Hvem kan en tillitsfullt henvende seg til?

ER DU berørt av «tillitskrisen»? Over hele verden eksisterer det en slik krise i dag — folk mangler tillit til sine ledere.

Et jesuittisk tidsskrift sa nylig angående dette: «En krise hva tilliten til myndighetene angår synes å være . . . noe som er likså utbredt som det internasjonale politiske system.» Lederen for Atlantas universitetssenter sa: «Folk gjennomgår for tiden en tillitskrise.»

Du er kanskje klar over at mange mennesker har mistet tilliten til politiske ledere og fremtredende forretningsfolk på grunn av den utbredte korrupsjon en hører om. Men det finnes mange som heller ikke har tillit til de religiøse lederne.

Da en journalist spurte en fem år gammel gutt i Illinios i USA om hva han mente om Gud, svarte han: «Gud bor i en eske hele uken og kommer fram om søndagen i noen merkelige klær for å snakke om penger.» Gutten tenkte naturligvis på en prest, men hvordan hadde han fått et slikt inntrykk av en prest? Det er nok så at noen mennesker respekterer sin prest, men hvordan er den alminnelige innstillingen? Mener du for eksempel at denne gutten i løpet av de neste 20 årene vil få større tillit til de religiøse lederne? Hvis vi skal være ærlige, må vi da ikke innrømme at det de fleste ser, og det de hører og leser om mange geistlige, har ført til at det også eksisterer en «tillitskrise» i forholdet til de religiøse lederne?

Dette betyr imidlertid ikke at du er latt helt i stikken når du har åndelige eller moralske problemer. Det finnes noen du kan henvende deg til når du har behov for et godt råd basert på Guds Ord. Det finnes et sted hvor du tillitsfullt kan søke hjelp og få kjærlig og likevektig veiledning.

I den kristne menighet

Profeten Jeremias sa til sine landsmenn på en tid da folket hadde kommet på avveie: «Vokt eder, hver for sin venn, og stol ikke på noen bror! For . . . hver venn går omkring og baktaler.» — Jer. 9: 4, 5.

Blant Jehovas vitner i dag er det imidlertid helt annerledes. I boken Religious Movements in Contemporary America (1974) skriver L. R. Cooper: «I sitt eget menighetsliv skaper Jehovas vitner et ekte fellesskap på grunnlag av tillit og innbyrdes respekt.» Denne gjensidige tilliten finnes i deres menigheter jorden over.

Det finnes imidlertid noe mer enn denne tilliten. I hver menighet finnes det et råd av eldste, åndelig modne menn, hyrder som hjorden har tillit til, og som hjelper alle i menigheten. Hvis du allerede er tilsluttet en av Jehovas vitners menigheter, kjenner du sikkert de modne kristne som utgjør det lokale eldsteråd. Men vet du hvorfor du tillitsfullt kan henvende deg til dem? Hvordan kan de hjelpe deg og din familie?

Legg merke til hvordan Esaias profetisk har beskrevet disse trofaste eldste: «Enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.» (Es. 32: 2) Disse modne, kristne eldste kan således hjelpe og beskytte deg hvis du betrakter dem som menn som er din tillit verdige. Esaias sa videre: «Mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.» — Es. 32: 18.

Du kan bygge opp din tillit til disse menn ved å tenke over hvilke bibelske kvalifikasjoner de måtte ha for å kunne bli ’innsatt av den hellige ånd’ til å være eldste. Det er naturligvis forskjell på alder, personlighet og erfaring, men hver eneste en av dem må være «måteholden i sine vaner, sunn i sinnet, ordentlig, gjestfri, kvalifisert til å undervise, ikke en drukkenbolt, ikke voldsom, men rimelig, ikke stridslysten, ikke pengekjær, . . . ikke en nyomvendt». — 1 Tim. 3: 2—7; Tit. 1: 5—9, NW; Ap. gj. 20: 28.

Ettersom de eldste ikke er ’nyomvendte’, dreier det seg om menn som har vokst fram til åndelig modenhet, og som har høstet en god del erfaring som kristne. Likevel står de ikke «over» deg. Det tiltaler deg sikkert at de ikke smykker seg med fornemme, religiøse titler. Ja, de vil ikke engang kalles «ledere». (Matt. 23: 8—12, NW) Likevel sier Bibelen at de «tar ledelsen blant dere». Hvordan gjør de det? Det gjør de ved at «de holder vakt over deres sjeler som de som skal gjøre regnskap», og ved at de er kristne som «arbeider hardt i tale og undervisning». (Heb. 13: 17; 1 Tim. 5: 17, NW) Det skulle derfor bare være naturlig for deg å ha tillit til de eldste.

Det er nok så at de ikke er fullkomne; på visse områder har de sine begrensninger og kan gjøre framskritt. Men var ikke også dette tilfelle med apostlene? Var det ikke også noen som fant feil hos dem? (2 Kor. 10: 10) På den annen side var det likevektige kristne i det første århundre som hadde virkelig tillit til apostlene. De erkjente at selv om apostlene var ufullkomne mennesker, hadde de åndelige kvalifikasjoner og var innsatt av den hellige ånd. (Gal. 4: 13, 14) Kan ikke du på lignende måte ha tillit til de eldste i dag?

Bibelen viser at det ikke bare var apostlene, men også andre eldste, som hadde brødrenes tillit. Da Paulus for eksempel skrev til korintierne at han sendte Titus til dem i forbindelse med en innsamling til hjelp for trengende kristne i Jerusalem, sa han: «Med ham sender vi og den bror som ved sin virksomhet for evangeliet har vunnet ros i alle menigheter.» (2 Kor. 8: 18) Hvem var denne andre broren? Bibelkommentatoren Albert Barnes sier: «Det er umulig å fastslå med sikkerhet hvem det var . . . Uansett hvem det var, var det en velkjent person som kirken i Korint kunne ha full tillit til.»

Men når og hvordan kan du spørre en eldste til råds? Og på hvilken måte er han i stand til å hjelpe deg?

Hvordan du viser din tillit

Du forstår sikkert at en eldste ikke kan treffe avgjørelser for deg. I de fleste anliggender må hver enkelt kristen treffe sin egen avgjørelse. Paulus skrev: «Hver skal bære sin egen byrde.» (Gal. 6: 5) I betraktning av at de eldste «arbeider hardt i tale og undervisning», bør en ikke til stadighet rådspørre dem angående hvert eneste mindre problem som kan oppstå. Men de vil naturligvis være glad for å kunne være til hjelp hvis en kristen har behov for råd eller veiledning for å kunne bedømme et spørsmål i lys av Guds Ord.

Kanskje du skal treffe en viktig avgjørelse, eller kanskje du har et problem du forsøker å løse. Hvordan vil den eldste du tillitsfullt henvender deg til, kunne være til hjelp? Når du henvender deg til ham, er det fordi du har tillit til ham på grunn av hans åndelige kvalifikasjoner, og ettersom han er en som «holder fast på det troverdige ord hva hans undervisning angår», vil han forsøke å gi deg større innblikk i Bibelens guddommelige veiledning. Hvis du forstår denne veiledningen og følger den, vil du bli hjulpet til å handle forstandig. — Sl. 19: 8—12; 1 Tim. 4: 6.

I noen tilfelle vil den eldste du henvender deg til, finne det tilrådelig å ta enda en eldste med på råd. Det er bare fint. Husk at Paulus ikke sendte Titus alene. For at det ikke skulle være noen tvil om at saken ble behandlet på rette måte, sendte Paulus en annen bror som korintierne hadde tillit til, sammen med ham. (2 Kor. 8: 20) Hvis to eldste drøfter en sak med deg, kan du høste gagn av den bibelkunnskap og kristne erfaring de begge har. Ordspråkene 15: 22 (NW) sier angående dette: «Planer mislykkes hvor det ikke er noen fortrolig samtale, men hvor det er mange rådgivere, lykkes de.»

Legg merke til at det som vil finne sted, er en «fortrolig samtale». Det du drøfter med disse eldste vil ikke bli alminnelig kjent. De eldste passer nøye på at de ikke «åpenbarer hemmeligheter». (Ordspr. 20: 19) Det har vært noen som har begynt å komme sammen med Jehovas vitner, som har søkt råd hos de eldste angående ulovligheter som de tidligere har begått, for eksempel tyverier. Dette har de kunnet gjøre i tillit til at de eldste ikke vil røpe det som blir fortalt dem i fortrolighet. De eldste har da kunnet gi veiledning ut fra Bibelen og vist hvordan vedkommende kunne bringe sitt liv i harmoni med Jehovas veier. — Ordspr. 18: 24.

Kanskje det er et bibelsk spørsmål du gjerne vil ha svar på. Selv om en eldste ikke er 60 eller 70 år gammel, har han studert Bibelen og kristne publikasjoner i flere år. Han kan kanskje derfor huske at han har lest noe om nettopp det spørsmålet du stiller. Eller kanskje han kan vise deg hvordan en kan finne fram til svarene på slike spørsmål og andre opplysninger ved hjelp av emne- og skriftstedsregistrene i Selskapets publikasjoner. En slik hjelp kan ha dobbelt verdi for deg — for det første ved at du finner fram til en bibelsk behandling av spørsmålet som du kan undersøke grundig, og for det annet ved at du lærer hvordan du selv en annen gang kan finne de opplysninger du har bruk for. Vi kan virkelig være takknemlige for at vi har slike medkristne som vi tillitsfullt kan søke hjelp hos.

Du kan også tillitsfullt henvende deg til en kristen eldste hvis du har gitt etter for en fristelse og syndet. Husk at de eldste også er mennesker. Du kan derfor være sikker på at de vil bestrebe seg på å være forstående og hensynsfulle. De har den guddommelige veiledning i tankene: «Brødre, om også et menneske begår et feiltrinn før han er klar over det, bør dere som har åndelige kvalifikasjoner, prøve å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd.» (Gal. 6: 1, NW) De vil ønske å reise deg opp igjen, slik at du kan fortsette å tjene Jehova og ha hans velsignelse. Og de vil forsøke å gjøre dette med mildhet.

Du vet at disse menn ikke får betaling for å tjene menigheten. De utfører ikke sin tjeneste uten interesse, som noen som bare arbeider for pengenes skyld, men de er åndelige mennesker som drives av kjærlighet til Jehova og til dem som bestreber seg på å gjøre hans vilje. Ved å vise dem tillit og således høste gagn av deres bønner og deres bibelske veiledning kan du fortsatt være et menneske som Jehova står i et fortrolig forhold til. Ordspråkene 3: 32 sier: «En falsk mann er en vederstyggelighet for [Jehova], men med de oppriktige har han fortrolig samfunn.»