Du kan legge av dine røykevaner

HVORFOR røyker millioner av mennesker når det finnes overveldende beviser for at det er skadelig for helsen? Hvorfor sier så mange at de ønsker å slutte å røyke, men fortsetter likevel? Som det ble sagt i et av de siste numrene av bladet Science World, er det fordi røyking er «vanedannende». Trass i økningen i antallet av røykere finnes det imidlertid en gruppe mennesker som ikke røyker, som har vært i stand til å legge av sine røykevaner.

Disse menneskene er Jehovas vitner. Bladet Courier, som kommer ut i Evansville i Indiana, sa i en rapport om et stevne som vitnene holdt i denne byen: «Det må ha vært første gang i stadionets historie at mellom 6000 og 7000 mennesker fylte dets sitteplasser uten at en røyksky skjulte taleren.»

Hvorfor er det vanlig å se at Jehovas vitner ikke røyker? Er det fordi at de som blir Jehovas vitner, aldri har vært henfalne til tobakk?

Nei, det er det ikke. De som blir Jehovas vitner, er helt alminnelige mennesker, om hvem bladet The Guardian Weekly sa: «To av tre menn er røykere, mens bare én av fire kvinner er det.» Det er derfor rimelig å trekke den slutning at omkring den samme prosent av Jehovas vitner en gang har vært røykere.

Var det lett for disse titusener av vitner å slutte å røyke? Hvordan greide de det? Hvis du ønsker å legge av dine røykevaner, kan deres opplevelser være til hjelp for deg.

Ikke like vanskelig for alle å slutte

Ikke alle har det like vanskelig når de skal forsøke å slutte å røyke. Noen røyker forholdsvis lite; de røyker hovedsakelig for selskaps skyld. Ifølge en undersøkelse var det således 10, 2 millioner amerikanere som sluttet å røyke i løpet av en periode på fire år. De fleste av disse var kanskje mennesker som ikke fant det spesielt vanskelig å slutte.

Et typisk eksempel på en av disse røykerne er den Harvard-studenten som etter å ha vært en forholdsvis måteholden røyker i flere år, bestemte seg for å legge av denne urene vanen. Han kastet simpelthen sine sigaretter og har aldri røykt siden. Det var forholdsvis lett for ham; han merket ikke noe spesielt ubehag og følte senere liten, hvis i det hele tatt noen, trang til å røyke. Men det skal innrømmes at det ikke er likt for alle.

En tidligere røyker fra Saskatchewan i Canada sier: «For meg var det en ubeskrivelig vanskelig affære å rense kroppen min for nikotin. Undertiden følte jeg meg helt tett i brystet; det var som om musklene slo knute. . . . Undertiden var det så vanskelig at jeg trodde jeg skulle dø.» En storrøyker fra West Virginia sa at da han sluttet å røyke, var han så syk og svak at han lå til sengs i to dager. Det er ikke uvanlig at de som slutter å røyke, føler et slikt ubehag og blir syke når de slutter å tilføre kroppen nikotin. De som ønsker å legge av sine røykevaner, bør være klar over dette.

En kamp og en seier

Du har kanskje kjempet i mange år for å slutte å røyke, men uten hell, og du føler deg kanskje svært mismodig på grunn av dette. Gi ikke opp! Andre som har vært like henfalne til nikotin, har greid å slutte.

En 56 år gammel lege og kirurg sa nylig: «Jeg husker den dagen jeg sluttet. Det var mandag den 15. mai 1950 i Santa Barbara i California. Opplevelsen har gitt meg selvtillit. Like siden da har jeg når jeg har stått overfor problemer eller vanskelige situasjoner, sagt til meg selv: ’Når du greide å slutte å røyke, kan du også greie dette.’ Ettersom jeg så ofte hadde kommet til kort når jeg hadde forsøkt å slutte å røyke, var den seier jeg vant, så betydningsfull for meg.

Hver gang jeg hadde bestemt meg for å slutte, endte det med at jeg gjennomsøkte huset for å finne noen sigarettstumper. Eller jeg kledde på meg om kvelden og gikk ut og kjøpte sigaretter. Etterpå var jeg ergerlig på meg selv fordi jeg hadde kommet til kort igjen.

Omtrent på denne tiden begynte jeg å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Jeg forsto snart at mine røykevaner ikke harmonerte med det jeg lærte. Likevel fortsatte jeg å røyke. Under møtene snek jeg meg ut for å ta en sigarett. ’Hvor tåpelig,’ tenkte jeg, ’at en voksen mann sniker seg ut som en liten gutt for å røyke i smug.’ Jeg kunne simpelthen ikke fortsette å leve som en hykler på denne måten. Ettersom jeg var overbevist om at Jehovas vitner hadde sannheten fra Guds Ord, forsto jeg at jeg måtte treffe et valg; enten måtte jeg gi opp tobakken, eller også måtte jeg gi opp sannheten.

Jeg husker den søndagen i 1950. Som vanlig røykte jeg i pausen mellom møtene. Den samme kvelden slapp jeg opp for sigaretter, og jeg sverget på at jeg aldri mer ville bringe sigaretter inn i huset. Jeg hadde imidlertid sigaretter på mitt kontor i byen. Da jeg kom dit neste morgen, fant jeg noen der. Jeg røykte dem og var ferdig omkring klokken 11. Men jeg hadde bestemt meg for at jeg aldri ville røyke mer, og det har jeg heller ikke gjort.»

Stol på Jehova

Denne legen overså ikke betydningen av bønn. (Sl. 55: 23) Med den sanne Guds, Jehovas, hjelp kan også du legge av dine røykevaner. Apostelen Paulus sa: «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» (Fil. 4: 13) Det en mann som hadde begynt å røyke som seksåring i Sør-Dakota, opplevde, viser hvordan denne kraften fra Jehova Gud er tilstrekkelig til å hjelpe en til å legge av sine røykevaner. Han fortalte nylig:

«Jeg røykte to pakker sigaretter om dagen og en kasse med 50 sigarer i uken. Mine hender og tenner, min pust, ja, hele meg, var gjennomsyret av nikotin. Jeg kunne ikke spise et måltid mat uten å stoppe opp for å røyke en sigarett. Det siste jeg gjorde før jeg la meg til å sove, var å røyke. Jeg våknet midt på natten for å røyke, og det første jeg gjorde om morgenen, var å røyke.

Min mor var bekymret for meg. Da jeg var omkring 21 år gammel, veddet hun 1000 dollar på at jeg ikke kunne holde opp å røyke i to dager. Jeg sa til henne at jeg ikke ønsket å holde opp, og at jeg ikke hadde til hensikt å gi opp noe som jeg hadde så mye glede av.

Senere begynte jeg å gå på Jehovas vitners møter, og jeg ble klar over at hvis jeg ønsket å behage Gud og hans folk, måtte jeg slutte å røyke. Men jeg kunne ikke. Jeg kom stadig til kort. Jeg husker at jeg snakket med et vitne om det. Han spurte: ’Har du bedt Gud om hjelp?’ Jeg sa til ham at det hadde jeg.

Han spurte: ’Når ber du?’ Jeg svarte at det gjorde jeg om kvelden før jeg gikk i seng, og om morgenen når jeg sto opp. Og når jeg var blitt svak og hadde tatt en røyk, pleide jeg å si til Jehova at jeg var lei meg for det jeg hadde gjort.

Han sa: ’Er ikke det øyeblikk du rekker hånden ut etter en sigarett, det tidspunkt da du virkelig trenger Guds hjelp? Det er da du skulle be Jehova om å styrke deg!’

Fra da av var det det jeg gjorde, og Jehova styrket meg. Det lyktes meg å slutte å røyke, selv om jeg følte trang til tobakk i flere år etterpå.»

Akkurat som en narkoman utvikler et «behov» for narkotika, utvikler en røyker et «behov» for nikotin. Når det har gått en stund uten at han har røykt, begynner han å føle seg uvel, og hvis det går for lang tid, kan han til og med plutselig begynne å kaldsvette. Det er derfor en nytelse for en røyker å røyke på grunn av den lindring det gir, og det kan bli en hard kamp å gi opp røykingen. Noe som viser dette, er tilfellet med en ung kvinne som vokste opp i Danmark og nå bor i New York. Hun begynte å røyke da hun var 14 år gammel, og sluttet den 28. november 1970. Hun hadde i mange måneder forsøkt å slutte flere ganger, men hver gang fikk hun tilbakefall. Hun sier:

«Jeg ba til Jehova, men var ikke helt ærlig. Jeg sa til ham at jeg ikke likte å røyke og derfor ønsket å slutte. Men saken var at jeg likte det. Til slutt innrømmet jeg i bønn til Jehova at jeg virkelig likte å røyke, men at jeg ønsket å slutte for å behage ham. Ved å fortsette å tenke på å gjøre det som behaget Gud, lyktes det meg til slutt å legge av denne vanen.»

Det kan gjøres

Hvis du er redd for at du ikke vil være i stand til å slutte å røyke, bør du vite at det er du ikke alene om. En husmor i Brooklyn som røykte tre-fire pakker sigaretter om dagen, hadde det på samme måten. Hun hadde fortsatt å røyke til tross for at hun var blitt døpt av Jehovas vitner i 1968. Hun sier:

«En dag sa min mann til meg: ’Hvorfor slutter du ikke å røyke?’ Jeg svarte hissig: ’Hvordan kan du be meg om noe slikt? Du ber meg i virkeligheten om å gi avkall på det som er selve livet mitt.’ Da jeg ble klar over hva jeg hadde sagt, ble jeg skamfull og sjokkert over meg selv. Jeg visste at jeg ikke hyklersk kunne fortsette å hevde at jeg var et vitne, og samtidig fortsette å røyke. Dagen etter sa jeg til min mann at jeg ville slutte å røyke — men først om en måned, den siste lørdagen i februar 1971.

Den lørdagen røykte jeg hele dagen og kvelden. Neste uke var et mareritt. Jeg ristet på hendene. Jeg gråt nesten ustanselig. Jeg var syk; trangen til å røyke var nesten uutholdelig. Men jeg hadde bestemt meg, og med Jehovas hjelp holdt jeg ut. Jeg er nå overbevist om at de som ikke greier å slutte å røyke, simpelthen ikke virkelig ønsker å gjøre det. De er fortsatt mer glad i å røyke enn de er i Jehova.»

Hvis du virkelig elsker Jehova Gud, kan du legge av dine røykevaner. I denne forbindelse er det interessant å merke seg hva en som bor i Synanon, en koloni i California hvor narkomane og alkoholikere blir behandlet, og hvor røyking ble forbudt i 1970, sier: «Hvis vi, samfunnets utskudd, kan slutte å røyke, må også ansvarlige mennesker der ute i den såkalte fornuftige verden, som holder på å ta livet av seg selv med det farligste av alle stoffer [tobakk], kunne ta opp kampen.»

Vis at du virkelig elsker Jehova og hans rettferdige prinsipper. Frigjør deg fra tobakkens slaveri og slutt å røyke nå! Du kan gjøre det.