«Gjør disipler . . . idet dere . . . lærer dem»
«Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — Matt. 28: 19, 20, NW.
1. Hvorfor bør befalingen om å ’gjøre disipler og lære dem’ tas svært alvorlig?
BEFALINGEN om å gjøre disipler skriver seg hverken fra mennesker eller fra engler. Den ble gitt av Guds oppstandne Sønn, som kunne si om seg selv: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» (Matt. 28: 18) Som «kongers konge og herrers herre» er han av sin Far blitt bemyndiget til å tilintetgjøre «all makt og all myndighet og velde» — både synlig og usynlig — som er i opposisjon til rettferdige prinsipper. (1 Kor. 15: 24—26; Åpb. 19: 16) Jesu Kristi myndighet er ikke begrenset til de levende. Han skal også dømme de døde, og på grunn av at han har makt til å oppreise mennesker fra de døde, kan han stevne alle dem som er i gravene, til doms. (Joh. 5: 26—28; Ap. gj. 10: 42) Det sier seg selv at en befaling fra en som er i besittelse av en slik ærefryktinngytende myndighet, bør betraktes som noe som er av den aller største betydning, av dem som får den.
2. Hvilke ord av Jesus Kristus viser at befalingen om å ’gjøre disipler’ fortsatt står ved makt?
2 Det har allerede gått over 1900 år siden Jesus Kristus sa: «Gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» Kan det at det har gått så mange år, bety at denne befalingen ikke lenger står ved makt? Nei, på ingen måte. Etter at Jesus Kristus hadde gitt denne befalingen, kom han med denne forsikringen: «Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Ettersom den forutsagte enden ennå ikke er kommet, står befalingen om å gjøre disipler fremdeles ved makt.
3. På hvilken måte er Jesus Kristus i dag med sin menighet, og hva er det som utgjør et bevis for at han er det?
3 Selv om ikke Jesus Kristus er sammen med sine disipler i kjødet, er han med dem i ånden og leder sin menighets arbeid. Noe som viser det, er den kjensgjerning at det i disse «siste dager» er blitt gjort flere sanne disipler av Jesus Kristus enn i noen annen periode i historien. Guds Sønn er virkelig med menigheten av sine disipler, akkurat som han lovte for over 1900 år siden.
HVA DET Å GJØRE DISIPLER INNEBÆRER
4. Hva innebærer det å gjøre disipler?
4 Hva innebærer det så å gjøre disipler? Det innebærer å lære andre det Jesus Kristus lærte, og hjelpe dem til å holde alt det han befalte. En sann kristen gjør ikke disipler av seg selv. Han får ikke dem han underviser, til å se opp til seg selv. Nei, uansett hvilken andel han har i å hjelpe andre, er han klar over at han er en Guds og Jesu Kristi tjener eller slave.
5. Hva lærer vi av 1 Korintierne 2: 4, 5 og 3: 5—7 om det eksempel apostelen Paulus satte hva det å gjøre disipler angår?
5 Apostelen Paulus er et godt eksempel på den holdning de kristne bør innta når de deltar i det arbeid som består i å gjøre disipler. I sitt første brev til korintierne påpekte apostelen at han ikke forsøkte å gjøre inntrykk på noen med overtalende ord, men at han ønsket at hans tilhørere skulle basere sin tro på Kristus Jesus, ikke på menneskers visdom, og at denne tro skulle bli bygd opp ved hjelp av Guds ånd og kraft. (1 Kor. 2: 4, 5) Senere, da han drøftet sin egen rolle og Apollos’ rolle, skrev han: «Hva er da Apollos? eller hva er Paulus? Tjenere ved hvem I kom til troen, og det etter som Herren ga enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst; derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.» (1 Kor. 3: 5—7) Ja, Paulus ga Jehova Gud all ære for den kristne menighets vekst og betraktet ydmykt seg selv som en tjener eller slave som var opptatt med å gjøre disipler, ikke av seg selv, men av Jesus Kristus. De kristne i vår tid, som deltar i det samme arbeidet, bør på lignende måte vende oppmerksomheten til dem de underviser, bort fra seg selv og mot Jehova Gud og Herren Jesus Kristus som de virkelige lærerne.
6. Hva må vi huske med hensyn til det vi lærer andre, og hvordan var Paulus et godt eksempel i denne henseende?
6 Det er også viktig å tenke over hva det er en lærer andre. En kan spørre seg selv: Lærer jeg dem virkelig alt det Jesus befalte? Også i denne henseende var apostelen Paulus et eksempel til etterfølgelse. Han sa til de eldste i menigheten i Efesos: «Jeg [holdt ikke] tilbake noe av det som kunne være eder til gagn . . . jeg holdt ikke noe tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.» — Ap. gj. 20: 20, 27.
HVA VI SKAL LÆRE ANDRE, OG HVORDAN VI SKAL GJØRE DET
7. a) Hva bør vi unngå når vi forkynner «hele Guds råd»? b) Hva kan vi lære av Jesu ord i Johannes 16: 12?
7 Men det sier seg selv at vi som Jesu Kristi disipler ikke kan gjøre andre kjent med «hele Guds råd» på en gang. Først må menneskenes hjerte bearbeides, slik at de kan godta sannheter som kan gå på tvers av lokale fordommer eller inngrodde vaner. Vi må ta folks begrensninger i betraktning, og ikke gjøre noe som til å begynne med kan være vanskelig for dem å forstå, til stridsspørsmål. Dette kan innbefatte slike ting som blodets hellighet, de kristnes holdning til verdslige helligdager, former for arbeid som er i strid med bibelske prinsipper, kristen nøytralitet og det å unngå alle urene vaner. Det er bra å huske det eksempel Jesus satte ved å ta hensyn til sine disiplers begrensninger. I Johannes 16: 12 står det at han sa til sine trofaste apostler: «Ennå har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nå.» Ettersom Guds Sønn opptrådte på en så hensynsfull måte overfor dem som allerede var disipler, bør naturligvis hans sanne disipler i dag vise den samme hensynsfullhet overfor dem som de forsøker å undervise.
8. Hvorfor innbefatter det å lære andre det Jesus Kristus befalte, mer enn å motbevise falske læresetninger? Nevn et eksempel.
8 Noe annet en bør huske, er at det å lære andre det Jesus Kristus befalte, innbefatter mer enn å motbevise falske læresetninger. En kan for eksempel vise noen at treenighetslæren er ubibelsk. (Joh. 14: 28; 1 Kor. 11: 3; 15: 21—28) Men det er ikke tilstrekkelig til at han virkelig skal lære Gud og Kristus å kjenne. De skriftstedene som kan brukes for å motbevise treenighetslæren, ble ikke nedskrevet med tanke på gjendrivelse av denne læren. Den som blir undervist, bør derfor bli hjulpet til å forstå hva disse bestemte skriftstedene egentlig lærer om Jehova Gud og Jesus Kristus. Det er innlysende at en person ikke bare kan bygge sin tro på kunnskap om hva Jesus Kristus ikke lærte. Han må i stedet bli kjent med alt det Guds Sønn virkelig lærte og befalte.
9. Hva er noen av de viktige ting de som studerer Bibelen, bør bli gjort kjent med hva Guds moralnormer angår?
9 Hva de moralske krav angår, er det på lignende måte ikke nok at den som blir undervist, får vite at Jehova Gud fordømmer utukt, tyveri, utpressing, griskhet, vrede, spott og lignende. (1 Kor. 6: 9, 10, NW; Ef. 4: 25 til 5: 5) Han må også bli gjort oppmerksom på de velsignelser som følger med det å leve i samsvar med Bibelens retningslinjer. Han bør bli hjulpet til å forstå at de befalinger som finnes i Bibelen, er et bevis for at Jehova er en Gud som er sterkt interessert i menneskene, og som ønsker at de skal få det beste ut av livet nå og oppnå evig liv i lykke i framtiden. — 1 Tim. 4: 8.
10. Hvordan kan du forvisse deg om at den du studerer Bibelen med, virkelig forstår hvordan Bibelen bruker visse uttrykk? Illustrer hvordan du kan forvisse deg om det i forbindelse med ordet «utukt».
10 Hvis den som blir undervist, skal kunne leve i samsvar med Guds moralnormer, må han naturligvis forstå betydningen av de viktigste av de uttrykkene som blir brukt i Bibelen. Sett at det emnet som blir drøftet, er Bibelens syn på utukt. (Matt. 19: 9; 1 Kor. 6: 9, 10; Jud. 7, NW) Hvordan kan du forvisse deg om at den du studerer med, forstår hva utukt er? Du kan kanskje si noe slikt som dette: «Mange vet ikke hva Bibelen lærer om utukt, og de forstår heller ikke hvordan dette uttrykket blir brukt i Bibelen. Hvis du skulle forsøke å forklare Guds syn på utukt for en annen og redegjøre for hvordan dette uttrykket skal forstås, hva ville du da si?» På grunn av den måten vedkommende besvarer ditt spørsmål på, vil du kunne avgjøre om han har dette klart for seg eller ikke. Hvis du merker at hans forståelse er ufullstendig på en eller annen måte, vil du lettere kunne komme med klargjørende opplysninger som han vil ha behov for.
11. Hvordan kan en som studerer Bibelen, bli hjulpet til å forstå betydningen av å dele det han har lært med andre?
11 En disippel av Guds Sønn vil ikke bare selv fortsette å lære, men han vil også hjelpe andre til å bli kristne. Dette er noe vi ikke bør tape av syne når vi leder hjemmebibelstudier. De vi studerer med, bør etter hvert bli i stand til å lære andre. La oss belyse dette med et eksempel. Dere drøfter kanskje hvem Gud er. Etterpå kan du så spørre: «Hvordan skiller det vi har lært om Gud, seg ut fra det mange her omkring tror? Hvilke skriftsteder ville kunne hjelpe dem til å lære den sanne Gud å kjenne? Hvordan ville denne kunnskapen kunne være til gagn for dem?» Slike spørsmål kan kanskje få den du studerer med, til å begynne å tenke på å bruke det han lærer, for å hjelpe andre.
12. Hva må en som studerer Bibelen, lære å forstå med hensyn til den oppførsel de som deltar i det offentlige vitnearbeidet, må ha, og hvordan kan han gjøre det?
12 Samtidig må du gjøre det klart for den du studerer med, at en som lærer andre, må leve i samsvar med Bibelens prinsipper. (Rom. 2: 21—24) Dette kan en gjøre like etter at en person har begynt å studere Bibelen. Dere drøfter kanskje skriftstedene i kapitlet «Hvorfor du bør granske din religion» i boken Den sannhet som fører til evig liv. Som en repetisjon av stoffet kan du så spørre: «Hvis vi offentlig står fram som Guds tjenere, hva bør da kunne sies om vår oppførsel? Hva er noe av det som til og med medlemmer av forskjellige religionssamfunn praktiserer, men som sanne kristne må unngå?»
13. Hvordan spiller menigheten som et hele en rolle hva det å hjelpe en person til å bli en Jesu Kristi disippel angår? (Rom. 12: 4—8; 1 Kor. 12: 14—26)
13 Det store ansvar som er knyttet til det å gjøre disipler, hviler ikke bare på den som leder et bibelstudium. Alle i menigheten kan ved det de sier, og ved sitt eksempel hjelpe dem som studerer Bibelen, til å bli Jesu Kristi disipler. Hvordan kan de gjøre det? I menigheten kommer mange gode egenskaper til uttrykk. Mange setter et godt eksempel hva kristen vennlighet, gavmildhet og interesse for andre angår, og mange legger åndelig innsikt og verdsettelse for dagen og så videre. Når en som studerer Bibelen, blir kjent med forskjellige forkynnere, hører deres opplevelser og legger merke til deres gode oppførsel, vil det ha en gagnlig virkning på ham og oppmuntre ham til å gjøre framskritt hva det å leve som en kristen angår. De som leder bibelstudier, gjør derfor vel i å gjøre de interesserte kjent med andre i menigheten. På denne måten kan disse gjøre hva de kan for å hjelpe dem som studerer Bibelen, til å bli Jesu Kristi disipler.
ET PERSONLIG FORHOLD TIL JEHOVA
14. a) Hvem bør få all æren for den vekst som finner sted? b) Hvordan kan vi hjelpe dem som studerer Bibelen, til å komme i et personlig forhold til Jehova?
14 I siste instans er imidlertid en persons vekst som en Jesu Kristi disippel avhengig av Jehova Gud. (1 Kor. 3: 6, 7) Guds Sønn sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» (Joh. 6: 44) Det er derfor av aller største betydning å hjelpe dem som studerer Bibelen, til å komme i et personlig forhold til Jehova Gud. Hvordan kan dette gjøres? De bør oppmuntres til å lese Bibelen, til å meditere over det den sier, og til å anvende det i sitt liv. (Jak. 1: 22—25) Betydningen av bønn bør holdes tydelig fram for dem. Når en person nevner bestemte ting i sine bønner, blir han også mer oppmerksom på hvordan Gud besvarer hans bønner. Dette drar ham nærmere til sin himmelske Far og har stor betydning for hans åndelige vekst. — 1 Joh. 5: 14, 15.
15. Hvordan kan betydningen av å lese Bibelen, meditere og be bli holdt fram for dem vi studerer med?
15 En enkelt drøftelse av verdien av å lese Bibelen, meditere over det den sier, og be er naturligvis ikke nok for å hjelpe andre til å bli åndeligsinnet. Dette er noe som må nevnes når som helst det passer. Det er noe som kan flettes inn i drøftelsen under studiet. De gagnlige virkningene av dette kan understrekes ved hjelp av illustrasjoner, opplevelser (våre egne eller andres) og ved hjelp av skriftsteder. Vi bør naturligvis unngå å si det samme om og om igjen, ettersom dette kan virke kjedelig på den vi studerer Bibelen med, i stedet for å være til oppmuntring for ham.
16. a) Hvorfor er det viktig å nå hjertet når vi underviser andre? b) Hvordan kan vi hjelpe den vi studerer med, til å bruke Bibelen når han skal forklare hva han tror?
16 Når en kristen underviser noen, bør han ønske å nå vedkommendes hjerte. Hvis han gjør det, vil vedkommende bli tilskyndt til å handle. Jesus Kristus sa: «Hva hjertet flyter over av, det taler hans munn.» (Luk. 6: 45) Ja, når det gode budskap når en persons hjerte, vil han bli tilskyndt til å fortelle andre om det. Men vil han være i stand til å vise dem hva han har lært, ut fra Guds Ord? Han vil det hvis han er blitt undervist i hvordan han skal bruke Bibelen. En fin anledning til å lære en du studerer Bibelen med, å gjøre dette er når du repeterer det han har lært, med ham. Du kan for eksempel be ham vise deg hva Bibelen sier om et bestemt punkt, og få ham til å forklare det. Noe lignende kan gjøres på menighetsbokstudiet. Det vil være til ytterligere hjelp for de interesserte og være et godt eksempel for alle som leder hjemmebibelstudier.
17. Hvilket ansvar har menigheten overfor slike som nylig er blitt døpt, og hvorfor?
17 Når en person er blitt en døpt disippel av Jesus Kristus, betyr ikke det at menigheten ikke lenger har noe ansvar overfor ham. Han er fremdeles et åndelig spebarn og trenger hjelp for at han skal kunne vokse fram til modenhet hva hans forhold til Jehova angår, og for at han skal kunne bli en som kan undervise andre i Guds Ord. (Ef. 4: 11—16) Vil det ikke være i harmoni med kristendommens ånd at vi fortsetter å studere med ham, og at alle i menigheten oppmuntrer ham ved åndelig oppbyggende samtaler? Det vil også være til gagn for ham å delta i det offentlige forkynnelses- og undervisningsarbeidet sammen med erfarne medlemmer av menigheten.
18. Hvorfor er det arbeid som består i å gjøre disipler, både gledebringende og viktig?
18 Det arbeid som består i å gjøre disipler, er et viktig arbeid, for det har med liv å gjøre. Men det er også et arbeid som bringer stor glede. Ja, den som gir av seg selv til gagn for andre, oppnår stor lykke. (Ap. gj. 20: 35, NTN) Ettersom dette er et arbeid som har med liv å gjøre, bør de som underviser andre, være nøye med at de overbringer andre «hele Guds råd». Forsømmelighet hva dette angår, kan føre til at den som blir undervist, gjør seg skyldig i en alvorlig synd. Det var fordi apostelen Paulus ikke holdt tilbake noe som andre trengte å vite, at han kunne si til de eldste i menigheten i Efesos: «Derfor vitner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod.» — Ap. gj. 20: 26, 27.
19. Hva bør alle Jesu Kristi disipler være fast besluttet på? Hvorfor?
19 Måtte alle vi som er Jesu Kristi disipler, være fast besluttet på å være trofaste i det arbeid som består i å kunngjøre det gode budskap og gjøre disipler. I forbindelse med dette livsviktige arbeidet kan vi anvende det råd som blir gitt i 1 Timoteus 4: 16, på oss selv: «Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» Det at vi er lydige mot Kristi befaling om å ’gjøre disipler og lære dem’, er av den største betydning for vår egen og andres frelse. Det fører til store velsignelser nå i form av glede og tilfredshet, ettersom vi vet at vi er Guds medarbeidere. Det gjør det også mulig for oss å ha håp om å oppnå evig liv i Guds nye ordning. (2 Pet. 3: 13) Vi har derfor all grunn til å være nidkjære når det gjelder å gjøre disipler og lære dem.