Nå er tiden inne til å hilse det universelle overherredømme velkommen
1, 2. Hvem blir den herliggjorte «menneskesønn» i Daniel kapittel 7, ført fram for, og hva blir det gitt ham?
DEN universelle Overherre er «den gamle av dager», Jehova. Til ham kom den herliggjorte ’menneskesønnen’, Jesus Kristus, i 1914 e. Kr. for å få del i «kongedømmet over verden».
2 Profeten Daniel forutsa dette. Han sa: «En som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» — Dan. 7: 13, 14.
3. Hvem får ifølge Daniel 7: 27 også del i det evige rike?
3 Senere nå i «endens tid» er 144 000 åndsavlede Kristi disipler blitt tatt inn i dette riket. Det er i samsvar med Daniel 7: 27, hvor det står: «Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høyestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det.» — Dan. 12: 4; Åpb. 14: 1—3; 20: 4, 6.
4. Hvilken himmelsk regjering er den ’store skare’ i vår tid underlagt?
4 Fordi den gamle av dager lar sin salvede Sønn, Jesus, få del med seg i «kongedømmet over verden», blir det ’vår Herres og hans salvedes kongedømme’. (Åpb. 11: 15) Hele menneskeverdenen blir således jordiske undersåtter til den universelle Overherre, Jehova, og hans Salvede, Kristus. Disse jordiske undersåtter innbefatter nå den ’store skare’, som vi får stifte bekjentskap med i synet i Åpenbaringen 7: 9—17. Dette synet fikk en først forståelse av i 1935.
5. Hva oppmuntret Jesus ifølge Åpenbaringen 3: 21 sine åndsavlede disipler til å se fram til?
5 I dag er de som tilhører den ’store skare’, fullt ut klar over at ’vår Herres og hans salvedes kongedømme’ i første rekke blir utøvd av to personer, nemlig Herren Jehova og hans Sønn, Jesus Kristus, og at dette spesielle herredømme som de er underlagt, ikke fikk sin begynnelse på pinsedagen i år 33, men i 1914. Den ’store skare’ er følgelig klar over at Kristus Jesus 63 år etter pinsedagen fortsatt oppmuntret sine åndsavlede disipler til å se fram til dette rike med disse ordene: «Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, liksom jeg og har seiret og satt meg med min Fader på hans trone.» (Åpb. 3: 21) De hadde ennå ikke fått del i det kommende, himmelske rike som «Guds arvinger og Kristi medarvinger». (Rom. 8: 17) Jesus Kristus er den fremste Arving, og hans disipler er mindre arvinger. — Heb. 1: 1, 2.
6. Var de åndsavlede disipler ifølge 2 Peter 1: 10, 11 allerede i dette riket, eller skulle de få komme inn i det?
6 Det rike disse åndsavlede disipler på jorden er «Kristi medarvinger» til, er således ikke noe de har vært i siden den hellige ånd ble utgytt på pinsedagen i år 33. Av den grunn kom apostelen Peter i sitt annet brev, som han skrev omkring år 64 e. Kr., 30 år etter pinsedagen, med denne formaningen til sine medkristne: «Når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble; for på denne måte skal det rikelig gis eder inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.» — 2 Pet. 1: 10, 11.
7. Ved hjelp av hva får de inngang i det rike som er beredt for dem, og hvilket midlertidig forhold som de har stått i til Jesus Kristus, blir det da slutt på?
7 Når Guds rette tid er inne, får Kristi 144 000 medarvinger inngang i det himmelske rike ved den «første oppstandelse» og blir på den måten rikelig velsignet. Da vil de ikke lenger være åndsavlede undersåtter på jorden under ,Guds elskede Sønn’. Dette midlertidige forhold til den herliggjorte Jesus Kristus vil da for alltid være forbi. De vil være udødelige, uforgjengelige konger sammen med ham i himmelen. (2 Tim. 2: 11, 12; Åpb. 20: 4, 6) Det betyr at den midlertidige, underordnede stilling de var i fra og med pinsedagen i år 33, og mens de fremdeles var i kjødet på jorden, for alltid hører fortiden til. (Kol. 1: 13) Fordi de har levd et rent liv på jorden og bevart sin trofasthet, arver de «Kristi og Guds rike». — Ef. 5: 5.
8. Begynte Kristi tusenårige styre i 1914, og hva viser det forutsagte «tegnet» hva dette angår?
8 Jesu Kristi tusenårige styre sammen med hans 144 000 medarvinger begynte ikke i 1914, da «kongedømmet over verden . . . tilfalt vår Herre og hans salvede». Det som begynte da, var Jesu Kristi offisielle, kongelige «nærvær» eller parousia, som hans apostler hadde spurt om ifølge Matteus 24: 3 (NW). Hans «nærvær» som konge i Riket begynte ikke da Gud brukte ham til å utgyte den hellige ånd på pinsedagen i år 33. (2 Tess. 2: 2) Først etter at hedningenes tid endte i 1914, har det forutsagte «tegnet» vært synlig, som et bevis for at Guds Sønn er usynlig nærværende som konge i Riket, «kongedømmet over verden».
9. Hva skulle disiplene vite når de så «tegnet», og hvorfor skulle de ikke være motløse?
9 Dette rike vil komme til å ødelegge den nåværende onde tingenes ordning. I sin profeti om det ærefryktinngytende «tegnet» kom Jesus inn på den tid da Riket skulle forårsake denne ødeleggelsen, og sa til sine apostler: «Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.» (Luk. 21: 31) Ved å utføre sin tildelte oppgave vil Riket utfri dem av Kristi trofaste disipler som fremdeles befinner seg på jorden, av den undertrykkelse de er blitt utsatt for fra de hedenske nasjoners side. Dette forklarer hvorfor Jesus sa til sine disipler: «Når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» — Luk. 21: 28.
10. Når finner den åndsavlede levnings «forløsning» sted, og hva innbefatter den?
10 Medlemmene av levningen av Kristi åndsavlede disipler på jorden så «dette» begynne å skje i 1914 e. Kr. Deres utfrielse av eller forløsning fra den nåværende onde tingenes ordning finner sted når den kongelige «stein» som ble revet løs fra det fjell som er et symbol på Guds overherredømme, rammer «bildet», det verdslige, politiske herredømme over jorden, og tilintetgjør det i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. (Dan. 2: 44, 45; Åpb. 16: 14, 16) Deres «forløsning» innbefatter også at de senere blir tatt bort fra den jordiske skueplass og får del i «vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike» ved den «første oppstandelse» fra de døde. (2 Pet. 1: 11; Åpb. 20: 4, 6) Dette vil sette dem i stand til å herske som konger sammen med Jesus Kristus i de 1000 år, da Satan Djevelen og hans demoner er bundet og befinner seg i avgrunnen, slik at de ikke lenger usynlig kan påvirke menneskene. — Åpb. 20: 1—3.
11. Hvem vil da også bli utfridd, men hvilken kunngjøring har hedningenasjonene ignorert med den følge at de ikke vil bli utfridd?
11 Utfrielsen nærmer seg også for den ’store skare’ av får-lignende mennesker som nå tar sitt standpunkt for ’vår Herres og hans salvedes kongedømme’ sammen med den åndsavlede levning. Men de hedenske nasjoner har ignorert ’kunngjøringen’ om Riket, som de er blitt gjort kjent med, slik det blir vist i Salme 2: 1—9: «Hvorfor larmer hedningene [siden 1914] og grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot [Jehova] og mot hans - salvede [hans Kristus] . . . Jeg vil kunngjøre hva fastsatt er: [Jehova] sa til meg [Kristus]: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Begjær av meg! Så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie. Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.» — Åpb. 7: 9, 10; 11: 15.
NØYTRALITET OG FORKYNNELSEN AV RIKET
12. Hvilken holdning inntar Jehovas vitner til verdslig politikk, til tross for at hedningenes tid endte i 1914?
12 Etter at hedningenes tid endte i 1914, har Jehovas messianske rike hatt rett til å gripe inn overfor hedningefolkene. Betyr dette at Jehovas kristne vitner nå har rett til å blande seg opp i denne verdens politikk? Kan de støtte et eller annet politisk parti, slik som katolikker og protestanter gjør, eller endog sammensverge seg imot bestående regjeringer eller få i stand revolusjoner? Nei, på ingen måte! Uten å inngå kompromiss har Jehovas vitner fulgt det eksempel som ble satt av Lammet, Jesus Kristus, ved ikke å være en del av denne verden. De holder seg strengt til det rike som ble født i himmelen i 1914. (Joh. 17: 14, 16; Åpb. 12: 1—12) Trass i den voldsomme forfølgelse de er blitt utsatt for fordi de bevarer sin kristne nøytralitet under denne verdens konflikter, oppfyller de den profeti som deres himmelske Leder, Jesus Kristus, kom med da han sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matt. 24: 14, NW; Mark. 13: 10.
13. Hvorfor begynte ikke Kristi tusenårige styre da hedningenes tid endte?
13 Dette vitnesbyrd om Riket skal avlegges før enden for denne tingenes ordning kommer og Kristi tusenårige styre begynner. Dette viser at Guds rikes fødsel i himmelen i 1914 ikke var ensbetydende med at Kristi tusenårige styre begynte da. Ifølge Bibelens profetier er det mye som skal gjøres på jorden før enden på denne tingenes ordning kommer og baner veien for det tusenårige styre som Kristus og hans 144 000 åndsavlede disipler skal utøve. — Åpb. 20: 4, 6.
14. Hva er Satan bestemt på å gjøre med nasjonene før han blir kastet i avgrunnen, og hvorfor?
14 Satan Djevelen er fast bestemt på å føre alle nasjoner ned i ødeleggelsen før han og hans demoner blir fengslet i avgrunnen for 1000 år, og derved hindre at nasjonene blir Kristi undersåtter under hans tusenårige styre. Av den grunn leder han alle verdens nasjoner til Harmageddons slagmark for at de der skal kjempe mot Jehova Gud og hans Kristus. (Åpb. 16: 13—16) Satan Djevelen vil således være ansvarlig for det evige «ve» som der vil ramme hedningenasjonene. (Åpb. 12: 12; 19: 11—21) Hvordan kan vi unngå å bli ødelagt sammen med dem?
15. Hva har Jehovas vitner fått erfare fordi de har nektet å marsjere sammen med de hedenske nasjoner under Satans ledelse?
15 Vi må ikke marsjere sammen med nasjonene, som drar ut for å stride mot Jehova Gud, den Allmektige, i Harmageddon. Jehovas kristne vitner er blitt utsatt for store vanskeligheter fordi de har nektet å gjøre det. Spesielt siden Satan Djevelen og hans onde engler eller demoner ble kastet ut av himmelen, er levningen av de vordende Kristi medarvinger blitt gjenstand for Satan Djevelens vrede. (Åpb. 12: 13—17) Hans mål er å få dem til å bryte sin ulastelighet. På den måten vil han gjøre dem uskikket til å regjere som konger sammen med Kristus i de ti århundrer da alle demonene skal være fengslet i avgrunnen. Han er fast bestemt på å hindre Jesus i å ha det fulle antall, 144 000, medregenter i den himmelske verdensregjering. Kommer Satan Djevelen til å lykkes i dette? Nei!
16. Hvordan vil det bli sørget for at det ikke vil være noen demoner under det tusenårige styre, og hva vil Guds verdensregjering med Kristus som konge være et uttrykk for?
16 Det vil være like lett for en meitemark å hindre en traktor i å kjøre over den som det vil være for Satan og alle de nasjoner han hersker over, å lamme eller stoppe Guds kommende verdensregjering med Kristus som konge. Satan, som led et sviende nederlag i krigen i himmelen, vil få se at hans villedte nasjoner blir slått i Harmageddon. Han vil få se Kristus bruke sin jernstav og knuse alle de forsamlede nasjoner som om de bare var leirkar som er formet av en pottemaker. (Sl. 2: 8, 9; Åpb. 12: 5) Deretter vil den seierrike Kristus gripe Satan og hans demoner og binde dem og kaste dem i avgrunnens fangehull, som vil bli tillukket og beseglet for 1000 år. I de 1000 år, da det ikke finnes noen demoner, vil Guds verdensregjering med Kristus som konge herske som et uttrykk for Guds rettmessige, universelle overherredømme. — Åpb. 20: 1—6.
HILS «HERLIGHETENS KONGE» VELKOMMEN
17. Hva bør vi gjøre nå som et bevis for at vi tror at verdensregjeringen helt sikkert vil komme, og hvis eksempel bør vi følge?
17 Guds verdensregjering, som skal utfri og velsigne den undertrykte, døende menneskehet, vil derfor helt sikkert komme. Tror vi det? Hvis vi tror det, er vi forpliktet til å gjøre noe nå! Hva skal vi gjøre? Vi må gjøre det samme som den innvigde, døpte ’store skare’ som begynte å bli dannet 20 år etter Guds rikes fødsel i 1914. Denne skaren hyller ’vår Herres og hans salvedes kongedømme’ som det eneste håp om en evigvarende utfrielse. Ifølge det profetiske synet som blir beskrevet i Åpenbaringen 7: 9—17, har den ’store skare’ begynt å leve et rent liv og tjener Jehova Gud i hans åndelige tempel nå! Hvis vi følger den samme handlemåte, vil vi stå på den seirende side under «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. (Åpb. 16: 14, 16; 19: 11—21) Vi vil da kunne se fram til å få leve på en paradisisk jord under den beste regjering som menneskeheten noensinne har hatt! Ettersom vi ønsker det beste, blir vi tilskyndt til nå å forberede oss på dens komme.
18. Hva har den suverene Herre, Gud, nå med seg, og hva bør vi derfor anerkjenne?
18 Se nå med troens øyne hele skapningens suverene Herres seierrike marsj. Han har med seg en verdensregjering med Kristus som konge til velsignelse for alle jordens slekter, både de levende og de døde. La oss anerkjenne hans rettmessige overherredømme og si med salmisten i Salme 24: 1, 2: «Jorden hører [Jehova] til — og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der. For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.» Dette forsikrer oss om at underjordisk vann aldri kommer til å stige opp for å oversvømme jorden, og at Skaperen har satt en grense for de sju hav.
19, 20. Hvem har vi nå grunn til å være lik?
19 Vi har nå grunn til å være lik innbyggerne i det gamle Jerusalem i år 1070 f. Kr. Det var da kong David lot de levittiske prestene bære den hellige paktens ark mot byportene. Da de glade borgerne betraktet prosesjonen som nærmet seg med symbolet på Guds nærvær, hørte de dette ropet:
20 «Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!»
21. a) Hvorfor skulle portene og dørene til det gamle Jerusalem gjøre seg høyere? b) Hvorfor var det da passende å kunngjøre at Jehova var «veldig i strid»?
21 For at portvaktene skulle kunne melde fra og oppgi navnet på den kongelige personen, spurte de: «Hvem er den herlighetens konge?» Omgående og uten å skamme seg svarer prestene: «[Jehova], sterk og veldig, [Jehova] veldig i strid.» (Sl. 24: 7, 8) Det er altså ingen ringe person som ønsker å komme inn i den kongelige byen. Det er den høyeste person i hele universet, Jehova, «herlighetens konge». Av den grunn virket portene og de evige eller gamle dører for lave. De skulle derfor gjøre seg høyere, slik at en så høy konge kunne dra inn gjennom dem. Han var langt høyere enn kong David, som satt på «[Jehovas] trone» i Jerusalem. (1 Krøn. 29: 23) Det kan være at andre konger hadde dratt inn gjennom de gamle byportene i tidligere tider, men ingen av dem hadde vært så herlig eller så mektig som den høyeste Gud, Jehova. Han var den som hadde kjempet og gitt kong David seier over de tidligere, hedenske innbyggere i byen, jebusittene. Han var den som ga kong David seier over filistrene da de to ganger gjorde forsøk på å styrte David fra tronen i byen Jerusalem, som han nylig hadde inntatt. — 2 Sam. 5: 4—25.
22. Hva ble «[Jehova], hærskarenes Gud» da symbolisert ved, og i hva slags ærend nærmet han seg Jerusalems porter?
22 Det var i et fredelig ærend denne kriger-kongen, Jehova, symbolisert ved paktens ark, nærmet seg Jerusalem i 1070 f. Kr. Av respekt for hans høyhet roper igjen de som deltar i prosesjonen, som nærmer seg: «Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!» Igjen blir det spurt: «Hvem er den herlighetens konge?» Og så kommer det beroligende svaret: «[Jehova], hærskarenes Gud, han er herlighetens konge.» — Sl. 24: 7—10.
23. a) Hvorfor har Jehova, hærskarenes Gud, vært «herlighetens konge» spesielt siden 1914? b) Hva vil han beholde i Harmageddon, og hva vil han deretter gjøre for menneskeheten?
23 Nå, i 1978, nærmer «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon seg. Nå, etter at hedningenes tid er endt, er «[Jehova], hærskarenes Gud» på en særlig måte «herlighetens konge». Hvorfor er han det? Fordi Gud er blitt «konge over folkene» og igjen virker som den universelle Overherre over jorden. Han vil vise sin makt ved å beholde ’vår Herres og hans salvedes kongedømme’ i Harmageddon. (Åpb. 11 :15—18) Jehovas salvede, hans Kristus, den Sønn som er større enn kong David, er den som er blitt innsatt på tronen for å representere ham i denne verdensregjeringen. Først vil hærskarenes Jehova ledsaget av sin Sønn, Jesus Kristus, og hærskarer av himmelske engler befri universet for vår tids onde tingenes ordning. Deretter vil menneskeheten bli velsignet med et rettferdig verdensherredømme ved hans Sønn, Jesus Kristus. Disse storslagne framtidsutsikter nærmer seg nå sin virkeliggjørelse!
24. Hva fortjener derfor Jehova, hærskarenes Gud, nå?
24 Fortjener ikke denne «herlighetens konge», hærskarenes Jehova, å bli hilst hjertelig velkommen av oss? Jo, det gjør han virkelig! Så kom inn da, du herlighetens Konge!