Hvordan rikdom vinnes for jordens nye Konge
«En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.» — Ordspr. 14: 35.
1. Hvem la ordene om å hogge ned fienden i munnen på kongen i den profetiske lignelsen?
«MEN disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!» Disse ordene av kongen burde ha inngytt frykt i dem som de var rettet til! Men hvem sa dette? Det var en mann som de fleste mennesker kanskje aldri ville tro kunne komme med en slik streng befaling. Han la disse ordene i munnen på den kongen han fortalte om i en lignelse eller profetisk illustrasjon. Men det var i virkeligheten hans egne ord, ettersom kongen i lignelsen var et bilde på ham selv. — Luk. 19: 27.
2. a) Hvilken by var Jesus på vei til på det tidspunkt, og i forbindelse med hvilken begivenhet? b) Hvilken profeti angående Jerusalem kom Jesus med da han stanset på Oljeberget?
2 Jesus Kristus var på dette tidspunkt i byen Jeriko, som lå omkring 23 kilometer nordøst for Jerusalem. Det var om våren, i begynnelsen av måneden nisan i år 33 e. Kr. Jesus hadde gått over Jordan-elven og kommet til Jeriko, hvor han stanset og overnattet. Han var på vei til Jerusalem for å ri i triumf inn i den hellige by søndag den 9. nisan, fem dager før jødenes påske. Det var under dette inntoget at han stanset sammen med sine disipler på den siden av Oljeberget som vender mot Jerusalem, og gråt over byen og sa: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. For de dager skal komme over deg da dine fiender skal kaste en voll opp om deg og kringsette deg og trenge deg fra alle sider, og slå deg til jorden og dine barn i deg, og ikke levne stein på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.» — Luk. 19: 41—44.
3. Når fant det blodbadet sted som Jesus hadde forutsagt, og hva førte det til?
3 Beskrev Jesus med disse ordene hvordan kongen i den profetiske lignelsen ville la sine fiender bli hogd ned fordi de ikke ville ha ham som konge? Det viste seg at byen Jerusalem ikke ønsket Jesus Kristus velkommen som Konge da han red inn i den i triumf. Fem dager senere, på påskedagen, sørget Jesu fiender i Jerusalem for at han ble henrettet på en pel utenfor byens murer på samme måte som en forbannet forbryter. De kom med kraftige innvendinger da den romerske landshøvding Pontius Pilatus satte en innskrift på pelen, hvor det på hebraisk, latin og gresk sto: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» (Joh. 19: 17—22) De ville ikke at den mannen, som de hadde anklaget for å ha spottet deres Gud og gjort opprør mot Romerriket, skulle omtales som deres Konge. Da de 33 år senere selv gjorde opprør mot Roma, var det ikke fordi de ville ha Jesus som sin Messias eller Konge, men på grunn av sine egne messianske ambisjoner. I det femte året etter at opprøret mot Roma begynte, kom det fryktelige blodbadet som Jesus hadde forutsagt. Romernes beleiring og ødeleggelse av Jerusalem førte til at 1 100 000 opprørske jøder mistet livet. Bare 97 000 overlevde og ble ført i fangenskap.
4. a) Hva var nedslaktningen i Jerusalem et forbilde på? b) Hva kan vi gjøre nå for å bli spart i den kommende nedslaktning?
4 Etter at Jerusalem og byens tempel var blitt ødelagt av romerne i år 70 e. Kr., tvang ikke Jesus Kristus de overlevende jøder, hverken i Palestina eller noe annet sted på jorden, til å godta ham som konge. Romerriket fortsatte å ha herredømme over Palestina i flere hundre år. Det er derfor tydelig at de hedenske romeres nedslaktning av de antikristne jøder i Jerusalem i år 70 e. Kr. bare var et forbilde på en nedslaktning i større målestokk, i verdensomfattende målestokk, som skulle finne sted når han kom annen gang, nemlig nedslaktningen av alle dem på jorden som ikke ønsket at Jesus Kristus skulle være jordens nye Konge. Den tid vil derfor komme — og den er meget nær — da den oppstandne, herliggjorte Jesus Kristus som en oppfyllelse av sin lignelse vil befale sine himmelske engler å føre hans fiender på jorden fram for ham og hogge dem ned som uforsonlige fiender av hans rike. Dette viser at vi i dag lever i en farlig tid, og at vi må finne ut om vi er fiender av hans rike eller ikke. Hvis vi stiller oss på den rette side nå, kan vi bli spart under den kommende massenedslaktning.
Lignelsen
5, 6. Hva ventet Jesu disipler at Jesus ville gjøre når han kom til Jerusalem, og hvorfor fortalte han dem denne lignelsen?
5 Hvis vi ønsker å få hjelp til å ta det rette standpunkt nå, gjør vi vel i å studere hele denne lignelsen, som Jesus Kristus fortalte i Jeriko tidlig på våren i år 33, og finne ut hva den betyr. Jesus hadde avlagt et besøk i hjemmet til overtolleren i Jeriko, og denne foraktede mannen, som het Sakkeus, hadde da begynt å tro på Jesus som jødenes Messias eller Kristus. (Luk. 19: 1—10) Fordi Jesus var på vei opp til Jerusalem, trodde hans disipler at han kom til å erklære at han var Messias, når han kom til Jerusalem, og at han ville gjenopprette Israels folks rike og frata det romerske imperium makten i landet. For å befri disiplene for denne feilaktige oppfatningen fortalte Jesus Kristus denne lignelsen og viste dem derved at det ville gå lang tid før hans rike kom.
6 Om dette leser vi: «Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulle komme til syne. Han sa da: En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.» — Luk. 19: 11, 12.
7. a) Hvordan viste Jesus i lignelsen at det å sikre seg kongemakten var noe som ville kreve lang tid? b) I hvilken forstand var Jesus i sannhet «en mann av høy byrd»?
7 På denne måten lot Jesus disiplene forstå at han ennå ikke hadde fått kongemakten, men at han måtte foreta en lang reise for å skaffe seg den. I betraktning av at det var forholdsvis tidkrevende å reise for 1900 år siden, viste Jesu ord om en reise til et sted langt borte og tilbake igjen at det skulle gå lang tid. Jesus skulle ikke reise til et sted som lå så nær som Jerusalem, bare 23 kilometer fra Jeriko, for å sikre seg den kongemakt han hadde rett til på grunn av sin høye byrd. (Luk. 19: 12) Selv om Jesus bare hadde vært tømmermann i Nasaret, var han i sannhet «en mann av høy byrd». Han var en kjødelig etterkommer av kong David, som hadde gjort Jerusalem til sin hovedstad. Han hadde derfor rett til å arve Davids rike og herske over hele Israel, hvor Jerusalem var hovedstad. Jesus hadde utført et stort antall mirakler ved Guds kraft, og nå trodde hans disipler at det messianske «Guds rike» skulle komme til syne på en mirakuløs måte ved at Jesus ble gjort til konge over Israel trass i at romerne hadde okkupert landet. Guds messianske rike kunne på den måten bli opprettet straks. Men Jesus visste at det ville ta lengre tid før Riket kom, enn det ville ta ham å reise til Jerusalem. — Luk. 3: 23—31; Matt. 1: 1—17.
8, 9. a) Var den tid som skulle gå, den tid det tok å reise fra Palestina til Roma og tilbake igjen? Begrunn svaret. b) Hvordan viste Jehova ved det han sa til kong Sedekias i Jerusalem, at han var den som skulle gi kongemakten til den som hadde retten til den?
8 Den tid som skulle gå, var også lengre enn den tid det tok å reise fra Palestina til keiserbyen Roma i Italia og tilbake til Jerusalem igjen. Roma var ikke det sted hvor Jesus Kristus skulle få sin kongemakt. Kilden til hans kongemakt var ikke Cæsar eller det romerske senat. Dette ble tydelig vist da de romerske soldater pelfestet ham på påskedagen som en opprører som gjorde krav på kongeverdighet. Det sted langt borte som Jesus skulle reise til for å få kongemakt, var det sted hvor Han som hadde opprettet Jesu forfader Davids messianske rike, befant seg. Det var Jehova Gud, og han befant seg i himmelen. Jehova viste at det var han som skulle gi kong Davids rettmessige arving kongemakten, da han sa følgende til kong Sedekias i Jerusalem, kort tid før han ble fratatt tronen, i år 607 f. Kr.:
9 «Ta [den kongelige] huen bort og løft kronen av! Det som nå er, skal ikke være mer, det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres. Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.» — Esek. 21: 26, 27.
10. Hvorfor handlet Jesus ikke overmodig da han etterlignet mannen av høy byrd og la ut på en lang reise for å få kongedømmet?
10 Jesus Kristus handlet ikke overmodig eller formastelig da han besluttet seg til å etterligne mannen av høy byrd i lignelsen og legge ut på en reise som ville ta lang tid, for å få kongedømmet. Like før hans mor på jorden, Maria, som tilhørte Davids kongelige familie, unnfanget ham, sa engelen Gabriel til henne angående den sønn som hun skulle føde, og som hun skulle kalle Jesus: «Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk. 1: 31—33) Det måtte nå finne sted et mirakel for at denne Sønn av den Høyeste skulle få sitt liv overført fra himmelen til jorden. Men hvordan ville det bli mulig for Jesus Kristus å vende tilbake til himmelen i den hensikt å få Davids rike av sin himmelske Far?
11, 12. a) Som følge av hvilket mirakel var Jesus i stand til å reise til det sted hvor han kunne motta kongemakten? b) Hvilket vitnesbyrd har vi om at Jesu oppstandelse ikke bare er en teori som vi har?
11 Det er en uforanderlig, guddommelig regel som lyder: «Kjød og blod kan ikke arve Guds rike.» (1 Kor. 15: 50) Det måtte derfor tydeligvis finne sted et nytt mirakel for at Jesus Kristus skulle kunne vende tilbake til himmelen, til den Høyeste, som kunne gi ham Riket. Det var tydelig at Jesus måtte gi avkall på sitt «kjød og blod». Dette innebar at han som en uskyldig måtte frambære sitt fullkomne menneskeliv som et offer. En slik offerdød ville imidlertid ikke i seg selv føre til at han kom til himmelen. Gud måtte bringe sin ofrede Sønn tilbake til livet igjen, men ikke for at han igjen skulle være en Sønn av «kjød og blod». Han måtte bli en åndelig Sønn med et åndelig legeme, som var usynlig for menneskeøyne, men synlig for himmelske øyne. Den allmektige Gud, Jehova, måtte derfor ikke bare utføre det mirakel å oppreise sin ofrede Sønn, men han måtte også oppreise ham som et åndevesen; han måtte i samsvar med sitt løfte gi ham udødelighet og uforgjengelighet som belønning. Det var nettopp dette Jehova gjorde. Dette er ikke bare en teori som vi har, for apostelen Peter skriver:
12 «Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden.» — 1 Pet. 3: 18, 19.
13, 14. a) Hvilket sted kom Jesus til da han døde som et menneske av «kjød og blod»? b) Reiste Jesus straks etter sin oppstandelse til ’landet langt borte’? Begrunn svaret.
13 Det var naturligvis ikke da Jesus døde som et menneske av «kjød og blod», at han dro til det «land langt borte» som han hadde talt om i lignelsen, nemlig til det sted i himmelen hvor hans Far var. Nei, han døde virkelig, og hans legeme ble lagt i en grav. I deler av tre dager var Jesus derfor i det jødene kalte sheol, og som grekerne kalte ha’des. Da han ble oppreist som en ånd på den tredje dag, tok han med seg verdien av sitt ofrede menneskeliv, men han la ikke straks ut på sin reise til ’landet langt borte’. Samme dag som han ble oppreist, viste han seg for Maria Magdalena i den hagen hvor graven var, og sa til henne:
14 «Rør ikke ved meg! for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!» (Joh. 20: 17) I 40 dager fortsatte han å være i jordens nærhet i sitt usynlige legeme, og av og til materialiserte han seg i menneskelig skikkelse og viste seg for sine disipler for å bevise for dem at han var levende igjen og var blitt oppreist fra de døde. — Ap. gj. 1: 1—5.
15, 16. a) Når begynte Jesus på sin reise til «et land langt borte», og hvem var vitner til det? b) Når må han ha nådd fram til ’landet langt borte’, og hvordan bekrefter Peter dette?
15 Det var da den oppstandne Jesus Kristus vendte tilbake til sin himmelske Far, at han begynte på sin reise til «et land langt borte». Dette gjorde han på den 40. dag etter sin oppstandelse fra de døde. Mens de disiplene som hadde kommet sammen på Oljeberget, sto og så på at det materialiserte legeme som Jesus hadde vist seg i, steg opp mot himmelen og forsvant, fikk de se to engler, og de sa: «I galileiske menn! hvorfor står I og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som er opptatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare opp til himmelen.» (Ap. gj. 1: 11) Hvor lang tid det tok for Jesus Kristus, som befant seg i åndeverdenen, å nå fram til ’landet langt borte’, vet vi ikke, men han nådde fram i løpet av ti dager, eller før pinsedagen det året (33 e. Kr.). Den dagen ble den hellige ånd utgytt over Kristi disipler i Jerusalem, og apostelen Peter sa da under inspirasjon til tusener av lyttende jøder:
16 «David fór ikke opp til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet [pelfestet, NW].» — Ap. gj. 2: 34—36.
«Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen»
17. Hvordan framgår det av Jesu lignelse hva hans disipler skulle gjøre på jorden under hans lange fravær?
17 Jesus Kristus skulle altså komme tilbake igjen — men nå med «kongemakt». Den lignelsen Jesus fortalte fordi hans disipler «tenkte at Guds rike straks skulle komme til syne», viste at han i likhet med ’mannen av høy byrd’ kom til å være borte lenge. (Luk. 19: 11, 12) Hva skulle så disiplene gjøre i mellomtiden, mens de ventet på at han skulle komme tilbake med «kongemakt»? Jesus unnlot ikke å gi dem instrukser med hensyn til hva de skulle gjøre. Lignelsen viste at han kom til å gjøre det. Vi leser om mannen av høy byrd: «Han kalte da ti av sine tjenere for seg, og ga dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.» — Luk. 19: 13.
18. a) Hvilken verdiangivelse fastsetter forskjellige bibeloversettelser og Aid to Bible Understanding for de ti pundene? b) Hva skulle tjenerne gjøre med pundene?
18 New World Translation har her beholdt den greske verdiangivelsen og sier at mannen av høy byrd ga tjenerne «ti miner». An American Translation knytter en amerikansk pengeverdi til den gamle minen ved å oversette dette verset slik: «Og han kalte inn ti av sine slaver og ga hver av dem 20 dollar og sa at de skulle drive handel med dem mens han var borte.» Moffatts bibeloversettelse knytter en britisk pengeverdi til minen. Den sier: «Først kalte han på sine ti tjenere og ga hver av dem en fempundseddel og sa til dem: ’Driv handel med denne til jeg kommer tilbake.’» The New English Bible (1970) kaller i likhet med den vanlige norske oversettelsen minen et «pund». The New American Bible angir ikke beløpets størrelse, men sier at mannen av høy byrd ga sine tjenere «beløp på ti enheter». Publikasjonen Aid to Bible Understanding (1971) sier at det første århundres sølv-mine tilsvarer 14,094 dollar (omkring 100 kroner). Dette var mange penger på Jesu tid. En mine var det samme som 100 drakmer, men var verdt bare en sekstiendedel av en sølv-talent, som tilsvarer 845,64 dollar (omkring 6000 kroner). Uansett hvor stor verdi en sølvmine ville ha hatt i dag, vet vi at de ti tjenerne til mannen av høy byrd skulle kjøpslå med sølv-minene og på den måten vinne rikdom for den framtidige konge.
19. Hva var de ti tjenere et bilde på, og hva var de ti pundene et bilde på?
19 De ti tjenerne i Jesu lignelse var et bilde på Herren Jesu disipler. Hva ga den oppstandne Jesus sine disipler før han fór opp til himmelen, ti dager før pinsefestens dag i år 33 e. Kr.? Da han døde på torturpelen på Golgata, var han blitt fratatt absolutt alle materielle ting av noen verdi. Da han oppsto fra de døde på den tredje dag, ble til og med linklærne og svetteduken liggende igjen i graven. (Joh. 20: 6, 7) Hva eide så Jesus som han kunne gi sine disipler før han fór opp til det himmelske «land langt borte»? Det var noe som i likhet med ti sølv-miner kunne benyttes som et startgrunnlag eller et aktivum for å vinne noe av verdi for den framtidige Konge, Messias. Det var ikke noe materielt, men det var likevel noe virkelig. Hva var det? Det var det akerland i form av interesse for Guds messianske rike som Jesus hadde opparbeidet ved sin offentlige tjeneste i omkring tre og et halvt år i Israel.
20. a) Hva fikk Jesu disipler overdratt, og i hvilken forstand kunne de «kjøpslå» med de ti pundene? b) Hva sa en av tjenerne og Jesus selv om disiplenes virkefelt?
20 Ja, de ti symbolske sølv-minene eller pundene representerte virkningene av Jesu intense forkynnelses- og undervisningsarbeid i den jødiske eller israelittiske verden, noe som gjorde at Jehovas utvalgte folk lettere ville godta ham som den lovte Messias. Jesu disipler fikk altså et bearbeidet akerland hvor de kunne arbeide for å hjelpe og oppmuntre jøder til å tro eller la seg overbevise om at Jesus var Jehovas Salvede, på grunnlag av det han hadde sagt og gjort som en oppfyllelse av de bibelske profetier. Det var et akerland som Jesu disipler kunne gjøre meget produktivt ved å utføre den oppgave Jesus hadde gitt dem. En av de ti tjenerne i lignelsen sammenlignet dette akerlandet med en åker ved å si til kongen da han kom tilbake: «Du . . . høster det du ikke sådde.» (Luk. 19: 21) Jesus hadde benyttet den samme illustrasjonen tidligere, den gang han var i Samaria sammen med disiplene. Han sa da: «Det [er] et sant ord at en sår og en annen høster. Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet og I er kommet inn i deres arbeid.» — Joh. 4: 37, 38.
21. a) Hva var det Jesus ønsket å få? b) Hva skulle disiplene gjøre hvis det jødiske akerland ikke var fruktbart nok?
21 Jesu disipler hadde således fått noe nyttig, noe verdifullt, noe som var anvendelig og effektivt, som de kunne begynne å arbeide eller «kjøpslå» med. Jesus ønsket ikke å skaffe seg mer sølv eller gull ved hjelp av sine tjenere, disiplene. Han ønsket i stedet å få flere disipler som fulgte i hans fotspor og støttet ham som den messianske Konge. Og hvis det allerede oppdyrkede jødiske akerland ikke ville frambringe nok disipler — vi tenker spesielt på de 144 000 som skal arve Riket sammen med Jesus — kunne disiplene utvide akerlandet og sin virksomhet til den hedenske eller ikke-jødiske verden. På denne måten kunne de utvide det oppdyrkede akerland, og dette utvidede område ville gi fra fem til ti ganger større avkastning enn det område som først ble dyrket for å frambringe tilhengere av Kristi rike.
22. Hva var tjenerne i lignelsen et passende bilde på i betraktning av at det var ti av dem?
22 De ’ti tjenerne’ i Jesu lignelse hadde ikke et fullstendig motbilde i apostlene og disiplene i det første århundre av vår tidsregning. Det var meget passende at det var ti tjenere’, for tallet ti betegner i bibelske lignelser fullstendighet, spesielt med tanke på jordiske ting. De ti tjenerne i lignelsen ville derfor være et passende bilde på alle Jesu Kristi åndsavlede, salvede tjenere, som er framtidige medarvinger med ham til det himmelske rike, tjenere som ble frambrakt i løpet av de 1900 år som gikk inntil Kristus kom med kongemakt, noe han gjorde da hedningenes tid endte, i 1914, e. Kr., og også tjenere som er blitt frambrakt siden, og helt fram til i dag. Det må forholde seg slik, for apostlene og andre disipler i det første århundre levde ikke i kjødet helt til Kristus kom usynlig tilbake med kongemakt nå i det 20. århundre.
23. a) Blant hvem må motbildet til de avsluttende trekk ved Jesu lignelse være å finne? b) Hva er det i vår egen interesse at vi gjør, i betraktning av at alle Kongens fiender snart skal bli hogd ned?
23 Motbildet til de siste, avsluttende trekk ved Jesu lignelse om de ti tjenere med de ti pundene må følgelig være å finne blant dem av Jesu Kristi døpte, åndssavlede, salvede disipler som lever på jorden nå i det 20. århundre. Undersøkelser viser at det fortsatt er en levning på omkring 10 000 av dem på jorden som ’kjøpslår’ med de ti symbolske pund for å forøke jordens nye Konges rikdommer. Disse 10 000 menneskene utgjør i sannhet bare en liten levning sammenlignet med hele antallet på 144 000 disipler som skal bli forent med Jesus Kristus og herske sammen med ham i 1000 år til Guds ære og til evig velsignelse for hele menneskeheten. Det er meget interessant å se hvordan disse symbolske ti tjenere har kjøpslått eller drevet handel med den framtidige Konges ti pund. I betraktning av den forestående nedslaktning av alle fiender av jordens rettmessige messianske konge er det i vår egen interesse at vi gjør oss kjent med alt det som skal skje som en oppfyllelse av denne lignelsen, for å se hvilken rolle vi kan spille i oppfyllelsen av den i var tid.
Jesus . . . talte til [disiplene] og sa: «Jeg har fått all myndighet i himmel og på jord. Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matt. 28: 18—20, NW.
[Bilde på side 227]
I Jesu lignelse ga mannen av høy byrd ti av sine tjenere et pund hver før han reiste, og sa til dem: «Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.» De ti tjenerne var et bilde på Jesu disipler
[Bilde på side 228]
Etter sin oppstandelse ga Jesus sine disipler de symbolske pundene, slik det framgår av Matteus 28: 18—20