Hvordan kan du finne virkelig trygghet?
«Gled deg i [Jehova]! Så skal han gi deg hva ditt hjerte attrår.» — Sl. 37: 4.
1. Hvor vil det være trygge forhold i enhver betydning av ordet?
I GUDS nye ordning vil det være fullt ut trygge forhold. Da vil profetien i Mika 4: 4 få en større oppfyllelse, for fredselskende mennesker skal da «sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem». Ja, «de saktmodige skal arve landet [jorden, NW] og glede seg ved megen fred». (Sl. 37: 11) Selv om de som tilber Jehova, allerede i dag kan oppnå et visst mål av åndelig trygghet, er virkelig trygghet på alle livets områder noe menneskene først vil få oppleve i den nye ordning, som Gud vil skape. Hvilken vidunderlig tid vil det ikke bli når Jehova ved hjelp av sitt himmelske rike lar menneskene få del i så mange materielle velsignelser og få oppleve en slik vedvarende trygghet at livet hver dag vil være en glede!
2, 3. Hva er noen av de velsignelser Rikets styre vil bringe? (Es. 32: 1, 2)
2 Da vil det ikke lenger finnes flyktninger, mennesker som drar fra områder som blir behersket av grusomme, diktatoriske regjeringer. Da vil heller ingen behøve å frykte for at både gamle og unge skal bli drept i grusomme kriger, for «folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig». (Mika 4: 3) Det vil herske fred, for alle mennesker vil bli velsignet av den store Befrier, av ham som det er skrevet følgende om: «Han skal dømme de elendige blant folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen. . . . I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mer. Og han skal herske . . . inntil jordens ender.» — Sl. 72: 4—8.
3 Hunger, fattigdom og nød vil ikke lenger ødelegge tryggheten. Guds Ord lover at «det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp». (Sl. 72: 16) Ja, «markens trær skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde». (Esek. 34: 27) Vi kan stole på dette, for da Jesus Kristus, kongen i Guds rike, var på jorden, viste han at han kunne tilveiebringe tilstrekkelig med føde til store menneskemengder. — Mark. 8: 19, 20.
SER DU I DEN RIKTIGE RETNING?
4, 5. a) Hva er det som står på spill i vår tid? (Jevnfør 5 Mosebok 30: 15, 16.) b) Bare hvem vil oppnå liv?
4 I betraktning av de framtidsutsikter som er knyttet til Guds nye ordning, kan vi spørre hvordan vi bør stille oss til det verden i dag ser hen til som et middel til å oppnå trygghet, slike ting som et hjem, en bankkonto, et arbeid eller materielle bekvemmeligheter? Er det i betraktning av at Gud skapte mennesket slik at det kan glede seg over materielle velsignelser, galt å ha slike ting nå? Nei, det kan ikke sies at det i seg selv er noe galt med slike ting. Jehova skapte oss slik at vi i mental, følelsesmessig og fysisk henseende er i stand til å glede oss over gode ting. Og han lover at han vil gi menneskene det beste av materielle ting i sin nye ordning. Men på dette tidspunkt i menneskenes historie er det ikke et spørsmål om hvorvidt vi ble skapt for å glede oss over materielle velsignelser. Det som står på spill i dag, er selve livet.
5 Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at de «siste dager» for den nåværende onde tingenes ordning er meget, meget langt fremskredne. (2 Tim. 3: 1—5) Gud vil snart fullbyrde sin ugunstige dom over den, noe som vil føre til en trengselstid uten sidestykke for denne verden. (Dan. 12: 1) Men Guds Ord viser at «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger» vil ’komme ut av den store trengsel’. (Åpb. 7: 9, 14) De som tilhører denne skaren, vil overleve fordi de har Guds godkjennelse og blir beskyttet av ham, ikke på grunn av noen materielle fordeler som de måtte ha. Jesus sa: «Ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» (Luk. 12: 15) Det er bare de som kjenner Jehova og har hans godkjennelse, som vil oppnå evig liv i Guds nye ordning. — Joh. 17: 3.
6. Vil noen del av den nåværende onde ordning kunne gi noen trygghet? (Sl. 146: 3)
6 Ikke noe av det denne verden kan tilby som et middel til å oppnå trygghet, vil bety noe når Guds vrede rammer de nåværende menneskelige systemer. Og alle nåværende politiske, religiøse, militære og økonomiske systemer vil bli gjort til intet. De vil så visst ikke kunne gi noen trygghet. (Åpb. 6: 16, 17) Det som kan se ut til å være sterkt og gi beskyttelse i vår tid, vil bli lagt i grus når Guds ødeleggende hærer slår til. I gammel tid stolte mange på sterke hester og satte sin lit til at de skulle gjøre det mulig for dem å oppnå trygghet og unnfly i en vanskelig tid. Men Guds Ord sier: «Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke.» (Sl. 33: 17) Det forholder seg på lignende måte i vår tid. Hverken tilsynelatende sterke menneskelagde systemer eller materielle fordeler vil kunne gi noen trygghet eller gjøre det mulig for noen å unnfly. «[Jehova] hører frelsen til», ikke noe system eller noen ordning som er frambrakt av mennesker. «[Jehovas] navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.» — Sl. 3: 9; Ordspr. 18: 10.
7, 8. Hvordan vil passasjerene om bord på et synkende skip betrakte de materielle goder på skipet?
7 Den situasjon menneskene i vår tid befinner seg i, kan sammenlignes med den situasjon passasjerene på et skip befinner seg i. Det er ikke noe galt med de materielle goder et skip vanligvis kan tilby passasjerene. Maten kan være velsmakende og næringsrik og lugarene varme og bekvemmelige, og det behøver ikke å være noe å utsette på andre tjenester og goder. Men hva skjer hvis skipet støter på noe og begynner å synke? Tenk for eksempel på hva som hendte med det berømte skipet «Titanic» i 1912. «Eksperter betraktet skipet som synkefritt,» sier et oppslagsverk. Men hvor mye virkelig trygghet kunne «Titanic» med alle sine materielle goder tilby da skipet støtte mot et isfjell og sank? Ingen trygghet i det hele tatt. Skipet gikk ned, og omkring 1500 mennesker mistet livet.
8 Hva ville du ha vært opptatt av hvis du hadde vært om bord på «Titanic», etter at skipet hadde begynt å synke? Selv om du ikke ville ha uttalt deg negativt om de materielle goder skipet hadde kunnet tilby, ville du nå ganske sikkert ha betraktet dem som noe som var fullstendig uten betydning, ikke sant? Det viktigste i den situasjonen som hadde oppstått, ville være å berge livet. Du ville betrakte en som satte alt inn på å få seg en bedre lugar, eller som var opptatt av måltider eller andre materielle goder om bord på et skip som i løpet av noen timer ville gå under, for å være meget uforstandig, ja, mentalt forstyrret.
9, 10. Hvilken holdning bør vi innta til materielle ting i betraktning av hvor vi befinner oss på tidens strøm? (Fil. 3: 7, 8)
9 Snart vil den nåværende tingenes ordning gå til grunne. Den kan derfor ikke gi oss noen sann trygghet, for ingen del av den vil overleve. Guds himmelske rike «skal knuse og gjøre ende på alle hine riker» som består i dag, og bare Guds himmelske regjering skal «stå fast evinnelig». (Dan. 2: 44) Ettersom Jesus forutsa at det i denne kommende domsperiode «skal . . . være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli», sier det seg selv at det vil bli en tid da mange menneskeliv og mange materielle eiendeler vil gå tapt. — Matt. 24: 21.
10 Nå, i 1977, befinner vi oss i det 63. år av «endens tid», regnet fra høsten det kritiske året 1914. Begivenhetene i vår tid, som er en oppfyllelse av Bibelens profetier, viser klart og tydelig at den nåværende onde ordning snart vil få dødsstøtet. Hvilken holdning vil så vi komme til å innta? Det kommer an på hva vi nå setter oss som mål. Hvis vi gjør evig liv i Guds nye ordning til vårt mål, vil vi gjøre alt som står i vår makt, for å søke Jehova, lære hans vilje å kjenne og gjøre det beste ut av den situasjon vi befinner oss i. Vi vil ikke først og fremst være opptatt av de materielle ting i verden. Nei, «når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye». — 1 Tim. 6: 8.
11. a) Er det bare rike mennesker som kan være materialistiske? b) Hvorfor er det kortsynt å la materielle ting være det viktigste nå?
11 Da Jesus kom med følgende advarsel: «Samle eder ikke skatter på jorden», var han fullt ut klar over hvor flyktige skatter i den nåværende tingenes ordning kan være, og hvilken usikkerhet som knytter seg til dem. (Matt. 6: 19) Dette rådet gjaldt ikke bare rike mennesker. De som er fattige, kan være like opptatt av å samle materiell rikdom. Mennesker viser hva som er deres virkelige motiv, ved det de gjør til sitt mål i livet, uansett hvilken økonomisk stilling de er i. «For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være,» sa Jesus. (Matt. 6: 21) Hvis en person stadig forsøker å samle seg flere materielle ting, for eksempel å skaffe seg et større og bedre hjem, en stor bankkonto, et bedre arbeid og så videre, uansett hvilke følger det måtte få, viser han at han i første rekke er opptatt av de goder den nåværende ordning kan tilby. Men hvor kortsynt er ikke dette i betraktning av det Guds Ord sier: «Alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid»! — 1 Joh. 2: 16, 17.
LA OSS TA LÆRDOM AV FORTIDEN
12. Hva var det som var galt med menneskene på Noahs tid ?
12 Vi kan forestille oss hvordan de onde menneskene før vannflommen må ha hånt og spottet Noah og hans familie fordi de brukte så mye tid til å gjøre Jehovas vilje. De måtte naturligvis også arbeide for å dekke sine daglige behov og for å kunne ha et sted å bo, men det var ikke det de i første rekke var opptatt av. Men det var det menneskene for øvrig i datidens verden var opptatt av, for de «åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken». (Matt. 24: 38) Men hvis en unngår ytterligheter, er det da noe galt med å spise og drikke eller med å gifte seg? Nei, for Gud selv skapte mannen og kvinnen med slike behov. Det som var galt, var at disse menneskene i en domsperiode, i en tid da livet sto på spill, var så dåraktige at de lot hele sitt liv dreie seg om slike ting og ikke ga akt på Guds vilje.
13. Kunne de materielle eiendeler menneskene den gangen hadde, gi dem noen trygghet? Kunne Noahs eiendeler gi ham noen trygghet?
13 Jesus sa om disse menneskene: «De ga ikke akt før vannflommen kom og feide dem alle vekk.» (Matt. 24: 39, NW) Ja, de kan ha betraktet Noah som «rar» fordi han ga avkall på materielle goder for å kunne konsentrere seg om å bygge arken og forkynne. Men hvilket gagn hadde disse menneskene av at de var opptatt av materielle ting og fornøyelser? De hadde i hvert fall ikke noe varig gagn av det. De mistet ikke bare sine eiendeler, men også livet da datidens verden ble ødelagt ved vann. (2 Pet. 2: 5) Tenk også nøye over følgende: Til hvilken nytte var Noahs og hans tre sønners og deres hustruers hjem og eiendeler for dem? De kunne ikke gi dem noen trygghet. Det var arken som kunne gi dem trygghet. Og da de måtte forlate de hjemmene de hadde, gjorde de det uten å nøle. De trodde ikke at de skulle gi dem trygghet, og derfor kunne de uten vanskelighet forlate dem. — 1 Mos. 6: 22.
14. Hva mistet alle i Sodoma og Gomorra, men hvordan gikk det med Lot og hans døtre? (Luk. 9: 62)
14 Og hvor mye ble igjen av hjem og eiendeler da Jehova flere hundre år senere ødela byene Sodoma og Gomorra på grunn av innbyggernes store ondskap? Ingenting! Da Lot og hans familie forlot Sodoma, kunne de ta svært lite med seg. Deres hjem, deres møbler og det meste av deres eiendeler ble ødelagt. Men Lot og hans to døtre forsto at deres liv var mye mer verdt. De forsto hva det hele dreide seg om. Fordi de la tro for dagen og var lydige mot Jehovas befalinger, ble de spart. Men de øvrige innbyggerne i disse byene og deres eiendeler ble ikke spart. Som Jesus sa om menneskene på Lots tid: «De åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygde; men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen.» Hvem var blant dem som ble rammet av ødeleggelsen? Lots hustru var dessverre blant dem. Da hun flyktet, var hun ulydig og så tilbake på det hun hadde forlatt, og mistet livet — 1 Mos 19: 26; Luk. 17: 28, 29.
15. Hvorfor sammenlignet Jesus vår tid med Noahs tid og med Lots tid?
15 Jesus sa at som det var i Noahs dager og i Lots dager, så skulle det også være i tiden forut for den ’store trengsel’. De fleste av jordens innbyggere ville ikke bry seg om Gud og hans vilje Som følge av det ville de miste livet. Og hvor mange av sine materielle eiendeler kan en person glede seg over når han er død? Ikke en av dem Men de som ønsker å fortsette å leve, og som vender seg til Gud for å oppnå trygghet, vil ikke være i en slik situasjon. De vil ikke ha latt materielle bekymringer bli en snare for seg. Nei, de er rede til å forlate alle materielle eiendeler «på den dag da Menneskesønnen åpenbares». For Jesus sa: «På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem. Kom Lots hustru i hu!» — Luk. 17: 30—32.
16. Led de kristne noen tap da Jerusalem ble ødelagt i år 70 e. Kr.?
16 Hvor omfattende vil ødeleggelsen av de materielle ting bli i den kommende ’store trengsel’? Det vil tiden vise. Men i de ovenstående historiske eksempler som Bibelen forteller om, var det et stort tap av materielle eiendeler, og også de som tilhørte Guds folk, mistet mye materielt sett. Det var også tilfelle i år 70 e. Kr., da de romerske hærer ødela Jerusalem. De kristne måtte forlate sine hjem tidligere, og det eneste de kunne ta med seg, var sannsynligvis noen få ting som de med letthet kunne bære. (Luk. 21: 20, 21) Hva skjedde med dem som ikke ville forlate sine hjem? De måtte ikke bare gi fra seg sine hjem og eiendeler til romerne, men de fleste av dem mistet også livet. De kristne som flyktet ut av byen, mistet også sine hjem og det meste av sine eiendeler, men de unnslapp med livet i behold og fortsatte å være frie mennesker. Det er også mulig at det vil bli et stort tap av materielle eiendeler i den kommende trengsel. Hvordan ville du betrakte et slikt tap for ditt eget vedkommende?
17. Hvorfor vil det være en alvorlig feiltagelse å se i gal retning i håp om å oppnå trygghet? (Sef. 1: 18)
17 Spør deg selv om hvem eller hva du nå setter din lit til i håp om å oppnå trygghet? Er det «gullet», eller er det Gud? Hva er ditt sinn og hjerte vendt mot — er det mot det som hører denne ordning til, eller det som har med Guds nye ordning å gjøre? Viser dine handlinger, den måten du har innrettet ditt liv på, hva det er du ser hen til for å oppnå trygghet? Hvilken feiltagelse ville det ikke være å se i gal retning for å oppnå trygghet nå, på dette sene tidspunkt! Som Job 31: 24—28 sier: «Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit? Har jeg gledet meg fordi min rikdom ble stor, og fordi min hånd vant meg meget gods? . . . også det ville være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høye.»
18. Hvilken interessant oppgave venter dem som ser i den riktige retning for å oppnå trygghet?
18 I betraktning av at de menneskelige systemer om kort tid vil bryte sammen, og at det vil kunne bety store materielle tap, vil det være i høy grad kortsynt ikke å sørge for å være forberedt på det mentalt sett. Hvis du elsker livet og ønsker å fortsette å leve, bør du ikke bli for sterkt knyttet til noen materielle ting. «Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.» «Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.» (Ordspr. 11: 4, 28) Slike «rettferdige» vil få komme inn i Guds nye ordning, hvor de vil få være med på den interessante oppgave å gjøre hele jorden til et paradis, et vakkert hjem, hvor de vil kunne glede seg over livet i all evighet. Ettersom disse har sett i den riktige retning, vil de «bo trygt, og ingen skal skremme dem». — Esek. 34: 28.
[Bilde på side 367]
Ville du være opptatt av å få flere materielle fordeler hvis du var om bord på et skip som var i ferd med å synke?