Når ble Jesus født?
«DEN mest kjente solvervsfesten i gammel tid var den som ble feiret av romerne,» sier vitenskapsmannen og skribenten Isaac Asimov. Det var den én uke lange festen Saturnalia (fra 17. til 24. desember), som ble holdt til ære for romernes åkerbruksgud, Saturn. Dr. Asimov sier også:
«Mitra-dyrkerne feiret Mitras fødsel ved vintersolverv, et naturlig tidspunkt, og valgte den 25. desember, slik at Mitra-dyrkernes solens dag kunne komme som et høydepunkt etter den populære romerske festen Saturnalia. . . . En tid etter år 300 klarte kristendommen til slutt å oppta Saturnalia i seg og vant dermed sin endelige seier over Mitra-dyrkelsen. Den 25. desember ble fastsatt som dagen for Jesu fødsel, og denne store høytiden ble gjort til en kristen høytid. Det finnes absolutt ikke noe bibelsk grunnlag for å anta at Jesus ble født den 25. desember.»
Dette er interessante iakttagelser. Men de får unektelig den årlige julefeiringen til å miste noe av sin tiltrekning, og de reiser også visse spørsmål. Er det mulig å fastslå hvilket år Jesus Kristus ble født? Kan en finne ut omtrent hvilken dag han ble født? Ja, når ble Jesus født?
ÅRSTALLET FASTSLÅS
Det er mulig å finne ut hvilket år Jesus ble født, blant annet ved å undersøke den inspirerte profetien om de «sytti uker» eller ’sytti årsuker’, som er nedtegnet i Daniel 9: 24—27 (EN; se fotnoten til vers 24). Engelen Gabriel sa til den hebraiske profeten Daniel: «Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet [Kristus; se fotnoten], en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og to og seksti uker [det vil si 69 årsuker eller 483 år].» — Dan. 9: 25, EN; 4. Mos. 14: 34; Esek. 4: 6
Når begynte disse 483 årene? De begynte om høsten i år 455 f. Kr., i kong Artaxerxes’ 20. regjeringsår, da denne persiske monarken gav befaling om at byen Jerusalem og dens murer skulle gjenoppbygges. (Neh. 2: 1—8) Denne perioden på 69 «uker» (483 år) endte følgelig om høsten i år 29 e. Kr. Messias trådte fram i det året, for det var da Jesus ble døpt av døperen Johannes og ble den salvede eller Kristus ved å bli salvet med Guds hellige ånd. (Matt. 3: 13—17) Det er interessant å merke seg at Lukas 3: 1—3 viser at Johannes begynte å døpe i «det femtende år av keiser Tiberius’ regjering», og dette året begynte den 17. august i år 28 e. Kr. og endte den 16. august i år 29 e. Kr.
Hvor gammel var Jesus da han ble døpt? Bibelen svarer: «Jesus var omkring tretti år gammel da han begynte sin gjerning [like etter at han var blitt døpt].» (Luk. 3: 21—23) Hvis vi regner 30 år bakover fra Jesu dåp i år 29 e. Kr. (og husker at det ikke er noe år 0 mellom året før Kristus og året etter Kristus), finner vi at han ble født i år 2 f. Kr.
Profetien om de ’sytti årsuker’ bekrefter riktigheten av dette årstallet. Den viser at Messias skulle bli drept, noe som skulle få ’slaktoffer og matoffer til å opphøre’ i midten av den 70. «uken». (Dan. 9: 27, EN; Rom. 6: 14; Hebr. 7: 26—28) Dette betyr at Jesu tjeneste varte i tre og et halvt år. Den begynte da han ble døpt, i år 29 e. Kr., og endte da han døde, i påsken i år 33 e. Kr. (Luk. 22: 7—20) Når vi regner 33 og et halvt år bakover (lengden på Jesu jordiske liv), kommer vi også til at han må ha blitt født i år 2 f. Kr.
HVA MED DATOEN?
Som nevnt døde Jesus ved påsketider eller omkring 1. april i år 33 e. Kr. (Matt. 26: 17—30) Ettersom Jesus var omkring 30 år da han begynte sitt arbeid, og hans tjeneste varte i tre og et halvt år, var han 33 og et halvt år gammel i påsken eller omkring 1. april i år 33 e. Kr. Jesus ville ha vært 34 år seks måneder senere eller omkring 1. oktober. Når vi igjen regner bakover, må vi komme til at Jesus ikke ble født den 25. desember, men omkring den 1. oktober i år 2 f. Kr.
IKKE FØDT OM VINTEREN
Omstendighetene omkring Jesu fødsel i Betlehem viser at han ikke kan ha blitt født om vinteren. Den kalde regntiden begynner i Palestina i slutten av oktober og varer i flere måneder. I Betlehem, og også i Jerusalem, som ligger i nærheten, er det ofte frost om natten i desember. Og hvor kaldt kan det bli? Vi leser om Jojakim, som var konge i Juda: «Kongen oppholdt seg i vinterhuset, for det var i den niende måneden [kislev, som tilsvarer november/desember], og ilden brant i fyrfatet foran ham.» (Jer. 36: 22) Han trengte denne ilden for å holde seg varm. Og vi leser at da Esra samlet folket ute i det fri i Jerusalem etter fangenskapet den samme vintermåneden, «skalv [de] både på grunn av denne saken [som da ble tatt opp] og fordi det regnet». (Esra 10: 7, 9, 13) Det er interessant å merke seg at den neste måneden, tebet (desember/januar), var den måneden i året som hadde de laveste temperaturer, og til sine tider falt det snø i høyereliggende strøk.
Keiser Augustus gav befaling om at folket skulle innskrives i manntall, og dette kom til å falle sammen med tiden for Jesu fødsel. Men er det rimelig å tro at den romerske keiser unødig ville ha provosert sine jødiske undersåtter, som ofte hadde lagt en opprørsk holdning for dagen, ved å gi dem befaling om å dra til sine hjemsteder for å la seg innskrive i manntall i den regnfulle, kalde vintermåneden desember, da det ville være spesielt vanskelig å foreta en reise? Nei, det er det ikke.
Hyrdene «var ute og holdt nattevakt» over hjordene sine da Jesus ble født. (Luk. 2: 8—14) Men regntiden hadde allerede begynt i høstmåneden bul (oktober/november). (5. Mos. 11: 14) I den senere halvdel av oktober, da bul begynte, ville dyrene ha blitt tatt inn om natten. Det at hyrdene var ute på marken den natten da Jesus ble født, harmonerer således også med de andre kjensgjerninger som tyder på at Jesus ble født tidlig i høstmåneden etanim (september/oktober).
HVA DE KRISTNE HAR FÅTT BEFALING OM Å MINNES
Det er derfor tydelig at Jesus ikke ble født den 25. desember. De foreliggende kjensgjerninger peker i stedet på at han ble født omkring 1. oktober i år 2 f. Kr. Å feire hans fødselsdag den 25. desember i forbindelse med julen er derfor på ingen måte passende for dem som ønsker å følge Skriften.
Det at datoen for Jesu fødsel ikke er direkte nevnt, bør på ingen måte forurolige oss. De eneste fødselsdagsfeiringer som Bibelen forteller om, har i virkeligheten med verdslige herskere å gjøre. — 1. Mos. 40: 20; Matt. 14: 6; Mark. 6: 21—28; Joh. 18: 36.
Jesus bør ikke desto mindre bli minnet. Han innstiftet derfor høytiden til minne om sin død, en høytid som blir kalt Herrens nattverd eller aftensmåltid. Han gjorde det den siste kvelden han levde her på jorden, like før han ’gav sitt liv som løsepenge for mange’. (Matt. 20: 28) Han gjorde bruk av usyret brød og vin som et symbol på sitt legeme og blod, som han skulle til å ofre, og oppfordret sine trofaste etterfølgere til å forsyne seg av disse emblemene, idet han sa: «Gjør dette til minne om meg.» (Luk. 22: 19, 20; 1. Kor. 11: 23—26) Selv om det vil ha en viss interesse for sanne kristne å vite når Jesus Kristus ble født, er det følgelig ikke hans fødsel, men hans død de er forpliktet til å feire.