Håp — en verdifull gave
DET å ha et håp er noe som gir stor kraft til å holde ut. Mange har utholdt urettferdighet, undertrykkelse og savn i håp om at forholdene med tiden ville bedre seg. Det har hendt at pasienter som legene har betraktet som uhelbredelige, til deres forbauselse er blitt friske. Hvorfor? Fordi de aldri mistet håpet. Pasienter som derimot har hatt de beste muligheter til å bli friske, har dødd fordi de har gitt etter for frykt og fortvilelse.
Leger og andre har i de siste årene fått en stadig større forståelse av hvor stor betydning det å ha et håp har. Men det er bare vår Skaper, Jehova Gud, som fullt ut vet hvor viktig det er å ha et håp. På grunn av sin store kjærlighet til menneskeheten skaffet han til veie et sikkert håp da situasjonen så mest håpløs ut. Den Høyeste avsa en dom som gav grunn til håp. Hvem fikk denne dommen, og hvorfor fikk den etterkommerne til våre første foreldre, Adam og Eva, til å se lysere på framtiden?
Den første boken i Bibelen, 1. Mosebok, forteller oss at en lavtstående skapning, en slange, ble brukt til å forføre Eva. Et annet sted i Bibelen blir Satan Djevelen, en usynlig åndeskapning, identifisert som den som stod bak forførelsen, idet han tydeligvis brukte slangen, slik en buktaler bruker en dukke. Denne åndepersonen opponerte med fullt overlegg mot Gud, og han bakvasket ham også. Derved gjorde han seg selv til Satan, som betyr «motstander», og til en djevel, som betyr «bakvasker». Fordi motstanderen brukte en slange, kaller Bibelen ham for den «gamle slange». — 1. Mos. 3: 1—6; Joh. 8: 44; Åp. 12: 9.
Den «gamle slange» fikk følgende dom: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» — 1. Mos. 3: 15.
Den dommen den gamle slange her fikk, viser at han skulle bli tilintetgjort. Jesus Kristus blir tydelig identifisert i Bibelen som den som skal knuse slangen, og dermed sette en stopper for alt det onde denne har forårsaket. Vi leser i 1. Johannes 3: 8: «Det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.» Da Jesus var på jorden, ble han riktignok såret i hælen da han ble henrettet på en pel, men etter at han ble oppreist til udødelig liv i himmelen, kan han knuse Djevelens hode.
Når Satan og hans onde innflytelse er fjernet og det er blitt satt en stopper for alle hans onde gjerninger, vil menneskeheten oppleve store velsignelser. Disse trøstefulle ordene vil da bli oppfylt: «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte.» — Åp. 21: 4.
Hundretusener har nå i det 20. århundre funnet trøst i det vidunderlige håp som Bibelen gir. Dette ble på en bemerkelsesverdig måte vist ved den serien med områdestevner som Jehovas vitner holdt i 1979. De hadde mottoet «Et levende håp». I De forente stater var det 982 585 til stede ved 93 stevner, og 8630 ble døpt. Her i landet ble det holdt tre stevner, hvor det til sammen var 10 327 til stede, og 106 ble døpt. Lignende stevner er blitt holdt over hele verden. Hvordan viste stevnedeltagerne at de har et håp som gir dem kraft og holder dem oppe?