Oppfyll Guds krav om lydighet
«Hør på min røst! Så vil jeg være eders Gud, og I skal være mitt folk, og I skal vandre på alle de veier jeg byder eder, så det må gå eder vel.» — Jer. 7: 23.
1. a) Hvilken innstilling har folk i vår tid til lydighet? b) Hva har det ført til?
LYDIGHET kan sammenlignes med en sjelden juvél. Det er en egenskap som det er vanskelig å finne. De forskjellige lands styremakter har prøvd mange ting for å framelske denne ønskverdige egenskapen hos sine undersåtter. Lovens håndhevere innser at frykt og makt ikke skaper lovlydige borgere. Religiøse organisasjoner erfarer stor ulydighet blant sine hjorder. Uansett geografisk beliggenhet, økonomisk stilling og sosial status viser det seg at hjemmet er blitt et sted hvor det eksisterer et spent forhold, hvor stemningen er på bristepunktet, hvor de unge mangler respekt for de eldre, og hvor kjærligheten sakte, men sikkert kommer i bakgrunnen. Når vi trenger til bunns i denne alvorlige situasjonen, ser vi at det hele har med lydighet å gjøre. Kvinnene er blitt irritert over å måtte underordne seg under sin ektemann, for det har betydd at de har måttet være lydige hustruer. Lydigheten mot Gud er blitt skjøvet i bakgrunnen av menneskelagde teorier, og det i en slik utstrekning at det store flertall av menneskene ikke vet hva Gud krever av dem.
2, 3. Hva førte menneskenes ulydighet til fra begynnelsen av, og hvordan er situasjonen nå?
2 Ulydighet er ikke noe nytt. Ulydigheten har gjort seg gjeldende nesten like lenge som det har vært mennesker på jorden. I Romerne 5: 19 kan vi lese om hvordan ulydigheten gjorde sitt inntog: «De mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet.» Helt fra det tidspunkt da Adam ble ulydig, og opp gjennom historien har ulydigheten tiltatt blant menneskene i en slik utstrekning at mennesker som har vært lydige mot Gud, har skilt seg ut fra de andre. Bibelen nevner noen av disse i Hebreerne, kapittel 11. I vers 8 sies det om en av dem, Abraham: «Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt.» Et annet menneske som skilte seg ut ved sin lydighet, Jesus, sa at det ville komme en tid da ’lovløsheten skulle tilta og kjærligheten kjølne hos de fleste’. (Matt. 24: 12, NW) Det ser ut til at den tiden nå er langt fremskreden.
3 I nesten 6000 år har ulydigheten tiltatt og etter hvert antatt slike dimensjoner at den kan sammenlignes med det forurensede vannet og den forurensede luften. Skjødesløse mennesker fortsetter å forurense vannet og luften med uønskede avfallsstoffer, og likevel klager de over at disse livsnødvendigheter har en så dårlig kvalitet. Helt siden det første opprør og fram til i dag har menneskene forsømt den rene tilbedelse og fortsatt å være ulydige, både som følge av sine nedarvede, syndige tilbøyeligheter og som følge av at de med fullt forsett har ønsket å handle uavhengig.
4. a) Definer lydighet. b) Hvilken forbindelse har frykt med det å vise lydighet mot Gud?
4 Ordet «lydighet» defineres slik i en ordbok: «Det å være lydig; underdanighet.» «Å adlyde» blir definert som å «rette seg etter (en annens vilje, et påbud o. lign.); vise lydighet mot, lystre». Bibelen sier det på denne måten: «Enden på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre.» (Pred. 12: 13) Noen vil innvende mot at en skal adlyde Gud av frykt. Men vi adlyder naturlovene, for eksempel lovene vedrørende tyngdekraften. Hver eneste dag i vårt korte liv har vi stor respekt for denne kraften, og vi våger ikke å ignorere den. Vi adlyder tyngdelovene som en del av vårt liv og godtar dem. Du hører aldri noen klage over at de må gjøre det. Det er ikke desto mindre strenge og krevende lover. Hvis vi forstår Guds krav like godt som vi forstår tyngdekraften, vil vi få erfare sannheten i Salme 112: 1: «Salig er den mann som frykter [Jehova], som har sin store lyst i hans bud.»
5. Hvordan understreket dommeren Samuel betydningen av lydighet?
5 Jehova Gud krever lydighet av sitt folk. Han lot dommeren Samuel si til den ulydige kong Saul: «Lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer; for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet [Jehovas] ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.» (1 Sam. 15: 22, 23) Gud krevde lydighet av israelittene. (5 Mos. 10: 12, 13) Jesus var lydig. (Heb. 5: 8) Apostlene var lydige. (Ap. gj. 5: 29) Tusenvis av trofaste tjenere for Gud har vært lydige mot ham under alle slags forhold.
6. Hvilke spørsmål kan en stille med hensyn til lydighet?
6 Hvor har så lydighet sitt utspring? Vil det å være lydig si det samme for en kristen som for et barn, nemlig å gjøre det en blir bedt om av en som har større myndighet enn en selv? Er lydighet en egenskap som bare de kristne er i besittelse av? Kan en virkelig vise lydighet i denne ’lovløse’ generasjon, når alle mennesker er født i synd? (Matt. 24: 12, NW) Guds Ord gir oss svar på disse spørsmålene, samtidig som det gir oss trosstyrkende veiledning.
7. a) Forklar hva Paulus redegjør for i Romerne 2: 8—11. b) Hvor kommer ifølge Romerne 6: 17 lydighet mot Gud fra?
7 Slå opp i Romerne, kapittel 5 og 6. Der redegjør apostelen Paulus for emnet «lydighet». Skulle de kristne være lydige mot den lov som var blitt gitt israelittene, og som mange hadde holdt fast ved i lang tid, eller skulle de være lydige mot nåden eller den ufortjente godhet fra Gud, som var blitt skaffet til veie gjennom den foranstaltning som hjelper menneskene til å bli lydige mot Gud, det vil si, Jehovas ordning med gjenløsningsofferet ved Kristus Jesus? I dag må alle mennesker ta stilling til hvorvidt de ønsker å adlyde Gud eller å følge den ulydige, lovløse mengden i denne tingenes ordning. Det er ikke bare et spørsmål om å velge mellom Guds gamle lovpakt og hans nye pakt. Det er et spørsmål om å være lydig mot sannheten fra Gud. Legg merke til hva det sies i Romerne 2: 8—11: «Men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme. Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker; men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker. For Gud gjør ikke forskjell på folk.» Men hva er det som tilskynder et menneske til å være lydig mot Jehova av egen fri vilje? Romerne 6: 17 hjelper oss til å forstå dette: «Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nå av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!»
Lydighet av hjertet
8. Hvorfor bør en ikke frykte for å være lydig mot Gud?
8 Lydigheten kommer følgelig fra hjertet. For de kristne er det ikke tale om å bli tvunget til å følge visse regler eller forskrifter. Salme 112: 1 sier: «Salig er den mann som frykter [Jehova], som har sin store lyst i hans bud.» Og Salme 119: 33, 34 sier: «Lær meg, [Jehova], dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden. Lær meg! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.» Hvis vi fyller hjertet med den visdom som nå er tilgjengelig i Jehovas Ord, og fortsetter å ta til oss av den føde som det utgjør, må det resultere i vekst. En slik kunnskap fyller det rette slags hjerte med verdsettelse og fører til villig lydighet.
9. a) Nevn noen av de fysiske lover som gjør seg gjeldende omkring oss. b) Hva betyr de for oss?
9 Innen kjemien er det visse lover som gjør seg gjeldende på en bestemt måte og framkaller visse forandringer, og menneskene kjenner disse lovene. Oksygen framkaller rust på jern og får et tre som har falt, til å råtne. Oksygen må til for at vi skal kunne puste. Plantene frigir oksygen, som mennesker og dyr innånder. De får oksygen fra luften. Fiskene får oksygen som vannet har absorbert fra luften, eller som er blitt frigitt av grønne planter som vokser i vannet. Innåndet oksygen blir tatt opp av hemoglobinet i blodet og ført gjennom kroppen. Vevene blir sakte tilført oksygen, og det blir produsert varme for kroppen. Disse prosessene har vært der helt siden Jehova satte dem i gang, men vi må foreta undersøkelser for å oppdage dem og sette oss inn i hvordan de virker på oss, før vi fullt ut kan samarbeide. Når vi drar full nytte av disse tingene, vil vi oppnå større tilfredshet og lykke. Disse reglene blir ikke forandret for å passe mennesker som kanskje er for dovne eller for sta til å følge dem. Nei, menneskene må forandre seg for å følge de fastsatte prinsipper for hvordan skapningen virker. Lydighet mot disse reglene betyr i virkeligheten liv både for mottageren og giveren. Lydighet kan derfor ikke være noe negativt, men må være et positivt gode for dem som forstår de hensiktsmessige prosesser som er i virksomhet.
10. Hva er det som går forut for lydighet mot Gud, og hvor kan vi finne de nødvendige beviser?
10 Det er lett å se at en for å være lydig mot Gud må bli overbevist om at Gud er til og er interessert i dem som ønsker å tjene ham. Når vi ser litt nærmere på det synlige skaperverk omkring oss, forstår vi snart det. Bare en ualminnelig intelligent person med en lang rekke kvalifikasjoner kunne frambringe de utallige ting som vi finner på jorden. Bibelens profetier, som er historie skrevet på forhånd, beviser også at Gud er til. Overalt i skaperverket finner en langt flere beviser for Guds eksistens enn egentlig nødvendig. — Es. 45: 18; Rom. 1: 20; Sl. 19: 2—5; Es. 40: 26.
11. Hva er den enkelte forpliktet til med hensyn til Bibelen?
11 Bibelen er Jehovas Ord, og den enkelte er forpliktet til å bevise at den er Guds autentiske, inspirerte meddelelsesmiddel. Trass i alle de ubegrunnede påstander om at Bibelen er selvmotsigende, er den en harmonisk bok som gir et klart bilde av Guds hensikter og av hva Gud venter av menneskene. Når vi samholder Bibelen med manuskripter, landområder, kulturgjenstander og andre arkeologiske funn som er blitt gjort, blir sannheten i Bibelens beretning bekreftet. (Se «All Scripture Is Inspired of God and Beneficial», side 331.)
12, 13. Hvordan understreket Esras nødvendigheten av å være lydig mot Gud? Hva førte det til?
12 Bibelen inneholder eksempler på mennesker som var lydige mot Jehovas ønsker. Esras’ bok understreker lydighet flere ganger i den beretning som forteller om at de landflyktige jøder vendte tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge templet og gjenreise byen. I Esras 7: 10 står det: «For Esras hadde satt sin hu til å granske [Jehovas] lov og gjøre etter den og til å lære folk lov og rett i Israel.» Her var en mann som ikke ville stole på menneskers visdom eller styrke, men som trofast var lydig mot Jehovas ord og så hen til Jehova for å få beskyttelse. Da Esras var klar til å begynne på den lange reisen til Jerusalem, sa han: «Jeg unnså meg for å be kongen om krigsmakt og hestfolk til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Gud holder sin hånd over alle dem som søker ham, og lar det gå dem vel, men hans makt og hans vrede er over alle dem som forlater ham.» — Esras 8: 22.
13 Jehova beskyttet Esras og den lille gruppen som sammen med ham fraktet en stor skatt tilbake til Jerusalem. «Vår Gud holdt sin hånd over oss og fridde oss underveis fra fiender og folk som lå i bakhold mot oss.» (Esras 8: 31) Da Esras kom til Jerusalem, overga han gullet, sølvet og tempelkarene til prestene der og kongens befalinger til stattholderne.
14, 15. Hva kan vi lære av den måten Esras handlet på da han kom tilbake til Jerusalem?
14 Så fikk Esras vite at disse landflyktige jøder, som nå hadde bodd i Jerusalem i om lag 69 år, innbefattet deres ledere, som hadde vendt tilbake tidligere, ikke hadde vært lydige mot Jehovas befalinger. De hadde giftet seg med folk fra fem av de sju folkeslag som Jehova hadde påbudt dem å holde seg atskilt fra. (5 Mos. 7: 1—4; Esras 9: 1, 2) Esras sa i en sønderknust ånd: «Min Gud! Jeg skammer meg og blues for å løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud! For våre misgjerninger er vokst oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen.» — Esras 9: 6.
15 Denne samme ydmyke mannen hadde håpet på velsignelser fra Jehova nå da tingene gikk så godt. Som han sa: «Men nå er for et lite øyeblikk nåde blitt oss til del fra [Jehova] vår Gud, så han har levnet og frelst en rest av oss og gitt oss et fotfeste på sitt hellige sted, for at vår Gud kunne la våre øyne lyse og gi oss litt ny livskraft i vår trelldom. Men, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud.» (Esras 9: 8, 10) Esras gikk straks til handling for å ordne opp i tingene. Han satte denne saken på førsteplassen i sitt liv helt til det igjen ble vist lydighet mot Guds lov.
16. a) Fortell hvordan Jesus så på lydighet. b) Hvordan reagerte apostlene på Jesu lære hva dette angikk?
16 Jesus Kristus var en meget saktmodig og ydmyk mann. (Matt. 11: 29) Han oppmuntret hele tiden andre til å være lydige. Han gjorde det både i ord og i gjerning. Ja, i Hebreerne 5: 8, 9 leser vi: «Således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led, og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham.» Paulus forklarer hvor ivrige apostlene noen år senere var etter å understreke betydningen av lydighet. «Vi omstyrter tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen.» — 2 Kor. 10: 5, 6.
17. Bør vi betrakte lydighet mot Gud som en byrde?
17 Skulle dette være vanskelig? Er det som om en kommer i fengsel når en bestemmer seg for å tjene Gud? Menneskene får det til å se slik ut på grunn av alle de regler og forskrifter de lager. På grunn av menneskenes tendens til å lage regler for alt mulig og på grunn av deres stadig nyere metoder for analysering av de historiske vitnesbyrd er det mange som har veket bort fra Guds Ords enkle lære og ikke lenger viser lydighet av hjertet, (Sl. 119: 11, 12; Rom. 6: 17) Første Johannes 5: 2—4 kommer inn på problemene og viser hva som er løsningen: «På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder hans bud. For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge. For alt det som er født av Gud, seirer over verden; og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.»
18, 19. Hva er viktigere for oss enn noe annet, og hvilke urette synspunkter må vi være på vakt mot?
18 Når vi tjener vår Gud, Jehova, er det å ha en slik kjærlig hengivenhet derfor viktigere enn noe annet. Det er noe vi må ha når vi bygger opp vår tro og bestreber oss på å bevare den for alltid. Vi tjener ikke fordi denne gamle ordning bare har en kort tid igjen, eller fordi en annen ufullkommen, syndig skapning holder øye med oss. (Tit. 3: 3—6) Hvis vi er lydige mot Gud fordi vi elsker ham, vil vi glede oss over å kunne arbeide sammen med våre kristne brødre.
19 Tenk over dette: Hvis du skynder deg å tjene Gud fordi du plutselig blir oppmerksom på at det er kort tid igjen, hva vil du da gjøre når denne gamle ordning er borte og tusener av år ligger foran deg? Hvis du holder Guds bud fordi et annet menneske hele tiden oppfordrer deg til å gå på møtene, studere og forkynne Ordet, hva vil du da gjøre når vedkommende slutter med å mase på deg, eller når det blir spørsmål om å gjøre noe av hjertet? Hvis du nidkjært bruker mye tid i forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike og stadig tenker på at du må «ha timene dine», hva vil du da gjøre hvis du ikke lenger skulle rapportere? Mange brødre har overlevd mange års forfølgelse, da de måtte arbeide under jorden. Det viktigste for dem i den tiden var å bevare troen, ikke å rapportere, og Jehova velsignet dem. Hvis det er noe annet enn kjærlig hengivenhet som driver deg til å tilbe Gud, bør du granske ditt motiv nøye under Guds Ords avslørende kraft.
20. a) Hvor kan vi finne eksempler og råd som vil hjelpe oss til å bevare likevekten? b) Er det vanskelig å tjene Gud? Hva viste Jesus?
20 Tenk tilbake på de første kristne, på apostlene. Disse trofaste brødrene fikk opplæring av Jesus Kristus. Tiden var kostbar da også. Deres arbeid var presserende av mange grunner, og de viste at de forsto det. Men de hadde det aldri så travelt at de ikke kunne vise hverandre kjærlighet. Deres måte å tilbe Gud på var enkel. Den var ikke blitt gjort komplisert av moderne metoder for transport eller kommunikasjon. Hvorfor skulle vi la presset fra denne vanvittige ordning forandre tingene? Vi bruker den samme bibel, tilber den samme Gud og følger den samme leder, Kristus Jesus. Det at det i denne verden er blitt så populært med forskjellige mekaniske innretninger som skal være tidsbesparende og øke effektiviteten, innretninger som må brukes i samsvar med bestemte forskrifter og krever lydighet av millioner, betyr ikke at vi som kristne er nødt til å la oss belemre med slike ting. Kristus Jesus er vårt fullkomne eksempel. Han viste hvilken vei vi må gå. Han sa: «For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» — Matt. 11: 30.
21. Hva bør vi derfor først og fremst være interessert i, og hvordan kan vi framelske en slik innstilling hos andre?
21 Hvis vi har et sterkt ønske om å tjene Jehova med kjærlig hengivenhet, vil vi være ivrige etter å bevare en sterk tro ved regelmessig å ta til oss åndelig føde. Når vi underviser andre, vil vi bevise de ting vi lærer dem, ut fra Bibelen. Etter hvert som det blir gjort framskritt og lydigheten mot Gud kommer mer i forgrunnen, vil den komme fra hjertet. (Heb. 4: 11, 12) Legg merke til hvordan Paulus viser hvor nødvendig det er at vårt motiv er kjærlig hengivenhet: «Han. . . skal betale enhver etter hans gjerninger: dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme . . . For Gud gjør ikke forskjell på folk.» (Rom. 2: 6—11) Mekanisk utstyr bør tjene menneskene hvis det skal være til hjelp for dem. De kristne bør derfor betrakte slikt utstyr som en tjener og ikke la seg nedtynge av å stelle med slike ting og oppfylle forskjellige krav i tilknytning til dem.
La kjærlighet være drivkraften
22, 23. Hva er det rette motiv for å vise lydighet?
22 Vi kan illustrere dette. En vogn er et transportmiddel, men den går ikke av seg selv. For at den skal kunne komme noe sted, må en hest, en okse eller noe annet brukes til å dra eller skyve den. Uten en slik kraft er vognen et verdiløst kjøretøy. Som kristne må vi la oss drive av kjærlig hengivenhet overfor Jehova, og en slik hengivenhet kommer til uttrykk i et sterkt ønske om å gjøre hans vilje. Vi har kanskje behov for at noen på en kjærlig måte trekker oss med eller skyver oss i gang på lydighetens vei, men det vil ikke være rimelig av en kristen Ordets tjener å vente at noen skal gjøre det hver gang han bør overvære et bibelsk møte eller ta del i en eller annen grein av den kristne tjeneste. Vi må la oss tilskynde av et indre ønske. Vi ønsker å tjene Jehova. Det blir selve livet for oss. I stedet for å bli irritert når det kreves lydighet, bør vi være takknemlige for å få veiledning. Det vil føre til at vi kommer nærmere vår himmelske Far.
23 Husk det som står i Salme 112: 1: «Salig er den mann som frykter [Jehova], som har sin store lyst i hans bud.» En slik person vil ikke bli uvirksom eller likegyldig. Han har bestemt seg for å tjene Jehova for bestandig og under alle forhold. Denne tilskyndelse kommer ikke fra mennesker, uansett hvilket press de kan øve, eller hvilke fristelser de kan komme med. Den kommer fra Jehova, gjennom hans Ord og ved hans ånd.
24, 25. Hvilke fordeler er det ved å være lydig mot Gud og fri for menneskelagde regler?
24 Fordelene ved å følge en slik handlemåte er så mange at de ikke kan telles. Den gjør det mulig for folk å være seg selv. Den krever ikke at de skal forandre sin sanne personlighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, og rette seg etter hva deres sneversynte medmennesker liker eller ikke liker. Som følge av dette blir menighetene fargerike og preget av variasjon. Deres medlemmer er mennesker som ikke er redd for å vise sitt eget, sanne jeg. En av de ting som er så sjarmerende ved små barn, er at de ikke er redd for hva andre skal mene om dem. Jesus elsket barna og deres måte å være på. I Matteus 19: 13, 14 leser vi: «Da bar de små barn til ham, for at han skulle legge sine hender på dem og be; men disiplene truet dem. Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til meg! for himlenes rike hører sådanne til.»
25 Tenk på hvor mange forskjellige mennesker det er rundt omkring på jorden i dag. De er forskjellige på mange måter. De har forskjellige vaner og skikker. De gjør tingene på forskjellige måter og i forskjellig tempo. Jehova Gud lar dem ikke desto mindre få lære sannheten å kjenne og tjene ham. Hvorfor skulle du så prøve å måle din bror med et menneskelaget mål og gjøre ham lik alle andre? Et typisk eksempel på hvordan menneskene prøver å få alle til å være like, har vi i det som skjer når en ny mote feier over verden, for så plutselig å bli erstattet av en annen mote. Kommersielle elementer i denne ordning tjener store penger fordi de stoler på sin evne til å undertrykke den enkeltes personlighet og få folk til å følge mengden.
26, 27. a) Tilber de kristne Gud på samme måte? Hvordan er det likevel rom for variasjon i Guds menighet? b) Hvilke andre spørsmål har tilknytning til dette emnet?
26 Det er ikke noen fare for at noe slikt skal skje med en som er lydig mot Gud. Sanne Ordets tjenere utfører riktignok sitt arbeid på samme måte, men det er stor variasjon i den enkeltes uttrykksmåte, verdsettelse, grad av framskritt mot modenhet, evner, bakgrunn og besluttsomhet. Alt dette bidrar til at de kristne gleder seg over å komme sammen.
27 Les grundig beretningen om de trofaste menn som er omtalt i beretningen i Hebreerne, kapittel 11. De hadde én ting til felles — sin tro på Jehova. Men som enkeltpersoner var de svært ulike, og deres liv artet seg ikke på samme måte. Se på de menn som ble brukt til å nedskrive Bibelen. Det var trofaste og lydige menn, men de var på mange måter forskjellige. Hvis Jehova ikke bare tillater slike mennesker å tjene ham, men til og med oppfordrer dem til å gjøre det, hvorfor skulle da vi prøve å lage roboter av mennesker som ønsker å tjene Gud i vår tid? Peter sa at de kristne skulle være som «frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere». (1 Pet. 2: 16) Hvordan virker disse sannheter i vårt liv som Ordets tjenere som lærer lydighet mot Gud? Hvilken innvirkning har de på foreldre som underviser sine barn? Hvordan passer menigheten inn i bildet? Har disse tingene noen betydning for en hustrus forhold til sin mann? Og hvordan blir det når en arbeider under de forskjellige styreformer i denne tingenes ordning? Vi bør ha disse spørsmålene i tankene når vi studerer den neste artikkelen, «Lydighetens ønskverdige vei».
[Bilde på side 556]
«Lydighet er bedre enn slaktoffer,» sa dommeren Samuel til kong Saul, som ikke oppfylte Guds krav om lydighet
[Bilde på side 560]
En som virkelig elsker Jehova, trenger ikke stadige oppfordringer fra andre for å være aktiv i tjenesten for Gud