Hvordan kan kvinnen vise respekt for for mannens lederstilling?
MENNESKET ble skapt i Guds bilde. (1 Mos. 1: 26) Ettersom Gud er «ånd», er det innlysende at det ikke kunne være noen fysisk likhet mellom Gud og mennesker. (Joh. 4: 24) Det var snarere slik at mennesket ble skapt med moralske egenskaper som lignet Guds — kjærlighet og rettferdighet, makt og visdom — og dette hevet ham høyt over dyrene. Derfor kan mennesket verdsette og glede seg over de samme ting som Gud verdsetter og gleder seg over. Dette innbefatter skjønnhet, kunst, evnen til å tale og tenke og lignende prosesser som er knyttet til sinnet og hjertet.
Både mannen og kvinnen ble skapt med disse egenskapene. Men kvinnen har ikke den samme stilling som mannen. Bibelen sier: «Han [mannen] er Guds bilde og ære; men kvinnen er mannens ære.» (1 Kor. 11: 7) Hvorfor sier ikke dette skriftstedet at også kvinnen er Guds «bilde»?
Vi bør huske at mannen ble skapt først og var en stund alene, som den eneste som var Guds bilde. Kvinnen ble dannet av noe fra mannen og skulle være lydig mot ham. Kvinnens stilling kan derfor ikke gjenspeile den stilling Gud har som overhode for sine skapninger, og det er denne stilling som overhode som blir drøftet i 1 Korintierne, kapittel 11. Jehova Gud er ikke underlagt noen. I motsetning til kvinnen har ikke mannen noe menneskelig overhode når det gjelder ting som har med hans hustru og barn å gjøre. I denne henseende er det følgelig bare han som er «Guds bilde». I andre henseender har selvfølgelig kvinnen en andel i å gjenspeile de enestående egenskaper som Gud er i besittelse av.
Den kjensgjerning at kvinnen er underlagt mannen, nedverdiger henne ikke. Dette framgår av at hun omtales som «mannens ære». En som er nedverdiget og lavtstående, enten det er en mann eller en kvinne, kan ikke være til virkelig ære for noen. Men en som har en opphøyd stilling, en som er kjent for sin gode oppførsel og sine beundringsverdige egenskaper, er virkelig en ære for sine omgangsfeller.
Som «mannens ære» både kan og bør kvinnen opphøye den mer ansvarlige stilling mannen innehar som «Guds bilde og ære». Hennes mann burde kunne prise henne som den gode hustru som er nevnt i Ordspråkene: «Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.» — Ordspr. 31: 29.
Ved å underordne seg under sin mann
For å kunne være mannens «ære» må en kvinne vise virkelig respekt for hans stilling som overhode. Selv om hennes ektemann ikke er en trofast tilbeder av Jehova, må hun underordne seg under ham og støtte de avgjørelser han treffer som familiens overhode. Hun bør ha en rosverdig oppførsel og vise at hun virkelig gjør ære på sin mann. Dette er i samsvar med det rådet som blir gitt av apostelen Peter: «Likså I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, når de ser for sine øyne eders rene ferd i frykt. Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebon, men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.» — 1 Pet. 3: 1—4.
Når en kristen kvinne underordner seg, bør hun legge for dagen «en saktmodig og stille ånd». Dette betyr at hun ikke må være aggressiv, men rolig og likevektig under alle forhold. Hennes hjerte bør få henne til å underordne seg under sin mann, sitt overhode, på rette måte. Dette var tilfelle med Abrahams hustru Sara. Peter sier: «For således prydet og fordum de hellige kvinner seg, de som satte sitt håp til Gud, og de underordnet seg under sine egne menn, liksom Sara var Abraham lydig og kalte ham herre.» (1 Pet. 3: 5, 6) Sara kalte sin mann herre, ikke bare høyt slik at andre kunne høre det, men også «ved seg selv». — 1 Mos. 18: 12, eldre norsk overs.
Hvis en kristen kvinne skal være som Sara, kan hun naturligvis ikke gjøre noe som er i strid med Guds vilje. Grunnen til det er at hun er underlagt Guds og Kristi lov, som er den høyeste lov. Hvis hennes manns «lov» er i strid med den sanne tilbedelse, vil hun i likhet med apostlene i det første århundre e. Kr. «lyde Gud mer enn mennesker». (Ap. gj. 5: 29) På alle andre områder vil hun naturligvis underordne seg under sin mann på en eksemplarisk måte.
Ved å tildekke sitt hode
Det er tider da en kristen kvinne bruker et ytre tegn for å vise at hun anerkjenner mannens lederstilling. Dette er i de tilfelle da hun må utføre plikter i forbindelse med tilbedelsen som normalt ville ha blitt utført av hennes mann eller en annen mann. Grunnlaget for dette finner vi i 1 Korintierne 11: 4—6: «Hver mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, vanærer sitt hode; men hver kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket. For hvis en kvinne ikke tildekker seg, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av seg håret, da la henne tildekke seg.»
I familiekretsen er ektemannen og faren Guds representant overfor sin hustru og sine barn. Det er derfor han som skal ta ledelsen i anliggender som har med tilbedelsen å gjøre. Hvis mannen er vantro, vil dette ansvaret falle på hustruen. Dersom en kristen kvinne ber høyt på vegne av seg selv og andre eller leder et bibelstudium med barna eller med andre i sin manns nærvær, bør hun med rette bære et hodeplagg. Ved å gjøre det viser hun at hun erkjenner at hun utfører oppgaven i sin manns sted.
Ettersom hun er bemyndiget av Gud til å undervise barna (Ordspr. 1: 8; 6: 20; se til sammenligning 2 Timoteus 1: 5; 3: 14, 15), vil hun vanligvis ikke ha noe på hodet når hennes mann ikke er til stede. Det kan imidlertid være at en sønn i familien er en innvigd, døpt tjener for Jehova Gud. I et slikt tilfelle bør moren ha noe på hodet hvis hun ber høyt på vegne av en gruppe i hans nærvær eller leder et bibelstudium med ham og de andre barna. Grunnen til dette er at sønnen er et medlem av den kristne menighet, og som sådan burde han bli undervist av de mannlige medlemmene av den kristne menighet. (1 Tim. 2: 12) Hvis hans far hadde vært troende, ville sønnen ha fått slik undervisning av ham. I dette tilfellet vil derfor morens hodeplagg være et tegn på at hun handler på vegne av sin mann og/eller på vegne av mannlige medlemmer av menigheten. I andre familieanliggender kan imidlertid moren utøve myndighet over sin sønn uten å bære et hodeplagg.
I Jehovas kristne vitners menigheter kan det oppstå situasjoner da det blir nødvendig at kvinner tildekker sitt hode. Det kan være at ikke noe døpt, mannlig vitne er til stede på et menighetsmøte (noe som vanligvis bare skjer i små menigheter eller grupper). Det vil da være nødvendig at et døpt, kvinnelig vitne ber eller leder møtet. Som en erkjennelse av at hun gjør noe som vanligvis ville blitt utført av en mann, vil hun ha et plagg på hodet. Det hender at kristne kvinner må tolke et bibelsk foredrag eller lese opp avsnittene i et hjelpemiddel til bibelstudium som blir brukt ved et menighetsmøte. Kvinner som utfører slike oppgaver, leder ikke møtet, og det er heller ikke slik at de underviser. Det er derfor ikke nødvendig at de har noe på hodet. Noen kristne kvinner vil kanskje likevel gjøre det for sin samvittighets skyld. Det er selvfølgelig ikke noe galt i det.
Mannlige vitner må bli undervist av menn i menigheten. Apostelen Paulus skrev til Timoteus: «Jeg tillater ikke en kvinne å være lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet.» (1 Tim. 2: 12) Men både menn og kvinner kan være med på å undervise utenforstående. Jesus ga jo sine etterfølgere dette oppdrag: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Slike framtidige disipler ville selvfølgelig innbefatte både menn og kvinner. Ettersom både menn og kvinner er forpliktet til å ta del i dette forkynnelses- og undervisningsarbeidet, trenger ikke en kvinne å bære et hodeplagg når hun snakker med andre om Guds Ord i nærvær av et mannlig vitne for Jehova. Men hvis hun ønsker å gjøre det for sin samvittighets skyld, er det i orden.
Situasjonen er noe annerledes når et bibelstudium regelmessig blir ledet i et hjem og det er et døpt, mannlig vitne til stede. Dette er en på forhånd avtalt undervisningstime, hvor den som leder studiet, presiderer. Når et døpt, mannlig vitne er til stede, kommer det inn under menigheten. Hvis et kvinnelig vitne av en eller annen grunn leder et slikt studium, vil det være riktig av henne å bære et hodeplagg for på den måten å vise at det egentlig var det mannlige vitnet som skulle ha gitt den bibelske undervisning under disse omstendigheter.
Kristne kvinner har en god grunn til å passe på å bære et hodeplagg når situasjonen gjør det nødvendig. Som apostelen Paulus påpekte, gjør de dette «for englenes skyld». (1 Kor. 11: 10) Ja, kristne kvinner har det privilegium å sette et godt eksempel for englene, som lojalt underordner seg under Jehova Gud og hans regjerende konge, Jesus Kristus. Dette betyr ikke at englene lærer av det eksempel som kristne kvinner setter. Millioner av engler underordnet seg lojalt under Gud lenge før mennesket ble skapt, og de fortsetter å gjøre det. Men på samme måte som vi blir oppmuntret av det gode eksempel som andre troende setter, gleder englene seg når de ser kvinner som har det rette syn på spørsmålet om lederskap.
Hvor sterkt burde ikke dette oppmuntre kristne kvinner til å fortsette å vise den rette respekt for den lederstilling mannen har fått i Jehovas ordning!