Glem aldri at du er et vitne!
«Dere er mine vitner, sier [Jehova]. Jeg er Gud.» — JESAJA 43: 12.
1. a) Hva er det største privilegium noe menneske kan ha? b) Hvordan blir ordet «vitne» definert?
DET største privilegium noe menneske kan ha, er å være et vitne for den sanne Gud, Jehova. Et vitne er blant annet «en som vitner i en sak eller for en domstol». (Webster’s New Collegiate Dictionary) Det var Jesus Kristus som vitnet i den største saken i hele universet — Jehova Guds sak. Bibelen sier at Jesus «vitnet for Pontius Pilatus den gode bekjennelse». (1. Timoteus 6: 13, EN) Og hva sa han til denne romerske landshøvdingen da han ble stilt for retten?
2. Hva vitnet Jesus Kristus om?
2 Jesus besvarte et spørsmål han da ble stilt, ved å si: «Du sier det . . . Jeg er konge. For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden.» (Johannes 18: 37) Ja, Jesus viste tydelig at han var kommet til verden for å vitne om Guds sannhet. Det betydde blant annet at han vitnet om den stilling han skulle ha som den messianske konge. Jesus vitnet også om Guds navn, Jehova. Han kunne derfor si i en bønn til sin himmelske Far: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg fra verden.» (Johannes 17: 6) Helt fram til den dagen Jesus døde som et menneske, var han klar over at han var forpliktet til å være et vitne for Jehova. Jesus glemte aldri at han var et vitne.
«Det trofaste og sannferdige vitne»
3. a) Hvem er «det trofaste og sannferdige vitne»? b) Hva hadde skjedd med menigheten i Laodikea, og hvilken veiledning gav Jesus den?
3 Jesus utførte trofast og nidkjært det oppdrag han hadde fått som et vitne for Jehova. Og i så henseende er han et utmerket eksempel for innviede kristne. Det er også verdt å merke seg den veiledning Jesus gav til menigheten i Laodikea. Denne menigheten var blitt «lunken» når det gjaldt å vitne for Jehova og det messianske rike, sannsynligvis fordi den var blitt for opptatt av materialistiske ønsker. Jesus oppfordret den derfor til å ’bli nidkjær og omvende seg’. Han innledet sin veiledning til denne menigheten ved å si: «Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne.» — Åpenbaringen 3: 14—19, vers 19 fra EN.
4. a) Hvorfor kalte Jesus seg «Amen»? b) Hva ville Jesus at de kristne i Laodikea aldri skulle glemme?
4 Jesus kaller seg først «Amen». Hvorfor det? Fordi Jehova sendte ham som «Amen» (som betyr «la det skje») for å oppfylle alle de løftene han hadde gitt. Det er Jesus som sørger for at Guds løfter blir oppfylt. (2. Korinter 1: 20) Jesus sier så at han er «det trofaste og sannferdige vitne». Hvorfor? For at menigheten skulle se hen til ham som sitt eksempel og dermed bli ansporet til å angre sine synder og igjen ’bli nidkjære’ når det gjaldt å vitne for Jehova. Guds Sønn ville at de kristne i Laodikea aldri skulle glemme at de skulle vitne om Gud og det messianske rike.
5. Hvordan er Jesus et eksempel for Jehovas vitner i dag?
5 Jesus vil at alle hans disipler skal være trofaste og nidkjære vitner helt fram til enden for denne onde tingenes ordning. «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag,» sa Jesus, «og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14; Apostlenes gjerninger 1: 6—8) Både ved det han gjorde, og ved det han sa, er «det trofaste og sannferdige vitne» et oppmuntrende eksempel for Jehovas sanne kristne vitner i dag. De er klar over hvilket stort privilegium det er å forsvare Jehovas navn og være lojale tjenere for ham. De legger seg hans ord på sinne: «Dere er mine vitner . . . Jeg er Gud.» — Jesaja 43: 10—12.
Hvorfor vi aldri må glemme det
6. a) Hvilket privilegium har de som er vitner for Jehova, når det gjelder åndelig lys? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv?
6 Hvis du er et innviet, døpt vitne for Jehova, må du alltid være klar over hvilket stort privilegium det er å tjene den Høyeste i universet. Husk at «det troverdige vitne» var «verdens lys». (Åpenbaringen 1: 5: Johannes 8: 12) Alle Jehovas vitner må derfor la lyset i forbindelse med Guds hensikter skinne. Akkurat som det ville være uhensiktsmessig å sette et lys under et kar istedenfor i en stake, er det ufornuftig av en sann kristen å skjule sitt lys. Han må skinne slik at alle som kommer i kontakt med ham, får nyte godt av det samme åndelige lys. Jesus gav derfor sine disipler denne formaningen: «Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matteus 5: 14—16) Som en organisasjon har Jehovas vitner i dag markert seg jorden over — de er akkurat som en by på toppen av et fjell som stråler ut lys vidt og bredt. Men stråler du personlig ut lys til alle tider? Er du alltid klar over hvilket privilegium du har som et vitne for Jehova?
7. Hva er en av de viktigste grunnene til at vi ikke må glemme at vi er vitner for Jehova?
7 Hvorfor må vi aldri glemme at vi er vitner for Jehova? En av de viktigste grunnene er at vi lever i en verden hvor det daglige presset, livets bekymringer og den store overflod av underholdningstilbud lett kan få oss til å bli opptatt av alt annet enn å tale om den sanne Gud og hans hensikter. Med vårt beste i tankene og for å advare oss kom Jesus med denne inntrengende formaningen: «Så våk da! . . . Vær . . . beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.» (Matteus 24: 42—44) Hvorfor kom han med denne betimelige advarselen? Jo, hvis vi lar slike ting hindre oss i å tjene Gud, kan det føre til tilintetgjørelse for oss når Jesus kommer for å fullbyrde dommen over denne tingenes ordning. — Åpenbaringen 19: 11—21.
8, 9. Hvordan kan vi ha nytte av å tenke over det som skjedde med dem som levde på Noahs tid?
8 Tenk på det som skjedde på Noahs tid. Da var det så mye folk var opptatt av, at de ikke forstod betydningen av at Noah forkynte og bygde arken! De «gav ikke akt» og var ikke på vakt. De ble derfor tilintetgjort. — Matteus 24: 36—39, vers 39 fra NW.
9 Vil så vi la verden og alt det den har å tilby, legge fullstendig beslag på vår oppmerksomhet? Ettersom vi kan bli tilintetgjort hvis vi ikke oppfyller de forpliktelser vi har som Jesu etterfølgere, må vi alltid være årvåkne. Hvis vi stadig er på vakt og aldri lukker øynene for det ansvar vi har, vil vi ikke bli tilintetgjort sammen med dem som lar seg bli oppslukt av verden. — Lukas 17: 26—30; 21: 34—36.
10. Hvilket livsviktig oppdrag må alle sanne kristne utføre?
10 Vi må derfor aldri glemme at vi har fått det livsviktige oppdrag å forkynne evangeliet om Guds rike. (Markus 13: 10) Uansett hvem vi er, eller hva slags oppgaver vi har i Jehovas organisasjon, er vi forpliktet til å fortelle andre om det håp vi har. (Romerne 10: 10; 1. Korinter 9: 16) I mange land kan vi fritt gå fra hus til hus med budskapet om Riket. Men der hvor det er frihet til å forkynne, kan det være at folk har en likegyldig innstilling til religion, og du får kanskje ikke så mange samtaler ved dørene. Hvis det er tilfellet, må du særlig være våken for andre anledninger til å la ditt lys skinne.
11. Hva viser det at Jesu etterfølgere tilhørte «veien», angående tjenesten for Jehova?
11 Du har kanskje satt av bestemte tider til å ta del i de forskjellige grener av forkynnelsesarbeidet. Men en innviet tjener for Jehova bør alltid prise ham i ord og gjerning. Gjør du det? Det ble sagt om Jesu første etterfølgere at de tilhørte «veien». (Apostlenes gjerninger 9: 1, 2) De tjente ikke Gud bare noen få timer i måneden. Den tjenesten de utførte, var en levemåte! Er vi lik de kristne i det første århundre hvis vi er uregelmessige forkynnere av Riket som sjelden tar del i forkynnelsesarbeidet? Kan vi med rette kalle oss Jehovas vitner hvis vi sier lite eller ingenting til andre om det håp vi har?
Hvordan vi kan bruke tiden til å hjelpe andre
12, 13. a) Hvordan kan vi styrke oss selv åndelig sett? b) Hvorfor bør vi notere den interesse vi finner på feltet?
12 Vi må bruke tiden fornuftig hvis vi skal hjelpe andre inn på veien til evig liv i Guds rettferdige, nye ordning. Men for å hjelpe andre må vi styrke oss selv. Vi må ta til oss åndelig mat regelmessig og bygge oss opp i troen. Vi må ikke være fornøyd med å være «spedbarn», men «nå fram til modenhet». (Efeserne 4: 14, NW; Hebreerne 6: 1) Når vi tar del i forkynnelsen fra hus til hus, har vi da påtatt oss det ekstra ansvar å gå tilbake til velvillige mennesker? Hva gjør vi når det er noen som hører på det bibelske budskapet vi kommer med, eller som viser interesse for Guds Ord og hans rike? Er vi såpass engasjert at vi skriver ned navnet og adressen og hva vi har snakket om, og så følger opp interessen?
13 Hvis vi er åndelig våkne, kan vi skape anledninger til å forkynne Guds Ord når som helst og hvor som helst. Måtte vi gjøre det med glede, og måtte vårt hjerte flyte over av det vi har lært av vår store veileder, Jehova. — Jesaja 30: 20, 21.
Vær våken for anledninger til å delta i uformell forkynnelse
14. a) Hvordan har mange lært sannheten om Gud å kjenne? b) Bør uformell forkynnelse erstatte din alminnelige felttjeneste?
14 En god del lærer sannheten om Gud å kjenne gjennom slektninger, venner, arbeidskolleger og naboer. I en gruppe på 238 døpte vitner hadde for eksempel 40 prosent av dem lært Bibelens sannhet ved uformell forkynnelse. Dette bør naturligvis ikke erstatte felttjenesten, din regelmessige andel i forkynnelsen fra hus til hus eller gjenbesøksarbeidet, eller andre grener av tjenesten. — Apostlenes gjerninger 5: 42; 20: 20.
15. Hva slags eksempel er Jesus når det gjelder uformell forkynnelse?
15 Jesus, «det trofaste og sannferdige vitne», er et fint eksempel for oss når det gjelder uformell forkynnelse. Da Jesus en gang «kom forbi tollboden, fikk han se en mann som satt der; han hette Matteus». Jesus snakket med ham, og det brakte gode resultater. (Matteus 9: 9) Og en gang Jesus satt ved en brønn i Sykar, kom det en kvinne for å hente vann, og selv om Jesus var sliten, benyttet han anledningen til å snakke om sannheten. Denne samtalen førte til at mange samaritaner trodde at Jesus var Messias. — Johannes 4: 5—30, 39—42.
16. Hvilket fint eksempel er apostelen Paulus når det gjelder å forkynne?
16 Apostelen Paulus benyttet også enhver anledning til å snakke med andre om Jehovas Ord. Da han var i Aten, gjorde han det «med dem han hver dag traff på torget». (Apostlenes gjerninger 17: 17) Og da han bodde sammen med en soldat i Roma som skulle overvåke ham, «tok [han] imot alle som kom til ham. Han forkynte Guds rike og lærte frimodig om Herren Jesus Kristus». (Apostlenes gjerninger 28: 30, 31) Hvordan bør ikke alt dette anspore oss til aldri å la en anledning til å vitne gå fra oss!
17. Hvilke anledninger har vi til å forkynne bortsett fra når vi går fra hus til hus?
17 Bortsett fra den alminnelige felttjenesten har vi mange andre anledninger til å vitne. Både våre arbeidskolleger, skolekamerater, slektninger og bekjente trenger å høre om Jehova og hans hensikter. Når vi reiser med buss, fly eller tog, kan vi kanskje innlede en samtale som fører til at vi får avlagt et vitnesbyrd om Riket. Vi kan kanskje også dele det gode budskap med hotellfolk, betjeningen på bensinstasjoner, restaurantpersonale eller drosjesjåfører. Hjemme kan vi forkynne for selgere eller andre som kommer på døren. Selv om vi skulle komme på sykehuset, kan vi vitne, for da kan vi forkynne for sykesøstre, leger og pasienter. Mange Jehovas vitner som har vært på bedringens vei under et sykehusopphold, har hjulpet andre pasienter til å lære om Guds nye ordning, der alle vil være sunne og friske.
18. a) Hva blir du anbefalt å gjøre hvis du nøler med å benytte deg av anledninger til å avlegge et vitnesbyrd? b) Hvilke egenskaper bør vi legge for dagen når vi forkynner for slektninger og bekjente?
18 Hvor viktig er det derfor ikke at du som et av Jehovas vitner forkynner budskapet om Riket ved enhver anledning! Du må med andre ord aldri glemme at du er et vitne! Men hva om du nøler når du ser en anledning til å forkynne? Be da om mot til å snakke om sannheten. Du kommer til å høste rike velsignelser som du ellers ville ha gått glipp av. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 4: 29—31.) Det kan naturligvis være litt lettere å forkynne for slektninger og bekjente. Men vær taktfull, vennlig og tålmodig og ta deg ikke friheter bare fordi du kjenner dem så godt. Se langt framover og bygg gradvis opp deres verdsettelse av Bibelens sannhet.
God oppførsel — en måte å vitne på
19. Hvilken forbindelse er det mellom vår forkynnelse og vår oppførsel?
19 Vi vitner ikke bare ved det vi sier. Apostelen Paulus knyttet god oppførsel til det å skinne som lys. Han oppfordret de kristne i Filippi til å ’gjøre alt uten misnøye og innvendinger, så de kunne være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil, midt i en vrang og fordervet slekt og skinne blant dem som lys i verden’. (Filipperne 2: 14, 15) I en verden som er moralsk fordervet og mørk, må de som er vitner for Jehova, skinne som lys. Trofaste kristne reflekterer sannhetens ord ved det de sier, og skinner ved å ha en god moralsk oppførsel. Måtte alle Jehovas vitner vise seg som lojale lysbringere ved den måten de lever på, og ved de bibelske sannhetsord de forkynner!
20. Hvordan kan vår gode oppførsel gjøre inntrykk på andre?
20 Apostelen Peter understreket det samme da han sa: «Lev rett og godt blant hedningene! . . . la dem se at dere gjør gode gjerninger, så de kan prise Gud den dag han kommer.» (1. Peter 2: 12) Det er naturligvis ikke alle som vil prise Gud og være Jehovas vitner når han kommer for å inspisere. De fleste vil ikke komme over på Guds messianske rikes side og følge de høye moralnormene som Gud krever. Men det kommer til å være noen velvillige øyenvitner som ser at vi representerer sann kristendom. Vår gode oppførsel vil gjøre inntrykk på dem, og de vil slutte seg til oss i forkynnelsen av «evangeliet om riket». (Matteus 24: 14) For en glede vi erfarer når disse menneskene priser Jehova sammen med oss som hans vitner!
21. Hvordan bør Jehovas vitner se på det å gjøre Guds vilje?
21 La oss derfor helhjertet utføre Jehovas arbeid og gjøre hans vilje. (Matteus 22: 37) Vær klar over at et vitne for Jehova må prise Gud hele tiden. «Halleluja! Lovsyng [Jehova], min sjel! Jeg vil love [Jehova] så lenge jeg lever.» (Salme 146: 1, 2) Ja, ’lov Jehova så lenge du lever’. Og hvis du aldri glemmer at du er et vitne, kan du leve i all evighet.
Hvordan vil du besvare disse spørsmålene?
□ Hva er det største privilegium noe menneske kan ha?
□ Hvordan er Jesus Kristus et eksempel for Jehovas vitner i dag?
□ Hvilket livsviktig oppdrag må alle Jehovas vitner utføre?
□ Bør din alminnelige felttjeneste erstattes av uformell forkynnelse?
□ Hvilken forbindelse er det mellom vår oppførsel og vårt forkynnelsesarbeid?
[Bilde på side 21]
Jesus glemte aldri at han var et vitne for Jehova
[Bilde på side 23]
Ta nidkjært del i forkynnelsesarbeidet ved å gå fra hus til hus og ved å utføre uformell forkynnelse