Den ’store konge’ tukter en menneskelig konge
HVEM er den ’store konge’? Ingen annen enn Jehova, himmelens Gud. (Matt. 5: 35) Og hvem er den menneskelige konge som han tukter? Kong David. Hvordan den store konge tukter kong David, blir fortalt i 2 Samuels-bok. Denne boken omspenner cirka 40 år av Davids liv, fra den tid da hans egen stamme var i ferd med å gjøre ham til konge, inntil like før han lar sin sønn Salomo bli utropt til konge over hele Israel.a
Beretningen om Davids styre som konge viser at han stadig ble tuktet av sin Gud, Jehova. Men David reagerte alltid på tukt på den rette måten, enten den ble gitt som muntlig veiledning eller som en alvorlig straff på grunn av feil eller synder som ble begått. — Jevnfør Hebreerne 12: 5, 11.
I begynnelsen av 2 Samuel hører vi om hvordan David sørger over at kong Saul og hans nære, lojale venn Jonatan døde. Videre spør David om hva slags handlemåte han bør følge, og Jehova ber ham om å dra til byen Hebron i Judea. David gjør i lydighet dette og blir salvet som konge over Juda stamme. Men Abner, høvdingen over Israels hær, lar Sauls sønn Isboset bli utropt til konge over hele resten av Israel. Dette fører til borgerkrig, en krig som fortsetter i flere år inntil Abner forliker seg med David og overbringer et troskapsløfte fra resten av Israel. Etter å ha hersket i sju og et halvt år over Juda blir David nå salvet som konge over alle Israels 12 stammer. David inntar med en gang Jerusalem, som jebusittene har hatt herredømme over, og gjør den til sin hovedstad. — 2 Sam. 1: 1 til 5: 10.
David fortsetter å spørre Jehova om hvordan han bør gå fram, og lykkes gjentatte ganger i sine kriger mot filistrene. Han ønsker at den hellige paktens ark, et symbol på Guds nærvær, skal føres til Jerusalem. Men fordi han ikke går fram på den måten som Gud har bestemt, blir han tuktet; Gud slår i hjel en av de mennene som er med på å frakte arken, fordi han urettmessig tar fatt i den. Senere lar David under stor jubel arken bli ført resten av veien til Jerusalem på den rette måten, på de levittiske presters skuldrer. David ønsker nå å bygge et tempel for arken. Han anser det for upassende at arken skal fortsette å stå i et telt, mens han selv bor i et palass. Men Jehova forteller ham at fordi han har ført kriger og utøst blod, skal hans sønn bygge dette templet. Ikke desto mindre vil Jehova bygge et hus for David, det vil si et dynasti som vil vare evig. Gud har oppfylt dette løftet ved sin sønn, Jesus Kristus, en etterkommer av David. — 2 Sam. 5: 11 til 7: 29; Luk. 1: 30—33.
David fortsetter seierrikt å krige mot Israels fiender. Men en vår blir han hjemme i stedet for å dra ut i slag. Det resulterer i at han har omgang med Batseba, hustruen til Uria, en av hans fremste krigsmenn. Hun blir gravid, og David forsøker å dekke over denne utro handling. Han sørger for at hennes mann faller i slaget, hvoretter han gifter seg med henne. — 2 Sam. 8: 1 til 11: 27.
Denne handlemåte vekker imidlertid sterkt mishag hos Jehova. Han sender sin profet Natan for å irettesette David, som innrømmer sin skyld og angrer. Allikevel lider David mye på grunn av sin synd. Den profetiske dom går ut på at sverdet aldri vil vike fra hans hus. Først dør den sønnen som ble unnfanget i utroskap. Deretter fatter en av Davids sønner, Amnon, kjærlighet til sin egen halvsøster Tamar. Han krenker henne og forakter henne så. Hennes helbror Absalom ser tiden an og myrder så Amnon. Han forsoner seg til slutt med sin far, David. Han får imidlertid i stand en sammensvergelse for å vinne folkets gunst og vende dem bort fra David. Absalom får i stand et opprør, som gjør at hans far må flykte sammen med sin store husstand til Jerusalem. David blir virkelig tuktet og straffet på grunn av sine synder. Jehova manøvrerer det hele slik at Absaloms styrker blir slått. Deretter følger noen av Davids poetiske skrifter. De fleste av disse forekommer også i Salme 18. — 2 Sam. 12: 1 til 20: 26; 22: 1 til 23: 7.
Enda en gang begår David et alvorlig feiltrinn og blir tuktet for det. Han befaler at folket skal telles, trass i innvendinger fra sin hærfører Joab. Ikke før har han gjort det, så slår hans samvittighet ham. Men det er for sent. Når han får valget mellom tre straffer, velger han pest. Fordi han ser sitt folk dø som fluer, ber han: «Det er jeg som har syndet, det er jeg som har gjort ille; men denne min hjord, hva har de gjort?» Når David frambærer et offer til Jehova, stopper pesten. Med denne begivenheten slutter boken. — 2 Sam. 24: 1—25.
Annen Samuel forteller altså om hvordan den store konge, Jehova, tuktet sin tjener David. Det er rosverdig at David ikke på noe tidspunkt gjorde opprør eller anklaget noen annen, slik som Adam, Eva og kong Saul gjorde. Davids hjertetilstand var rett; han tok imot tukt. Vi leser aldri om at han gjorde samme feil to ganger. Hans styre hadde framgang ved at han hadde Guds gunst i hele sin regjeringstid og ble brukt av ham til å utvide Israels grenser dit Gud hadde fastsatt. Han satte virkelig et fint eksempel, som viser hvordan vi bør reagere på tukt, uansett hvordan den blir gitt. — Heb. 12: 5—11.
[Fotnote]
a Det som tidligere er blitt sagt om 1 Samuel når det gjelder dens historiske bakgrunn, og om hvem som har skrevet den, gjelder for en stor del også 2 Samuel. Profetene Natan og Gad fortsatte å skrive. Se Vakttårnet for 1. juli 1978, side 21. — 1 Krøn. 29: 29.