Den viktige rolle Kristus Jesus har i forbindelse med Guds hensikter
APOSTELEN Paulus skrev under inspirasjon til de kristne i Korint i Hellas i det første århundre: «For så mange som Guds løfter er, i ham [Kristus Jesus] har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen.» — 2 Kor 1: 20.
På hvilken måte har alle Guds løfter sitt «ja» i Kristus Jesus og «ved ham sitt amen»? Svaret på disse spørsmålene hjelper oss til å forstå hvilken viktig plass Kristus Jesus fyller i forbindelse med Guds måte å utøve sitt overherredømme på.
Det behaget Jehova Gud å gi sin førstefødte Sønn en nøkkelstilling i forbindelse med gjennomføringen av alle sine hensikter. Alle Guds løfter som er nedskrevet i Bibelen, har sitt «ja» i Kristus Jesus fordi det er ved ham — ved det han var som menneske, og ved det han gjorde — alle disse løftene blir oppfylt. Romerne 15: 8 sier at «Kristus er blitt en tjener» for Israels folk «for å stadfeste løftene til fedrene». Ved hjelp av sin Sønn har Gud ryddet av veien enhver mulig grunn til tvil eller usikkerhet i sinnet til dem som tjener Ham og setter sitt håp til Hans løfter.
Ved ham har de sitt «amen»
Dette gjelder ikke bare de løfter og profetier Jesus oppfylte mens han var her på jorden som menneske. Det han gjorde, utgjør også en garanti for at alle Guds løfter om framtidige velsignelser vil bli oppfylt. Hvordan kunne Jesus innta en slik nøkkelposisjon? Hvorfor var det han gjorde her på jorden, av en slik avgjørende betydning? Grunnen var at han tilveiebrakte det juridiske grunnlag for at Jehova Gud kunne oppfylle sine løfter og innføre de lovte velsignelser. Jehova Gud, som er en hellig, rettferdig og rettvis Gud, ordnet det slik at hans Sønn tilveiebrakte dette juridiske grunnlag ved å gi sitt menneskeliv som en løsepenge for syndige mennesker. Dette var den faktor som måtte til for at Gud skulle kunne handle med ufullkomne mennesker og slette ut deres synder på et rettferdig grunnlag. (Se Romerne 3: 23—26.) Det betyr at gjenopprettelsen av rettferdige forhold på jorden i en ny ordning, de dødes oppstandelse, det at synd og ufullkommenhet blir fjernet, og det at menneskene oppnår fullkommenhet, sunnhet og evig liv, alt sammen er mulig på grunn av det Jesus gjorde mens han var på jorden.
Det er også på grunn av dette at Guds løfter ’ved ham [Kristus Jesus] får sitt amen’. Ordet «amen» betyr «visselig», «sannelig», «sannhet». En som bruker dette ordet, erklærer ved hjelp av det at det som er blitt sagt (eller som kommer til å bli sagt), er sikkert, og viser at han godkjenner det og helhjertet støtter det som noe sannferdig. Jesus Kristus kalles selv «amen, det troverdige og sanndrue vitne». (Åpb. 3: 14) Det er ved ham Gud overfor oss bekrefter og garanterer at alle Hans løfter er sanne og vil bli oppfylt. På grunn av Jesu person og den gjerning han gjorde, blir det gitt virkelig kraft til det «amen» vi sier til Gud i slutten av våre bønner — bønner som blir bedt ’i Jesu navn’. — 1 Kor. 14: 16; Joh. 14: 13, 14.
Ja, vi bør spørre oss selv: Hvordan ville det ha vært hvis Guds Sønn ikke hadde kommet til jorden og var blitt født som et fullkomment menneske, hvis han ikke hadde tjent som det «troverdige og sanndrue vitne» om Guds hensikter, og hvis han ikke hadde bevart sin ulastelighet overfor Gud under Satans angrep og dødd en offerdød på torturpelen? Hvor stor betydning ville da vårt «amen» i slutten av våre bønner ha hatt? Hvordan ville vårt forhold til Gud og vår stilling innfor ham ha vært hvis det ikke var for Kristi Jesu gjenløsningsoffer, som gjør at vi kan få tilgivelse for våre synder? Hvordan skulle vi ha kunnet nærme oss Gud hvis det ikke var for det? Kunne vi ha hatt håp om evig liv i en rettferdig, ny ordning hvis ikke Gud hadde «gitt fullgodt bevis [garanti, NW] for alle ved å oppreise ham [Kristus Jesus] fra de døde»? — Ap. gj. 17: 31.
Hele fylden bor i ham — hvordan?
For et ideelt valg Gud traff da han tok ut sin førstefødte Sønn til dette oppdraget! Da Sønnens liv ble overført til jorden, slik at han kunne bli unnfanget og født som et fullkomment menneske, hadde han allerede tjent Gud trofast i lang tid, tydeligvis i millioner av år. Han hadde nemlig vært hos sin Far helt fra begynnelsen av skapelsen og var «den førstefødte framfor enhver skapning». (Kol. 1: 15; Joh. 1: 1, 2) Alt annet som er skapt — engler, stjerner, solen, månen, jorden, havet, landjorden, trærne, plantene, blomstene, skapningene i havet, fuglene, landdyrene og mennesket selv — ble skapt gjennom ham. Som Paulus skriver: «Han er også før alle andre ting, og ved hjelp av ham ble alle andre ting til . . . Han er begynnelsen, den førstefødte fra de døde, for at han skulle bli den som er først i alle ting, for Gud fant det godt at hele fylden skulle bo i ham, og gjennom ham la alle andre ting bli forlikt med seg igjen ved å skape fred gjennom det blod han utgjøt på torturpelen, enten det nå er de ting som er på jorden, eller de ting som er i himlene.» (Kol 1: 16—20, NW) Hva betyr det at «Gud fant det godt at hele fylden skulle bo i» Kristus Jesus? Hva er denne ’fylde’ som finnes i Guds Sønn?
Apostelen klargjør dette selv når han senere sier at «i ham bor hele guddommens fylde legemlig». (Kol. 2: 9) Apostelen Johannes hjelper oss også til å få en klarere forståelse av dette når han skriver at «Ordet [Jesus i hans førmenneskelige tilværelse] ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far — full av nåde og sannhet. For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde; for loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus». — Joh. 1: 14, 16, 17.
Ja, Jesus var så fylt med kunnskap og med sin Fars guddommelige egenskaper — foruten at han hadde det fulle mål av Guds ånds frukt — at han kunne si at «den som har sett meg, har sett Faderen». (Joh. 14: 9) Men ikke nok med det. I og med at Gud har gjort Jesus til den hvorved alle hans hensikter blir realisert, den som alle profetiene får sin fulle mening og betydning gjennom, kan det sies at «alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede» i Jesus. (Kol. 2: 2, 3) Uten at vi lærer alt det Guds Ord sier om Guds Sønn, kan vi aldri få full forståelse av Bibelen og dens profetier, av Guds vilje og hensikt.
Det er gjennom Jesus at Guds løfter har fått en bestemt form; ved sitt livsløp gjorde Jesus Kristus disse løftene til en realitet; de var ikke lenger bare ord. «Hele guddommens fylde» bor derfor i sannhet «legemlig» i ham. Han var noe mer enn et symbol eller et forbilde på noe som skulle komme. Han var ikke noen skygge, et forbilde på Messias, men virkeligheten. Han var ikke noen forbilledlig yppersteprest. Han var i ett og alt den som var blitt forbilledlig framstilt. Som apostelen sier om foranstaltningene under lovpakten, som ble gitt gjennom Moses: «Disse ting er en skygge av det som skulle komme, men legemet [saken selv, UO] hører Kristus til.» (Kol. 2: 16, 17) Ja, ’hele fylden bor i ham’ også på den måten at Gud har gitt sin Sønn makt til å fullføre Guds hensikt. Den oppstandne Kristus Jesus kunne derfor si til sine disipler: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» (Matt. 28: 18) Han er gjort til «hodet for all makt og myndighet» for at han skal herske som konge i Guds nye, rettferdige ordning. (Kol. 2: 10) Han er Guds «livets Hovedformidler», og det er bare takket være den gudgitte måten han administrerer sitt gjenløsningsoffers livgivende goder på, vi kan oppnå evig liv. — Ap. gj. 3: 15, NW.
I betraktning av at Kristus Jesus spiller en så viktig rolle i forbindelse med Guds hensikter, kan ingen påstå at han overdrev da han sa: «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) Har du gått inn for å lære så mye som mulig om Guds Sønn? Viser du at du ønsker å dra nytte av de goder han kan bringe deg? Gir du ham den ære han har krav på, ved fullstendig og villig å følge hans ledelse i det daglige liv? Baserer du hele ditt håp for framtiden på den foranstaltning Gud har truffet gjennom ham som livets Hovedformidler? Gjør det nå, slik at du kan få av hans fylde, «og det nåde over nåde» fra Jehova Gud, Kristi Jesu Far. — Joh. 1: 16.