Vis omsorg for dine aldrende foreldre

«DIN mor er i ferd med å bli invalid nå,» sa legen, «så jeg synes vi bør undersøke om det finnes en ledig plass for henne på et sykehjem.»

Det gav et sett i datteren. Det gjorde det også i moren, men på en annen måte — en mer smertefull måte. Hun så allerede for seg et stort, kjedelig hus, der hun selv satt sammen med ulykkelige, gamle mennesker. Men datterens oppmuntrende stemme fikk henne tilbake til virkeligheten igjen.

«Ikke vær engstelig, mor. Jeg skal snakke med Jan om ikke du kan få bo hos oss.»

Moren ristet på hodet. «Å nei, kjære. Du har allerede så mye å gjøre. Du har barn, og . . .»

Senere skrev datteren: «Munnen hennes sa ’nei’, men i øynene hennes kunne jeg lese: ’Vær så snill, ikke la meg være alene. Kan jeg ikke få bo hos dere?’»

Men det er ikke tvil om at det finnes noen svært gode alders- og sykehjem. Ville det ikke ha vært bedre for moren å få plass på et av dem? For nå ville datteren ha moren å ta seg av i tillegg til at hun har sin egen familie å dra omsorg for. Ville moren virkelig passe inn i datterens familie?

Mange slike spørsmål oppstår uten tvil. Og etter hvert som antallet av gamle øker, blir stadig flere familier stilt overfor disse spørsmålene. Gir Bibelen oss noen veiledning i denne forbindelse?

JESU EKSEMPEL

Trass i at Jesus Kristus hadde store smerter da han hang på pelen, hadde han sin aldrende mors situasjon i tankene. Maria var da åpenbart enke, og Jesus, som nå skulle dø, tenkte samvittighetsfullt over hvem som skulle ta seg av henne etter at han selv var død. Hans kjødelige halvbrødre hadde ennå ikke vist tro på ham. De var ikke hans disipler. Jesus overlot derfor til Johannes, den disippel som hadde stått i det mest fortrolige forhold til ham, å ta seg av Maria. Bibelen sier om den situasjon som utspant seg mens han hang der på torturpelen:

«Da Jesus så sin mor og ved siden av henne den disippel han hadde kjær [Johannes], sa han til sin mor: ’Kvinne, det er din sønn.’ Deretter sa han til disippelen: ’Det er din mor.’ Fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.» — Joh. 19: 26, 27.

Gud ønsker at foreldre skal nyte godt av stor omtanke. Hans lov gir uttrykk for det. Jesus handlet således i samsvar med det femte av De ti bud som ble gitt til Israel. Det lyder: «Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet [Jehova] din Gud gir deg.» Jehova vil derfor rikelig belønne dem som viser takknemlighet overfor sine foreldre. — 2. Mos. 20: 12.

EN GOD ORDNING SOM BLE UTVANNET

Men i likhet med så mange andre lover ble det gradvis vist mindre respekt for det femte bud. Mange jøder begynte i selviskhet å overse sine foreldre. De glemte hvordan foreldrene på en kjærlig måte hadde dratt omsorg for dem. Senere dristet de religiøse lederne seg til å framholde den tanke at en kunne overse omsorgen for foreldrene, dersom en oppfylte religiøse plikter. Jesus gikk sterkt imot denne feilaktige oppfatningen. Han sa at enhver som på denne måten opphevet Guds bud, tilbad Gud forgjeves. — Mark. 7: 6—13.

Jesu disipler forstod svært godt Guds krav om å dra omsorg for foreldre og til og med besteforeldre som hadde behov for en slik omsorg. Apostelen Paulus skrev: «Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse lære å vise sin gudsfrykt først og fremst mot sin egen slekt, og gjøre gjengjeld mot sine foreldre og besteforeldre, for dette ser Gud på med velvilje.» (1. Tim. 5: 4, NTM) La du merke til hva som er barnas første plikt? Det er å gjøre gjengjeld mot sine foreldre og besteforeldre for den omsorg de viste dem da de var barn. Ja, Gud har behag i at barna tar seg av sine foreldre og besteforeldre når de ikke lenger kan klare seg selv.

I verden i dag blir det stadig sjeldnere å se at barn ’hedrer sin far og sin mor’. I stedet har mange denne innstillingen: «Enhver får passe på seg selv. Jeg har nok med mine egne problemer.» Resultatene av denne harde mentaliteten er åpenbare: Millioner av eldre mennesker opplever en forferdelig «skumringstid» i livet fordi nesten ingen bryr seg om dem.

DE ELDRES BEHOV

Av og til blir en person like hjelpeløs mot slutten av livet som han var i begynnelsen av det. I alderdommen er dette en belastning snarere enn et gode, slik det var mens en var barn. En hjelpeløs baby i morens armer får masse oppmerksomhet. Men når en svak og hjelpeløs, gammel person kommer inn i et rom, er det neppe noen som bryr seg om ham. «Han har nok sett sine beste dager,» ser det ut til at mange tenker.

Alderdom og tretthet går ofte hånd i hånd. Det kan derfor kreve store anstrengelser for eldre mennesker å gjøre ting som andre gjør med letthet. Selv daglige gjøremål i et hus kan være for mye for dem, for ikke å snakke om storrengjøring, maling, stell av hagen og så videre.

Av og til er eldre mennesker så trette at de ikke klarer å lage seg middag eller handle. Men de trenger spesielt riktig kost. Ofte forsømmer de å spise frukt og grønnsaker. Og fordi de ofte drikker for lite, kan de begynne å vise symptomer på å tørke inn. Dette kan igjen føre til at de lett blir søvnige og forvirret.

Mange eldre mennesker vil helst unngå støy og mas og kjas. De foretrekker å følge med i det som skjer om dagen, fra et rolig hjørne. Men husk at de vanligvis fortsatt er interessert i det som skjer rundt dem. Ville du like å bli fullstendig oversett etter å ha levd et rikt og interessant liv? Selvfølgelig ikke! Den verste «straff» en eldre person kan få, er en unyttig tilværelse i ensomhet. Men hvis en plasserer tilårskomne foreldre på et pleiehjem for at de ikke skal være i veien, kan dette bety at de får en slik straff.

Men trass i det som her er blitt sagt, kan den beste løsning i visse tilfelle være at dine eldre foreldre får være på et sykehjem. De kan være i en slik fysisk tilstand at de er lenket til sengen en stor del av tiden, om ikke hele tiden. Kanskje har de behov for konstant tilsyn. Du for din del må kanskje arbeide for å betale alle utgifter og har derfor ikke anledning til å være hjemme hele tiden. Kanskje er det heller ikke noen annen i familien som har anledning til det. Under slike omstendigheter har plass på sykehjem ofte vist seg å være en god løsning.

HVA KAN GJØRES?

Én familie sa: «Vi lot far og mor få velge selv: enten å bo på aldershjem eller å bo hos oss. Valget var snart avgjort: de ville bo hos oss.»

Men et spørsmål kan oppstå: Hvordan skal vi få plass til dem? Selv om ikke alle familier kan klare å finne plass nok, er det mange som har funnet at de kan det. Hvis de bor i et hus hvor det er loft, vil kanskje noen kunne bo der. Særlig gutter liker å ha rom på loftet. Køyesenger på barnas soverom kan også løse plassproblemer. Kanskje hele familien kunne flytte inn i et større hus eller en større leilighet, slik at det ble plass til bestefar eller bestemor eller begge.

Det er nødvendig å tenke seg om før en bestemmer seg for å la en mer eller mindre fysisk sett svak person få bo i hjemmet. Det kan være farlig å ha løse matter på gulvet. Dessuten bør dere spørre dere selv: Er det nok lys i gangene? Er det håndtak på veggene på badet og støtterekkverk i gangene? Har sengen en passende høyde for dem? Har vi ordnet med en klokke som de kan ringe på i fall de trenger hjelp om natten?

Det er ikke sunt å gå hele dagen uten å ha noe å gjøre, og særlig ikke for eldre mennesker. Det er mye forskjellig de vil like å gjøre — alt fra å skrelle poteter til å sitte barnevakt (det sistnevnte hvis de ikke er i altfor dårlig fysisk form). En kristen kvinne lærte sin blinde mor å strikke. Dette gjorde den eldre kvinnen langt mer lykkelig. Hvis de som er eldre, fortsatt kan utføre et arbeid på en noenlunde bra måte, bør du ikke opptre som en «mor» for dem, selv om du kanskje kan gjøre jobben enda bedre selv.

Det er ikke noe eldre mennesker setter større pris på enn å få være sammen med barn i løpet av dagen. Og de små setter umåtelig stor pris på å få være sammen med de eldre! Sannsynligvis er det ingen andre som har så mye tid til barna som bestefar eller bestemor, eller som kan fortelle så interessante historier eller opplevelser fra det virkelige liv som de kan.

Hvis en aldrende far eller mor ikke lenger klarer å gå, vil det være tilrådelig å anskaffe en rullestol. Til å begynne med vil det kanskje være vanskelig å få ham eller henne til å bruke den. («Hva vil folk tro?») Men når han eller hun innser at det nå vil bli mulig å komme seg ut oftere, vil vanligvis alle innvendinger være glemt.

Men hva kan en gjøre for foreldre som har behov for omsorg, hvis de ønsker å bo for seg selv, eller hvis det tross alt blir bestemt at de skal flytte inn på et aldershjem eller sykehjem? I slike tilfelle har noen kristne flyttet nærmere sine svake eller ensomme foreldre. Hvis en gjør det, kan en besøke dem regelmessig. Når det ikke er mulig å flytte nærmere foreldrene eller besteforeldrene, kan en be en eller annen i nabolaget om å se innom foreldrene regelmessig.

Likevel vil det være på sin plass å besøke sine gamle foreldre eller besteforeldre fra tid til annen for å se hvordan det står til med dem. Har de alt det de trenger av mat og varme? Er alt rent og pent? Er det noe som trenger å bli reparert? Er de ensomme? Hvordan står det til med helsen deres? Husk at det er ditt ansvar å sørge for at de får den omsorg de trenger.

Dine aldrende foreldre har først og fremst behov for å vite at du er svært glad i dem, og at de ikke er til ulempe for deg. Av og til bør du legge armen din rundt dem på en kjærlig måte og gi dem en god klem. Gamle mennesker har stort behov for kjærlighet, varme og kontakt. Og hør oppmerksomt etter når foreldrene dine forteller deg noe, selv om du har hørt alt sammen før. De eldre blir bedrøvet når de legger merke til at folk ikke lenger bryr seg om det de sier. Hvis de får følelsen av at de ikke er ønsket, kan de bli dystre og tungsindige og til slutt bli rammet av en for tidlig død.

MENIGHETEN KAN GJØRE MYE

Men hva med trofaste eldre kristne som ikke har noen troende barn? Må de regne med at de ikke vil få noen kjærlig hjelp? Nei, det er bare rett og riktig at den kristne menighet, «Guds husstand», viser kjærlig omsorg for slike trofaste kristne som er blitt gamle og svake under sin vandring på sannhetens vei. — 1. Tim. 3: 15, NW; 5: 16.

I denne forbindelse skrev en kristen søster: «Selv om min mann ikke er i sannheten, har han latt meg få ta meg av en svært gammel åndelig søster (som nå er 86 år) i over seks år. Jeg ble svært glad i denne søsteren. På en måte betraktet jeg henne som min bestemor. Til å begynne med utgjorde hun en byrde, for hun beordret alle til å gjøre ting for seg, også barna. Jehova hjalp oss. Barna har også lært å komme ut av det med eldre mennesker.»

Angående en annen eldre søster skrev en kristen bror: «Hun ble døpt i en alder av 76 år etter et strevsomt og ensomt liv. Fordi hun fikk problemer med hjertet og også hadde vanskelig for å gå, måtte hun ha mer tilsyn. Hun var da 81 år, og vi var fortsatt unge og hadde ennå ikke vært gift i to år. Vi har kunnet gjøre disse årene av hennes liv mer trivelige ved å besøke henne hver dag, selv om vi av og til bare har kunnet være der en kort stund. Vi tar oss av de forskjellige ting hun har behov for å få ordnet, og min kone vasker og lager mat for henne. Hun ble spesielt glad da vi oppkalte vår sønn etter henne. Da gråt hun og sa: ’Nå er jeg virkelig bestemor.’»

Andre i den kristne menighet kan gjøre mye for å sørge for at de eldre blant dem får den omsorg som Jehova ønsker at de skal ha. Har du anledning til å hjelpe andre på denne måten?

EN ORDNING SOM GUD VELSIGNER

Det skulle ikke være nødvendig å si at det ville medføre mye for deg å la foreldrene dine få bo hos deg. Men tenk over hva noen av dem som har ordnet seg slik, har sagt:

«Det har vært et stort vitnesbyrd,» sa en av dem. «Når en eldre mor bor sammen med familien, bidrar det til at den blir forent.»

En annen kristen skrev: «Vi er blitt velsignet ved at vi har lært å sette større pris på hverandre som mann og kone, og vi har lært å vise utholdenhet.»

Atter en annen skrev: «Da mor flyttet hjem til oss, var hun arbeidsudyktig. Men litt etter litt har hun kunnet utføre mer arbeid i hjemmet. Hun er blitt sterkere og friskere.»

Hva ville du gjøre hvis foreldrene dine ble skrøpelige og ikke kunne klare seg selv? Hvorfor ikke ta deg tid til å sitte ned og tenke rolig over alt det dine foreldre har gjort for deg i oppveksten og siden? Spør deg selv: Hvor ville jeg ha vært uten dem? Hvilket eksempel kan jeg sette for barna mine ved å vise mine foreldre kjærlig omsorg? Hva ønsker Gud at jeg skal gjøre? Hans svar er: «Gjør godt mot dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det står i din makt!» — Ordsp. 3: 27.

[Bilde på side 3]

Jesus overlot til sin disippel Johannes å dra omsorg for hans mor

[Bilde på side 4]

De kristne er forpliktet til å gjøre gjengjeld mot sine foreldre for den omsorg de fikk da de var barn

[Bilde på side 5]

Mange eldre trenger hjelp. Kan du gjøre noe for dem?

[Bilde på side 6]

Aldrende foreldre blir oppmuntret når du forsikrer dem at du er glad i dem