Vil det noensinne bli slutt på sykdom og lidelser?
SYKDOM og lidelser er noe som har ledsaget menneskene opp gjennom hele historien. Alle siviliserte nasjoner har prøvd å lindre eller gjøre slutt på menneskenes lidelser, men det er begrenset hva de har klart å utrette i så måte.
Kan vi ikke også i vår tid overalt se mye elendighet som skyldes sykdom og lidelser? Om vi kanskje ikke selv har så store plager, så kjenner vi iallfall noen som har det. Folk spør fortsatt: Vil det noensinne bli slutt på sykdom og lidelser?
Jesus Kristus viste for mange hundre år siden at vi kunne vente at sykdom kom til å gjøre seg gjeldende helt inn i den tidsperioden som han kalte «avslutningen på tingenes ordning». Han sa: «Det [skal] være . . . hunger og sott både her og der.» (Matt. 24: 3—7, vers 3 fra NW; Luk. 21: 10, 11) Ordet «sott» er oversatt med «sykdomsutbrudd» i The New Testament in Basic English og med «epidemier» i The Living Bible.
Som det mange ganger er blitt vist i dette bladet, kom menneskeheten inn i «avslutningen på tingenes ordning» i året 1914. Mye av den sykdom vi nå er vitne til, er derfor en oppfyllelse av Jesu ord. Det er ikke desto mindre noen som drar Jesu profeti i tvil og hevder at den ikke får sin oppfyllelse i vår tid. Hvordan gjør de det?
Noen spør: Hva er det egentlig som er så spesielt ved denne forutsigelsen? Har det ikke alltid vært pest eller sykdomsepidemier? Det er sant at det ikke er noe nytt at sykdom og lidelser gjør seg gjeldende overalt. Men det som er skuffende, er at sykdommene fortsetter å herje i vår tid til tross for at en har de fineste legemidler, de beste medisinske fakulteter og de flotteste sykehus som tenkes kan. Opplysning angående sunnhetsmessige og medisinske spørsmål er blitt spredt selv til de mest fjerntliggende deler av jorden. Men til tross for alt dette florerer sykdommene. Dette bidrar til å avmerke vår tid som en spesiell tid i historien.
Andre igjen spør om det ikke er så at legevitenskapen har klart å bekjempe de fleste sykdommer. Hvis det er tilfelle, har ikke Jesu ord gått i oppfyllelse. La oss derfor undersøke kjensgjerningene og se om vitenskapen virkelig er i ferd med å gjøre slutt på sykdom og lidelser. Vi vil da kunne se hvorvidt Jesu profeti er blitt nøyaktig oppfylt eller ikke.
Gamle sykdommer herjer fortsatt
Ta for eksempel kolera, som er en svært gammel sykdom. Er vi blitt kvitt den? På ingen måte. I begynnelsen av 1960-årene brøt det ut en koleraepidemi i Indonesia, som enkelte karakteriserte som en «pandemi» (en verdensomfattende epidemi), og som spredte seg til store deler av Asia. I 1971 rapporterte 14 nasjoner (en tredjedel av de landene som hadde tilfelle av kolera) sykdommen for første gang.
Kolera er en forholdsvis ny sykdom i Afrika. Ikke desto mindre var det i løpet av 1971 og 1972 ifølge offisielle meldinger om lag 80 000 tilfelle av denne sykdommen på det afrikanske kontinent, og av disse endte 20 000 med døden. Så sent som sommeren 1973 raste det en koleraepidemi i Italia. De bestrebelser som er blitt gjort for å få bukt med koleraen over hele jorden, har bare gitt begrensede resultater.
Malaria er en annen gammel sykdom. Gjør den seg fortsatt gjeldende? Fra tid til annen forespeiler en eller annen lege eller organisasjon oss en malariafri verden. I 1961 uttalte for eksempel Verdens helseorganisasjon (WHO) seg meget skrytende om «en fullstendig serie med effektive legemidler til behandling av alle stadier» av malaria. Hvor effektive var så disse ’effektive legemidlene’? Samme året fant det sted en oppsiktsvekkende økning i antallet av malariatilfelle! Dermed endte det som en professor i medisin kalte en «periode med selvtilfredshet» hva denne sykdommen angår.
I løpet av en periode på fire måneder som begynte i siste halvdel av 1971, steg antallet av malariatilfelle i Sri Lanka til 20 000, det vil si til over dobbelt så mange som tidligere. Malaria er i sannhet en sykdom som fortsatt gjør seg gjeldende. Åtte hundre millioner mennesker i de fattige landene i verden lider nå av malaria, trakom og schistosomiasis. I tillegg kommer kopper, tuberkulose, difteri, giktfeber, poliomyelitt og influensa, som alle fortsatt krever sine dødsofre. Det har ikke lykkes menneskene å gjøre slutt på sykdom!
Men hva er så årsaken til at sykdommene fortsetter å herje til tross for de framskritt som er gjort innen legevitenskapen? Det er mange grunner til det.
Hvorfor legevitenskapen ikke har klart å gjøre slutt på sykdom
For det første klarer ikke legevitenskapen å utrydde alle de mikroorganismene som forårsaker sykdom. Det er altfor mange av dem til at menneskene har noen mulighet til å få dem under kontroll. Men har ikke vaksiner hindret utbredelsen av en rekke sykdommer? Jo, en har vunnet enkelte seire. Men legg merke til hva Peter Farb sier i Ecology (1970):
«Det finnes nå vaksiner som beskytter mot poliomyelitt, meslinger, kopper, stivkrampe, kolera og en rekke andre fryktede sykdommer. Men disse seirene er for en stor del illusoriske. De tar ikke i betraktning den kjensgjerning at mikroorganismene selv er i stand til å undergå usedvanlig hurtige . . . forandringer, noe som resulterer i nye stammer som er resistente overfor de mest effektive legemidler menneskene er i besittelse av.»
Det oppstår nye bakteriestammer som er resistente overfor legemidler. Blant de mikroorganismer som forårsaker gonoré, malaria, tuberkulose og basillær dysenteri, finnes det for eksempel mer hardføre varieteter som er resistente overfor kjente antibiotika.
Mexico har ført en innbitt kamp mot det som muligens er «det voldsomste utbrudd av tyfoidfeber som verden har opplevd på flere tiår». Skjønt det finnes legemidler mot tyfoidfeber, har alle midlene vist seg å være virkningsløse når det gjelder denne spesielle bakteriestammen
Andre grunner til at sykdom fortsatt gjør seg gjeldende
Vi må huske at sykdom og lidelser ikke bare er et «medisinsk» spørsmål. Riktig ernæring har også stor betydning. De som ikke får nok og riktig mat, har lettere for å få alvorlige sykdommer enn andre. Det er kanskje en milliard mennesker på jorden som lider av feilernæring eller hunger. Over 20 prosent av barna til disse menneskene dør før de er fem år gamle. Det anslås nå fra legehold at deres barn gjennomsnittlig vil oppnå en levealder som er 20 år kortere enn den levealder barn som er født i et av de rikere landene, vil oppnå.
Sykdom har også sosiale og miljømessige årsaker. Det er blitt sagt at sykdom ikke dukker opp helt tilfeldig. Det er med andre ord grunner til at det oppstår sykdommer. Dårlige og overfylte boliger, forurenset drikkevann og innskrenket privatliv utgjør en god grobunn for sykdommer, og de florerer under slike forhold.
Slike dårlige forhold skyldes ofte krig, og i de siste 60 årene har det vært kriger over hele jorden. I store områder er den normale levemåte blitt forstyrret. Det oppstår da sykdommer som sprer seg og antar en mer alvorlig karakter, noe som gjør det harde arbeidet til mange leger fullstendig nytteløst. Dette er bare noen få av årsakene til at menneskene ikke har klart å gjøre slutt på sykdom.
Moderne «framskritt» fører til sykdom
Forbausende nok har noen av de framskrittene menneskene har gjort, i virkeligheten bidratt til å forøke sykdom og lidelser. Dette viser også hvor nøyaktig Jesu profeti om «sykdomsutbrudd» er blitt oppfylt i vår tid.
Det finnes steder hvor en tilsynelatende har fått kontroll over slike smittsomme sykdommer som malaria og kolera, i det minste på det nåværende tidspunkt. På disse stedene er folk også spart for krigens herjinger, og det finnes rikelig med nærende føde. Men sykdom og lidelser gjør seg likevel gjeldende. Hva er grunnen til det?
Noe som ledsager disse tilsynelatende goder, er det moderne industrisamfunn med alt det press og stress og de påkjenninger som det fører med seg. Svært mange får hjerteanfall eller lider av fordøyelsesbesvær. Luften er forurenset, noe som fører til luftveissykdommer og til kreft. Og hva med fedme? Hver femte mann og hver fjerde kvinne i De forente stater lider av overvekt, noe som gjør at de lett får forskjellige dødelige sykdommer, deriblant sukkersyke.
Fordi vitenskapen tilsynelatende har klart å utrette så mye, har dessuten tusener av mennesker fått en følelse av trygghet. Folk har fått en overdreven tillit til legevitenskapen. Dr. John J. Witte ved helserådet i Atlanta i Georgia i De forente stater nevner et eksempel: «Jeg er sikker på at det er mange unge foreldre som er mye mindre redd for poliomyelittens herjinger enn foreldre var for ti år siden, for de har ikke opplevd epidemier eller sett tilfelle av poliomyelitt.» Som følge av dette, sier han, «kunne poliomyelitt spre seg voldsomt hvis denne sykdommen først blusset opp på visse steder».
Muligheten for at det kan oppstå omfattende epidemier, ikke bare av poliomyelitt, men også av andre tilsynelatende beseirede sykdommer i industrilandene, er virkelig til stede. En kan derfor lese følgende: «En katastrofal forandring i levestandarden i De forente stater ville atter en gang gjøre tuberkulose til en trusel for millioner av mennesker over hele landet.» — Health and Disease, Time, Inc. (1965).
Kommer det til å bli slutt på sykdom og lidelser?
Uansett fra hvilken synsvinkel vi undersøker dette spørsmålet, ser vi at Jesu ord har gått i oppfyllelse. Sykdommer fortsetter å gjøre seg gjeldende til tross for — og noen ganger på grunn av — alt det iherdige arbeid som legevitenskapen har utført for å få bukt med dem. Det er liten grunn til å ha noe realistisk håp om at menneskene kommer til å klare å løse sine helseproblemer. Men betyr dette at problemene aldri vil bli løst?
Mange har slått seg til ro med den tanke at de aldri vil bli det. De er av samme mening som René J. Dubos, som skrev følgende i Mirage of Health: «En fullstendig og varig frihet fra sykdom er bare en drøm.» Men det er en drøm som kan gå i oppfyllelse. Vi har et sikkert grunnlag for å tro at det vil bli slutt på sykdom!
Vil det ikke være fornuftig å se hen til Gud, menneskets Skaper, som den som for bestandig skal løse de problemer som knytter seg til vår helse? Hvem vet bedre enn han hvordan menneskene er skapt? Han gir oss det løfte i Bibelen at den nåværende, verdensomfattende onde tingenes ordning skal bli ødelagt av Jesus Kristus i nær framtid. Deretter skal Jesu rike herske «inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden». (1 Kor. 15: 25, 26) Når døden skal forsvinne, må ikke også da alt det som forårsaker døden, for eksempel sykdom og aldring, også forsvinne? Jo, naturligvis.
At Gud bryr seg så mye om menneskene at han vil gjøre slutt på sykdom og lidelser, og at han er i stand til å gjøre det, framgår av den loven han ga sitt folk Israel i fortiden. Så lenge de adlød loven, levde de lenge, og de ble beskyttet mot mange av de sykdommene og lidelsene som de omkringboende folkeslagene var plaget av. (2 Mos. 15: 22—26; 23: 25; 3 Mos. 26: 14, 16, 25; 5 Mos. 28: 15, 20) Men dersom de var ulydige mot loven og syndet mot den, resulterte det i at de pådro seg unødige sykdommer.
Brudd på Guds lov (synd) var følgelig nøye forbundet med sykdom. Profetien i Esaias 33: 24, som fikk en oppfyllelse på Israels folk i fortiden, understreker denne forbindelsen. Den sier: «Ingen innbygger skal si: Jeg er syk.» Hvordan kunne noen på den tiden si dette? Det som sies videre i dette verset, gir oss svaret: «Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.» Når de igjen var lydige mot Gud, førte det til det en kan kalle ’åndelig sunnhet’. Og det førte igjen til den fysiske sunnhet som Jehova hadde gitt løfte om. (Se også Salme 103: 1—5.) Dette er også tilfelle i vår tid.
De som følger de lover Gud har gitt mot seksuell umoral, pådrar seg for eksempel ikke kjønnssykdommer. De som avholder seg fra den urene vanen å røyke sigaretter, utsetter seg ikke med vilje for faren for å få fryktelige kreftsykdommer, gjør de vel? Det å adlyde Gud er virkelig til gagn for helsen, selv på det nåværende tidspunkt. — Matt. 5: 27, 28; 2 Kor. 7: 1.
Men selv om en prøver å leve et rettskaffent liv, dør en likevel til slutt. Hvorfor er det slik? Fordi menneskene er ufullkomne fra fødselen av; de har arvet synden. (Rom. 5: 12) Og over denne formen for synd har de i virkeligheten ingen kontroll. Da Jesus var her på jorden, viste han at han hadde makt over absolutt all synd, ved på mirakuløs måte å gjøre folk friske eller gi dem helsen tilbake. Vi leser om hvordan han helbredet en verkbrudden mann som faktisk var lam: «Sønn! dine synder er deg forlatt! . . . Jeg sier deg: Stå opp og ta din seng og gå hjem til ditt hus! Og han sto opp og tok straks sin seng.» — Mark. 2: 5—12; Matt. 9: 1—5.
Når Jesus kunne tilgi synd og gi folk deres fysiske sunnhet tilbake den gangen han levde og virket i et lite område på jorden, er han naturligvis i stand til å gjøre enda mer når han regjerer fra himmelen. All synd vil da bli fjernet. Det vil finne sted helbredelser over hele jorden.
I vår tid vil en som er forstandig, adlyde Guds lover. Han vil prøve å ta vare på helsen. Han vet imidlertid at Gud er den som skal gjøre fullstendig slutt på all sykdom. Han kommer til å gjøre det i sin nye tingenes ordning. Studer derfor Bibelen sammen med Jehovas vitner og finn ut hvordan du også kan få være blant dem som vil få leve på den tiden da «ingen innbygger skal si: Jeg er syk». — Es. 33: 24; Åpb. 21: 4.
[Diagram på side 99]
(Se den trykte publikasjonen)
ØKNING I ANTALL SYKDOMSTILFELLE 1960—1969 i USA
13% BEFOLKNING
21% HJERTESYKDOMMER
49% LUNGEKREFT
200% KJØNNSSYKDOMMER
[Bilde på side 101]
Kan du forestille deg hvor mye mer glederikt livet vil være når det ikke lenger finnes sykdom og lidelser?