Lidelser som kan være til gagn for deg
«Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.» — 1. Pet. 1: 6, 7.
1. Hva ble de kristne utsatt for i menighetens første tid?
DE BLE spottet, slått og fengslet. Noen trengte seg inn i hjemmene deres og plyndret dem. Noen av deres trofaste venner og slektninger ble tatt av dage av opphissede pøbelflokker, eller de ble stilt for retten og dømt til døden. De hadde ikke begått noen kriminell handling som kunne gjøre slik brutal behandling berettiget. De levde på en eksemplarisk måte og hadde ekte kjærlighet til sine medmennesker. Allikevel var det mange som hatet dem. Hvorfor? Fordi de var disipler av Jesus Kristus. — Apg. 8: 1—3; Hebr. 10: 32—34.
GAGNLIG TUKT
2, 3. a) Hvorfor var enkelte kristne jøder i ferd med å bli trette i løpet for å oppnå liv? b) Hva hadde de glemt?
2 Var de forferdelige lidelser som de kristne gjennomgikk, gagnlige? En vil kanskje være snar til å svare nei på dette spørsmålet. Bibelen viser imidlertid at det kan være høyst gagnlig for et menneske å bli utsatt for lidelser. Til jøder i det første århundre som var blitt kristne, ble det sagt: «I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet. Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg. For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av.» — Hebr. 12: 4—6.
3 Den motstand kristne jøder møtte, var svært hard. I sin kamp mot den synd som ’så lett hengte seg på dem’ — mangel på tro — hadde de ennå ikke kommet dithen at det sto om livet. Mange av dem var muligens halvhjertete i løpet for å oppnå liv. Av den grunn kjempet de ikke mot denne synden på en måte som ville være nødvendig for at de skulle kunne ’gjøre slik motstand mot den at det gjaldt livet’. De var i ferd med å bli trette av å bli spottet av gudløse mennesker. (Hebr. 12: 3) De innså ikke at den hardhendte behandlingen de fikk av sine motstandere, tjente som tukt fra Jehova og viste at han elsket dem høyt som sine sønner. De hadde glemt den bibelske formaningen i Ordspråkene 3: 11, 12. I Brevet til hebreerne får disse ordene en utvidet anvendelse. Der sies det:
«At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far? Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er åndenes Far [vårt åndelige livs Far, NW], så vi kan vinne livet? For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.» — Hebr. 12: 7—11.
4. Hvordan bør vi betrakte den hardhendte behandling mennesker kan gi oss?
4 Hvordan bør de kristne i betraktning av denne veiledningen se på de lidelser som Jehova Gud tillater at de blir utsatt for? Vi bør betrakte dem som en form for tukt eller oppdragelse, som vi får av en far som elsker oss og er interessert i vårt evige ve og vel. Den kjensgjerning at vi blir tuktet slik, viser uten skygge av tvil at vi blir behandlet som sønner og ikke som uønskede, uekte barn. Fordi Jehova Gud tillater at de kristne blir utsatt for slik hard behandling, bør vi ydmykt underkaste oss den. Dette er i harmoni med apostelen Peters formaning: «Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne. Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.» — 1. Pet. 5: 6, 7.
5. Hvorfor er det riktig å ta imot tukt i form av hard behandling?
5 Det er bare rett og riktig at vi tar imot denne tukten uten å avvise den og uten at vi forsøker å unndra oss Guds hånd. En mann som har kjærlighet til og omsorg for sine barn, vil tukte dem når han mener at det er nødvendig å gjøre det. Fordi han er ufullkommen, kan han komme til å legge dårlig dømmekraft for dagen. Han gjør derfor kanskje ikke alltid det som er rett og gagnlig i løpet av deres barndom, en relativt «kort tid», når han tukter dem ’slik han finner det for godt’. Likevel er det slik at barna viser en slik far respekt. De er glad i ham. Dette er svært passende, for de skylder ham livet. Jehova Gud begår derimot aldri en feil. Vi skylder ham mer enn livet. I den greske tekst til Hebreerne 12: 9 omtales den Høyeste som «åndenes Far», slik den norske oversettelsen ordrett gjengir det. Dette viser øyensynlig at han er ansvarlig for de kristnes åndelige liv så vel som for deres evige liv. Vi har derfor større grunn til å ta imot tukt fra den himmelske Far enn vi har til å respektere en ufullkommen, jordisk far.
GODER SOM SKRIVER SEG FRA LIDELSER
6. Hvordan kan lidelser hjelpe oss til å få del i Guds hellighet?
6 «Den tukt som kommer i form av lidelser, er alltid gagnlig for Guds tjenere. Den kan ha en rensende virkning og åpenbare svakheter ved personligheten som må rettes på. Disse svakhetene kan innbefatte stolthet, gjenstridighet, utålmodighet, selviskhet, verdslighet, makelighet og forkjærlighet for nytelser. En kristen som gjør de nødvendige forbedringer, blir renere eller mer hellig i sin oppførsel. Ved ’å bli hellig, slik Jehova Gud er hellig’ får han ’del i Guds hellighet’. (1. Pet. 1: 14—16) Hensikten med tukten blir således oppfylt.
7. Hva kan vi lære ved å utholde lidelser, slik det framgår av tilfellet med Jesus Kristus? (Hebr. 5: 8)
7 En person som blir utsatt for lidelser, kan også lære noe som kan gjøre ham bedre skikket til å tjene Gud. Dette framgår av tilfellet med Jesus Kristus. Han måtte gjennomgå store lidelser i kjødet og fikk derved den erfaring som skulle til for å bli en medfølende og forståelsesfull øversteprest. Dette har åpnet muligheten for oss til å nærme oss Gud gjennom Kristus med største frimodighet til å tale, i tillit til at Jesus forstår vår situasjon og vil gå i forbønn for oss som en barmhjertig øversteprest. — Hebr. 4: 15, 16.
8, 9. Hvordan kan tukt i form av dårlig behandling føles i øyeblikket og etterpå, slik Hebreerne 12: 11 viser?
8 Naturligvis kan det være svært vanskelig å utholde lidelser. Det er så visst ikke noe gledefylt å bli utsatt for sterke smerter. Det er en ubehagelig opplevelse. Men hvis vi finner oss i dette og lar prøvelsen hjelpe oss til å finne ut hva vi trenger å forbedre, kan den lære oss viktige ting. Sluttresultatet av opplæringen vil da bli «fred og rettferd som frukt». Eller som Moffatts oversettelse gjengir Hebreerne 12: 11: «Tukt synes alltid i øyeblikket å forårsake smerte, ikke glede; men de som lærer av den, høster frukten av den etterpå i form av den fred et rettskaffent liv gir.»
9 I ditt samvær med trofaste kristne brødre og søstre kan det godt være at du har fått forståelsen av hvilken god innvirkning slik tukt kan ha. Slike brødre og søstre er kanskje blitt utsatt for prøvelser i flere år under undertrykkende diktatorer eller i konsentrasjonsleirer og i fengsler. Ofte stråler deres ulastelighet ut fra hele deres personlighet. En skjønner at de har fått sin tro formet ved tukt, og den rolige og gledefylte måten de gir uttrykk for sin tro på, kan tilskynde andre til å vandre i ulastelighet.
10. Hvordan bør vi betrakte enhver form for prøvelse, og hvilket spørsmål kan derfor stilles?
10 Vi bør derfor betrakte alle former for prøvelser — sykdom, skuffelser, urettferdighet, ulykker og forfølgelse — som tukt fra vår kjærlige, himmelske Far. Vi må la prøvelsen ha en god innvirkning på oss ved at vi blir bedre tjenere for Gud. Men hvordan kan vi forbli trofaste mens vi utholder lidelser, slik at vi vil ha gagn av det etterpå?
HVORDAN VI KAN HOLDE UT
11. Hvilket råd som disippelen Jakob kom med, bør vi følge når vi gjennomgår prøvelser?
11 Det er svært viktig å se hen til Jehova Gud for at han skal gi oss visdom til å takle prøvelser. Vi bør be ham om hjelp og aldri tvile på at han vil hjelpe oss ved å gjøre bruk av sin hellige ånd. Legg merke til hvilket fint råd disippelen Jakob ga oss i denne forbindelse:
«Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet. Men utholdenheten må vise seg i fullført gjerning, så dere kan være fullkomne og hele og ikke stå tilbake i noe. Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er og ustø i all sin ferd.» — Jak. 1: 24.
12. Hva lærer vi av Hebreerne 5: 7?
12 Jesus Kristus satte et enestående eksempel ved å stole på sin himmelske Far. Selv om Jesus var fullkommen, ba han inderlig da han gjennomgikk lidelser. Bibelen sier: «Dengang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig.» (Hebr. 5: 7) Fordi Jesus viste ærefrykt, hørte hans Far hans rop om hjelp. Guds Sønn bevarte sin ulastelighet ved hjelp av den hellige ånd, og han var derfor godkjent av sin Far da han døde. Deretter ble han utfridd av dødens makt ved en oppstandelse.
13. Hva var det ifølge Hebreerne 12: 2 som hjalp Jesus Kristus til å forbli trofast under lidelser?
13 En annen faktor som hjalp Jesus til å forbli trofast, var det at han hele tiden så fram til den storslåtte belønningen som hans Far lovte ham. I Hebreerne 12: 2 omtales denne belønningen på følgende måte: «For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset [en torturpel, NW] uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.» Vi kan også bevare vår trofasthet under prøvelser ved å se fram til det evige livs belønning og de velsignelser den fører med seg. Lik en premie som venter på den andre siden av målsnoren, kan denne belønningen tilskynde oss til å løpe med utholdenhet i det løp som fører til liv, idet vi kvitter oss med alle urette ønsker som kunne få oss til å lide skibbrudd på vår tro. — Hebr. 12: 1.
14. Hvordan kan ordene i Klagesangene 3: 20, 21 være til oppmuntring for oss når vi er i en vanskelig situasjon?
14 Uansett hvor fortvilt vår situasjon kan komme til å bli, bør vi aldri begynne å tro at den Høyeste ikke bryr seg om oss. Når vi står overfor store vanskeligheter, kan ordene i Klagesangene 3: 20, 21 (NW) være til trøst for oss: «Din sjel [Jehova] vil helt sikkert huske og bøye seg ned over meg. Dette skal jeg minne mitt hjerte om. Derfor skal jeg være innstilt på å vente.» Som et uttrykk for sin egen ydmykhet vil Jehova Gud «bøye seg ned» for å vise oss sin gunst og oppmerksomhet. Han vil løfte oss opp fra vår elendige tilstand, slik han gjorde med angrende jøder i det sjette århundre før vår tidsregning. Vi bør imidlertid vente tålmodig så lenge lidelsene er der. Vi bør med en urokkelig tro vente på at Jehova Gud skal gå til handling til gagn for oss.
15. Hva framgår ifølge Klagesangene 3: 22, 23 av det faktum at vi fortsatt er i live?
15 Selve det faktum at vi fortsatt er i live, vitner om Guds kjærlige godhet, hans aktive omsorg og medfølelse. Dette utgjør en garanti for at den Høyeste vil vise barmhjertighet mot sitt nødstedte folk. I Klagesangene 3: 22, 23 leser vi: «[Jehovas] miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet.»
16. Hvorfor kan vi stole på Jehovas barmhjertighet?
16 Fordi Jehovas trofasthet, hans pålitelighet og troverdighet, er stor, kan vi stole på at han vil vise barmhjertighet. Den barmhjertighet eller medfølelse Gud viser oss, vil aldri bli svak eller virkningsløs. Jehovas barmhjertighet er «ny hver morgen». Hans lojale tjenere kan til enhver tid fullt ut få nyte godt av den. Av denne grunn kan vi være sikre på at den Allmektige ser vår nød, og at han vil vise medfølelse og gi oss den nødvendige hjelp.
17. Hvordan bør vi reagere når et tuktens åk blir lagt på oss?
17 Men hvis han tillater at det blir lagt et tuktens åk på oss, bør vi bære det uten å beklage oss og uten til stadighet å gå rundt og snakke om våre problemer. Klagesangene 3: 28, 29 gir dette råd: «Han skal sitte alene og tie når [Jehova] legger byrder på ham, bøye seg ned med munnen mot jorden» ved å ligge på bakken som et tegn på fullstendig underkastelse.
18. Hvordan betrakter Jehova de lidelser hans tjenere må utholde?
18 I mellomtiden kan vi finne trøst i å vite at prøvelsen bare er midlertidig, og at Jehova Gud ikke finner glede i at vi lider. «For [Jehova] støter ikke bort for alle tider,» sier Bibelen. «Volder han sorg og plage, forbarmer han seg i sin store troskap. For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.» (Klag. 3: 31—33, vers 33 fra EN) Jehovas hensikt går snarere ut på at den oppdragelse vi får gjennom lidelsene, skal være til gagn for oss.
19. Hvorfor gir ikke det at Jehova tillater urettferdighet og lidelser, oss et dårlig inntrykk av ham?
19 Dette betyr imidlertid ikke at den hatefulle handlemåte som blir fulgt av dem som gjør det vanskelig for hans folk, kan unnskyldes. Det at Jehova tillater slik hard behandling, er heller ikke noe som gjør at vi får et dårlig inntrykk av ham. Grunnen til dette er at han ikke godkjenner at menneskene behandler hverandre på en umenneskelig måte, selv om han tillater disse overgrep for at de kan ha en gagnlig innvirkning på hans folk. Hans Ord fordømmer slike urette handlinger. Bibelen sier: «Å trå under fot alle fangene i landet, å berøve en mann hans rett i tross mot den Høyeste, å forvende retten ved domstolene — slikt har Herren aldri godkjent.» (Klag. 3: 34—36, The New English Bible) De som behandler sine medmennesker hensynsløst, vil måtte stå til regnskap overfor Jehova Gud. «Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.» (Rom. 12: 19) Derfor må vi være forsiktige så vi ikke blir bitre på den Allmektige på grunn av den ondskap gudløse mennesker legger for dagen.
20. Hva bør selv de mest ynkverdige tilfelle av menneskelige lidelser ikke få oss til å gjøre, og hvorfor ikke?
20 Guds tjenere befinner seg noen ganger i en svært ynkverdig tilstand som følge av sykdom, ulykke eller mishandling. Vi har kanskje inderlig medfølelse med de blinde, de lemlestede, de vanføre og de vanskapte. Dette er som det skal være. Men selv den verste form for lidelse mennesker kan bli utsatt for, bør aldri, nei, aldri, få oss til å vende Jehova Gud ryggen. Han er den eneste som kan råde bot på all den skade synd og ufullkommenhet har forvoldt menneskeheten. Legg merke til hva Jesus Kristus sa om en mann som ble født blind: «Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.» (Joh. 9: 3) Den Høyeste vil i sannhet bli æret når de blindes øyne åpnes, når de døves ører lukkes opp, og når den lamme går, hopper og løper! (Åp. 21: 3—5) Hvis lidelsene ikke hadde eksistert, ville vi aldri ha fått kjennskap til de storslåtte ting Jehova Gud kan gjøre for menneskene. Og i betraktning av belønningen, evig liv, vil menneskenes lidelser i den nåværende ordning være for intet å regne. Det vil være som om det aldri hadde vært noen plager.
21. a) Når vil lidelsene gagne oss? b) Hva må vi ha for å høste gagn av motgang?
21 Hvis de lidelser vi fortsatt kan komme til å gjennomgå, får oss til å legge mer godhet, forståelse og medfølelse for dagen overfor våre medmennesker og fører til at vi nøyere oppfyller Bibelens rettferdige krav, vil denne form for tukt virkelig tjene en god hensikt. For at dette skal kunne være tilfelle, må vi ha den samme slags ubetingede tillit til vår himmelske Far som et lite barn har til sin jordiske far. Vi trenger en urokkelig tro på at uansett hva Jehova Gud tillater å skje med oss, vil det til slutt være til evig gagn for oss. Måtte vi derfor alltid huske følgende ord i Romerne 8: 28: «Alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud.»
[Bilde på side 21]
«All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede.»