Nyheter som gir grunn til ettertanke
De dypfryste mammuters vitnesbyrd
● Spørsmålet om hvordan tusener av store mammuter ble dypfryst i Sibirs ismasser, er noe vitenskapsmenn har fundert på i flere årtier. Det britiske bladet «New Scientist» drøftet en ny teori og sa at de dypfryste mammutene «beviser at jordens siste istid kom svært plutselig». Professor Fred Hoyle ved University College i Cardiff og Elizabeth Butler ved Oxford universitet «hevder at hvis det hadde gått tusener av år før siste istid nådde klimaks på jorden, ville mammutene ha hatt tid til å dra sørover til et varmere klima. Det at de er så godt bevart, beviser også at de hurtig ble dypfryst etter at døden hadde inntruffet — ellers ville de ha begynt å gå i oppløsning».
Hoyle og en kollega forsøker å forklare hvordan en slik plutselig dypfrysing kan ha funnet sted: «En stor mengde . . . støv fra kometer kom inn i jordens øvre atmosfære» og reflekterte sollyset, slik at jorden ble nedkjølt i løpet av «bare noen år».
Men er det nødvendig å ty til en slik usannsynlig forklaring? Nei. Bibelens beretning i 1. Mosebok løser dette problemet på en enkel og grei måte som er i samsvar med alle kjensgjerninger. Den viser at det før vannflommen fantes ’vann over himmelhvelvingen’ som kunne ha forårsaket et mer jevnt varmt klima jorden over, slik at mammuter og andre livsformer kunne trives i nordlige egner. Det at «himmelens luker åpnet seg», kunne godt ha blitt ledsaget av store temperaturforandringer. Derved ble disse områdene plutselig rammet av streng kulde, og mammutene og andre livsformer kunne ha blitt bevart i den tilstand som de er blitt funnet i. — 1. Mos. 1 : 7, 8; 7: 11, 12.
«Anglikansk vanvidd»
● For ikke lenge siden bestemte de anglikanske biskoper i Canada seg for å la slike som åpent har bekjent at de er homoseksuelle, bli ordinert til prester. Biskopen i Toronto sa at «vi har sett den kjensgjerning i øynene at opp gjennom kirkens historie har mange prester . . . hatt en homoseksuell legning». Biskopene sa imidlertid at de homoseksuelle prestene må avlegge løfte om å «avholde seg fra seksuell omgang med personer av samme kjønn» for å kunne bli ordinert.
«Er ikke det en fin suppe?» sto det i en lederartikkel med tittelen «Anglikansk vanvidd» i Toronto-avisen «Sun». «Og hvordan har biskopene tenkt å sørge for at dette blir overholdt? . . . Det er ikke noe rart at kirken mister støtte blant folk. Homoseksualitet er ganske visst en del av virkeligheten, slik kirken påpeker. Blodskam, barnemishandling og bestialitet er også det. Bør et religiøst samfunn vise så stor toleranse og åpenhet at det åpner muligheten for at seksuelle avvikere og slike som har fikse ideer og merkelige lidenskaper, skal kunne bli prester? Den anglikanske kirke mener tydeligvis det. Galskap . . .»