Den musikken du velger
Verdifulle opplysninger for unge mennesker
MUSIKK er en naturlig del av menneskenes liv. Noen av de første lydene mange av oss hørte, var, som det står i et kjent dikt, «mor sin song ved vogga».
Skaperen har faktisk latt menneskenes omgivelser gjenlyde av musikk. Ikke bare de klare fløytetonene som strømmer ut fra fuglenes struper, men også den rislende lyden fra bekken, susingen i trekronene, gresshoppenes sang, froskenes kvekking og de mange andre skrikene og lokketonene i naturen — alle disse lydene har noe musikk i seg. Det er derfor ikke overraskende at det ble laget musikkinstrumenter så langt tilbake i tiden som helt i begynnelsen av menneskenes historie. — 1 Mos. 4: 21.
Betyr så det at all musikk nødvendigvis er god? Eller må vi foreta et valg når det gjelder den musikken vi lytter til? Hva kan hjelpe oss til å gjøre dette? Hvor mye betyr det egentlig?
Det er jo slik at det finnes uendelig mange forskjellige former for musikk. Foruten klassisk musikk og opera finnes det mye såkalt lett eller populær musikk, og hvert land har sin folkemusikk, sine folkeviser og marsjer. Dansemusikken spenner over et stort område — den grasiøse vals og den lystige polka, den latin-amerikanske rhumba og den brasilianske samba, bossa nova og mange andre, som er av afrikansk opprinnelse. Særlig etter den første verdenskrig er sterkt synkopert musikk, for eksempel jazz, blues, swing og rock, blitt populær. I noen former for musikk blir det lagt mest vekt på melodi og harmoni, i andre på kraftig markering av takt og rytme.
Det er altså mye å velge imellom. Er det likegyldig hva en velger å lytte til?
Nødvendig å foreta et skjønnsomt utvalg
Hvorfor er det nødvendig å vurdere musikken? Fordi musikk har stor makt, og i likhet med all annen makt kan den ha en god eller en skadelig virkning.
Hva er det som gir musikken makt? Det er dens evne til å framkalle visse følelser eller sinnsstemninger. Musikk kan virke avslappende og beroligende, eller forfriskende og opplivende. (Legg merke til den virkning Davids musikk hadde på kong Saul. [1 Sam. 16: 23]) En kan nesten «føle» forskjellen mellom en fengende marsj og en stemningsfull serenade. Musikk kan vekke alle slags menneskelige følelser — kjærlighet, ømhet, andakt, vemod, vrede, hat og lidenskap. Opp gjennom historien har menneskene vært klar over musikkens makt, og mange har brukt den for å påvirke andre på forskjellige måter.
I Bibelen blir hjertet nøye forbundet med følelser og motiver. Bibelen viser at nøkkelen til vår handlemåte, vår oppførsel, finnes i hjertet. (Ordspr. 4: 23; Matt. 15: 18, 19) Ettersom musikkens følelsesmessige påvirkning er så stor, må vi velge den rette musikk for å kunne bevare vårt hjerte.
Det er sant at musikk er en gave fra Gud som vi kan nyte, men det er den måten mottageren bruker gaven på, og også hans verdsettelse av giveren, som avgjør hvilken verdi den har for mottageren. Taleevnen er også en gave fra Gud, og menneskene kan bruke den på en behagelig måte, som gjør livet hyggeligere for deres omgivelser, og si ting som er oppmuntrende og gagnlige. Men hvordan er det hvis de skriker og skråler? Eller hvis de gjør stemmen blid og vennlig, men samtidig lyver eller oppfordrer andre til å gjøre noe galt? Liker du stemmer som blir brukt på den måten? Ville du like å ha naboer som bruker stemmen på den måten? Det ville du sikkert ikke — men har du noen gang hørt musikk som har lignende virkninger?
Ja, vi bør ta i betraktning den kjensgjerning at musikk er en form for kommunikasjon mellom komponisten eller musikeren og tilhøreren. Det er ikke bare følelser som blir formidlet, men også idéer eller tanker. Sang er jo i virkeligheten tale som det er satt musikk til, og musikken bidrar ofte til at ordene eller diktet gjør større inntrykk på sinn og hjerte. Noen sier kanskje at de ikke legger merke til ordene i en sang, at de bare nyter musikken. Men selv om en ikke bevisst legger merke til ordene i en sang, hører en dem likevel, og selv om virkningen av dem kommer senere og mer ubemerket, er den der like fullt. Folk som setter musikk til reklamefilmer, vet dette, og når du har sett en slik film, har du kanskje oppdaget at du har fått både ordene og melodien «på hjernen» lenge etterpå. Spørsmålet er altså: Hva er det den musikken du velger, formidler til deg?
Musikk er ofte et middel eller redskap til å utbre filosofier, politiske ideologier, nasjonalisme, religiøse læresetninger og en hel del andre ting. Noen mener at den seier som ble vunnet i den franske revolusjon, delvis må tilskrives den oppildnende kampsangen Marseillaisen. Universiteter og skoler har noen steder sine «kampsanger» som blir brukt før idrettskonkurranser. De dystre toner i visse religiøse samfunns musikk kan sies å passe til deres lære.
Det er nok så at musikkens sterke virkning bare varer en viss tid, men den varer ofte lenge nok til at en får en viss tilskyndelse, eller til at en får mindre motstandskraft overfor en eller annen tillokkelse eller fristelse. Hvis du har hatt kjemi på skolen, vet du hva en katalysator er. Du lærte at to eller flere kjemiske stoffer ofte bare kan inngå forbindelser ved at en tilfører et annet stoff som medvirker i reaksjonen. Dette stoffet er så en katalysator. Nå er det jo så at vi alle sammen har visse svakheter og urette tilbøyeligheter, og at vi derfor av og til føler oss fristet til å gjøre noe som er galt. Sett at det oppstår situasjoner som oppmuntrer oss til å gjøre noe galt. Musikk kan være den «katalysator, som danner en forbindelse mellom lyst og situasjon, og som fører til noe som du kanskje angrer bittert etterpå. En forsker ved en offentlig kommisjon for studium av pornografi sa:
«Ved å appellere til unge pikers følelser for å vekke kjærlighet og hengivenhet tjener musikk ofte som en katalysator for kjærlighet og derved som en stimulans til seksuell opphisselse hos en ung kvinne. . . . Musikken framkaller denne følelsen.» Denver-bladet Post, 23. juli 1971.
Ja, den impulsen som musikken gir, kan, selv om den er midlertidig, være alt som skal til for å få deg til å følge en bestemt kurs, og denne nye levemåte kan vise seg å være varig eller føre til resultater som er varige. Er det ikke da umaken verdt å bruke sin vurderingsevne når det gjelder musikk?
Problemet med å avgjøre hva en skal lytte til
Naturligvis er det ingen som kan skaffe deg en liste som straks viser hvilken musikk som er god, og hvilken som er dårlig. Grunnen er at blant alle de forskjellige former for musikk er det ingen som kan stemples som «absolutt god» eller «absolutt dårlig». Du må bruke ditt sinn og hjerte for å avgjøre hvilken verdi de har, og la deg lede av de prinsipper vi allerede har vært inne på. Det valg du treffer, forteller også andre noe om hva slags menneske du er. «Mon ikke øret prøver ord, liksom ganen smaker mat?» spurte Job for lang tid siden. (Job 12: 11) På samme måte kan øret prøve musikk. Selv om du ikke tar hensyn til ordene, kan du ofte merke hva slags stemning eller ånd et musikkstykke har til hensikt å frambringe, hva slags oppførsel det oppmuntrer til. Det var tilfelle med den musikk som Moses hørte da han kom ned fra Sinai berg og nærmet seg israelittenes leir. Som han sa til Josva: «Det lyder ikke som seiersrop [seierssang] og ikke som skrik over mannefall [sørgesang]. Det er en lyd av sang [av en annen sang, NW] jeg hører.» Denne sangen vitnet i virkeligheten om tøylesløs og avguderisk, umoralsk oppførsel. — 2 Mos. 32: 15—19, 25.
La oss se på noen eksempler fra nyere tid. Klassisk musikk virker for eksempel vanligvis verdig og undertiden majestetisk. Men selv om mye slik musikk kan ha en ganske fin virkning på ens tanker, er det også noe av den som dreier seg om og til og med forherliger den fordervede eller selviske siden av livet. Det er verdt å huske at mange av dem som komponerte klassisk musikk, førte et umoralsk, til og med utsvevende liv. Og selv om de vanligvis skrev musikk for tilhørere som formentlig verdsatte «de finere ting i livet», er det nesten ikke til å unngå at noe av deres fordervede livssyn og fordervede følelser ville påvirke deres musikk, enten den var med eller uten ord. Hvis vi ønsker å vokte vårt sinns og hjertes sunnhet, må vi altså ikke ta såkalt «seriøs» musikk for alvorlig, eller godta den uten videre.
I den motsatte enden av det musikalske spektrum finner vi den synkoperte jazzmusikken og popmusikken. Også her finner en noe musikk som er melodisk og moderat, men mye av den er voldsom og støyende. Det er grunnen til at musikerne selv skiller mellom jazz- og popmusikk som er «soft», og den som er «hot», «hard» eller «acid» («giftig»). Du burde kunne avgjøre hva slags oppførsel musikken oppfordrer til — øret, sinnet og hjertet skulle kunne si deg det. Teksten eller melodien er undertiden av en slik karakter at folk lett forbinder den med en bestemt oppførsel eller type personer. Bibelen snakker for eksempel om sang fra dem «som drikker sterk drikk», og om skjøgen som ’synger vise på vise’. (Sl. 69: 13; Es. 23: 15, 16) Hvordan er det i dag?
Hvis du for eksempel leser i avisen om en konsert eller musikkfestival, og det fortelles at folk skriker, unge piker besvimer, at det blir brukt narkotika, og at det må tilkalles politi for å hindre at lokalet blir ramponert — hva slags musikk ville du da tro at det dreide seg om? Hvis du hører at en populær ung sanger eller musiker er død av en overdose narkotika — hva slags musikk ville du da tro at han eller hun hadde spesialisert seg på?
Som boken The Psychology of Music peker på, ’frambringer enhver monoton, langtrukken rytmisk tonerekke forskjellige stadier av trance’. En del popmusikk kjennetegnes av melankolske, monotone, sterke og pulserende toner. Den har en sterkt markert rytme som virker sløvende på sinnet. Dens harde, monotone «beat» minner en om en person som holder på å gjenta noe så lenge at han overtaler folk til å gjøre det han ønsker, idet han driver andre tanker ut av deres sinn. En del «ultramoderne» klassisk musikk er preget av underlige, ofte disharmoniske toner som har en lignende virkning. Bladet High Fidelity Magazine siterer en avdelingsleder ved Columbia plateselskap. Han sier: «Den mottagelighet som kreves for den nye popmusikken og den nye klassiske musikken, er nøyaktig den samme . . . En må overgi seg til den og la den innta sitt sinn.»
Men kan du trygt la ditt sinn bli ’inntatt’ på den måten? World Book Encyclopedia sier at for mange «er popmusikken et symbol på en bestemt levemåte». Det visste du sannsynligvis fra før. Og du vet at mange unge mennesker blir tiltrukket av popmusikk fordi de tror at dens sanger «beskriver virkeligheten og problemene i verden rundt dem». Popmusikken prøver kanskje mer enn noen annen form for populær musikk å overbringe et budskap — om problemene ved å bli voksen, generasjonskløften, narkotika, sex, borgerrettigheter, fattigdom, krig og lignende emner. Tekstene prøver å uttrykke mange «unge menneskers tanker om en bedre verden og ungdommelig misnøye med sosial urettferdighet». Men hvilken virkning har denne musikken?
Tenk deg om og spør deg selv: Hva har popmusikken utrettet for unge mennesker etter at den ble utviklet (i begynnelsen av 50-årene)? Hvilke løsninger på problemene har dens ideer brakt dem? Holder dens budskaper virkelig fram en klar, entydig løsning, eller kan det sies at de er like motstridende som verdens religiøse sekter, ettersom noen sanger anbefaler vold, og noen det motsatte? Tyder dens komponisters og musikers personlige liv på at de — bortsett fra å tjene penger — har funnet løsningen på livets problemer? Representerer dens budskap egentlig noe nytt? Er ikke slike ting som løsaktighet, manglende respekt for myndighet, flukten fra ansvar og bruk av narkotika noe som er av gammel dato, noe som aldri har brakt gode resultater, men alltid har ført til ulykke?
Hvis hensikten med slik musikk er å henlede oppmerksomheten på virkeligheten, hvorfor er da så mye av dens sanger narkotika-orientert, slik at noen av dem bare kan forstås av folk som bruker narkotika? Er det ikke heller slik at den appellerer til barnslige tendenser til å unndra seg ansvar, i stedet for å hjelpe unge mennesker til å forstå livet?
Ditt valg av musikk er altså ikke noen betydningsløs sak. Du kan la andre bestemme for deg ved ganske enkelt å følge mengden, ved å velge det som er populært. Eller du kan tenke selv og foreta et omhyggelig valg, idet du lar deg lede av den overlegne visdom som finnes i Guds Ord. (Ordspr. 14: 15) Predikeren 7: 5 sier: «Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer.» Den ’dåraktighet’ Bibelen taler om, er ikke bare mental dumhet, men betyr moralsk dåraktighet, det å følge en handlemåte som bare kan bringe framtidige vanskeligheter. Ditt valg av musikk er derfor et spørsmål om hvorvidt du bare er interessert i å «ha det moro», eller om du ønsker å oppnå et lykkelig liv, et evig liv med Guds velsignelse.
Tenk også på at ditt valg har virkning på andre. Du mener kanskje at du kan lytte til sanger som inneholder noen ord som strider mot det som er sant og rett, eller som har et sanselig, vilt preg, og likevel ikke bli påvirket. Men hva slags innflytelse øver du da på andre? Føler du det slik som apostelen Paulus, som sa at han var villig til å avstå fra en slik lovlig ting som å spise kjøtt, hvis han på den måten kunne unngå å bli til anstøt for andre? (1 Kor. 8: 9—13; Rom. 14: 13, 21; 15: 2) Hva slags personer vil andre identifisere deg med på grunn av den musikken du velger?
Det finnes sanger som utgjør en del av den sanne tilbedelse av Kilden til musikkens gave, Jehova Gud. Det er nok så at det ikke kreves av oss at vi utelukkende skal synge eller lytte til slik musikk. Men vi må likevel alltid huske at den dagen kommer da de eneste som lever på jorden, vil være dem som synger Jehova Guds pris. (Sl. 148: 12, 13; 150: 1—6) Du gjør derfor klokt i å velge slik musikk som ikke vil lede ditt sinn eller hjerte bort fra dette målet.