La den guddommelige advarsel lyde
«For da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» — Matt. 24: 21, 22, EN.
1, 2. a) Hvordan kan vi si at alle mennesker er hverandres naboer? b) Hvilke farlige konsekvenser har denne kjensgjerning fått?
I dag er alle mennesker hverandres naboer. Når vi bruker de raskeste transportmidler som finnes, kan vi fly rundt hele jordkloden ved ekvator eller over polene på mindre enn en dag. Ved å gjøre bruk av internasjonale telefonlinjer eller radiotelefoni kan vi på noen få minutter få kontakt med folk i nesten hvilken som helst annen del av verden. I vår tid kan vi spise mange eksotiske former for mat, og for å kunne skaffe oss denne maten er vi avhengige av mange mennesker som bor på fjerntliggende steder på jorden.
2 Fordi alle mennesker er så nær knyttet til hverandre, står de overfor de samme farer. For bare 67 år siden, altså i vårt århundre, våknet folk fra alle kanter av jorden opp til noe så katastrofalt som en verdenskrig. Tjueén år etter at denne globale konflikt tok slutt, kom verden inn i et krigsmareritt som var langt verre. Og nå, 36 år etter at verden kom ut av denne rystelsen, trues vi av noe som er enda mer forferdelig. Ingen kan si: «Det som skjer der borte, så langt unna, kan ikke berøre meg her!» De som resonnerer og snakker slik, bedrar seg selv. Vi er nå alle nære naboer, men det er det at vi opptrer som så dårlige naboer, som skaper et problem, ja, en farlig verdenssituasjon. Vi hører av og til at noen kommer med alvorlige advarsler.
3. a) Hvorfor tror våkne iakttagere at hele verden går sin ende i møte? b) Hvilken holdning har verdens kloke hoder til Gud?
3 På grunn av den alvorlige situasjonen i verden er det kanskje noen som spør: Er det fare for at hele verden går sin ende i møte? På dette spørsmålet vil våkne iakttagere som på ingen måte er ulykkesprofeter, svare et ettertrykkelig ja. Det dystre svaret deres er ikke bare basert på det menneskeheten kan gjøre mot seg selv. Det finnes en langt mer alvorlig faktor som vi må ta med i beregningen. Er det virkelig mulig? Ja. Hvordan kan vi si det? Jo, vi må ta ham som eier jorden og alle som lever på den, med i beregningen. Riktignok er det svært få i dag som bryr seg om å gjøre det. Verdens kloke hoder i vårt vitenskapelig avanserte århundre er for uavhengige i sin tankegang til å tro på en Skaper eller til å spørre: Hva har han tenkt å gjøre? Men Skaperen er ikke så ufølsom at han ikke bryr seg om menneskenes tilstand. Ikke desto mindre skyver de ham til side, som om han ikke eksisterte, eller som om han var så langt borte at han ikke var interessert eller hadde noe med dem å gjøre.
4. a) Er Jehova interessert i jorden, som han eier? b) Hva trenger å bli gjort for å gjøre jorden til et behagelig sted å bo på?
4 Men skulle ikke en som eier noe, være interessert i det han eier? Det ville være naturlig for ham å ønske å ønske at det var i best mulig stand. Dette er særlig tilfelle hvis det han eier, er verdifullt. Skaperen har en slik innstilling. Når det gjelder den tilstand jorden er i i dag, er det ingen som benekter at den er i ferd med å bli ødelagt, og at den står i fare for å bli ødelagt i skremmende utstrekning. Det ser ut som om det har gått for lang tid til at han kan klare å fjerne alle dem som er ansvarlige for at hans eiendom, som opprinnelig var i en fullkommen tilstand, blir ødelagt. Tiden burde nå snart være inne til at han skal rense jorden. Han har latt en bok bli nedskrevet, og denne boken omhandler dette. Hva har han til hensikt å gjøre, i henhold til denne boken?
EN SITUASJON FOR LANG TID SIDEN SOM LIGNET VÅR TIDS SITUASJON
5. Når var menneskene i en situasjon som ligner den situasjon som eksisterer i dag?
5 Mange blir kanskje overrasket over å få vite det, men en gang før var hele menneskeheten i en situasjon som ligner den hele jordens befolkning i dag befinner seg i. Den gang hendte det noe som berørte hele jorden. Det var mens vår felles forfader, Noah, Lameks sønn, levde. Skaperens inspirerte bok sier: «Han [Noah] fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet. Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet. Da Gud så på jorden, var den fordervet; for alle mennesker over hele jorden gikk på onde veier.» — 1. Mos. 6: 10—12.
6, 7. a) Hvilken advarsel ble kunngjort for verden på Noahs tid? b) Hvordan gikk det til at jorden igjen ble et fredelig sted å bo på?
6 Hva var det da som inntraff, og som gjorde at jorden ble et fredfylt, trygt sted å bo på? Var det slik at de mennesker på jorden som brukte vold og fordervet jorden, satte i gang en verdenskrig og utryddet hverandre? Var den advarselen som Noah da fikk befaling om å kunngjøre, en advarsel om en ulykke som skulle forårsakes av mennesker, og som ville gjøre det mulig for menneskeheten å overleve? Nei. Han lot en guddommelig advarsel lyde, en advarsel som Gud hadde befalt ham å komme med. Den varslet alle mennesker om hva Gud, Skaperen, skulle gjøre for å sørge for at jorden ble et rolig, trygt sted, hvor skikkelige mennesker kunne glede seg over livet. Gud sa til Noah at folk ikke kom til å høre på ham. Derfor skulle Noah bygge en ark eller en flytende kiste til seg og sin familie, til sammen åtte mennesker. På den forutsagte dagen i år 2370 f. Kr. begynte den verdensomfattende flommen, og menneskene druknet. De fikk sin straff av Gud.
7 Denne Guds inngripen i gammel tid var til beste for hele menneskeheten. Den gav menneskeheten en ny start med en rettferdig, gudfryktig familie. Jorden ble igjen et fredelig og trygt sted en stund.
EN LIGNENDE VERDENSOMSPENNENDE ØDELEGGELSE ER NÆR
8. a) Hvordan trakk Jesus Kristus en sammenligning mellom Noahs dager og vår tid? b) Hvilken begivenhet er nå nær? Hva er det derfor nødvendig å gjøre?
8 Dette er den eneste gangen før vår tid at hele menneskeheten har stått i fare for å bli utslettet. Denne begivenheten utgjør et forbilde på vår tid, da milliarder av mennesker er truet av utslettelse. Dette er ikke en pessimistisk, menneskelig måte å se det på, en ytterliggående tankegang. Vi overdriver ikke mer enn en verdenskjent skikkelse, en profet som var større enn Noah, gjorde. Denne profeten var Jesus Kristus. Med tanke på vår tid sa han: «For akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være. For som de var i dagene før vannflommen, de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble gitt til ekte, inntil den dag da Noah gikk inn i arken, og de gav ikke akt før vannflommen kom og feide dem alle vekk, slik skal også Menneskesønnens nærvær være.» (Matt. 24: 37—39, NW) I samsvar med Kristi egen profeti om hvordan verdensforholdene skulle være under hans usynlige nærvær på jorden, har verdenssituasjonen siden 1914 vært slik som den var på Noahs tid. Derfor må en lignende inngripen fra Guds side være nær. Tiden er inne til å kunngjøre den gudgitte advarselen for hele menneskeheten, som er i fare. Det spørsmål som gjelder hver og en av oss, er: Hvem vil være lik dem som gikk inn i arken sammen med Noah?
9. a) Hvorfor har vi grunn til å tro at den forutsagte ’store trengsel’ er nær? b) Hvorfor må Jesu profeti om den ’store trengsel’ få en større oppfyllelse i framtiden selv om Jerusalem ble rammet av en ’stor trengsel’ i år 70 e. Kr.?
9 Selv når vi ser bort fra det Skaperens inspirerte bok, Bibelen, har å si, har vi grunn til å tro at denne tingenes ordning nærmer seg sin ende. Dens siste dager er i ferd med å løpe ut. Vi kan regne med at dens ende vil komme i form av en tid med vanskeligheter, en ’stor trengsel’ som vil overgå vannflommen på Noahs tid hva betydning og ødeleggelse angår. Det var i sin siste profeti, som han uttalte i år 33 e. Kr., at Jesus henviste til Noahs dager. Forutsigelsene i hans profeti siktet ikke bare til romernes ødeleggelse av Jerusalem i år 70 e. Kr. De pekte helt fram til vår tid. Ødeleggelsen av denne hellige byen utgjorde klimaksen i en ’stor trengsel’ for jødene i den romerske provinsen Judea i Midtøsten. Jesus må åpenbart ha hatt mer i tankene enn Jerusalems ødeleggelse da han sa: «For da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå [år 33 e. Kr.], og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» — Matt. 24: 21, 22; Mark. 13: 19, 20, EN.
10, 11. a) Hvordan beskrev apostelen Peter en kommende verdensomfattende ødeleggelse? b) Hvilken holdning har folk flest i dag til en slik verdensomfattende, guddommelig ødeleggelse?
10 Apostelen Peter, en av Jesu disipler, knyttet på en profetisk måte enden på den verden som var på Noahs tid, sammen med enden på våre dagers tingenes ordning ved klimaksen på denne «endetiden». (Dan. 12: 4) Som en kontrast til det vannet som strømmet ned på Noahs tid, forutsa Peter at «ild» skulle omspenne, ikke bare den symbolske jord, men også de symbolske himler. (2. Pet. 3: 5—12) I sin sammenligning tok ikke Peter med romernes ødeleggelse av Jerusalem, som fant sted kort tid etter at han døde som martyr.
11 Den gang, på Peters tid, trodde de kristne på det som vanligvis omtales som «verdens ende». (Matt. 24: 3) Men hvordan er forholdene i dag, 1900 år senere, særlig blant dem som hevder at de er kristne, eller som er medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn? Tror de på noe slikt? Det ser ikke slik ut! Vi kan bare legge merke til hvordan de jager etter de materielle ting i denne dødsdømte verden.
12. a) Hvilken verdensomfattende katastrofe frykter ansvarsbevisste mennesker i dag? b) Hva er det folk håper på skal kunne forhindre en masseutryddelse?
12 Ikke desto mindre finnes det i dag ansvarsbevisste mennesker som forutsier noe som kunne bety «verdens ende», uten i det hele tatt å basere sine forutsigelser på Bibelen. De advarer oss om hvor sannsynlig det er at dette vil finne sted. Dette har vært tilfelle helt siden to atombomber ble sloppet ved slutten av den annen verdenskrig i 1945. De nasjoner som omtales som «atomvåpenmaktene», har i dag kjernefysiske våpen og det i en slik mengde at alt liv på jorden kunne tilintetgjøres en rekke ganger, hvis det var mulig. Det er også tale om radiologiske bomber. Hvis det ble gjort bruk av slike bomber, ville alle mennesker bli drept, mens deres livløse eiendommer forble intakt. Men hvilken hensikt skulle disse bygningene tjene hvis ingen bodde i dem? De ville bare utgjøre en «spøkelsesby» eller en «spøkelsesverden». Og hvem finner glede i tanken på noe slikt? Faren er svært virkelig. Folk ser hen til De forente nasjoner, som nå har 154 medlemsland, i håp om at denne organisasjonen skal kunne forhindre en slik masseutryddelse. Men det er forgjeves å håpe på at De forente nasjoner, som atomvåpenmaktene også er medlemmer av, skal kunne avverge at menneskeheten utsletter seg selv.
13. a) Hvilket spørsmål som gjelder liv eller død, trenger vi å få svar på? b) Hvorfor har de som ikke er religiøst innstilt ikke noe tilfredsstillende svar på dette spørsmålet? Finnes det noe svar?
13 Hvem er det da som kan redde menneskeheten fra selvutslettelse, fra selvmord? Mennesker som absolutt ikke er religiøst innstilt, er nå nødt til å tenke alvorlig over dette spørsmålet. Fordi de ikke tror på Bibelen, kan de ikke finne noe tilfredsstillende svar. De kan ikke utpeke noen frelser for oss. Betyr dette at det ikke finnes noen som kan redde oss? Nei, det finnes heldigvis en som kan gjøre det!
DEN ENESTE KILDEN TIL ET SIKKERT HÅP
14. Hvorfor er det rimelig å tro at Skaperen har en hensikt med jorden?
14 Vitenskapsmennene kan ikke bevise at jorden og menneskene på den er blitt til av seg selv. Det må stå en Skaper bak. Hvordan kommer så han inn i bildet? Så tidlig som i det 16. århundre før Kristus inspirerte han den rettskafne mannen Job til å fastslå den vitenskapelige sannhet at Han, Skaperen, har hengt jorden opp over det tomme rom. Han har hengt den der uten å ha noen grunn for det. (Job 26: 7) Er det helt tilfeldig at det finnes milliarder av mennesker her på jorden? Var det et feilgrep fra hans side? Hadde han ikke noen hensikt med det? Han har latt forholdene utvikle seg slik på jorden at det nå vrimler av levende skapninger på den. Hadde han tenkt seg at de milliarder av mennesker som lever i dag, skulle gjøre ende på seg selv og etterlate jorden som en død planet i verdensrommet? I betraktning av det han forteller oss, har vi ingen grunn til å tro det.
15. a) Hva er Guds hensikt med jorden? b) Hva kan vi derfor være sikre på at han snart vil gjøre?
15 Han inspirerte den vise mannen Salomo, kong Davids sønn, til å skrive følgende i Bibelen: «Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evinnelig.» (Fork. 1: 4, EN) Han inspirerte også profeten Jesaja til å skrive følgende: «Så sier [Jehova], som . . . dannet jorden og gjorde den, . . . som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk: Jeg er [Jehova], og det er ingen annen.» (Jes. 45: 18, EN) Gud lover altså at han aldri vil la jorden bli ubebodd. Det han vil fjerne fra jorden, er derfor denne tingenes ordning som menneskene har fått i stand på hans eiendom. Av denne grunn kan vi gi uttrykk for vår takknemlighet ved å samstemme i de ordene som er nedskrevet i den siste boken i Bibelen: «Vi takker deg, Herre Gud, du Allmektige, . . . fordi du har overtatt din store makt og er blitt konge. Hedningefolkene ble harme, men nå er din vredes-dag kommet . . . Da skal du . . . ødelegge dem som ødelegger jorden.» — Åp. 11: 17, 18.
16. a) Hvilke omfattende planer har nasjonene i dag? Hvilke advarsler hører vi derfor av og til? b) Hvilken advarsel er det fornuftig at vi alle tar alvorlig?
16 For å oppnå militært forsprang har nasjonene allerede lagt så omfattende planer at de ville være i stand til totalt å ’ødelegge jorden’ på den mest grusomme måte. Bakteriologiske stridsmidler, kjemikalier og fryktelige eksplosive våpen blir holdt i beredskap for at de skal kunne bli brukt mot en hvilken som helst fiende med den best mulige strategi. Det blir ikke gjort noe forsøk på å holde dette hemmelig. Av og til hører vi spede advarsler om at menneskenes eksistens er truet. Slike advarsler er nok velbegrunnede og på sin plass, men de har ikke Skaperens, Jehova Guds, støtte. Hans advarsel, som er skrevet ned i Bibelen, dreier seg om at han selv skal «ødelegge dem som ødelegger jorden», hans eget skaperverk. Dette vil bli en kontrollert inngripen. Den vil ikke utslette menneskeheten fullstendig. Noen vil få overleve. De som er glad i livet, særlig de som søker evig liv i et paradis, ønsker å få være blant dem.