Hvorfor vi ikke har fått vite ’dagen og timen’
«Våk . . . for I vet ikke hva dag eders Herre kommer.» — Matt. 24: 42.
1. a) Hva vil den kommende ’store trengsel’ bety for alle jordens innbyggere? b) Når kommer ’Menneskesønnen i himmelens skyer’, slik det blir forutsagt i Matteus 24: 30?
Den tid er nær da alle jordens innbyggere vil komme til å stå overfor en begivenhet som vil bety enten liv eller død for dem. Jesus Kristus forutsa denne begivenheten da han sa: «Da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli.» Da «skal alle jordens slekter» som følge av at de får merke hans ødeleggende kraft, «se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet», og de skal jamre seg i selvisk gremmelse over hva det betyr for dem. — Matt. 24: 21, 22, 30.
2. Hvordan vet vi at det vil være noen som overlever den ’store trengsel’?
2 Men selv om dette vil være tilfelle med «alle jordens slekter» kollektivt sett, vil det ikke være tilfelle med hvert enkelt menneske, og det behøver ikke å bli tilfelle med deg. Hvorfor ikke? Fordi Jesus i den samme profetien forutsa at noe «kjød» skulle bli frelst. Han holdt fram et storslått håp om at noen ville bli spart og ha mulighet for å oppnå «evig liv». (Matt. 24: 22; 25: 46) Over 60 år etter at han hadde kommet med denne profetien, åpenbarte han for apostelen Johannes at det skulle være mennesker fra «alle ætter og stammer og folk og tunger» som ville overleve «den store trengsel». (Åpb. 7: 9—14) Hvis du handler på rette måte nå, kan du bli blant dem som overlever. — Sef. 2: 2, 3.
Når skal det skje?
3, 4. Hva hadde Jesu Kristi apostler i tankene da de stilte det spørsmålet som er gjengitt i Matteus 24: 3?
3 Med tanke på ens egen og ens nærmestes sikkerhet er det bare naturlig å spørre: Når vil den ’store trengsel’ komme? Sier Bibelen noe om det?
4 Jesu Kristi apostler stilte et lignende spørsmål: «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matt. 24: 3, NW; Mark. 13: 3, 4) Hva var det de hadde i tankene da de spurte om dette? Stilte de dette spørsmålet med tanke på den tiden vi lever i? De forutgående versene i Bibelen besvarer dette. De viser at apostlene nettopp hadde vært sammen med Jesus på tempelområdet i Jerusalem, hvor han hadde sagt til folkemengden: «Fra nå av skal I ikke se meg før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!» Og da de forlot tempelområdet, hadde han sagt til disiplene angående templets bygninger: «Her skal ikke levnes stein på stein som ikke skal brytes ned.» Dette betydde tydeligvis enden på den jødiske tingenes ordning. (Matt. 23: 38—24: 2) Det var med disse tingene i tankene at apostlene stilte sitt spørsmål.
5. a) Berørte Jesus i sitt svar bare enden på den jødiske tingenes ordning? b) Hva er det som viser at Jesus hadde noe mer i tankene enn bare den jødiske ordning?
5 Jesus besvarte deres spørsmål, men i sitt svar kom han inn på noe mer enn bare det som skulle berøre den jødiske tingenes ordning. De ord som blir benyttet i Matteus 24: 21, 22, viser at han hadde i tankene en trengsel som ville bli så stor at den ikke hadde sitt sidestykke i menneskenes historie. I vers 30 viser han dessuten at den ikke bare ville berøre jødene, men «alle jordens slekter». Og i kapittel 25, vers 32, trekker han «alle folkeslag» inn i bildet.
6. a) Hvor mye av Matteus kapittel 24, har mer enn én oppfyllelse? b) Særlig i hvilken del av verden har hans profeti fått sin oppfyllelse i var tid?
6 Det som står skrevet i Matteus, kapittel 24, versene 4 til 22, fikk alt sammen sin oppfyllelse i det første århundre, mellom år 33 og år 70. Men det får også sin anvendelse i vår tid og har fått det siden året 1914, som både Bibelen og den verdslige historie betegner som et merkeår i verdenshistorien. De begivenheter som utgjør en oppfyllelse av Jesu profeti, har særlig inntruffet i de land som er et motstykke til det gamle, troløse Jerusalem, det vil si i kristenheten, som hevder at den står i et paktsforhold til Bibelens Gud.
7. I hvilken forstand har mange bedragere siden 1914 sagt «Jeg er Messias»?
7 Som Jesus forutsa, har det siden 1914 vært mange bedragere som har forsøkt å spille en messiansk rolle, og som derfor i virkeligheten har sagt: «Jeg er Messias.» (Matt. 24: 4, 5; Mark. 13: 5, 6) Noen av disse har vært religiøse ledere, for eksempel den amerikanske negerpredikanten som i 1930-årene kalte seg selv «Father Divine» (den guddommelige far), og som ble kalt «kongers konge og herrers herre». Andre har vært politikere, for eksempel Nkrumah, en tidligere hersker i Ghana, som omskrev Jesu Kristi ord og sa til sitt folk: «Søk først det politiske rike.» Også kommunismen i Sovjet har hevdet at den skulle bringe folket messianske velsignelser i et «paradis».
8. a) Er de ’kriger og rykter om krig’, som Jesus forutsa noe annet enn det at «folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike», som han også talte om? b) Behøver uttrykket ’folk mot folk og rike mot rike’ nødvendigvis bare å sikte til verdenskriger?
8 I løpet av den samme tidsperioden har det vært «krig og rykter om krig» fordi ’folk har reist seg mot folk, og rike mot rike’. (Matt. 24: 6—8; Mark. 13: 7, 8) Det har vært to verdenskriger som ikke har hatt sitt sidestykke i menneskenes historie. Men husk at Jesu uttalelse ’folk mot folk og rike mot rike’ også fikk sin oppfyllelse i det første århundre. Dette uttrykket er derfor ikke bare begrenset til verdenskriger. Med krigene har det fulgt alvorlig matmangel og sykdommer, slik det ble forutsagt. Forferdelige jordskjelv «både her og der» har det også vært i vår tid. Du er kjent med alt dette, for det er noe vi hører om til stadighet nå i vår generasjon.
9. a) I hvilken utstrekning er det «gode budskap om riket» blitt forkynt i vår tid? b) Hva er det «navn» som fører til at Jesu etterfølgere blir hatet av alle folkeslag?
9 Til tross for vanskelige forhold, deriblant tiltagende lovløshet, har Jehovas kristne vitner arbeidet iherdig med å forkynne det «gode budskap om riket . . . på hele den bebodde jord», ja, i over 200 land. Millioner har med glede lyttet til dem, men de er også blitt «hatet av alle folkeslag» på grunn av sin Herres navn. Dette var også noe som ble forutsagt. (Matt. 24: 9—14, NW; Mark. 13: 9—13) Det er ikke bare det at de har brukt navnet «Jesus», som har ført til at de er blitt hatet på denne måten; mange som hevder at de tror på Jesus, blir ikke forfulgt av den grunn. Men Jehovas kristne vitner peker på Jesus som den som er blitt salvet av Gud til å være jordens nye Konge og den eneste menneskene kan nærme seg Gud gjennom på en antagelig måte. (Luk. 19: 11—23; Joh. 14: 6; Ap. gj. 4: 12) Det er dette «navn» eller det navnet betyr, som irriterer mennesker som selvisk søker å fremme sine egne planer.
10. a) Hva var signalet i det første århundre til at Jesu etterfølgere skulle flykte ut av Jerusalem? b) Hva var den «avskyelige ting» og det ’hellige sted’ den sto på?
10 I det første århundre, 33 år etter at Jesus kom med sin profeti, inntraff det en begivenhet som var et signal til hans etterfølgere om at de måtte forlate byen Jerusalem og dens omegn. Jerusalem var «kringsatt av krigshærer», hærene til den nasjon hvis keiser jødene hadde valgt i stedet for Jesus Kristus. (Joh. 19: 12—15) Den forutsagte «avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse», de romerske hærer under Cestius Gallus, sto «på et hellig sted», i Jerusalem, jødenes «hellige by». Dette viste at tiden nå var inne til at de som trodde det Jesus Kristus hadde sagt, skulle flykte uten å forsøke å redde noen av sine eiendeler. En ’stor trengsel’ som ikke hadde sitt sidestykke i Jerusalems historie, var nær. Da de romerske hærer midlertidig trakk seg tilbake, ble det anledning til å flykte. — Matt. 24: 15—22, vers 15 fra NW; Luk. 21: 20—22; Mark. 13: 14—20.
11. a) Hva har vist seg å være den «avskyelige ting» i det 20. århundre, og hva er det ’hellige sted’? b) Hvordan vil det gå med kristenheten fordi den har satt sin lit til et menneskelig styre i stedet for til Guds Sønns rike?
11 Dette trekk ved «tegnet» har i likhet med de andre trekkene også fått sin oppfyllelse i det 20. århundre. I 1918 hyllet Kristi kirkers fellesråd i Amerika Folkeforbundet som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden» og viste ved dette at de i virkeligheten foretrakk et menneskelig styre framfor å underkaste seg den myndighet som Guds Sønn, Jesus Kristus, hadde fått over nasjonene. (Åpb. 11: 15; 12: 10) Hvor ’avskyelig’ var ikke dette i Jehova Guds øyne! En lignende «ære» er blitt Folkeforbundets etterfølger, De forente nasjoner, til del. Dette har plassert denne organisasjonen på et sted som kristenheten betrakter som «hellig». Men Bibelen forutsier at denne «avskyelige ting», De forente nasjoner, vil forårsake ødeleggelse for dem som har satt sin lit til denne organisasjonen, først og fremst for kristenheten (som Jesu store profeti i første rekke er rettet mot) og dernest for resten av Babylon den store, den falske religions verdensrike. (Åpb. 17: 1—5, 16—18) Dette vil ikke bli en ubetydelig hendelse. Da Jesus beskrev den, sa han at «da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli».
12. Hva må vi gjøre nå for å unngå å bli ødelagt i den ’store trengsel’?
12 Hvis en skal unngå å bli ødelagt i den ’store trengsel’, er det nå på høy tid å flykte, å komme seg ut av kristenheten og ikke ha noe å gjøre med dens kirkesamfunn. Ikke bare i ord, men også i gjerning er det nødvendig å vise overfor Gud at en ikke sympatiserer med kristenheten, som hyklersk har hevdet at den tror på Kristus, men som har unnlatt å følge hans lære og i stedet har blandet seg opp i verdens politiske anliggender. Hvis en skal overleve, kan en ’ikke elske verden, og heller ikke de ting som er i verden’, men må være en trofast etterfølger av Guds Sønn. — 1 Joh. 2: 15—17.
13. Hvilken gagnlig virkning har den første oppfyllelse av Matteus 24: 4—22 på sanne kristne?
13 Vi bør huske, slik det blir vist ved de begivenheter som har funnet sted, at hele Jesu profeti, som er gjengitt i Matteus, kapittel 24, versene 4 til 22, har både en første og en annen oppfyllelse. Profetiens første oppfyllelse styrker sanne kristnes overbevisning om at de ting som ennå ikke har skjedd, også vil bli oppfylt.
Etter trengselen over Jerusalem
14. a) Når finner det som blir forutsagt i Matteus 24: 23—28, sted? b) Hva er forskjellen mellom den advarsel mot «falske messias’er» som blir gitt i Matteus 24: 24, og den advarsel som vi finner i versene 4 og 5?
14 Det som er gjengitt i Matteus, kapittel 24, versene 23 til 28, berører utviklingen fra og med år 70 e. Kr. og inn i tiden for Kristi usynlige nærvær (parousia). Advarselen mot «falske messias’er» er ikke bare en gjentagelse av det som står i versene 4 og 5. Versene 23—28 beskriver en lengre tidsperiode — en tid da slike menn som Bar-Kokba ledet jødene i opprøret mot romerne fra 131 til 135 e. Kr., eller da lederen for bahaismen på et mye senere tidspunkt hevdet at han var Kristus som hadde kommet igjen i kjødet, og da lederen for doukhoborene i Canada ga seg ut for å være Kristus, frelseren. Her, i denne delen av profetien, advarte Jesus sine etterfølgere mot å la seg villede av mennesker som ga seg ut for å være Messias.
15. Hvordan kunne forståelsen av det faktum at Jesu nærvær ville bli usynlig, beskytte hans disipler mot å bli villedet?
15 Det Jesus sa til sine disipler, viste at hans nærvær ikke bare ville bli en lokal hendelse. Ettersom han ville være en usynlig konge som rettet sin oppmerksomhet mot jorden fra himmelen, ville hans nærvær bli «som lynet [som] går ut fra øst og skinner like til vest». Han oppfordret derfor sine disipler til å være lik ørner med et skarpt syn og til å verdsette den sanne åndelige føde som de bare kunne finne hos ham, den sanne Messias som de skulle samles hos under hans usynlige nærvær, som ville begynne i 1914. — Matt. 24: 23—28; Mark. 13: 21—23; Se Guds tusenårige rike er kommet nær, kapittel 16, avsnittene 58—64.
Tiden etter 1914
16. I hvilken tidsperiode får de begivenheter som er beskrevet i Matteus 24: 29—25: 46, sin oppfyllelse?
16 Når en sammenligner det Bibelen sier, med de historiske begivenheter, er det tydelig at det som er beskrevet i Matteus, kapittel 24, fra vers 29 og til slutten av kapittel 25, når sin klimaks i tiden etter 1914. Noen av disse begivenhetene hadde naturligvis sin begynnelse i det første århundre, men de peker fram til noe som får sin oppfyllelse i det 20. århundre. Dette gjelder det som sies om «den tro og kloke tjener», og lignelsene om de ti jomfruer og om talentene. — Matt. 24: 45—47; 25: 1—30.
17. a) Hva er den «trengsel» som blir omtalt i Matteus 24: 29? b) I hvilken forstand kan det sies at de begivenheter som begynte å inntreffe i 1914, kom «straks etter» det som fant sted i år 70?
17 Når det i Matteus 24: 29 tales om noe som finner sted «etter de dagers trengsel», gjelder det begivenheter som inntreffer etter 1914, og dette er etter den ’store trengsel’ som kom over Jerusalem i år 70. Det er nok så at mennesker med sin korte levetid ikke vil betrakte begivenheter som inntreffer i vår tid, som noe som kommer «straks etter» det som fant sted i år 70. Men Gud ser annerledes på tingene. For ham er 1000 år «som den dag i går når den farer bort». — Sl. 90: 4; jevnfør «snart» i Åpenbaringen 1: 1.
18. Forklar hvordan Matteus 24: 29 blir oppfylt.
18 Siden 1914 har det vært som det ble forutsagt: «Solen [skal] bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.» Da den første verdenskrig brøt ut, gikk menneskene inn i en mørk periode. De kilder de var vant til å se hen til, hadde ikke noe lys å sende ut angående framtiden. Det var også slik at historisk sett ble de bokstavelige himler betraktet som fuglenes domene. Men i begynnelsen av det 20. århundre lærte menneskene å beherske flyteknikken, og snart tok de fly i bruk i krigsøyemed. Dette førte til utviklingen av dødbringende raketter og til framstilling av romfartøyer som har brakt mennesker til månen, med det resultat at den er blitt betraktet som en mulig militærbase hvorfra jorden kan kontrolleres. Noe som bidro til menneskenes frykt i det samme tidsrommet, var det de lærte om de kosmiske stråler fra solen og stjernene som til stadighet bombarderer jorden. Ikke fordi himmelen i seg selv har forandret seg, men som følge av det menneskene selv har gjort, og på grunn av deres stadig større kjennskap til krefter utenfor jorden som de ikke kan kontrollere, har himmelen fått et illevarslende utseende for mange mennesker i denne generasjon. — Matt. 24: 29; Mark. 13: 24, 25.
19. Hvilken begivenhet som blir beskrevet i Matteus 24: 30, leder alt dette opp til?
19 Alt dette leder opp til enden på denne tingenes ordning, til den tid da ’Menneskesønnens tegn skal vise seg på himmelen, og alle jordens slekter skal jamre seg’. (Matt. 24: 30) Den tid er nå meget nær! — Mark. 13: 26.
20. Hvorfor vil ikke alle «jamre seg», og hvordan framgår dette av det etterfølgende vers?
20 Det er imidlertid ikke alle som vil sørge når ’Menneskesønnen kommer med kraft’ for å ødelegge denne onde tingenes ordning. Da vil alle de «utvalgte», Jesu Kristi 144 000 åndssalvede etterfølgere, ha blitt samlet inn, som Jesus forutsa. (Matt. 24: 31; Mark. 13: 27) En stor skare mennesker stiller seg nå på disse salvedes side og avlegger sammen med dem et vitnesbyrd for alle nasjoner om Guds messianske rike. — Sak. 8: 23.
21. Hvordan kan vi være sikker på at tiden for Menneskesønnens «komme» er meget nær?
21 De tviler ikke et øyeblikk på at alt det som Jesus har forutsagt, vil bli oppfylt. Jesus sa: «Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets greiner, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær; således skal også I, når I ser alt dette, vite at han [Menneskesønnen] er nær for døren.» «Alt dette» som han forutsa, kan nå tydelig ses. — Matt. 24: 32—34; Mark. 13: 28, 29.
Fastsettelse av tiden
22. Hvilken «generasjon» skulle få se Jesu «komme» med ødeleggende kraft?
22 Når vil så Menneskesønnen komme med ødeleggende kraft og rense jorden for alle dem som elsker urettferdighet? Jesus sier selv: «Sannelig sier jeg eder: Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.» (Matt. 24: 34; Mark. 13: 30) Hvilken «generasjon» er det? Det er den generasjon som har vært vitne til de begivenheter som har inntruffet siden 1914 som en oppfyllelse av Jesu profeti. Det er ingen tvil om at det Jesus sa, var sant. Han tilføyde: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.» — Matt. 24: 35; Mark. 13: 31; jevnfør Matteus 5: 18.
23. Hva sa Jesus om det å ha kjennskap til ’dagen og timen’ for denne begivenheten?
23 Kom Jesus med noen nærmere opplysninger angående dette? Fortalte han sine disipler nøyaktig når det skulle skje? Nei, han sa tvert imot til dem at ’dagen og timen’ kjente ingen, og han understreket dette gang på gang, ja, hele fem ganger. Han sa: «Men den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» — Matt. 24: 36—25: 13, vers 36 fra NTN.
24. Fikk Jesu disipler på forhånd vite når trengselen skulle komme i oppfyllelsen av hans profeti om den ’store trengsel’ i det første århundre?
24 Vær oppmerksom på at i forbindelse med oppfyllelsen av Jesu profeti angående den ’store trengsel’ i det første århundre fikk ikke jødene på forhånd vite datoen for når de skulle flykte ut av Jerusalem. Det var et tegn de skulle se etter. Tegnet skulle være at ’den avskyelige ting som det var talt om gjennom profeten Daniel, sto på et hellig sted’. (Matt. 24: 15, 16, NW) Dette tegnet viste seg i år 66 e. Kr. Jesu etterfølgere dro da lydig ut av byen og slo seg ifølge den historiske beretning ned på den andre siden av Jordan-elven i det fjellrike området Pella. Deretter gikk det imidlertid flere år før den ’store trengsel’ kom over Jerusalem, noe som skjedde i år 70 e. Kr. Det er ikke noe som tyder på at Jesu etterfølgere på forhånd fikk vite akkurat når denne trengselen skulle begynne. De befant seg allerede på et trygt sted; de trengte i virkeligheten ikke å vite det.
25, 26. Hvorfor bør ikke det faktum at Noah på forhånd fikk vite hvilken dag vannflommen skulle komme, få oss til å tro at vi på forhånd vil få vite ’dagen og timen’ for den kommende ’store trengsel’?
25 Men sammenlignet ikke Jesus selv Noahs dager med tiden for hans nærvær? (Matt. 24: 37—39) Og fikk ikke Noah på forhånd vite hvilken dag vannflommen skulle komme? Jo, men grunnen til at Noah fikk vite ’dagen’, passer ikke inn i vår situasjon. Noah og hans familie trengte å vite når vannflommen skulle begynne, slik at de kunne få alle de grunnleggende dyreslag trygt inn i arken og selv komme inn i den før vannet kom. De kunne ikke ha gått inn i arken mange måneder i forveien, for da ville de ha brukt opp matforsyningene før tiden. Det var derfor akkurat på det rette tidspunkt at Gud sa til Noah: «Om sju dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.» — 1 Mos. 7: 4.
26 Vi derimot, trenger ikke å vite ’dagen og timen’ for når Guds kommende ødeleggelse vil begynne. Vi er ikke blitt betrodd den oppgaven å sørge for at dyrene overlever og det er ikke nødvendig å få gudfryktige mennesker — som vi nå finner i over 200 land på jorden — inn i et bokstavelig byggverk på et bestemt sted for at de skal bli bevart. Det er ikke nødvendig at Guds folk på forhånd kjenner ’dagen og timen’, for at Guds hensikt skal bli gjennomført, og for at de skal bli bevart.
Hva de som overlever, kan se fram til
27. Hva må vi gjøre for å få overleve den store trengsel?
27 Bibelen viser tydelig at det vil være noen som overlever den kommende ’store trengsel’, og den viser også hva som kreves for å få være blant dem som overlever. Åpenbaringen 7: 14 omtaler den ’store skare som overlever trengselen, og sier: «De har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» Det betyr at når den ’store trengsel’ kommer, har de et rent og antagelig ytre i Jehova Guds øyne. Hva må de ha gjort for å kunne komme i en slik tilstand? De må ha vist tro på Jesu utgytte blod og på grunnlag av det ha fått tilgitt sine synder, og de må ha fortsatt å gjøre Guds vilje. — Joh. 3: 36; Jak. 2: 26.
28. Hvilke storslåtte muligheter ligger foran dem som overlever den ’store trengsel’?
28 Den ’store skare’ som overlever, har storslåtte ting å se fram til. Lammet, Jesus Kristus, skal «føre dem til livsens vannkilder». (Åpb. 7: 17) De som utgjør den ’store skare’, vil da være befridd fra alle undertrykkende systemer, som har bidratt til å gjøre livet på jorden ubehagelig, og de vil være i den ideelle situasjon at de kan bli helbredet for alle menneskelige svakheter og ufullkommenheter. Jesus Kristus vil da sørge for at de fullt ut får nyte godt av hans soningsoffer. Etter hvert som de lydig reagerer positivt på den hjelp han gir dem, vil de gå framover mot fullkommenhet. På den måten vil sykdom, alderdom og død som skyldes nedarvet synd og ufullkommenhet, til slutt bli fjernet for alltid. (Åpb. 21: 3—5) Det vil til og med bli rådet bot på den skade døden har forårsaket, for milliarder av mennesker vil bli oppreist fra de døde. (Joh. 5: 28, 29) De som blir oppreist, vil også få anledning til å vinne evig liv.
29. Hva er det forstandig av hver enkelt av oss å gjøre nå?
29 ’Dagen og timen’ for den ’store trengsel’ kan bety enten liv eller død for deg. Vil det ikke da være forstandig av deg å sørge for at du nå lever som om denne «dag og time» kom i morgen? Vi har ikke fått vite ’dagen og timen’ for den ’store trengsel’. Men det forandrer ikke den kjensgjerning at den raskt nærmer seg. Tidsperioden er tydelig avmerket i Guds Ord. De som tilhører den «generasjon» som ifølge Jesu forutsigelse skulle få se både de begivenheter som avmerket året 1914 og den ’store trengsel’, begynner nå å komme opp i årene. Dette gjør situasjonen enda mer alvorlig og bør tilskynde oss til omhyggelig å overveie hvorvidt vi personlig virkelig lever i full erkjennelse av det faktum at Guds «dag og time» for dommen er nær.
[Bilde på side 392]
Jesus Kristus fortalte sine etterfølgere hvilke begivenheter som skulle inntreffe forut for enden på denne tingenes ordning
[Bilde på side 396]
Etter at de kristne hadde kommet seg i sikkerhet, var det ikke nødvendig at de fikk vite nøyaktig når den ’store trengsel’ skulle komme over Jerusalem