Spørsmål fra leserne

◼ Hvis en trofast, kristen hustru er blitt skilt fra sin ektemann selv om ingen av dem har begått ekteskapsbrudd, vil det da være bibelsk riktig av henne å dele ektesengen med ham når han besøker familien?

Guds Ord viser klart og tydelig at kjønnslig omgang bare er tillatt mellom mann og hustru — ikke mellom ugifte. Et fraskilt par bør derfor ikke ha kjønnslig omgang med hverandre. Det vil være det samme som å drive utukt, men det gjør dem ikke fri til å gifte seg på nytt med en annen.

De kristne er forståelig nok først og fremst opptatt av Guds syn og veiledning. I sitt Ord kommer han spesielt med denne veiledningen: «La ekteskapet være ærbart blant alle, og ektesengen ubesudlet, for Gud skal dømme utuktige mennesker og ekteskapsbrytere.» (Hebreerne 13: 4, NW) La oss ta for oss hvordan dette berører den situasjonen som spørsmålet omhandler.

Mange steder på jorden er det vanlig at en mann og en kvinne har kjønnslig omgang uten å være gift. Enkelte hevder at dette både er moralsk og riktig og har Guds godkjennelse så sant partene «elsker» hverandre eller har inngått en spesiell avtale. Dette er imidlertid ikke det kristne syn. Ettersom de kristne er klar over at «Gud skal dømme utuktige mennesker og ekteskapsbrytere», ønsker de å unngå både utukt og ekteskapsbrudd.

Når en mann og en kvinne gifter seg, gjør de kjent for alle at de er forent som mann og kone. Både loven, samfunnet og Gud gir dem nå rett til å få del i ekteskapets velsignelser, det intime ekteskapelige samliv innbefattet. Bibelen oppfordrer faktisk ektefellene til ikke å nekte hverandre den ekteskapelige skyldighet: «Både mann og kone skal gi den andre det de skylder hverandre.» — 1. Korinter 7: 3.

Men sett at et par bare blir separert, noe som er mulig ifølge enkelte lands lover. Ettersom de fortsatt er mann og kone både ifølge loven og ifølge Bibelen, må de ikke ha kjønnslig omgang med noen andre, fordi det vil være det samme som om de begikk ekteskapsbrudd og ’skitnet til samlivet’. Men et par som er separert, har muligheten til å gjøre det godt igjen og bo sammen som det gifte par de er, etter at de har sørget for at separasjonen er blitt lovformelig opphevet. — 1. Korinter 7: 10, 11.

La oss se på et annet eksempel. Sett at en av ektefellene, for eksempel ektemannen, bringer saken lenger enn til separasjon og får skilsmisse. En trofast, kristen hustru som senere blir kjent med at han (før eller etter skilsmissen) har vært utro, kan gifte seg igjen hvis hennes tidligere ekteskap ble oppløst både lovformelig og i Jehova Guds øyne. Hvis det derimot ble oppnådd en lovformelig skilsmisse uten at det forelå ekteskapsbrudd, vil ikke skilsmissen i seg selv oppløse ekteskapet i Guds øyne, for Bibelen viser at den eneste gyldige grunn til skilsmisse er at den ene ektefellen har gjort seg skyldig i umoral. — Matteus 19: 6, 9.

Dette er situasjonen slik den blir fremstilt i spørsmålet, for det blir tydelig sagt at ingen av partene har gjort seg skyldig i umoral. Ektemannen forlot sin hustru og fikk en skilsmisse som ikke er i overensstemmelse med Bibelen. Som følge av denne skilsmissen er de ikke lenger mann og hustru i ordenes fulle betydning, ettersom han oppløste ekteskapet på lovformelig måte. Men sett at mannen besøker familien og ønsker å tilfredsstille sitt eget eller sin tidligere hustrus seksuelle behov. For dem vil det å ha kjønnslig omgang både ifølge loven og i samfunnets øyne være det samme som at to ugifte personer har kjønnslig omgang. Det ville være ensbetydende med utukt.

I denne situasjonen er ikke en tredje part involvert, noe som ville være nødvendig for å gi bibelsk støtte til en lovformelig skilsmisse. I Guds øyne er derfor verken mannen eller kvinnen fri til å gifte seg med en annen. (1. Korinter 6: 16—18) Hvis de skulle ha kjønnslig omgang med hverandre, ville dette likevel absolutt være ensbetydende med at de ignorerte Guds veiledning. De ville til en viss grad skitne til ektesengen, ettersom deres lovfestede ekteskap ble oppløst ved skilsmisse. Denne handlingen vil føre skam over dem og den kristne menighet som hustruen tilhører. For at hun fortsatt skal kunne være en del av menigheten, må hun derfor unngå kjønnslig omgang så lenge ekteskapet ikke igjen er inngått på lovformelig måte. Hun bør holde seg til de bibelske og moralske normer som går ut på at kjønnslig omgang bare bør finne sted mellom lovformelig gifte ektefeller. På den måten vil hun være med på å holde ekteskapet i akt og ære, slik Bibelen befaler.