksom en smaragd. Og rundt omkring tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær, med gullkroner på sine hoder. Og fra tronen går det ut lyn og røster og tordener, og foran tronen brenner sju ildfakler, som er de sju Guds ånder. Og foran tronen er det liksom et glasshav, likt krystall.
14 «Og midt for tronen og rundt om tronen er det fire livsvesener, fulle av øyne for og bak. Og det første livsvesen er likt en løve, og det annet livsvesen er likt en okse, og det tredje livsvesen har et åsyn som et menneske, og det fjerde livsvesen er likt en flygende ørn. Og de fire livsvesener har, hver især av dem, seks vinger; rundt omkring og innenfor er de fulle av øyne; og de holder ikke opp dag eller natt med å si: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer!» — Åpb. 4: 1—8.
15. a) Hvorfor kunne Johannes med rette senere si at «Gud er lys»? b) Hvorfor er det passende å framstille Guds hellighet i et slikt strålende lys?
15 I apostelen Johannes’ øyne skinte Jehova Gud som en edelstein, som en jaspis og en sarder-stein. Det som Johannes skrev om Gud et par år senere, var sant i bokstavelig forstand, nemlig: «Gud er lys, og det er intet mørke i ham.» (1 Joh. 1: 5) Det var ikke noe i likhet med solflekker som formørket Guds strålende herlighet. Det er meget passende at den Evige blir framstilt i et slikt rent lys, og at de alltid våkende livsvesenene foran ham sier: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer!» Ordet hellig betegner en slik strålende, ren og plettfri tilstand. Gud er fullstendig hellig, en trefoldig hellighet. Vanhellige skapninger får aldri komme i hans nærhet. Stråleglansen fra hans herlige skikkelse er vakkert formet som en regnbue, som er som en smaragd, «rundt omkring tronen».
16. Hvordan blir det vist i synet at de som sitter på troner, ikke er for opphøyde til å tilbe den hellige Gud?
16 Også de som blir gjort til konger i himmelen, tilber den hellige Gud, for apostelen Johannes sier: «Og når livsvesenene gir ham som sitter på tronen, ham som lever i all evighet, pris og ære og takk, da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!» — Åpb. 4: 9—11.
La oss gjøre oss bedre kjent med Gud
17, 18. a) Hva blir Jehovas vitner i likhet med Job utfordrende oppfordret til av mennesker som kritiserer dem, og hva kan vi gjøre med en slik utfordring? b) Hvordan kan vi gjøre vår tilbedelse av Gud til en del av vårt daglige liv?
17 Ja, dette er den Gud de som kritiserer Jehovas vitner, utfordrende oppfordrer dem til å gjøre seg kjent med, hvis de kan. De er lik den dømmesyke temanitten Elifas, som utfordret Job og sa at han måtte forlike seg med Gud midt i sine lidelser. (Job 22: 1, 21) Som Jehovas vitner kan vi i vår tid ta denne utfordringen for det den er. Det har aldri vært en mer beleilig tid til å gjøre seg kjent med den evige Gud, den Gud som har navnet Jehova, den Allmektige. Vi har allerede gjort oss kjent med ham til en viss grad. Det hadde Job også, men Gud lot ham bli bedre kjent med seg, og Job følte seg derfor tilskyndt til å si: «Bare hva ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg; men nå har mitt øye sett deg. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.» (Job 42: 5, 6) Vi kan likeledes nå gjøre oss bedre kjent med Gud.
18 Menneskene har aldri hatt bedre anledning til å forstå Guds Ord enn de har nå. Som følge av dette kan vi øke vår verdsettelse av Gud. Vi kan be til ham med mer nøyaktig kunnskap. Vi kan mer tillitsfullt stole på ham, for det er nesten som om vi ser ham, selv om han er usynlig. På denne måten kan vi gjøre vår tilbedelse av den eneste Gud som bør tilbes, til en del av vårt daglige liv.
19. Hva vil det bety for oss å gjøre oss kjent med Gud, og hva vil komme til oss når vi gjør det?
19 Vi vil i sannhet oppnå fred hvis vi gjør oss kjent med Gud. Denne fred vil ikke være en slik overfladisk fred som den verden har, men en sann fred, som ikke vil bli truet når denne krigsherjede tingenes ordning i nær framtid blir fjernet. Vi ønsker å stå i et fredelig og vennskapelig forhold til Gud, selv om verden hater ham. Vi ønsker å være mennesker som Gud er av god vilje overfor. (Luk. 2: 14, NW) Hvis vi nå blir Guds «mennesker av god vilje», vil ’gode ting komme til oss’ fra Gud. Gode ting vil komme til oss både nå, da menneskene i verden opplever så mye ondt, og i Guds lovte, nye tingenes ordning, hvor vi for alltid skal få nyte godt av hans godhet.