Rustet til kampen mot onde åndeskapninger

«Vi har . . . en kamp . . . mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» — EFESERNE 6: 12.

1. Hvilken kamp må de kristne kjempe, og hvor lenge må de kjempe den?

SÅ LENGE de onde åndeskapninger og den verden som er underlagt deres kontroll, eksisterer, må vi kjempe for ikke å komme under deres innflytelse. Apostelen Paulus skrev: «Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» — Efeserne 6: 11, 12.

2. a) Hva er det som gjør kampen spesielt vanskelig? b) Hvordan viser Bibelen at situasjonen er så alvorlig at vi må være rustet til denne kampen?

² Det er imidlertid ikke bare disse onde åndeskapninger vi må kjempe mot. Det som gjør kampen spesielt vanskelig, er vår nedarvede ufullkommenhet, som er et resultat av at Adam og Eva kom til kort når det gjaldt å motstå Djevelens første bestrebelser. Som Bibelen sier: «Menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av.» (1. Mosebok 8: 21; Romerne 5: 12) Også apostelen Paulus måtte kjempe for å gjøre det som er rett. «Jeg vil gjøre det gode,» sa han, «men kan ikke annet enn å gjøre det onde.» (Romerne 7: 21—23) «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det,» sier Bibelen. (Jeremia 17: 9, EN) Det er tydelig at vi må være rustet for å kunne kjempe mot de bestrebelser som de onde åndeskapninger gjør seg for å få oss til å gjøre det som er ondt.

Bekjemp materialistiske ønsker

3. a) Hva kan vi lære av den måten Djevelen fristet Eva på? b) Hvordan kan en som bestreber seg på å oppnå materielle ting, forsøke å rettferdiggjøre sin handlemåte?

³ Vi kan være sikker på at de onde åndeskapninger vil forsøke å framelske materialistiske tilbøyeligheter hos oss. De vil sørge for at vi blir fristet av ting som er en ’lyst for øynene’. (1. Johannes 2: 16) Tenk på hvordan Satan fristet Eva. Han henledet først hennes oppmerksomhet på treet med den forbudte frukten, som så nokså uskyldig ut. Da først Evas interesse for treet og dets frukt var blitt vakt, begynte hun å legge merke til at «treet var . . . herlig å se på — et prektig tre». Og hva skjedde så? «Hun [tok] av frukten og spiste.» (1. Mosebok 3: 6) De onde åndeskapninger vil bruke en lignende taktikk. De vil spille på vårt naturlige ønske om å ha pene ting. De er uten tvil ansvarlig for den rettferdiggjøring av sin handlemåte som en av og til kan høre noen komme med: «Når jeg må ha et levebrød, kan jeg like godt tjene gode penger og anskaffe meg mange ting. Så kan jeg dele dem med andre.»

4. a) Hva er rosverdig, men hvilket motiv for å gi en gave vil være galt? b) Hvilken felle, som vi må unngå, falt noen av Guds tjenere i fortiden i?

⁴ Det er naturligvis rosverdig at vitner for Jehova som i dag har mer i materiell henseende enn andre, deler noen av sine goder med dem som ikke har så mye, akkurat som de første kristne gjorde ved sine kjærlighetsmåltider. (Judas 12) Men sett at noen har en baktanke med sin gave. Han gir kanskje en annen noe fordi han vet at vedkommende er i den stilling at han til gjengjeld kan gi ham et eller annet privilegium i den kristne menighet. Det ville i sannhet være galt! Og det ville også være galt av den som tok imot en slik gave, å gjengjelde den ved å vise giveren den slags gunst. Hvis noen gjør det, kan det sammenlignes med å ta imot bestikkelser. Det vil være forstandig av en kristen å passe på at han ikke faller i en slik felle, en felle som noen av Guds tjenere i fortiden falt i da de fikk en ansvarsfull stilling. — 1. Samuelsbok 8: 1—3; 2. Krønikebok 19: 6, 7.

5. Hvilken fare utsetter en kristen seg for når han lar materielle ting innta en fremtredende plass i sitt liv?

⁵ Når materielle ting begynner å innta en viktig eller fremtredende plass i et menneskes liv, uansett hva som blir oppgitt som grunnen til det, befinner vedkommende seg i en meget farlig stilling. Hva kan skje? Hans åndelighet kan bli, og blir ofte, langsomt kvalt. I en av sine lignelser omtalte Jesus noen som hadde lært Guds sannhet å kjenne, og sa: «På sin vei gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser, så de ikke bærer fullmoden frukt.» (Lukas 8: 14) Men sett at en kristens åndelighet ikke blir kvalt til tross for at han legger utilbørlig vekt på materielle ting. Betyr det da at de onde åndeskapningers renkespill ikke har lykkes?

6. Hvilken virkning kan en kristens materialistiske handlemåte ha på hans kristne brødre og søstre?

⁶ Nei, for tenk på hvilken innvirkning hans materialistiske handlemåte kan ha på andre i menigheten. Når yngre, lettpåvirkelige medlemmer av menigheten for eksempel ser at en annen kristen anstrenger seg for å tjene store penger og anskaffer seg pene ting, er dette da noe som oppmuntrer dem til å søke Guds rike først? Hva har du sett? Er det ikke så at når nye i sannheten ser hvilken tilsynelatende fordel det er å ha materielle ting, blir de tilskyndt til også å sette seg materialistiske mål, noe som kanskje vil være en katastrofe for dem i åndelig henseende.

7. a) Hvordan kan det sies at en kristen eldste i Vest-Tyskland satte et godt eksempel? b) Hvordan måler verden et menneskes fremgang, og hvordan bør de kristne betrakte en slik innstilling? c) Bør vi kritisere dem som har fine materielle eiendeler?

⁷ I denne forbindelse er det verdt å merke seg hva en kristen eldste i Vest-Tyskland, som tilfeldigvis også er ganske velstående, opplevde. En kristen bror som kjente en del til hans økonomiske status, spurte ham om hvorfor han kjørte rundt i en folkevogn og bodde i en beskjeden leilighet. Den kristne eldste ble svært alvorlig og svarte: «Fordi det kunne ha en skadelig innvirkning på mine kristne brødres og søstres åndelighet hvis jeg kjørte rundt i en Mercedes Benz og bodde i en luksusbolig.» Hvor annerledes er ikke denne innstillingen enn den verden har! Det verden gjør, er å komme med «hovmodig skryt på grunn av rikdom». (1. Johannes 2: 16) Ifølge verden kan et menneskes fremgang måles i hvor mange penger og materielle eiendeler det har. Måtte det aldri bli slik i den kristne menighet! Vi må ruste oss slik at denne tenkemåte ikke får innpass hos oss eller i den kristne menighet. Samtidig vil vår egen gudsfrykt med nøysomhet avholde oss fra å kritisere dem som synes å leve for overdådig. — 1. Timoteus 6: 6—8.

8. a) Hvilket eksempel satte Jesus Kristus for oss? b) Hvilke spørsmål kan vi med rette stille oss selv?

⁸ Vi bør alltid ha vår Herres, Jesu Kristi, innstilling og eksempel i tankene. Kristus kunne ha oppnådd stor ære og rikdom og levd i luksus, men han søkte ikke slike ting. Til sine tider hadde han ikke engang det som mange betrakter som det aller nødvendigste. (Matteus 4: 8, 9; 8: 20) Hvorfor var han så selvoppofrende? Fordi han satte tingene i den rette rekkefølge. Han var klar over at det å gjøre Guds vilje kom foran alt annet. (Johannes 4: 34) Følger vi hans eksempel og bestreber oss på å etterligne det i den måten vi lever på? Hva er det vi egentlig lever for? Er det for å ha det lettvint og komfortabelt nå, eller er det for å oppnå evig liv i Guds nye ordning? — Hebreerne 12: 2, 3; 1. Peter 2: 21—24; 3: 14.

9. Hvilken åndelig rustning trenger vi for å kunne bekjempe materialistiske tilbøyeligheter, og hvordan kan denne rustningen beskytte oss?

⁹ I vår kamp for å hindre de onde åndeskapninger i å framelske materialistiske tilbøyeligheter hos oss trenger vi en rustning, en åndelig rustning. Vi må ha på oss «RETTFERD som brynje», det vil si, at vi må gjøre det som er rett i Guds øyne. (Efeserne 6: 13, 14) Og det rette for oss å gjøre nå er å ’fornekte oss selv og følge Kristi eksempel’, for som Jesus sier videre: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» (Matteus 16: 24—27; jevnfør Matteus 6: 33.) En annen svært viktig del av rustningen er «TROENS skjold». (Efeserne 6: 16) Vi må ha oppriktig tro på Guds kommende, nye ordning og ikke se hen til denne gamle ordning for å få oppfylt våre ønsker. Glem ikke at verden snart vil forgå sammen med alle dens rikdommer. — 1. Johannes 2: 17; Esekiel 7: 19.

10. Hvilken del av rustningen er spesielt viktig når vi skal kjempe mot materialistiske tilbøyeligheter og hvorfor?

¹⁰ Men for å kunne kjempe mot alle slags listige former for materialisme trenger vi særlig den del av rustningen som deretter blir nevnt, nemlig «FRELSENS hjelm». I et annet apostolisk brev sies det at vi må ha «HÅPET OM FRELSE som hjelm». (Efeserne 6: 17; 1. Tessaloniker 5: 8) Å ha «håpet om frelse» betyr at vi ser fram til å motta den belønning Gud vil gi oss, og ikke søker den belønning som består i et behagelig liv i denne tingenes ordning.

11. Hvordan viste Moses at han hadde «håpet om frelse som hjelm»?

¹¹ Moses hadde denne hjelmen, «håpet om frelse». Til tross for at han var blitt oppdratt som en sønn av faraos datter, nektet han å «leve en kort tid i syndig nytelse» hos den kongelige familie eller å trakte etter «skattene i Egypt». Hvorfor gjorde han det? Det var fordi han så «fram til lønnen som ventet ham». Moses mediterte eller tenkte dypt over det Jehova hadde lovt. Det var ikke bare det at Moses hadde hørt eller lest om Jehova. Bibelen sier at «det var som om han så den usynlige, og derfor holdt han ut». (Hebreerne 11: 24—27) Jehova var virkelig for Moses, og det samme var hans løfter om evig liv. Hvis det skal lykkes oss å holde stand mot Satans angrep, må vårt håp om å få leve evig være like virkelig for oss.

Bekjemp seksuell umoral

12. Hva har de onde åndeskapninger gjort bruk av for å få de kristne til å falle?

¹² Som nevnt i den foregående artikkelen er seksuell umoral en av de ting de onde åndeskapninger gjør bruk av i stor utstrekning for å få de kristne til å falle. De forsøker å forderve våre gudgitte seksuelle drifter — som bare skulle tilfredsstilles innen ekteskapet. Nesten overalt i dag har det lykkes de onde åndeskapninger å skape et miljø så vel som situasjoner hvor de kristne blir fristet til å ha seksuelle forbindelser utenfor ekteskapet. Hvilken del av rustningen vil hjelpe oss til å holde stand mot de onde åndeskapningers angrep?

13. Hvordan viste Josef at han hadde på seg «rettferd som brynje»?

¹³ Det er viktig at vi har på oss «rettferd som brynje». Vi må til alle tider være fast bestemt på å gjøre det som Jehova sier er rett. (1. Korinter 6: 18) Josef hadde på seg denne rustningen. Da Potifars sexgale kone var etter ham dag etter dag og sa: «Kom og ligg med meg!», svarte Josef: «Hvorledes skulle jeg . . . gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» (1. Mosebok 39: 7—12) I likhet med Josef må vi også tenke på hvilke konsekvenser det vil få for oss å følge vårt ’svikefulle hjerte’ og gjøre oss skyldig i umoral. — Jeremia 17: 9.

14. Hva vil hjelpe oss til å unngå seksuell umoral?

¹⁴ For det første bør vi tenke over hvordan det vil berøre Gud at vi bryter hans lov. Satan har hånt Jehova og hevdet at når menneskene blir satt på prøve, vil de ikke være trofaste mot ham. Jehova sier derfor: «Vær klok, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare dem som håner meg.» (Ordspråkene 27: 11) Tenk på dette: Vil du bryte Guds lov og gjøre Satan glad og Gud bedrøvet? (Salme 78: 38—41) Hvis du virkelig elsker Jehova, hvordan kan du da gjøre noe slikt? Tenk også på hva det vil være forstandig å gjøre. Det er bare Jehova som kan gi deg evig liv. Er det da ikke forstandig å gjøre hans vilje? — 1. Johannes 5: 3; Romerne 6: 23.

15. Hva unnlater de som gjør seg skyldig i seksuell umoral, å ha i tankene?

¹⁵ Kristne som bukker under for Satans angrep, mister i virkeligheten sitt åndelige syn. Deres mangel på åndelig syn kan sammenlignes med den tilstand Elisjas tjener var i. Elisja bad for ham og sa: «Lukk opp guttens øyne, så han ser.» Og guttens øyne ble åpnet, og han fikk se at «fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja». (2. Kongebok 6: 15—17) Forstår du hvem som ser oss? Jehova ser oss, og det gjør også Kristus og englene. (Salme 11: 4; 34: 8; Hebreerne 1: 14; Matteus 18: 10) Vi befinner oss på en måte på en skueplass. (Jevnfør 1. Korinter 4: 9.) Når vi har dette bibelske syn og vet at alle våre handlinger blir iakttatt ovenfra, hvordan kan vi da gjøre oss skyldig i seksuell umoral?

16. Hva kan også hjelpe oss til å unngå å følge en umoralsk handlemåte?

¹⁶ Tenk også på hvilken innvirkning det vil ha på den kristne menighet hvis du følger en umoralsk handlemåte. Utenforstående kan trekke den slutning at Jehovas vitner ikke skiller seg ut fra verden, og som følge av dette kan det hende at de unnlater å reagere positivt på det livgivende budskap. (2. Peter 2: 2) Tenk også på hvordan en slik umoralsk handlemåte kan være til sorg for din familie. (Ordspråkene 10: 1) Hvis du er gift, bør du spørre deg selv: «Hvordan kunne jeg gjøre noe så grusomt mot min ektefelle? Hva slags menneske er jeg?» Når vi tar alt i betraktning, kan vi da ikke si at det er både selvisk, kortsynt og tåpelig å gjøre seg skyldig i seksuell umoral?

17, 18. a) Hvilken kamp kjempet apostelen Paulus hele livet, og hva hjalp ham til å vinne i denne kampen? b) Hva hører også med til den fulle rustningen, og hvordan må vi følge opp?

¹⁷ Det er sant at det ikke alltid er så lett å unngå å handle galt. Apostelen Paulus kjempet hele livet mot de urette ønsker som han en gang hadde vært slave av. Han skrev: «Jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.» (1. Korinter 9: 27; Titus 3: 3) Paulus var hard mot seg selv. Han tvang seg selv til å gjøre det som er rett, selv når kroppen hans ønsket å gjøre det som er galt. Du må gjøre det samme hvis du skal vinne i kampen.

¹⁸ Regelmessige bønner til Gud om hjelp hører også med til den fulle rustningen. (Efeserne 6: 18) Du kan imidlertid ikke be om hjelp og så lese umoralske bøker og blad, se umoralske filmer eller dagdrømme om eller flørte med en av det annet kjønn. Du må handle i samsvar med det du ber om i dine bønner.

Kjemp mot uavhengig tenkning

19. a) Hvordan har Jehova alltid ledet sitt folk? b) Hvordan har noen gitt uttrykk for uavhengig tenkning?

¹⁹ Når vi studerer Bibelen, får vi kjennskap til at Jehova alltid har ledet sine tjenere på en organisert måte. I det første århundre var det bare én sann kristen organisasjon. I dag bruker Jehova også bare én organisasjon. (Efeserne 4: 4, 5; Matteus 24: 45—47) Likevel er det noen som peker på at organisasjonen tidligere har måttet foreta visse justeringer, og derfor sier de: «Dette viser at vi selv må gjøre oss opp en mening om hva vi skal tro.» Dette er uavhengig tenkning. Hvorfor er det så farlig?

20. a) Hva er uavhengig tenkning et tegn på? b) Hva vil hjelpe oss til å unngå å sette våre egne oppfatninger foran organisasjonens? c) Hvilket eksempel i det første århundre gjør vi vel i å etterligne?

²⁰ En slik uavhengig tenkning er et tegn på stolthet, og Bibelen sier: «Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall.» (Ordspråkene 16: 18) Hvis vi får den tanke at vi vet bedre enn organisasjonen, bør vi spørre oss selv: «Hvor var det vi fra først av lærte Bibelens sannhet å kjenne? Ville vi ha kjent sannhetens vei hvis det ikke hadde vært for den veiledning organisasjonen har gitt oss? Ville vi egentlig kunne klare oss hvis vi ikke ble ledet av Guds organisasjon?» Nei, det ville vi ikke! — Jevnfør Apostlenes gjerninger 15: 2, 28, 29; 16: 4, 5.

21. a) Hva er den eneste måten vi kan vinne seier på? b) Hva må vi aldri glemme, og hva slags liv må vi derfor nå leve?

²¹ Når vi tar i betraktning hvilke mektige åndeskapninger som kjemper mot oss, må vi innrømme at det ikke er mulig for oss å vinne seier i egen kraft. Men når Jehova støtter oss og vi får hjelp og støtte fra hans organisasjon — vårt verdensomfattende samfunn av brødre — kan vi ikke tape. (Salme 118: 6—12; 1. Peter 5: 9) Vi må imidlertid aldri glemme at vi deltar i en åndelig krig, og i krigstid er ikke tiden inne til å slappe av og bare nyte livet. Det er tvert imot en tid til å gjøre seg kraftige anstrengelser og være våken og selvoppofrende. Fienden har fått noen blant oss til å blottstille seg, og disse har falt i kampen. Måtte dette aldri skje med oss! Det vil det ikke hvis vi tar på oss «Guds fulle rustning» og ’holder stand mot djevelens lumske angrep’. — Efeserne 6: 11, 12.

Kan du besvare disse spørsmålene?

□ Hvilke problemer kan det føre til hvis en kristen lar materielle ting få en spesielt fremtreden plass i sitt liv, både for han selv og for andre i menigheten?

□ Hva vil hjelpe oss til å bekjempe materialistiske tilbøyeligheter?

□ Hva vil hjelpe oss til å unngå å gjøre oss skyldig i seksuell umoral?

□ Hva er uavhengig tenkning et tegn på, og hva kan hjelpe oss til å unngå slik tenkning?

[Bilde på side 20]

Hvilken innvirkning kan det ha på andre medlemmer av menigheten hvis en kristen hovmodig begynner å skryte av sin rikdom?