Lydighet mot det gode budskap — en levemåte
«Hva krever [Jehova] av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» — Mika 6: 8.
1. Hvordan ser mange mennesker i vår tid på sin religion?
DET er ikke uvanlig at folk i vår tid bekjenner seg til en religion, men at de likevel unnlater å innrette seg etter denne religions lære i det daglige liv. Mange ser på sin religion som noe de «tilhører», og ikke som noe som skal styre deres handlinger i hjemmet, i arbeidslivet og i deres samkvem med andre.
2. Hvorfor ble kristendommen i det første århundre kalt ’veien’?
2 Sann kristendom er imidlertid ikke bare en formsak. I kristendommens første tid ble den kalt ’veien’ fordi den var mer enn en formalistisk tilbedelse. (Ap. gj. 19: 9, 23) Den var en LEVEMÅTE som dreide seg om tilbedelsen av Gud og ble ledet av hans ånd. (Joh. 4: 23, 24; 1 Kor. 2: 11—13) Gjennom alle de kristne skrifter finner vi sterke uttalelser som ikke gir rom for noen halvhjertet tjeneste for Gud. De som ønsker å være virkelig kristne, får disse oppfordringene: «Bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn», «fornyes i eders sinns ånd» og «ikle eder det nye menneske [den nye personlighet, NW]». (Rom. 12: 2; Ef. 4: 22—24) Sammen med nidkjær forkynnelse blir det stadig lagt vekt på god oppførsel. — 1 Pet. 1: 15; 2: 12; 3: 16; 5: 12.
3. I hvilken grad berører sann kristendom et menneskes liv?
3 Sann kristendom berører derfor alle sider ved livet, både ved den enkeltes liv og ved familielivet. De kristne må elske og tjene Gud ’av alt sitt hjerte og av all sin sjel og av all sin hu og av all sin makt’. (Mark. 12: 30) Dette unntar ingen del av deres legeme, deres liv eller deres personlighet. — Matt. 22: 37—39.
LIGGER DET OVER ET MENNESKES EVNE Å VÆRE EN KRISTEN?
4, 5. a) Krever Gud noe svært vanskelig eller urimelig av de kristne? b) Er det så vanskelig å være en kristen at dette overskygger de fordelene det gir?
4 Betyr dette at det er over all måte vanskelig å være en kristen? Krever Gud mer enn rimelig er, eller forlanger han noe som er så «stort» at det ikke står i menneskelig makt å oppfylle kravene? Nei. Han sa følgende til sitt folk Israel i fortiden: «Han har åpenbart deg, menneske, hva godt er; og hva krever [Jehova] av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» — Mika 6: 8.
5 Er det egentlig noe vanskelig eller urimelig i dette kravet? Gud er tilfreds hvis folk lever naturlig, slik de ble skapt til — slik du burde leve — det er det hele. Det er nok så at det vil føre til motgang og vanskeligheter å følge en slik handlemåte i en verden som har veket av fra Guds normer. (Joh. 16: 33; 2 Tim. 3: 12) Men det er også et faktum at et menneske som lever etter Guds normer, har bedre samvittighet og større fred i sinnet og dessuten en hensikt i livet og et håp for framtiden. — 1 Tim. 4: 8; 6: 6—8.
6. Hvordan har Gud gjort det mulig for oss å vandre på den kristne vei selv om vi er ufullkomne?
6 Fordi vi er ufullkomne, kan det fortone seg som en vanskelig oppgave for en person å følge Bibelens prinsipper og frambringe de gode frukter som dette fører med seg. Ja, ufullkomne mennesker gjør mange feil, og noen ganger alvorlige feil, men Kristi sonoffer ble gitt nettopp av denne grunn. Det gjør det mulig for angrende kristne å tre fram for Gud og få tilgivelse, og Guds ånd hjelper de kristne til å forandre sin personlighet — til å legge om sine veier slik at de mer og mer harmonerer med Guds veier. (Heb. 4: 15, 16; 2 Kor. 3: 17, 18) Apostelen Johannes skrev følgende til sine medkristne: «Mine barn! dette skriver jeg til eder for at I ikke skal synde; og om noen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige, og han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre [de salvede kristnes], men òg for hele verdens [alle andre menneskers].» — 1 Joh. 2: 1, 2.
HVOR VIKTIG ER BIBELEN SOM EN RETTESNOR I LIVET?
7. Hvordan ser de kristne på Bibelen, og hvordan bruker de den?
7 Ettersom de kristne forstår nødvendigheten av å la seg lede av Gud for å kunne følge hans rettferdige prinsipper, sørger de for at studium av Bibelen er et fast trekk ved deres liv. De lever i samsvar med apostelen Paulus’ uttalelse om at «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning». — 2 Tim. 3: 16, 17, NW.
8. Betyr det at vi godtar Bibelen som inspirert, at vi må oppfatte alt i den bokstavelig? Nevn eksempler.
8 Hele Bibelen, både de hebraiske skrifter eller Det gamle testamente og de greske skrifter eller Det nye testamente, utgjør derfor Guds fullstendige Ord, som er fullt ut sant og inspirert av Gud som en rettesnor for de kristne på alle deres veier. Dette betyr imidlertid ikke at alt skal oppfattes bokstavelig, slik enkelte fundamentalister mener. Bibelen inneholder riktignok mange bokstavelige påbud. Men den inneholder også en god del historie og dessuten mange symbolske og billedlige uttalelser. Verdslige riker blir for eksempel ofte framstilt som dyr. (Dan. 8: 1—8, 20—22; Åpb. 17: 3, 9—12) Og en «dag» kan enten bety et døgn på 24 timer eller betegne en periode på flere år. (1 Mos. 2: 4, NW; Joh. 8: 56) Sammenhengen og andre, beslektede uttalelser i Bibelen hjelper en som studerer denne boken, til å forstå hvilke skriftsteder som er bokstavelige, og hvilke som er symbolske og profetiske.
9. Hvorfor er hele Bibelen verdifull for de kristne?
9 Slik ser de kristne på Bibelen når de studerer de kristne greske skrifter, som inneholder mange direkte bud og lover, og også når de studerer de hebraiske skrifter, som inneholder mange prinsipper, illustrasjoner og profetier og en beretning om faktiske historiske begivenheter som tilkjennegir Guds holdning til og syn på livets tilskikkelser. (1 Kor. 10: 11) Gjennom hele Bibelen står det om mange hendelser og begivenheter som viser hvordan Gud tar seg av forskjellige situasjoner og forhold. Alt dette gjør oss kjent med Guds personlighet og hjelper de kristne til å få «Kristi sinn», og Kristus er jo den som kjenner Gud bedre enn noen annen. — 1 Kor. 2: 16; Matt. 11: 27.
MÅ DE KRISTNE VÆRE ASKETER?
10. Hvordan framgår det av Jesu liv på jorden at han ikke var asket eller levde etter rituelle forskrifter?
10 De kristnes liv er derfor ikke regulert av en samling regler eller rituelle forskrifter. Kristi liv gjenspeiler den ånd og den kjærlighet de kristne må bestrebe seg på å utvikle. (Matt. 5: 44; 1 Joh. 5: 3) Jesus var et menneske som behaget Gud i enhver henseende. (Joh. 8: 29) Han gjorde seg ikke skyldig i noen urettferdighet. Men selv om han var fullkommen, var han ingen asket. Han var til stede ved brylluper og fester, og han satte pris på livets goder. (Joh. 2: 1—10; Luk. 5: 29; Matt. 11: 18, 19) Han utviste måtehold i alle ting og krevde ikke mer av seg selv eller andre enn det som var rimelig. (Mark. 6: 31; Joh. 4: 6) Jesus gledet seg over livet og over å kunne hjelpe andre til å bli kjent med Gud. (Joh. 4: 34) Han gikk ikke stadig og trakk sammenligninger mellom sin egen rettferdighet og andres feilgrep. Han hadde medlidenhet og barmhjertighet med folk. (Matt. 9: 36; Mark. 1: 41) Men han fordømte urette handlinger og åpenbart hykleri. — Matt. 15: 1—9; 23: 23—32.
11. a) Bør Jehovas vitner benytte sin ufullkommenhet som en unnskyldning for å synde, eller bør de sole seg i sin egen rettferdighet? b) Hvilken konflikt opplever alle kristne, og hvordan beskrev apostelen Paulus dette?
11 I disse henseender satte Jesus et eksempel for de kristne. De er selvfølgelig klar over at de i motsetning til Jesus ikke er fullkomne, men de bestreber seg oppriktig på å følge hans eksempel. De prøver å unngå urette handlinger, men er klar over at det mål av rettferdighet de måtte ha, skyldes Guds barmhjertighet og det at de følger Bibelen. Det er ikke noe de selv kan ta æren for. De erkjenner det samme som det salmisten ga uttrykk for: «Hvis det var feil du så etter, o Jah, o Jehova, hvem kunne da bli stående?» (Sl. 130: 3, NW) De vet at de er syndere og av og til handler galt, som også apostelen Paulus sa:
«Så finner jeg da den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden; for jeg har lyst til Guds lov etter mitt innvortes menneske, men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! — Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.» — Rom. 7: 21—25.
12, 13. a) Hvordan kan de kristne unngå å være ’altfor rettferdige’ eller ’overvettes vise’? b) Hva gjør kristne vitner når de blir overlistet av en synd? c) Hvorfor bringer vitnene det gode budskap ut til andre?
12 De som virkelig følger ’veien’, prøver derfor å unngå å være ’altfor rettferdige’ og ’overvettes vise’ ved at de ikke påtar seg en klok eller selvrettferdig mine og er på utkikk etter feil og dårlig dømmekraft hos andre. (Pred. 7: 16) Men de bestreber seg oppriktig på å følge en rettferdig handlemåte. De gir ikke i svakhet etter for urette ønsker og lar seg ikke presse til å begå alvorlige feiltrinn og bryte sin ulastelighet overfor Gud. Ikke desto mindre vil de av og til på grunn av ufullkommenhet gjøre feil og synde. Hvis de begår en synd, innrømmer de det og angrer og ber Jehova om tilgivelse i Kristi navn. (Ap. gj. 10: 43) De stoler på at Kristi fullkomne offer utgjør et grunnlag for tilgivelse av synder. (1 Tim. 2: 5, 6) Deretter anstrenger de seg til det ytterste for ikke å gjenta denne synden. De vet at de vil miste Guds gunst hvis de slår inn på en syndig vei. Det gode budskap de har funnet, gir de videre til andre av kjærlighet til sine medmennesker. Som nidkjære forkynnere av det gode budskap prøver de å hjelpe folk til å innse hvor nødvendig det er å tro, og hvor viktig det er å innrette sitt liv etter Bibelens prinsipper. De framhever det eksempel som ble satt av Jesus Kristus og andre mennesker som har levd et liv i tro, og som Bibelen forteller om. — Heb. 11: 1 til 12: 3.
13 Ettersom lydighet mot det gode budskap berører de kristnes oppførsel i alle henseender, skal vi her drøfte noen av de grunnleggende normer som Gud fastsetter for alle som ønsker å være kristne.
BETYDNINGEN AV AT DE KRISTNES LIVSFØRSEL ER PREGET AV SANNFERDIGHET
14, 15. a) Hvorfor må Jehova tilbes ’i sannhet’? b) Hva betyr sannhet i familiekretsen?
14 Ettersom Jehova Gud har skapt menneskene og kjenner deres behov, er det viktig at de i sin egen interesse lever etter de moralnormer som Gud har gitt uttrykk for i Bibelen. Jehova er for det første «sannhetens Gud». (Sl. 31: 6, NW) Han må tilbes «i ånd og sannhet». (Joh. 4: 24) Det er viktig å være sannferdig, ikke bare for å ha fred med Gud, men også for å leve i fred med andre. Apostelen Paulus gir dette råd til de kristne: «Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste.» — Ef. 4: 25.
15 Tenk på hva sannhet betyr i familiekretsen. Hvis alle taler sannhet til enhver tid, kan familiens medlemmer stole på hverandre. Da vil også mann og hustru respektere hverandre og stå hverandre nær. Det eksisterer ingen kommunikasjonssvikt. Barna er ivrige etter å la foreldrene få vite hva som foregår i deres liv, for de har tillit til at de vil møte omtanke og få hjelp til å løse sine problemer. De vet også at deres foreldre ikke sier ett og gjør noe annet. De kan regne med at foreldrene vil hjelpe dem i enhver situasjon.
16. Hvordan understreker Jesu ord i Johannes 14: 6 at de kristne må være sannferdige i alle ting?
16 Jesus Kristus sa: «Jeg er veien og sannheten og livet.» (Joh. 14: 6) Den ’veien’ de kristne bør følge, består i at de tenker, føler og handler slik Jesus gjorde. Dette innebærer at de må følge «sannheten» i alle henseender, akkurat som Jesus fullførte alt det Gud hadde utsett ham til å gjøre. Neste artikkel handler om andre krav som er knyttet til denne ’veien’.
[Bilde på side 12]
Jesus behaget Gud. Han hadde medlidenhet med andre, men var ingen asket . . .
Og han la ikke for dagen noe av den stolte og overlegne holdning som preget fariseerne