Herlighet — hva er det? Berører det oss mennesker?
HVA tenker du på når du hører ordene «herlighet», «herlig» eller beslektede ord? Dette er noe som bør interessere dem som studerer Bibelen, for ordet «herlighet» forekommer i forskjellige former over 450 ganger i Bibelens grunntekst. Hva vil herlighet si?
I Bibelen blir ordet «herlighet» benyttet på mange forskjellige måter. I de hebraiske skrifter er det ordet ka·bhodh’ som oftest blir oversatt med «herlighet». Ordets egentlige betydning er «vekt, tyngde, byrde». Herlighet kan derfor hentyde til materielle eiendeler, ettersom de gjør at deres eier blir tillagt en viss «vekt» eller betydning i andres øyne. Ordet ka·bhodh’ blir også brukt i betydningen «ære, glans» og lignende.
GUDS HERLIGHET
Bibelen taler ofte om herlighet i forbindelse med Gud. Hva dette angår, sier Theological Dictionary of the New Testament: «Når det gjelder mennesker, betegner ka·bhodh’ det som fremkaller beundring og anerkjennelse, enten det nå er tale om materielle eiendeler eller påfallende [verdighet eller betydning]; når det gjelder Gud, betegner det det som gjør Gud imponerende i menneskers øyne.»
Det er i denne forstand de utallige himmellegemene i vårt univers «forkynner Guds herlighet». (Sal. 19: 2) Da Jehova på Sinai berg gav israelittene Moseloven og på en ærefryktinngytende måte gav seg til kjenne, blant annet ved «en fortærende ild», var det et vitnesbyrd om «[Jehovas] herlighet». (2. Mos. 24: 16—18) Bibelen nevner også at «Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet [do’xa, det greske ordet som svarer til ka·bhodh’]». (Rom. 6: 4, EN) I alle disse tilfellene tales det om herlighet som slående beviser for Guds allmakt.
I Lukas 2: 9 tales det om herlighet i en annen betydning: «Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet.» «Herlighet» står her for «glans», «prakt». Bibelen taler i samsvar med dette om solens, månens og stjernenes glans. — 1. Kor. 15: 40, 41.
HERLIGHET I TILKNYTNING TIL JESUS KRISTUS
Guds Ord taler mange ganger om herlighet i tilknytning til Jesus Kristus. I forbindelse med Jesu første mirakel sier Bibelen at han «åpenbarte sin herlighet». (Joh. 2: 11) Herligheten var i dette tilfelle en tilkjennegivelse av de mirakuløse evner som viste at Jesus var den lovte Messias.
Jesus benyttet ordet i en annen betydning da han bad til Gud: «Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til.» (Joh. 17: 5) Jesus sikter her til den opphøyde stilling han hadde i himmelen før han kom til jorden. Gud oppfylte denne bønnen da han ’opphøyde sin tjener Jesus i herlighet’ ved å oppreise ham fra de døde og føre ham tilbake til himmelen. (Apg. 3: 13—15) Men Jesus skulle få del i en enda større herliggjørelse.
Lukas’ beretning om Jesu forklarelse lyder: «Mens han bad, ble hans ansikt helt forandret, og hans klær ble blendende hvite. Med ett stod det to menn og samtalte med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte med ham om den avslutning hans liv skulle få i Jerusalem. Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet.» (Luk. 9: 29—32) Apostelen Peter forklarer at dette synet skildrer den storslåtte herlighet, den kongelige «storhet», som Jesus skulle omgis av når han ved sitt usynlige «komme» eller «nærvær» (NW) hadde fått kongemakt i Guds rike. — 2. Pet. 1: 16.
Det er enda en måte Jesus Kristus vil tilkjennegi sin herlighet på. Bibelen forutsier at den generasjon som lever når Jesus er nærværende, vil få oppleve en ’stor trengsel’ som vil være en veldig tilkjennegivelse av «hans makts herlighet, når han kommer på hin dag for å vise seg herlig i sine hellige». — Matt. 24: 21, 22; 2. Tess. 1: 9, 10, EN.
HERLIGHET SOM BERØRER MENNESKENE
Bibelen taler om herlighet i tilknytning til menneskene. Vi kan for eksempel merke oss det som apostelen Paulus skriver i Romerne 3: 23: «Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.» Hvordan har det gått til?
Guds Ord forteller om hvordan det første menneskepar, Adam og Eva, ikke adlød Guds forbud mot å spise av frukten på treet som gav kunnskap om godt og ondt. (1. Mos. 2: 15—17; 3: 1—6) De var blitt skapt i Guds bilde, men deres overtredelse gjorde det umulig for dem å legge Guds fullkomne egenskaper for dagen i tilstrekkelig grad. (1. Mos. 1: 26, 27) Ettersom alle Adams etterkommere har arvet synden og dens lønn, døden, kommer hvert eneste medlem av den menneskelige familie til kort når det gjelder å gjenspeile Guds herlighet på rette måte. — Rom. 5: 12; 6: 23.
For å gjenreise menneskeslekten til fullkommenhet har Gud til hensikt å velsigne noen mennesker med himmelsk herlighet. (Rom. 8: 18, 19) Ifølge Bibelen vil Skaperen la 144 000 av dem som har levd som mennesker på jorden, få komme til himmelen. (Åp. 14: 1—5) Sammen med Kristus Jesus vil de utgjøre en himmelsk regjering, som skal herske over jorden. — Åp. 5: 9, 10, UO.
DIN LlVSFØRSEL OG GUDS HERLIGHET
Hvordan bør de kristne leve sitt liv mens de ser fram til å få del i de velsignelser som venter dem enten i himmelen eller på jorden? Den inspirerte bibelskribent kommer med følgende råd: «Enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære [gresk: do’xa]!» (1. Kor. 10: 31) Her kommer herligheten til uttrykk i den ære eller pris som menneskene gir Gud. Noe som viser at en kristens livsførsel spiller en meget stor rolle i denne henseende, er følgende ord av Jesus: «Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise [do’xa] deres Far i himmelen!» — Matt. 5: 16.
Det er imidlertid en form for herlighet eller ære som sanne tilbedere av Gud ønsker å unngå. Hvilken er det? Legg merke til hva apostelen Johannes skrev angående Jesus: «Det [var] mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. De ville heller ha ære [do’xa] av mennesker enn ære [do’xa] av Gud.» (Joh. 12: 42, 43) Kristne, særlig tilsynsmenn og de som «vil ha et tilsynsembete», bør vokte seg for å trakte etter menneskers gunst. (1. Tim. 3: 1) De bør i stedet etterligne Jesu fullkomne eksempel. Jesus sa: «Jeg tar ikke imot ære [do’xa] fra mennesker.» — Joh. 5: 41; 1. Tess. 2: 5, 6.
«FRA HERLIGHET TIL HERLIGHET»
Bibelen oppfordrer tilbedere av Gud til å bestrebe seg på å gjenspeile Guds herlighet i stadig større grad. Apostelen Paulus understreket dette ved å henlede oppmerksomheten på det Moses opplevde da han steg ned fra Sinai berg etter at han for annen gang hadde mottatt to steintavler med De ti bud. Ved denne anledning var Moses’ ansikt omgitt av en slik herlighet og glans at det var nødvendig for ham å tildekke ansiktet da han talte til israelittene. (2. Mos. 34: 29—35) Paulus trekker så følgende slutning: «Den tjeneste som var foreskrevet med bokstaver hogd i stein, var dødens tjeneste. Likevel var den omgitt av en slik herlighet at israelittene ikke klarte å se på ansiktet til Moses; så sterk var glansen på det, enda den tok slutt. Hvor mye større herlighet har da ikke Åndens tjeneste? For hadde fordømmelsens tjeneste sin herlighet, hvor mye rikere på herlighet må da ikke rettferdighetens tjeneste være?» — 2. Kor. 3: 7—9.
I motsetning til den bokstavelige herlighet som ble tilkjennegitt da den mosaiske lovpakt ble inngått, må de 144 000, som er tatt med i ’den nye pakt’, som ble forutsagt av Jeremia, stråle med en åndelig herlighet som på en uforlignelig måte gjenspeiler Guds egenskaper og personlighet. (Jer. 31: 31—34) Ettersom den nye pakt tilveiebringer både «syndstilgivelse» og et «kongelig presteskap» til velsignelse for alle mennesker, er det slik at dens goder langt overgår de goder som fulgte med lovpakten. (Apg. 5: 31; 1. Pet. 2: 9; 2. Mos. 19: 5, 6) De som er tatt med i den nye pakt, tilber dessuten Gud «i ånd». (Joh. 4: 23, 24) Det vil si at deres tilbedelse er av åndelig karakter, at drivkraften er i deres indre og ikke kommer fra en skreven lov. (2. Kor. 3: 3) En enestående herlighet eller tilkjennegivelse av Guds fullkomne personlighet trer her tydelig fram.
Idet Paulus stiller den tjeneste som Moses måtte utføre med tildekket ansikt, opp mot den tjeneste som de kristne under ’den nye pakt’ må utføre, skriver han: «Vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd.» — 2. Kor. 3: 18.
De kristne må bestrebe seg på å gjenspeile Guds herlighet i stadig større grad. Dette kan de særlig gjøre ved frimodig å tale om at Gud har til hensikt å velsigne alle mennesker gjennom det kongelige presteskap i himmelen. De gir også akt på følgende bibelske formaning: «Ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den.» (Kol. 3: 10, NW) Når de som tilber Gud, nidkjært forkynner om Guds hensikter, samtidig som de mer og mer bestreber seg på å leve i samsvar med Bibelens prinsipper, vokser de «fra herlighet til herlighet» og herliggjør Gud i stadig større grad.
Ser du med glede fram til den tid da Gud vil gjenreise menneskeheten til fullkommenhet og igjen la den få «del i Guds herlighet»? (Rom. 3: 23) Hvis du gjør det, bør du nå gjøre alt du kan, for å gjenspeile Guds herlighet ved å ha en god livsførsel, en livsførsel som harmonerer med Bibelens prinsipper.