Et folk som med iver gjør gode gjerninger
1. Av hvilke grunner bør vi gjøre gode gjerninger med iver?
ET LIV som har en hensikt, er meningsfylt. Når et menneske av hjerte og sinn streber mot et godt mål, vil det som vedkommende gjør hver dag, ha betydning og gi tilværelsen innhold. Denne slags mennesker må regnes blant verdens lykkeligste, mens de som lever et formålsløst liv, må regnes blant dens mest skuffede. Et naturlig ønske om å være lykkelige er en god nok grunn til at vi bør være opptatt med å gjøre gjerninger som er til beste for oss selv og andre. Hvis vi gjør slike gjerninger med iver, blir vi lønnet med store velsignelser.
2. a) Hvis eksempel kan vi følge? b) Hvilken god gjerning vil dette få oss til å gjøre?
2 Jehova er en Gud som gjør gode gjerninger, og han sørger nidkjært for å fullføre dem. Alt han utretter, er til beste for dem som tjener ham. Jesus foregikk oss med et fullkomment eksempel ved å etterligne sin Far. Gudfryktige mennesker som ønsker å behage Jehova, kan også kjennes på sine gode gjerninger. Ved at Jesu disipler anstrengte seg for å følge hans eksempel, ville hans Far få et «eget folk, som med iver gjør gode gjerninger». (Tit. 2: 14, NTN) De kristnes gode gjerninger er til gagn for andre. Det mest gagnlige vi kan gjøre for et annet menneske, er å hjelpe ham til å bli kjent med og tjene Jehova. Den kristne menighets arbeid med å forkynne og gjøre disipler er en god og høyst gagnlig gjerning. Den er så påkrevd og så presserende at den fortjener at vi deltar i den med største iver.
3, 4. a) Hva er iver? b) Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?
3 Hva er iver? Det er nidkjærhet. Det kan være et oppriktig ønske om å gjøre det som er rett og riktig. Iver er forbundet med liv, glød og begeistring. Den som har en levende interesse for utgangen på en sak, blir personlig opptatt av å oppnå resultater. Vedkommendes sinnsinnstilling blir preget av konsentrasjon og helhjertethet. Den som mangler iver, er ikke virkelig personlig engasjert. Et slikt menneske mangler inspirasjon og inntar en likegyldig holdning. Kan det så sies om deg at du er fylt av iver?
4 Ja, spør deg selv om du med iver gjør gode gjerninger. Kan det sies at du med iherdighet og av hele din sjel støtter opp om forkynnelsesvirksomheten i din menighet? Er du blitt drevet av et oppriktig ønske om å gjøre alt du kan, for å hjelpe andre til å lære om Jehovas hensikter? Eller har din interesse og innsats vært minimal? Har du bare ’fulgt med’ uten å være virkelig engasjert?
5. Hva kan var holdning si oss om vår iver?
5 Din holdning kan si deg en hel del om hvor brennende din iver er. En disippel som virkelig er ivrig og nidkjær, vil ikke la uvesentlige personlige interesser få komme foran arbeidet med å forkynne og gjøre disipler. Når du deltar i arbeidet, lar du da alltid klokken regulere din innsats? Er du legemlig nærværende i tjenesten, men fraværende mentalt sett? Er dine tanker opptatt med noe du skal gjøre etterpå, for eksempel et godt fjernsynsprogram som du skal se, eller en selskapelig sammenkomst som du skal være med på? Du kunne da komme til å betrakte tjenesten som noe du må få overstått hurtigst mulig, slik at du kan komme i gang med det du virkelig ønsker å gjøre. Du ser kanskje på den som en «plikt» du ganske enkelt må utføre som et av Jehovas vitner, uten at ditt hjerte i noen særlig grad tilskynder deg til å utføre den.
6. Hvorfor må det ikke nødvendigvis være slik at vi mangler iver fordi om vi må øve selvdisiplin?
6 Du er kanskje ikke utadvendt av natur. Det er kanskje svært vanskelig for deg å ta initiativet til å snakke med andre, og da særlig fremmede. Det som later til å være naturlig for andre, er en utfordring for deg. For å kunne fortsette å forkynne må du kanskje ’øve selvdisiplin og enkelte ganger til og med tvinge deg selv ut i tjenesten. Dette betyr ikke nødvendigvis at du mangler iver. I visse henseender er det mulig at din iver er større enn andres, fordi det du gjør, representerer en sterkere og dypere overbevisning og fordrer en ekstra innsats. Det som betyr noe, er at du har et oppriktig ønske i ditt hjerte. Du forstår at sann tro ledsages av kjærlighet som kommer til uttrykk overfor Jehova og nesten. Din iver etter å bevise din tro hjelper deg til å overvinne dine hemninger. En sterk kjærlighet frambringer et mot hos deg som fordriver menneskefrykt. Dette fører til at du kommer med en offentlig bekjennelse av troen, noe som er en god gjerning og et utslag av sann iver
Iver kan ikke måles ved hjelp av kvoter
7. a) Hvorfor er det uklokt å sette opp kvoter eller mål? b) Hvordan kan egentlig vår iver måles?
7 Av og til har det vært gjort forsøk på å standardisere de enkeltes anstrengelser ved hjelp av bestemte kvoter som er blitt satt opp som et felles mål. I mange tilfelle kom da iveren til å bli målt etter hvorvidt det lyktes å nå disse målene. Dette har uvegerlig ført til at vi har fått en tendens til å sammenligne oss med hverandre, og det har aldri vist seg å være en nøyaktig eller godkjent måte å måle kjærlighet eller iver på. (2 Kor. 10: 12) Vi vil lete forgjeves i Guds Ord etter kvoter som stilles opp som minimumskrav i forkynnelsesarbeidet. Den mengde arbeid vi utfører, har lite å gjøre med hvordan Jehova vurderer vår iver. Han er langt mer interessert i våre motiver, vårt hjertes ønsker. Det eneste krav som er felles for alle, er ganske enkelt at vi skal gjøre vår gjerning «av hjertet». (Kol. 3: 23) Gud åpner en mangfoldighet av muligheter og lar så hver enkelt av oss gjøre «som han setter seg fore i sitt hjerte». I og med at vi ikke er under «tvang», vil våre anstrengelser virkelig gi et bilde av hva som bor i vårt hjerte. (2 Kor. 9: 7) Det vårt hjerte driver oss til å gjøre, blir et virkelig mål for vår iver.
8. a) Hvorfor er det forskjell på hva de enkelte kan gjøre? b) Hva er det som betyr noe?
8 Når alle gir av hjertet, kan Jehova betrakte våre anstrengelser som likeverdige, selv om det kan være store variasjoner med hensyn til hvor mye de enkelte gjør. De personlige forhold varierer i hvert enkelt tilfelle. Alder, helse, familieforpliktelser, verdslig arbeid og så videre har alt sammen innvirkning på omfanget av vår virksomhet. En som lever under gunstige forhold, vil kunne snakke om Guds rike med langt flere mennesker enn andre. En som har ekstra store forpliktelser, vil kanskje kunne snakke med bare en brøkdel ’av et slikt antall mennesker. På grunn av at forholdene er forskjellige, vil et bestemt antall timer kunne representere en usedvanlig stor innsats i ett tilfelle, men bare en symbolsk innsats i et annet tilfelle. Det at vi har evner og anledning til å gjøre mye, gir oss derfor ingen grunn til å rose oss, mens vi på den annen side ikke behøver å skamme oss hvis vi bare kan utføre en begrenset tjeneste av grunner som vi ikke kan lastes for. Det som betyr noe, er at vi har en iver som får oss til å gjøre god bruk av de anledninger som byr seg.
9. Hvordan kan vi vise at vi med iver går inn for forkynnelsesarbeidet?
9 Hvor stor vår iver er, viser seg i hvor våkne vi er for å benytte og skape anledninger til å forkynne det gode budskap og søke muligheter til å ’kjøpe’ tid til å få gjort mer. (Ef. 5: 15, 16) Når det hender at andre forpliktelser midlertidig er noe redusert, er det et fint tegn på iver hvis vi er villige til å bruke den frigjorte tiden i Jehovas tjeneste. Hvis vi viser initiativ for å innrette oss slik at det blir mer tid til tjenesten, er også dette noe som viser at vi har et oppriktig ønske om å yte vårt beste. En nidkjær forkynner vil kanskje tenke grundig over sitt verdslige arbeid og søke muligheter til å begrense de forpliktelser det medfører, til et minimum. Han vil ikke passivt gå med på å bære unødvendige byrder i den hensikt å oppnå materielle fordeler, men vil heller be om en ordning som gir ham større frihet til å ta del i arbeidet for Riket. De som har iver, bestreber seg på å bruke sin tid og sine midler mest mulig fordelaktig og alltid la Rikets interesser komme i første rekke.
10. I hvilken henseende er en strevsom jordbruker et godt eksempel når det gjelder iver?
10 En forståelse for at det stadig haster mer med å få arbeidet gjort, er også et tegn på iver. En strevsom jordbruker vet godt at en god avling er betinget av at han yter en ekstra stor innsats i våronna og høstonna. Fordi han føler et personlig ansvar og er sterkt interessert i resultatet, lar han seg ikke lede av noen «fagforeningsnorm» som fordrer et minimum av anstrengelser og ekstra kompensasjon for alt som går ut over dette. Det er med glede han arbeider lange dager og gjør seg kraftanstrengelser når det er nødvendig. Hvis vi har et brennende ønske om å hjelpe andre, vil vi gi villig av var tid og våre krefter uten tanke på hva som ventes av oss. Når noe må gjøres, og vi får anledning til å hjelpe til, er det et rosverdig utslag av iver hvis vi uselvisk gir av oss selv.
Gode gjerninger ikke begrenset til å forkynne om Riket og gjøre disipler
11. Er det bare arbeidet med å forkynne og gjøre disipler som er de kristnes gode gjerninger, eller hvordan må vi se på andre gjerninger?
11 Selv om vi med rette legger vekt på forkynnelsesarbeidet fordi det er så viktig, er det på ingen måte bare denne virksomheten som omfattes av uttrykket «gode gjerninger». En «gjerning» kan være «en bestemt syssel, plikt, virksomhet eller oppgave som ofte er et ledd i eller en del av en større virksomhet». Forkynnelsen av det gode budskap er en del av en større virksomhet som omfatter mange gode gjerninger som de kristne utfører av kjærlighet til andre. Det ville være galt å betrakte andre gode gjerninger som ubetydelige. Selv om det til visse tider blir lagt større vekt på bestemte gjerninger, er de alle i det store og hele like viktige. Enhver god gjerning har sin betydning for den kristne menighets styrke, enhet og produktivitet.
12. Hvilke gode gjerninger beskriver Paulus i Titus 2: 1—10?
12 Paulus gir oss i sitt brev til Titus et innblikk i det vide spekter av gode gjerninger som de kristne bør gjøre. Mennene blir oppfordret til å være «edrue, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten, i tålmodet». Kvinnene skulle på sin side gå inn for å «elske sine menn og sine barn, å være sindige, rene, huslige, gode, lydige mot sine egne menn». Denne opptreden i hjemmet vil bidra direkte til utbredelsen av det gode budskap. Guds Ord vil ikke «bli spottet», og utenforstående vil ikke ha «noe ondt å si om oss». Dette vil i siste instans være til «pryd for Guds, vår frelsers lære». (Tit. 2: 1—10) Det er derfor tydelig at også disse handlinger er gode gjerninger som de kristne med rette bør være ivrige etter å gjøre.
Gode gjerninger i familiekretsen
13. a) Hvilke spørsmål kan hjelpe foreldre til å måle sin nidkjærhet for barnas ve og vel? b) Hva godt fører en slik iver til?
13 Dere foreldre, legger dere iver for dagen når det gjelder å vise barna kjærlighet? Det å ha virkelig omsorg for at det går dem godt, innebærer mer enn bare å dekke deres materielle behov, ta dem med på møter og lede et ukentlig bibelstudium med dem. Hvis dere er nidkjære for barnas ve og vel, vil dere vise oppriktig interesse for alle deres behov og problemer. Spør deg selv: Vet jeg virkelig hva mine barn tenker om Guds krav? Har jeg forberedt dem på de problemer de kan møte i framtiden? Er jeg våken for å hjelpe dem til å overvinne svakheter som stolthet, egoisme, latskap og så videre? Vet jeg hva de lærer på skolen, og i hvilken grad de lar seg påvirke av en verdslig tenkemåte? Føler mine barn at de fritt kan komme til meg med sine problemer, eller må jeg spørre dem ut? Kan jeg merke på deres ansiktsuttrykk eller stemme at noe er galt? Prøver jeg tålmodig å finne ut hva det er? Er jeg forståelsesfull og medfølende, og lar jeg dem stadig få vite hvor glad jeg er i dem? Når du anstrenger deg for å bli godt kjent med dine barn og forstår deres problemer og hjelper dem åndelig sett, utfører du en god gjerning som fører til velsignelse for din familie, og som er til godt vitnesbyrd for Jehovas navn på det sted hvor du bor.
14. Hvordan kan en hustru med iver gjøre gode gjerninger i hjemmet?
14 Tendensen til større aggressivitet og uavhengighet blant kvinner har ført med seg mye strid i mange hjem og en veldig økning i antall skilsmisser. Hvor rosverdig det er når en kristen hustru viser iver eller nidkjærhet for gode gjerninger ved at hun kjærlig underordner seg under sin mann! Hun går lenger enn det som ventes i verden og legger for dagen et oppriktig ønske om å bidra til at mannen er lykkelig og har det godt. Når deres personlige smak og behag ikke faller sammen, viser hun respekt for hans stilling som overhode ved at hun ikke prøver å tvinge ham til å gjøre noe han allerede har tatt standpunkt imot. Hun utfører sine huslige plikter med glede og blir belønnet med familiens takknemlighet. Matlagningen blir ikke bare rutine for henne, men en ypperlig anledning til å dekke et behov og øke trivselen for dem hun er glad i. Hun finner tilfredsstillelse i å holde hjemmet pent og tiltalende fordi hennes familie gleder seg over hyggelige omgivelser. Dette er gode gjerninger som hennes familie verdsetter, og som hun med rette «skal prises» for. — Ordspr. 31: 30.
15. På hvilke måter kan en ektemann legge iver for dagen?
15 En ektemann med den rette iver gir uttrykk for at han elsker sin kone. På mangfoldige måter i det små søker han å gjøre henne til lags uten å krenke sin stilling som overhode eller å skade familiens interesser. Han insisterer ikke på å få alt som han selv vil. Han tar hensyn til hennes følelser. Han har stor aktelse for sin kone og betrakter henne ikke bare som et middel til å få tilfredsstilt sitt seksuelle behov. Han får henne til å føle at han trenger henne, og dette hjelper henne til å bli en enda dyktigere hustru og medhjelp. Når han med iver gir uttrykk for sin hengivenhet, fører dette til goder som i høy grad øker hans egen lykke.
16. a) Hvordan kan en kristen vise iver i sitt verdslige arbeid? b) Hvilke fordeler medfører dette?
16 Det er riktig av en kristen å vise iver i sitt verdslige arbeid. Dette betyr ikke at han skal strebe iherdig etter materielle goder for å sikre familiens økonomiske trygghet. Det bør heller være slik at han oppfyller de nødvendige forpliktelser overfor sin arbeidsgiver på en helhjertet måte, «som for Herren». (Kol. 3: 22, 23) Han ønsker å utføre et arbeid av utmerket kvalitet. Han prøver å være samarbeidsvillig, hjelpsom og ærlig. Han utnytter arbeidstiden best mulig og unngår å sløse unyttig med tid eller materialer. Han bestreber seg på å få ord på seg for å være pålitelig og ordholden. Av disse grunner har arbeidsgivere ofte foretrukket å ansette våre åndelige brødre. Enda viktigere er det at disse egenskapene gjør at det gode budskap de bringer ut til andre, virker mer tiltrekkende.
17. Hva kan vi finne ut hvis vi gransker oss selv?
17 En dypere verdsettelse av de gode gjerninger Guds Ord beskriver, bør få oss til å se nærmere på oss selv. I mange henseender viser kanskje våre gjerninger at vi er nidkjære for det som er godt. På andre områder må vi kanskje innrømme at vi ikke akkurat har vist iver. Hvis vi ønsker å være verdige etterfølgere av vårt store eksempel, Jesus, bør vi kanskje bruke mer tid og krefter til å framelske større iver. Vi må kanskje gjøre oss store anstrengelser for å oppnå personlig framgang, men når vi tenker på de tilfredsstillende og gagnlige resultater det fører til, vil det være anstrengelsene vel verdt.
Eksempler fra vår egen tid på den rette iver
18. Hvordan la et familieoverhode iver for dagen?
18 Det er oppmuntrende å se andre som med iver gjør gode gjerninger. Det varmer vårt hjerte når vi ser at våre brødre også under vanskelige forhold lar sin iver komme til uttrykk. Som et eksempel kan vi nevne en bror i De forente stater. Han tjener som en utnevnt eldste og har stor familie. Det fordres meget av ham i og med at han både har ansvar i menigheten, forpliktelser overfor familien og et krevende verdslig arbeid. Likevel har han bare sett på verdslig og ikke-teokratisk virksomhet som et middel til å nå et mål, nemlig å hjelpe seg selv og sin familie til å delta mest mulig i menighetens gode gjerning. Han har begrenset sitt verdslige arbeid til det som er nødvendig for å dekke familiens behov, og fått frigjort tid til å tjene som midlertidig pioner ved fire anledninger i løpet av fjoråret. Da han ble spurt om hvorfor han gjorde dette, svarte han ganske enkelt: «Det er bare et spørsmål om hva du setter først i ditt liv . . . hva som egentlig kommer på førsteplassen i ditt hjerte.» De vidtrekkende gode følger av hans iver har blant annet gitt seg til kjenne ved at 29 forkynnere i hans menighet var midlertidige pionerer i løpet av det samme året.
19. Hvordan la en gift søster iver for dagen, og hvilke velsignelser førte det til for hennes familie?
19 En gift søster har lagt en lignende iver for dagen. Da hun innvigde sitt liv til Jehova for omkring fem år siden, hadde hun tre barn og en vantro mann. Han var en framgangsrik forretningsmann og hadde ikke noen særlig interesse for religion. Han var også temmelig skeptisk med hensyn til hvor ekte hennes påståtte tro var. Hun hadde tidligere ofte unnlatt å legge for dagen en ’saktmodig og stille ånd’ innen familien og i samkvem med andre. (1 Pet. 3: 1 4) Den forandring som fant sted i hennes væremåte og oppførsel, fikk ham snart på andre tanker. Han så at hun la mindre vekt på materielle ting og ofret mer omtanke på å ha en rett kristen oppførsel. Selv om en stor del av hennes tid ble brukt til virksomhet som var knyttet til hennes tro, fant han samtidig at hun også viste ham større interesse. Hun viste nå oppriktig vilje til å underordne seg hans ledelse, og dette førte til en avgjort forandring til det bedre i forholdet mellom dem. Han så at hun med fornyet begeistring tok seg godt av husstellet. Omsorgen for barna omfattet mer enn deres materielle behov og deres verdslige utdannelse. Bibelsk undervisning hørte med til dagens orden. Venner av familien kunne ikke unngå å legge merke til forandringen, som ikke bare besto i at det var en lykkeligere atmosfære i hennes hjem, men også i at hun fulgte en god handlemåte utenfor hjemmet og blant annet besøkte dem for å gjøre dem delaktige i Rikets budskap. Hennes iver etter å anvende Bibelens prinsipper i sitt liv gjorde henne til en bedre hustru og mor, styrket familiebåndene og utgjorde en fin anbefaling av den sanne tilbedelse overfor andre.
20. Hvordan la en eldre bror iver for dagen?
20 Høy alder har ikke dempet iveren hos mange av våre eldre brødre. En trofast, salvet bror i en av menighetene i New York har deltatt med iver i Jehovas tjeneste siden han innvigde sitt liv i 1915. I årenes løp har han vært betrodd praktisk talt alle slags tilsynsoppgaver i menigheten. Til tross for at han har vært oppe i vanskelige situasjoner, har han ikke latt noe få dempe sin iver etter å gjøre gode gjerninger. I en alder av 78 år er han fremdeles et eksempel ved sin iver. Det vekker oppsikt når han på grunn av sviktende helbred er forhindret fra å overvære et møte eller delta i felttjenesten. Hans samtaler, hans kommentarer på møtene og hans bønner er preget av at han stadig gir uttrykk for verdsettelse av sannheten, kjærlighet til organisasjonen og omtanke for andres ve og vel. For ham er det utenkelig med vilje å følge en handlemåte som innskrenker hans andel i menighetens virksomhet. Det er en velsignelse for menigheten å ha hos seg en som ved sine gode gjerninger så tydelig viser at han er en av den messianske Konges salvede «brødre». — Matt. 25: 40.
Det er nå vi med iver bør gjøre gode gjerninger
21. Hva bør andre kunne finne hos oss?
21 Etter hvert som tiden blir stadig knappere, blir det tydeligere hvor viktig det er å gjøre gode gjerninger. Som vitner for Jehova er vi «verdens lys». (Matt. 5: 14—16) Våre gjerninger og egenskaper får andre til å ære Jehova. Jehova bør kunne se at vi etterligner hans nidkjærhet for gode gjerninger. Folk som bare utgir seg for å være kristne, gjør slike gjerninger bare til visse tider og av grunner som det kan settes et spørsmålstegn ved. Hvis vi er sanne kristne, vil alt det vi gjør hver eneste dag, vise at vi har nidkjærhet for det som er godt, rett og riktig. Jehovas ånds frukt vil tydelig kunne ses i alt vi gjør og sier. — Gal. 5: 22, 23.
22. Hva vil vi finne glede i å gjøre hvis vi har sann iver?
22 Den offentlige bekjennelse av vårt håp vil ikke begrense seg til en time eller to nå og da og ellers være glemt. Vi vil betrakte enhver kontakt med andre mennesker som en mulig anledning til å gjøre dem delaktig i vår tro. Hvis vi føler personlig omsorg for får-lignende mennesker, vil vi glede oss når vi er i stand til å bruke vår tid og våre evner til å undervise dem. Når vi er overbevist om at det gode budskap er av aller største betydning, vil vi i vennlighet fortsette med å forkynne det også for dem som forkaster det i første omgang. Ja, vi vil «i alle måter» bestrebe oss på å være «et forbilde i gode gjerninger». — Tit. 2: 7.
23. Hva får oss til å være vedholdende i å gjøre gode gjerninger, og hvilket framtidshåp gir dette oss?
23 Vårt motiv for å gjøre gode gjerninger skriver seg fra et inderlig ønske om å gi uttrykk for vår kjærlighet til Jehova og vise at vi har like stor omsorg for våre medmennesker som for oss selv. (Matt. 22: 37—39) Etter hvert som den «store trengsel» nærmer seg, anstrenger vi oss enda mer for å «gjøre det gode mot alle». (Gal. 6: 10; Åpb. 7: 14, 15) Vi har tillit til at vi vil bli rikt belønnet for å være vedholdende i å gjøre gode gjerninger. Vi ser med glede fram til den dag da alle mennesker over hele jorden med iver kommer til å gjøre gode gjerninger til støtte for Kristi rikes styre.
Bli fylt med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan leve et liv som er verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud. — Kol. 1: 9, 10, NTM.